141 research outputs found
Supplementary data: Detailed description of blade production methods from the Final Palaeolithic to the Middle Mesolithic (10 900-7000 cal. BCE) in Scandinavia and Northwest Germany based on a compilation and technological analysis of 52 excavated sites.
No full textSupplementary data: Descriptive statistics of essential core and blade attributes from the studied assemblages (52 excavated archaeological sites) dated to the Final Palaeolithic, the Early and the Middle Mesolithic (10 900-7000 BCE)
Hege Damlien: Technology as human social tradition. Cultural transmission among hunter-gatherers. <i>Origins of Human Behavior and Culture 7</i>
No full textMeningsinnholdet i jernalderens langhauger - en analyse fra Østfold og Vestfold
No full textMeningsinnholdet i jernalderens langhauger- en analyse fra Østfold og Vestfold.
Hege Damlien. Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi, IAKK, UiO.
Gravskikken i jernalderen i Norge er preget av variasjon, dette gjelder både indre og ytre utforming. Gravminnets ytre form har vært et trekk som i liten grad har vært i forskeres søkelys. I denne oppgaven er langhauger fra Østfold og Vestfold behandlet. Langhaugene oppstår i yngre romertid og vedvarer som gravform frem til kristendommens innføring. Langhaugene inneholder overveiende kvinnegraver. Ettersom det syntes å være en nær sammenheng mellom ytre gravform og avdødes kjønn, og på bakgrunn av det faktum at langhaugsformen opptrer både i eldre og yngre jernalder, i et tidspenn på ca. 700 år er hovedproblemstillingen tredelt. 1.Hva symboliserer langhaugsformen? 2.Hvem var kvinnene som ble begravet i langhaugene? 3.Kan man spore endring eller kontinuitet i langhaugens meningsinnhold mellom eldre og yngre jernalder? I oppgaven er det tatt utgangspunkt i at grav og gravgods viser til symbolske og religiøse forestillinger. Det er et gjensidig forhold mellom grav og samfunn og at materiell kultur er meningsbærende. Gård og slekt er oppfattet som grunnleggende sosiale systemer og en viktig referanseramme i samfunnet.
Da det trolig eksisterte en nær relasjon mellom gård, slekt og gravhaug kan langhaugenes oppkomst knyttes til dyptgripende endringer innen gårds- og driftsystemet i yngre romertid, og til videreføringen av sentrale ideologiske forhold knyttet til disse endringer frem til kristendommens innføring. Langhaugene representerer på denne måten ikke bare etableringen av de nye normer og verdier rundt gård og slektskapssystemet som oppstår i yngre romertid, men også opprettholdelse og vedlikeholdelse av disse sentrale ideer og holdninger knyttet til slekt og gård frem til og med vikingtid. Langhaugene kan dermed forstås som et ideologisk argument som gjennom sin stilling som symbol og evne til å gi konnotasjoner er verdifulle i etableringen og opprettholdelse av verdier og holdninger som er sentrale for samfunnet. Kvinnene begravet i langhaugene skiller seg gjennom gjenstandsmatrialet ut fra andre hauglagte kvinner. Symboler for fruktbarhet, produksjon og reproduksjon syntes fremhevet i gravene, og de har et mer standardisert gjenstandsmaterialet der særlig tekstilredskapene er fremhevet. Det er derfor trolig at disse kvinnene har hatt en rolle i samfunnet som går ut over den tradisjonelle kvinnerollen. Denne rollen er knyttet opp mot betydningsfulle husfruer eller enker som vernet om slektens og gårdens interesser på en spesiell måte. Disse kvinnene beskyttet aktivt slektens ære og sikret dermed dens fruktbarhet og (re)produksjon, både biologisk og ideologisk. De fungerte dermed som viktige ledd i etableringen og vedlikeholdelse av en ideologi som vektla sentrale verdier knyttet til slekt og gård. Det er ikke usannsynlig at disse kvinnene hadde spesielle arverettigheter. Langhaugene er ualminnelige, kvinner som arvet jord var heller ikke alminnelige
Follobanen Langhus-Ski. Mesolittiske boplasser, gravrøys fra bronsealder, bosetnings- og aktivitetsspor fra bronsealder, jernalder og nyere tid. Roaas, 121/1, Ense, 130/1. Ski kommune, Akershus fylke.
