755 research outputs found
En studie av effekter av utbygging i Ildgruben reinbeitedistrikt
No full textIkrafttredelsen av Naturmangfoldloven i 2009 har gitt økt fokus på begrepet samlet belastning i norsk natur- og reindriftsforvaltning. Prinsippet kommer også til uttrykk gjennom forskriften for konsekvensutredninger, og setter krav til utredninger av dette temaet ovenfor reindrift (jf. FOR-2014-12-19-1726, Vedlegg IV). Kunnskapsnivået rundt samlet belastning og reindrift er midlertidig tynt og det er behov for forskning rundt dette temaet (Colman et al. [upublisert]).
I forbindelse med konsekvensutredninger av utbyggingstiltak i nyere tid, så har samlet belastning blitt vurdert for reindrift (eks. Arnesen 2015a & Colman et al. 2005). Vurderinger har blant annet blitt gjort på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger av situasjonen i det aktuelle distriktet og hvordan driften har måtte tilpasse seg som følge av annen virksomhet de siste tiårene (Arnesen 2015a).
I min masteroppgave har følgende problemstillinger vært gjenstand for undersøkelse: Vurdere begrepet samlet belastning og diskutere dets betydning for reindriftsforvaltningen, også i forbindelse med konsekvensutredninger. Via en casestudie i Ildgruben reinbeitedistrikt kartlegge om økt grad av tekniske inngrep i et historisk og nåtidig perspektiv har påvirket produksjonsgrunnlaget til reindriften, og med dette prøve å koble begrepet samlet belastning med reindriftens næringsgrunnlag.
Resultater fra min kvalitative studie viser at inngrepsgraden i Ildgruben reinbeitedistrikt har ført til store indirekte og direkte arealbeslag spesielt i vårbeite og kalvingsområder, hovedsakelig i perioden 1960-1990. I etterkant har utfordringer vært tilknyttet små vannkraftutbygginger, motorferdsel i utmark og økt menneskelig aktivitet inn i distriktets arealer, særlig i forbindelse med hytteområder. Videre viser resultatene at det i forbindelse med historiske endringer i produksjon- og næringsstall observeres få potensielle samlede effekter av utbygging på reindriften produksjon i Ilgruben reinbeitedistrikt. På denne bakgrunnen vurderes det også til at det er vanskelig å definere hvilken verdi utslag på reindriftens produksjon vil ha i en helhetlig vurdering av samlet belastning.
På bakgrunn av resultater og innhentet kunnskap anbefales det i oppgaven at det i fremtiden vil være et behov for en standardisert metodikk for vurdering av samlet belastning på reindrift, som inkluderer og isolerer de faktiske effektene av utbygging i et riktig tids og arealomfang. Tilslutt vil det også være et behov for vurderinger av hvilke forvaltningsorgan som skal ha ansvaret for en vurdering av samlet belastning på reindrift i en overordnet arealplanlegging.The introduction of the Nature Diversity Act in 2009 has given more attention to the concept of cumulative impact in Norwegian management on nature and reindeer husbandry. The principle is also expressed through regulations for impact assessments, and sets requirements for investigations of this topic on reindeer husbandry (see FOR-2014-12-19-1726, Vedlegg IV). The level of knowledge about cumulative impact and reindeer husbandry is temporarily thin, and there is a need for research on this topic (Colman et al. [Unpublished]).
In relations to impact assessments in recent times, cumulative impact has been assessed for reindeer husbandry (eg. Arnesen 2015a & Colman et al. 2005). Ratings have been made,
on the basis of discretionary assessments of the situation in the herding district, and how operations have had to adapt to other activities in the last decades (Arnesen 2015a).
In my master's thesis the following issues have been investigated: (1) Assessments of the concept of cumulative effects and its significance to reindeer husbandry management, especially in relations to impact assessments for development. (2) Through a case study in the Ildgruben reindeer herding district, assess to which degree increased human infrastructure and energy development in a historical and contemporary perspective has influenced the production base for reindeer husbandry.
