1,720,954 research outputs found
Nedreaas’ mesterplott: En lesning av Av måneskinn gror det ingenting (1947) og Ved neste nymåne (1971) i lys av Peter Brooks
No full textI min masteroppgave undersøker jeg to romaner av Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (1947) og Ved neste nymåne (1971), og analyserer disse ved hjelp av Peter Brooks’ Reading for the Plot: Design and intention in narrative (1984). Mitt forskningsprosjekt vil bidra til en økt forståelse for Nedreaas’ forfatterskap, og da spesielt hennes bruk av plott og hvordan hun strukturerer plottet. Gjennom plottanalysene viser jeg viktigheten av plottet, og hvordan det kan brukes til å kontrollere leserens forståelse og fremme lysten til å lese. Jeg har undersøkt to romaner med svært ulik oppbygning, men mine funn viser at Nedreaas strukturerer plottene slik at hun fremmer leselyst og vekker leserens nysgjerrighet. Både i Ved neste nymåne og Av måneskinn gror det ingenting blir leserens forståelse kontrollert gjennom bruk av de kvinnelige hovedpersonene som sansningssenter, som fører til naturlige utelatelser av elementer fra plottet. Dette vekker et behov hos leseren for å finne svar, og disse svarene blir gradvis avslørt gjennom plottet. Det er ikke før mot slutten av fortellingen at plottet virkelig gir mening, når leseren når «dødsøyeblikket» i de to romanene, og etter dette vil hele plottet gi større mening sett retrospektivt. Ved å analysere plottet i de to romanene setter jeg søkelys på en ny side ved Nedreaas’ forfatterskap, som tidligere har fått lite oppmerksomhet. Struktureringen av plottet i de to romanene er et viktig med tanke på leseropplevelsen, og noe som fortjener mer plass når man snakker om Nedreaas’ forfatterskap. Nedreaas nyanserer Brooks’ teori gjennom plottingen sin. Hun viser at behovet for repetisjon er mer enn å bevege seg mot dødsøyeblikket. I Av måneskinn gror det ingenting kommer behovet for repetisjon fra den navnløse kvinnens traumatiserte tilstand, og i Ved neste nymåne kommer det fra Herdis’ ønske om å heve seg over repetisjonstrangen, før hun innser at det er ting i livet som hun ikke kan kontrollere selv
Nedreaas’ master plot: A reading of Av måneskinn gror det ingenting (1947) and Ved neste nymåne (1971) in light of Peter Brooks
No full textI min masteroppgave undersøker jeg to romaner av Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (1947) og Ved neste nymåne (1971), og analyserer disse ved hjelp av Peter Brooks’ Reading for the Plot: Design and intention in narrative (1984). Mitt forskningsprosjekt vil bidra til en økt forståelse for Nedreaas’ forfatterskap, og da spesielt hennes bruk av plott og hvordan hun strukturerer plottet. Gjennom plottanalysene viser jeg viktigheten av plottet, og hvordan det kan brukes til å kontrollere leserens forståelse og fremme lysten til å lese. Jeg har undersøkt to romaner med svært ulik oppbygning, men mine funn viser at Nedreaas strukturerer plottene slik at hun fremmer leselyst og vekker leserens nysgjerrighet. Både i Ved neste nymåne og Av måneskinn gror det ingenting blir leserens forståelse kontrollert gjennom bruk av de kvinnelige hovedpersonene som sansningssenter, som fører til naturlige utelatelser av elementer fra plottet. Dette vekker et behov hos leseren for å finne svar, og disse svarene blir gradvis avslørt gjennom plottet. Det er ikke før mot slutten av fortellingen at plottet virkelig gir mening, når leseren når «dødsøyeblikket» i de to romanene, og etter dette vil hele plottet gi større mening sett retrospektivt. Ved å analysere plottet i de to romanene setter jeg søkelys på en ny side ved Nedreaas’ forfatterskap, som tidligere har fått lite oppmerksomhet. Struktureringen av plottet i de to romanene er et viktig med tanke på leseropplevelsen, og noe som fortjener mer plass når man snakker om Nedreaas’ forfatterskap. Nedreaas nyanserer Brooks’ teori gjennom plottingen sin. Hun viser at behovet for repetisjon er mer enn å bevege seg mot dødsøyeblikket. I Av måneskinn gror det ingenting kommer behovet for repetisjon fra den navnløse kvinnens traumatiserte tilstand, og i Ved neste nymåne kommer det fra Herdis’ ønske om å heve seg over repetisjonstrangen, før hun innser at det er ting i livet som hun ikke kan kontrollere selv.In this master’s thesis I’m examining two novels by Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (1947) and Ved neste nymåne (1971). I analyse these novels by using Peter Brooks’ Reading for the Plot: Design and intention in narrative (1984). My research project will contribute to a better understanding of Nedreaas’ authorship, especially her use of the plot and her plotting. Through my plot analysis I show how important the plot is, and how it can be used to control the readers understanding and narrative desire. The two novels have a very different structure, but my findings show that Nedreaas structures her plots in a way that promotes the narrative desire. Both novels make extensive use of repetition. In both Ved neste nymåne and Av måneskinn gror det ingenting the readers understanding is controlled through using the female main characters as a focalisation point, which leads to certain elements of the plot being left out in a natural way. It isn’t until the end of the story that the plot truly makes sense, when the reader reaches the moment of death in the two novels. After this the plot will get a bigger meaning retrospectively. By analysing the plot in these two novels I’m looking into a new side of Nedreaas’ authorship, that previously has gotten little attention. The structuring of the plot in the two novels are important, especially when you have the reading experience in mind. This is something that deserves a lot more space when Nedreaas’ authorship is being discussed. Nedreaas nuances Brooks’ theory with the way she creates the plot in her novels. She shows that the need for repetition is more than moving towards the death. In Av måneskinn gror det ingenting the need for repetiton comes from the female main character being traumatized, and in Ved neste nymåne it comes from Herdis’ need to get away from the instinct of repetition until she realizes that there are certain things in life she can’t control. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteraturNOLISP350MAHF-NORDMAHF-LÆN
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