No full textI forbindelse med utbygging av Follobanen, nytt dobbeltspor på traseen Langhus-Ski i Ski kommune, Akershus fylke, gjennomførte Kulturhistorisk museum i 2014 arkeologiske undersøkelser av en gravrøys (id 30113) og tre steinalderlokaliteter (id 58970, 139239, 139240). Gravrøysa (Lokalitet 2) var preget av moderne forstyrrelser, men det ble dokumentert en representativ mengde keramikkskår og brente bein som vitner om flere kremasjonsbegravelser (urnegraver) i yngre bronsealder. Alderen ble bekreftet av en C14-datering til 1210-938 f.Kr. Steinalderlokalitetene var delvis preget av aktivitet i yngre perioder, med bl.a. kokegroper fra yngre bronsealder og førromersk jernalder, en smie fra nyere tid, og et moderne sanduttaksområde. Fra lokalitetene ble det samlet inn henholdsvis 240 gjenstander (97 % flint) fra lokalitet 1 (id 139240), 4045 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 3 (id 58970) og 2817 gjenstander (99 % flint) fra lokalitet 4 (id 139239). Strandlinjekurven for det undersøkte området indikerer en eldste mulig alder til 8300-8200 f.Kr. En slik datering underbygges av gjenstandsmaterialet som fremkom under utgravningen, og viser til aktivitet i mellommesolitikum (8250-6350 f.Kr.).
Prosjektleder: Lasse Jaksland/Axel J. Mjærum/Hege Damlien
Kullgroper. Terningmoen, Grindalen,13/13, Elverum kommune, Hedmark.
No full textKullgropene R1, R7 og R8 ble dokumentert og undersøkt. Det ble tatt ut kullprøver fra profilen til alle de tre kullgropene. De tre kullgropene var tilnæmet kvadratiske, og skiller seg demed ikke i form fra den østlige tradisjonen med rektangulære og kvadratiske kullgroper som dominerer i Elverum. Kullprøver fra R1 og R7 er datert til tidlig middelalder, henholdsvis 1165-1280 og 1030-1220 e.Kr.
Prosjektleder: Inger Marie Berg Hansen
Bosetningsspor. Heimdal Syd, 68/8, Dilling Søndre, 68/1, Rygge kom., Østfold.
No full textI forbindelse med Råde Graveservice AS oppstart av reguleringsplan for Heimdal syd (68/8) og Dilling søndre (68/1), Rygge kommune gjennomførte Østfold fylkeskommune en registrering av området i 2006. Det ble avdekket i alt 71 strukturer i hovedsak bosetningspor i form av stolpehull, ildsted, kokegrop samt nedgravninger med kullholdige grøfter med ukjent funksjon på to ulike lokaliteter. Det ble i tillegg gjort funn av keramikk, brente bein, brent leire samt slått flint og kvarts. Planområdet ligger i dyrket mark i nordhellingen av det store Østfold-raet. Utgravingen ble gjennomført i perioden 21. oktober til 7. november 2008. På lokalitet 2 med id 105989, Heimdal syd, ble det påvist 75 strukturer, derav 44 stolpehull og 12 mulige stolpehull, syv kokegroper, åtte ildsteder, tre nedgravninger med ukjent funksjon og et dyrkningslag. Det ble påvist rester etter det som er tolket som to hustomter, et toskipet langhus og en rektangulær mindre bygning. Det ble også påvist en rekke stolpehull som ikke kunne settes i noen sikker kontekst. Det ble funnet keramikk, slått flint og kvarts samt brente bein i enkelte av strukturene.14C-dateringer fra ti av strukturene falt innenfor tidsrommet senneolitikum frem til overgangen yngre bronsealder/førromersk jernalder. Det er i liten grad foretatt undersøkelser av bosetningsspor av denne typen i Rygge kommune og spor etter bygninger av typene som ble avdekket på Heimdal er tidligere sjelden påvist. Utgravingsresultatene har slik gitt oss ny, verdifull kunnskap om dette området. På lokalitet 2 med id 105990, på Dilling søndre, ble kun det påvist to strukturer, tolket som mulig før-reformatoriske.