Results from my qualitative study showed that the rate of intervention in the Ildgruben has led to large indirect and direct effects on spring pastures and calving areas, mainly in the period 1960-1990. More recent challenges have been associated with developments of small hydropowerplants, motocross in the wilderness, and increased human activity inside of the district's areas, especially in connection with the use of cabins and cottages. Furthermore, the results show that in conjunction with historical changes, there are observed only few or none potential effects of development on reindeer husbandry production in Ilgruben reindeer herding district. On this background, I concluded that it is difficult to define which value reindeer husbandry production impacts will have on a comprehensive assessment of cumulative impact in the future.
Based on the results and acquired knowledge, I also recommend that in the future there be a need for a standardized methodology for assessing cumulative impacts on reindeer husbandry, which includes and isolates the actual effects of development and in a correct frame of area and time. Finally, in future there will be a need for reassessments of which management authority which will be responsible for assessments of cumulative impacts in an overall planning on reindeer husbandry management.M-N
Konsekvensutredning ved energiutbygging i Norge : en studie av ansvarsforhold og tilhørende utfordringer.
No full textDenne masteroppgaven ser nærmere på systemet for konsekvensutredninger ved vind- og vannkraftutbygging i Norge. Studien tar utgangspunkt i at utbygger er ansvarlig for utredningene, og undersøker om dette påvirker kvaliteten av disse. Datagrunnlaget for studien dannes av tretten intervjuer med forskjellige aktører fra konsekvensutredningssystemet. Disse aktørene er utbyggere, utredere og forvaltere.
Oppgavens tema er trolig ikke utforsket tidligere, og på forhånd var det minimalt med relevant data tilgjengelig. Denne studiens mål er derfor å identifisere mulige utfordringer i systemet som kan utforskes nærmere i senere studier.
Studien viser at pris trolig er viktigste faktor når utbygger leier inn konsulenter for å gjennomføre konsekvensutredninger. Dette betyr at utrederne som priser seg lavest ofte får utredningene. I tillegg til pris nevnes også kompetanse, referanser og personlige egenskaper som viktige faktorer.
Oppgaven har funnet at det oppstår en konkurransesituasjon mellom utrederne når de lager tilbud til utredningsoppdragene. Fordi pris som regel er det viktigste for utbygger fører denne konkurransesituasjonen til et prispress på utrederne. Konsekvensene av dette prispresset er ofte at utredernes tid i felt blir redusert, at kompetente fagfolk forsvinner fra bransjen, og at det oppstår konflikter mellom utrederne. Disse konsekvensene utgjør trolig en trussel for utredningenes kvalitet.
Ifølge studien har utbyggerne trolig et positivt forhold til konsekvensutredningene. Det vil si at de forstår grunnen til at de må utrede konsekvensene av tiltakene sine, og innser sitt samfunnsansvar. Dette, i kombinasjon med utredernes lojalitet til sitt fag, fører til at vinklede eller uhederlige utredninger er sjeldne. Likevel har studien vist at vinklede utredninger kan oppstå ubevisst fordi utreder er avhengig av utbygger som oppdragsgiver.
De fleste av utrederne savner et minimumskrav til tid i felt i utredningsprogrammene. Et slikt krav ville trolig lettet noe av prispresset på konsulentene, og igjen vært positivt for konsekvensutredningenes kvalitet.
I dag finnes det ingen formelle krav til personene som skal utføre konsekvensutredningene. Denne studien har kommet frem til at krav om spesifikk kompetanse for utrederne som en del av situasjonstilpassede utredningsprogrammer ville vært svært positivt for kvaliteten på konsekvensutredningene.
