1,721,012 research outputs found
En empirisk analyse av leiepriser for kontoreiendom i Oslo 1998-2016 : med fokus på prognostisering av fremtidige leiepriser
Get PDFDenne utredningen presenterer en empirisk studie av den gjennomsnittlige leieprisen for
kontoreiendommer i Oslo-området i perioden 1998-2016. Utredningen undersøker hvilke
determinanter som driver leieprisene og gir videre en sammenlignende prognoseanalyse ved hjelp
av tre økonometriske modeller; ARIMA, ARIMAX og VECM. Modellene blir sammenlignet med
en naiv random-walk modell, og samtlige av de valgte modellene presterer bedre enn den naive
modellen i prognoseperioden 2015q1-2016q4. ARIMAX er den mest treffsikre modellen for
toårsperioden, etterfulgt av VECM. I ettårsprognosen for 2016 er også ARIMAX modellen den
mest treffsikre og vi observerer at den i større grad fanger opp vendepunkter i leieprisen.
Prognosen tar dog hensyn til virkelige verdier av de eksogene forklaringsvariablene og vil trolig
prestere dårligere når verdien av variablene ikke er kjent ex-ante. Tar vi denne begrensningen i
betraktning er VECM den foretrukne prognosemodellen for kontorleieprisen i Oslo-området. Vi
observerer at modellen fanger opp langsiktige trender i leieprisen, men har problemer med å fange
opp større svingninger kvartal til kvartal. VECM egner seg derfor til å predikere over lengre
perioder.
Videre identifiserer vi lange renter og arbeidsledighet som de viktigste determinantene for
leiepris i ARIMAX modellen. Ved hjelp av kointegrasjonsanalysen i VECM fant vi en langsiktig
positiv sammenheng mellom forventet nybygging og leiepris. Resultatet indikerer at det er
lønnsomt for utbyggerne å bygge nye kontorlokaler grunnet høy etterspørsel. Vi identifiserer også
en langsiktig sammenheng mellom lange renter og leiepris. Basert på empiri er dette et forventet
resultat, men likevel oppsiktsvekkende da det ceteris paribus viser at sentralbanken er forsiktig
med å føre en motsyklisk pengepolitikk. Videre identifiserer vi en signifikant negativ
sammenheng mellom arbeidsledighet og leiepris i ARIMAX modellen. Dette underbygges av
VECM sin kointegrasjonsanalyse som identifiserer en kortsiktig kausal sammenheng. Basert på
empiri var resultatet forventet da høy arbeidsledighet gir en indikasjon på lavere etterspørsel.nhhma
Economic growth – is openness to international trade beneficial?: an empirical analysis of economic growth and trade policy
Get PDFThis thesis attempts to answer the following research question:
“To which degree, if any, does policy open to international trade lead to increased economic
growth within a country?”
The applied measure of openness to international trade is an index that increases as a country
has less restrictions on trade, while annual growth in GDP per capita is the preferred measure
of economic growth. There is a potential problem of endogeneity in the openness index, so
four instrumental variables are suggested. These are the share of votes equal to the U.S. in the
United Nations General Assembly, number of years as member of GATT/WTO, share of
children that are immune to DPT and a country’s distance to equator.
A panel data set for up to 91 countries for the time period 1970-2011 is analysed, with
countries from all income-groups represented. First, openness is considered exogenous, and
directly applied with both an ordinary least squares-estimator and a fixed effect-estimator.
Second, the potential endogeneity bias is accounted for by use of instrumental variable
regressions.