Prosjektleder: Per Oscar Nybruget
Steinalderlokaliteter, Skjelsø, 19/1, Risør kommune, Aust-Agder
No full textI forbindelse med Agder Energi Nett AS oppgradering av eksisterende 22 KV høyspentlinje Barmen-Sundet, gjennomførte Aust-Agder fylkeskommune en registrering av traseen i 2008 (Sundet 2008). Det ble funnet syv steinalderboplasser, et bogestelle og et kvartsavslag innenfor traseen. I forbindelse med tiltaket skulle mastene og strømkablene skiftes ut til større dimensjoner. Området der eksisterende stolpe-/støttepunkter sto og der nye skulle plasseres i løsmasser, skulle derfor undersøkes arkeologisk i forkant. I tillegg skulle den skaden som allerede har skjedd dokumenteres. Steinalderlokalitetene id. 120283 og id. 121218 ble berørt av det planlagte tiltaket. Lokalitetene ligger på sørsiden av øya Barmen, ca 22 og 15 moh. Utgravningen ble gjennomført i perioden 18.-21. mai 2009. I forbindelse med undersøkelsen ble det gravd to kvadratmetersruter rundt to eksisterende master som var plassert i løsmasser på lokalitetene. Skadene de eksisterende mastene hadde påført ble dokumentert i plan og profil. På id. 120283 ble det gjort funn av 10 artefakter av flint og kvarts, mens det på id. 121218 ble funnet til sammen 27 artefakter av flint og kvarts. Risørområdet mangler en strandforskyvningskurve som kan angi en dateringsramme for lokalitetene, og det ble heller ikke funnet daterbart organisk materiale. Nærmeste område med et utarbeidet diagram er Kragerø. Strandforskyvningsdiagrammet for Kragerø, kan imidlertid antyde en alder til tidligneolitikum og neolitikum/eldre bronsealder for de to lokalitetene. Det er imidlertid usikkert som diagrammet kan overføres direkte til Risør-regionen.
Prosjektleder: Håkon Glørsta
Eastern pioneers in westernmost territories? Current perspectives on Mesolithic hunter-gatherer large-scale interaction and migration within Northern Eurasia.
Full text linkThe aim of this paper is to present a dynamic approach to material culture that may inform new perspectives on large-scale hunter–gatherer interactions and migrations within Early Holocene northern Eurasia. Recent analyses of technological aspects on a large geographical scale, challenge previous research hypotheses that derive the Mesolithic of Norway from a purely West European late Palaeolithic tradition, and highlights the existence of cultural traits which were shared by a wide range of hunter–gatherers within northern Eurasia in the Holocene. A new technological concept for lithic blade production, referred to as the conical core pressure blade concept, can be traced in the Norwegian archaeological record from the Preboreal/Boreal transition. It is suggested that the introduction of the concept represents the first migration of people and technological knowledge from the eastern Russian plains and the Baltic into the north-westernmost part of Europe. Yet, there have been few attempts to discuss the Norwegian archaeological record in relation to such an eastern cultural tradition. In the following exploration of how the hypothesis relates to the Norwegian archaeological record, results from technological analysis of previously only preliminarily surveyed blade assemblages from southeastern Norway will be presented and discussed against conceptions of the principles of technological transmission and change
Arkeologiske undersøkelser av røysfelt, Bråstad øvre, 80/1, Gjøvik kommune, Oppland fylke.
No full textI pe1ioden 10. til 14. september 2001 gjennomførte Universitetets kulturhistoriske museer (UKM), Oldsaksamlingen en arkeologisk undersøkelse av rydningsrøysfeltet under Bråstad øvre, Bråstad, 80/1, Gjøvik kommune, Oppland fylke. Tiltak: 760009. A.nr: 01/192. Røysfeltet besto av 15 røyser. Sju røyser ble utgravd. Det var ikke kull i jordlagene under røysene, men det ble tatt ut gode trekullprøver fra ildsteder som ble funnet under røys nr. Rl og R2. C14-datelinger av disse prøvene vil kunne gi en maksimum alder for røysene
Kullgroper R1 og R2. Tresen,19/7, Stor-Elvdal kommune, Hedmark.
No full textI forbindelse med planer om utbygging av nytt renseanlegg på Tresenmoen, Koppang rensepark, utførte Kulturhistorisk museum i perioden 20.-21.september arkeologisk undersøkelse av to kullgroper R1 (lok.id 46576) og R2 (lok.id 92113) ved Tresen, 19/7, Stor-Elvdal kommune. Kullgropene er del av et større kulturmiljø bestående av ett fangsanlegg og 14 kullgroper som er avsatt til spesialområde bevaring. En av kullgropene var rektangulær (R1) og en var kvadratisk (R2). Det ble tatt totalt fem kullprøver fra gropene. En person deltok på undersøkelsen og det ble brukt totalt to dagsverk. Kullgropene ble undersøkt med gravemaskin, der gropenes ene halvdel ble flategravd ned til milebunnen og deretter snittet. Det er sendt to kullprøver til datering ved NTNU.
Prosjektleder: Inger Marie Berg Hansen
- …