Flere av intervjuobjektene ønsker et nasjonalt organ som kunne hatt ansvaret for å lage utredningsprogrammer, bestille utredninger og kvalitetssikre de ferdige konsekvensutredningene. Innføringen av et slikt organ ville trolig bedret den generelle kvaliteten på konsekvensutredningene
Community based ecological restoration of Changa Manga forest, Punjab, Pakistan
No full textRestoration ecology emerged as a separate field in ecology, and recently gained substantial attention due to global environmental changes and increased anthropogenic activities. The present research highlights the importance of ecological restoration of a 128 years old plantation named Changa Manga Forest in Pakistan. During the past few decades, this forest has undergone increased degradation through mismanagement, fires, illegal removal of trees and more, with almost 70% degradation compared to its original state at the time of partition of Pakistan (1947). Plantations play a significant role in the ecology and economy of countries like Pakistan, where forests and trees already are scarce and make up only about 4% of the total land area. I aimed to describe and characterize weather available tree/shrub species, their coverage and size could be used as a descriptive indicator of the state of a forest as either “intact” or “degraded”. In this study, the Changa Manga forest was investigated for signs of degradation, measured in terms of tree/shrub species count, density/cover and height. A total of five randomly selected regions were sampled through quadrat sampling in predefined “intact” and “degraded” habitats. I found significant differences (p ≤ 0.001) between intact and degraded habitats for all plant attributes (i.e., species count, density, diameter and height) studied. I found significantly higher values for intact than degraded habitat, indicating that degradation is a threat to the Changa Manga forest. Of the total 8 tree species recorded in the sampled plots, Eucalyptus (Eucalyptus microthyeca) and Shisham (Dalbergia sissoo) were found the most dominant, but both were rare in degraded habitats. These two plant species as such can be used as an indicator of degradation. The mean density of Eucalyptus in the intact habitat was significantly higher (16.68 individuals per 625m2) compared to degraded habitats (2.160 individuals per 625m2), indicating the severity of degradation. I also conducted qualatative interviews to gain insight into ongoing causes of degredation. During the last few decades, there have been many events of massive degradation of the forest in which the government officials were found guilty in some reports. The interview program provided a 94% response rate, highlighting the causes and some remedies for degradation of Changa Manga. Un-prescribed fire, water scarcity, corruption, lack of funds and improper management were found to be the main drivers of degradation. For the future ecological restoration and sustainability of this green resource, proper management, strict laws, increased community awareness, and proper ecological monitoring of restoration activities will be needed
Environmental Impact Assessment of Power Stations in Norway – a Study of Responsibilities and Associated Challenges.
No full textDenne masteroppgaven ser nærmere på systemet for konsekvensutredninger ved vind- og vannkraftutbygging i Norge. Studien tar utgangspunkt i at utbygger er ansvarlig for utredningene, og undersøker om dette påvirker kvaliteten av disse. Datagrunnlaget for studien dannes av tretten intervjuer med forskjellige aktører fra konsekvensutredningssystemet. Disse aktørene er utbyggere, utredere og forvaltere.
Oppgavens tema er trolig ikke utforsket tidligere, og på forhånd var det minimalt med relevant data tilgjengelig. Denne studiens mål er derfor å identifisere mulige utfordringer i systemet som kan utforskes nærmere i senere studier.
Studien viser at pris trolig er viktigste faktor når utbygger leier inn konsulenter for å gjennomføre konsekvensutredninger. Dette betyr at utrederne som priser seg lavest ofte får utredningene. I tillegg til pris nevnes også kompetanse, referanser og personlige egenskaper som viktige faktorer.
Oppgaven har funnet at det oppstår en konkurransesituasjon mellom utrederne når de lager tilbud til utredningsoppdragene. Fordi pris som regel er det viktigste for utbygger fører denne konkurransesituasjonen til et prispress på utrederne. Konsekvensene av dette prispresset er ofte at utredernes tid i felt blir redusert, at kompetente fagfolk forsvinner fra bransjen, og at det oppstår konflikter mellom utrederne. Disse konsekvensene utgjør trolig en trussel for utredningenes kvalitet.
Ifølge studien har utbyggerne trolig et positivt forhold til konsekvensutredningene. Det vil si at de forstår grunnen til at de må utrede konsekvensene av tiltakene sine, og innser sitt samfunnsansvar. Dette, i kombinasjon med utredernes lojalitet til sitt fag, fører til at vinklede eller uhederlige utredninger er sjeldne. Likevel har studien vist at vinklede utredninger kan oppstå ubevisst fordi utreder er avhengig av utbygger som oppdragsgiver.