The main results of this thesis are that there exists a negative relationship between openness to
international trade and economic growth. The result is robust to alterations of model
specification, and high-income countries have the largest reported negative effects of a ceteris
paribus increase in openness. The instrumental variables remain strong throughout the
robustness tests, and especially share of votes equal to the U.S. in the United Nations General
Assembly, number of years as member of GATT/WTO are reported as valid.nhhma
An analysis of the long-term and dynamic effects of the US money market fund reform on NIBOR
Get PDFNIBOR, the Norwegian Interbank Offered Rate, is an important reference rate for financial
products in the Norwegian market. It has also become of increasing interest as conventional
monetary policy tools have become less effective in influencing market rates. Furthermore,
there has been an increase in the risk premium in NIBOR associated with quantitative
easings in the eurozone, new Liquidity Coverage Ratio requirements and a US money
market fund reform. We utilize daily data and investigate the long-term and dynamic effects
of the US money market fund reform on the risk premium in NIBOR. We focus on the
period from the announcement of the money market fund reform to its implementation on 23
July 2014 and 14 October 2016, respectively. We first estimate an error correction model
(ECM) and analyze both long-term and short-term effects on the NIBOR risk premium. Then
we expand the model into an ECM-GARCH(1,1) model, which allows for stochastic
processes and time-varying volatility. We find indications of structural breaks on 23
September 2015 and 24 October 2016, respectively. The long-run estimates indicate that the
reform accounts for an increase of 0.067 or 0.053 of approximately 0.4 percentage points in
the risk premium and a greater effect of quantitative easings. In the short-term, there is a
significant adjustment to the long-run relationship. We find mixed evidence of negative and
positive short-term effects of total liquidity and market risk, respectively. We find mixed
evidence of a year-end effect and a coinciding positive effect of the Liquidity Coverage
Ratio requirements. The conditional variance of the first-differenced risk premium has a
slowly decaying autocorrelation. The relationship between the long-run variables changes
after the implementation of the reform. The subsequent decrease in the risk premium
suggests that the model estimations may have underestimated the effect of the reform.nhhma
Asset returns, wage rigidity and the business cycle : a dynamic stochastic general equilibrium approach
Get PDFThis thesis extends the standard New Keynesian framework to incorporate asset pricing
capabilities. An economic model which includes CRRA utility, nominal price rigidity,
due to Calvo (1983), capital adjustment costs due to Jermann (1998) and monetary
policy using a simple Taylor rule is calibrated to match the moments observed in US
economy from 1955 to 2008. It also incorporates an equation for real wage rigidity
that previously has not been used in such a framework. The thesis investigates the
capability of the model to jointly replicate asset pricing and business cycle facts. It
also investigates whether the model can provide a theoretical link between monetary
policy and asset prices. Lastly, the thesis also studies whether the form of real wage
rigidity used here could be useful for future work. I find that while the model is able
to replicate business cycle moments for consumption, investment and output, it fails
to match the moments for hours worked, wages, wage bill or labor share. The model
also fails to capture important asset pricing moments. While the model dynamics and
results fail to show that real wage rigidity can provide a direct theoretical link between
monetary policy and asset prices, they do show that real wage rigidity is an important
part of the model. Lastly, the results also show that the particular wage equation
presented in this thesis may not be viable in the future because it does not break the
link between wages and marginal product of labor.nhhma
Do interest rates really respond to financial stability concerns? : an analysis of monetary policy in Norway 1999-2018
Get PDFThis master thesis estimates monetary policy reaction functions for the Norwegian economy from 1999 to 2018 using a Taylor rule. In a Taylor rule the interest rate is typically set dependent on inflation and the output gap. Our primary focus is to determine whether Norges Bank also target key financial indicators when setting the interest rate. We study, therefore, whether Norges Bank has set the interest rate over and above what inflation and output gap developments, would suggest, in their attempt to mitigate the build-up of financial imbalances. We find that a model containing financial variables, using different specifications and different estimation methods, are not able to outperform a Taylor rule containing only inflation and output gap concerns. Furthermore, high degree of policy inertia makes differences between the interest rate predictions almost negligible. However, we find a surprisingly high output gap coefficient for the whole sample, which may indicate that Norges Bank include financial stability concerns to their monetary policy. On the other hand, when we concentrate the study and look at post-2011 results (the year Norges Bank changed governor), we receive a much lower output coefficient. Post-2011 results suggest that the interest rate setting has been more concerned with the exchange rate, foreign interest levels and low output, rather than working purposefully to counteract the build-up of financial imbalances.nhhma
Tiltak for finansiell stabilitet og den finansielle syklusen : analyse av syklikaliteten til tiltak mot finansielle ubalanser i Norge fra 1994 til 2019
Get PDFDenne masteroppgaven har som formål å analysere hvorvidt tiltakene mot finansielle
ubalanser siden bankkrisen på 1990-tallet har vært motsykliske. Motsykliske tiltak innebærer
at tiltakene mot finansielle ubalanser strammes inn i gode tider og lettes ved tilbakeslag i
økonomien. Faren for at det oppstår en krise, samt konsekvensene av krise dersom den først
har oppstått, kan reduseres dersom tiltakene motvirker opp- og nedgangskonjunkturer på en
effektiv måte. Norge har vært et foregangsland hva gjelder implementeringen av virkemiddel
for finansiell stabilitet. Myndighetene har særlig etter finanskrisen innført flere tiltak for å
motvirke finansielle ubalanser, og styringsrenten skal også bidra til å redusere faren for tap av
finansiell stabilitet.