De fleste av utrederne savner et minimumskrav til tid i felt i utredningsprogrammene. Et slikt krav ville trolig lettet noe av prispresset på konsulentene, og igjen vært positivt for konsekvensutredningenes kvalitet.
I dag finnes det ingen formelle krav til personene som skal utføre konsekvensutredningene. Denne studien har kommet frem til at krav om spesifikk kompetanse for utrederne som en del av situasjonstilpassede utredningsprogrammer ville vært svært positivt for kvaliteten på konsekvensutredningene.
Flere av intervjuobjektene ønsker et nasjonalt organ som kunne hatt ansvaret for å lage utredningsprogrammer, bestille utredninger og kvalitetssikre de ferdige konsekvensutredningene. Innføringen av et slikt organ ville trolig bedret den generelle kvaliteten på konsekvensutredningene.This master thesis examines the system for environmental impact assessments (EIA) conducted when building wind and hydro power stations in Norway. The study’s main focus is that the developer is responsible for the EIA’s, and the investigation centered on whether this affects the quality of the assessments. The data used in the study was gathered through thirteen interviews of people working with EIA, including developers, managers and EIA consultants.
The availability of relevant data was minimal, likely because this thesis topic was never examined before. For this reason, the study aimed to identify possible challenges in the EIA system, and then those challenges can be explored in future studies.
It seems that price is the main factor when a developer engages the EIA consultants. This means that the cheapest consultants often get to do the assessments. The consultants’ competence, experience and personal characteristics were mentioned as important factors.
This study found that a competitive situation occurs between the EIA consultants when they make their offers. This forces the consultants to lower their prices, because price is the main factor for success in landing the contract. An important consequence of this is often a reduction of the consultant’s time out in the field, that in turn reduces the quality of the EIA. It also results in consultants with high competence choosing other fields of work, reducing the number of experts in the field available to work on EIAs. Hence there is reason to believe that the situation of competition threatens the quality of the EIA.
The interviews showed that developers are mostly positive towards the EIA concept. They understand the importance of the EIA, and why they have to assess the impacts of their projects to protect the environment and society. This, combined with the EIA consultant’s loyalty to their discipline, leads to most IEAs being unbiased, objective and honorable. Still, it seems that because the consultants are hired by the developers as their consultant on a project, they can unconsciously produce dishonorable assessments.
Most of the EIA consultants expressed the need for a minimum amount of time in the field to be part of the EIA program. This would most likely lighten the consultants’ price pressure, which would be positive for the general quality of the EIAs.
Today, anyone can produce an EIA. There are no formal requirements for the consultants. This study found that a requirement of specific competence should be part of a tailor-made EIA program. This would most likely be very positive for the general quality of the EIAs.
Among the people interviewed, several mentioned that they wanted a national body of supervision which could manage the EIA systems. The body of supervision could be responsible for making the EIA programs, ordering and dealing out the assessments, and supervising the over-all quality of the EIAs. Introduction of a national body of supervision like this would most likely greatly improve the general quality of the EIAs.M-FORN
Økologisk effekter av Lista vindpark : påvirkning på hjortevilt og fisk etter 7 år med drift
No full textUtbygning av vindkraft skjer raskere enn noensinne og er en del av å nå målsetning om å gå fra fossil til fornybar energi, men det er også bekymringer knyttet til hvordan vindkraft påvirker det biologiske mangfoldet. Flere undersøkelser er gjort for hvordan vindparker påvirker fugl og flaggermus, men undersøkelser for påvirkning av andre dyregrupper er fortsatt fåtallig.
I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan utbygging av Lista vindpark har påvirket områdebruken til hjortedyr og det akvatiske miljøet innad i vindparken. Data fra før (2011), under (2012) og etter (2013, 2015 og 2019) konstruksjon av vindkraftverket ble sammenlignet for å undersøke effekter.