Ved å analysere tiltakene for finansiell stabilitet opp mot både produksjonsgapet og ulike mål
for finansielle ubalanser, finner jeg at syklikaliteten til tiltakene har endret seg etter
finanskrisen. I forkant av finanskrisen var tiltakene asykliske. Med andre ord ble det foretatt
innstramminger og lettelser uavhengig av utviklingen i produksjonsgapet og faren for
finansielle ubalanser. Dette innebærer at tiltakene verken har dempet eller forsterket
konjunkturene i norsk økonomi i denne perioden. Resultatet kan delvis forklares av at tiltakene
mot finansielle ubalanser i hovedsak var strukturelle og permanente før finanskrisen. Videre
finner jeg at tiltakene rettet mot finansinstitusjoner var prosykliske med produksjonsgapet og
motsykliske med den finansielle syklusen etter finanskrisen. Jeg finner også at endringer i
disse tiltakene kan predikere den finansielle syklusen, men sammenhengen mellom disse
variablene er noe uklar. Dersom tiltakene for finansiell stabilitet har påvirket den finansielle
syklusen, kan norske myndigheter ha bidratt til å dempe faren for finansielle ubalanser etter
finanskrisen.nhhma
Density forecasting of the EUR/NOK exchange rate : an evaluation of out-of-sample forecasting performance of empirical exchange rate models
Get PDFThis thesis investigates the predictive ability of fundamental economic and financial indicators on the EUR/NOK exchange rate. In doing so, we explore the emerging field of density forecasting, in addition to the standard point forecasting literature. Using a set of well-established empirical models, we construct short-term pseudo out-of-sample forecasts for the exchange rate. The results are benchmarked against a naïve random walk model, using a range of evaluation statistics grounded in the literature. The empirical analysis reveals that no models significantly outperform the random walk model using neither a point nor density forecast approach. However, we find evidence that fundamental models outperform in terms of forecasting appreciation tail risk at the one-month horizon. Furthermore, we find that a simple normal distribution is a better fit compared to an empirically backed skewed t-distribution derived from quantile regression. Our findings add to the growing strand of literature investigating the Meese & Rogoff puzzle from a density forecast perspective
Prediksjon av terminpremien på norske statsobligasjoner: Hvilke kategorier av økonomiske variabler kan predikere terminpremien i perioden 2009-2019?
Get PDFI denne oppgaven predikerer vi terminpremien på norske 10-årige statsobligasjoner i perioden
2009 til 2019. Med utgangspunkt i økonomisk teori og litteratur innhenter og kategoriserer vi
en rekke variabler som kan tenkes å predikere terminpremien på en god måte. For hver kategori
av variabler konstruerer vi faktormodeller, der vi benytter prinsipalkomponentanalyse til å
konstruere faktorene. Modellene sammenlignes med hverandre og standard tidsseriemodeller
ved hjelp av RMSE. Konkret besvares følgende forskningsspørsmål:
1. Kan et utvalg faktormodeller basert på økonomiske variabler predikere terminpremien
på norske 10-årige statsobligasjoner i perioden 2009-2019 bedre enn standard
tidsseriemodeller?
2. Hvilke av faktormodellene predikerer terminpremien på norske 10-årige
statsobligasjoner best og dårligst i perioden 2009-2019, og hvorfor?
Vi finner at random walk i gjennomsnitt predikerer terminpremien best i den aktuelle perioden.
Dette indikerer at det beste estimatet for morgendagens terminpremie er dagens terminpremie.
Random walk predikerer terminpremien best relativt til de andre faktormodellene når
terminpremien predikeres over kortere prediksjonshorisonter.
Av faktormodellene er det modellen som inneholder faktorer for den norske statsrentekurven
som i gjennomsnitt predikerer terminpremien best. Modellen predikerer terminpremien særlig
godt, og i noen tilfeller bedre enn random walk, i perioder der usikkerheten i finansmarkedene
er lav. Nest best er faktormodellen konstruert basert på variabler fra alle kategoriene.
Faktormodellen med valutausikkerhet predikerer tredje best. Modellene med kvantitative
lettelser og makroøkonomiske variabler predikerer derimot terminpremien dårligst av alle
modellene.
Basert på dette argumenterer vi i oppgaven for at terminpremien best predikeres av
faktormodeller som direkte eller indirekte inneholder informasjon om et stort antall
økonomiske variabler
Markedseffisiens på Oslo Børs : en studie av prisanomalier før, under og etter finanskrisen
Get PDFHensikten med denne masterutredningen er å teste hvorvidt Oslo Børs var effisient på semisterk
form i perioden 01.1996-09.2016 og om effisiensen endret seg under og etter den globale
finanskrisen. Dette gjør vi ved å undersøke tilstedeværelsen av prisanomalier knyttet til
Market-to-Book value, markedskapitalisering, momentum og P/E-ratio. Våre funn viser at
man har kunnet oppnå risikojustert meravkastning før og etter finanskrisen ved å investere i
ekstremporteføljer basert på markedskapitalisering og P/E-ratio. Meravkastningen kommer
derimot fra selskaper i én eller to sektorer, noe som kan tale for at de har oppstått som en følge
av tilfeldigheter. I analysen fant vi at ekstremporteføljene generelt sett presterte dårligere
under finanskrisen sammenlignet med periodene før og etter. Videre analyse viser også at det
for P/E-ratio har ligget en premie i markedet som det til en viss grad har vært mulig å basere
investeringer på før og etter finanskrisen.nhhma
- …