Hjort unngikk anleggsveien under konstruksjonsfasen og første året med drift, rådyr viste ikke unngåelse av anleggsveiene. Resultatene tyder på at hjort og rådyr habituerer seg til forstyrrelser knyttet til anleggsveien. For alle artene var bestandene i utbyggingsområdet betydelig mindre i årene etter konstruksjonstart. I 2019 var hjortebestanden i vindparken tilbake på samme nivå som i referanseåret, dette kan tyde på at hjort på lang sikt tar i bruk områdene igjen. Resultatene fra prøvefiske viste ingen betydelig endringer i Heskestadstjønn og Krogevannet. Derimot ser det ut til at fiskebestanden i Rudjordsvannet er betydelig redusert siden 2012. Det kan ikke utelukkes at dette er et resultat av negativ påvirkning fra vindkraftverket.
Resultatene for hjortedyr tyder på at vindkraftverket på Lista fører til redusert bruk av utbyggingsområdet. For fremtidig planlegging av vindkraft bør man derfor unngå viktige leveområdene for hjortedyr. Flere undersøkelser er nødvendige for å belyse hvordan vindkraft påvirker akvatiske miljø nær utbyggingsområder
How to best create or restore wild meadows in an urban setting
No full textAnthropogenic activities associated with increasing influx of people in cities globally and the capital city of Norway, Oslo, has expansively fragment and decreased urban green space, reducing the connectivity between the remaining remnant green patches. Consequently, this contributes to decreasing the biodiversity and increasing the spread of invasive species in Oslo and cities worldwide. Oslo has begun the establishment of native meadow patches on and off green roofs as steppingstone to mitigate anthropogenic encroachment in Oslo, and hence, improve biodiversity in the city. However, native meadow assemblages on small patches, such as roofs are affected by multiple negative factors, for instance, extreme environmental conditions and production of high volumes of minerals, which causes intensive drought conditions. To mitigate these effects and minimise the creation of ecological traps and sinks, we conducted an experimental field test to investigate methods for creating native meadows on green roofs in an urban setting (case study; Oslo city Norway). An exact number of native meadow plant seeds was sown in various plots, the effect of three different soil treatments (100% topsoil(organic soil from Oslo compost), 50% topsoil and 50% sand, 95% topsoil and 5% silt), and two substrate depths (18 cm and 30 cm) were tested, on the sprouting success and biomass of sown meadow species, colonizers, and sprouting number of invasive species. The sprouts and biomass of sown species appeared higher for 30 versus 18 cm for all soil types, but the pattern was not statically significant. Averagely, topsoil and 30 cm depth had the highest number of sprouts and dry weight of sown species and topsoil mixed with sand and 18 cm depth had the lowest number of sprouts and dry weight. Colonizing species (those that appeared but we did not sow in ourselves) exhibited a significantly lower number of sprouts in 30 versus 18 cm for all soil types, with highest in topsoil and lowest in topsoil mixed with silt. The biomass of colonizing species revealed similar results with highest in 18 cm substrate depth of topsoil and lowest in 30 cm depth of topsoil mixed with sand. The number of sprouts of invasive species appeared to be higher in 30 compared to 18 cm for topsoil and topsoil mixed with silt and decreased in 30 versus 18 cm for topsoil mixed with sand, though the patterns were not statically significant. The biomass of invasive species showed a higher amount in 30 compared to 18 cm, but lower for topsoil mixed with sand and the patterns was also not statically significant. There was no statistically significant interaction between substrate depth and soil treatments on the sprout and biomass of all meadow species. Meaning that both substrate depth and soil treatment influenced the sprouts and biomass of these species in our experiment independently. These results indicate that soil quality was the main driver for the total number of sprouts and biomass combined for all species registered in this field experiment. Meanwhile, substrate depth has little role to play in determining the number of sprouts and biomass of sown meadow species and invasive species yet influenced the colonization of our site. Additional factors such as surrounding green space, shading from trees, seed banks, phenological differences between species, seed dispersal by birds, insects, and wind, could be potential sources of colonization, influencing sprouting, growth, and ultimately, gene flow and genetic rescue in our experiment
Vegetation development over seven years following revegetation measures along roads in Lista wind power plant
No full textEtablering av nye vindkraftanlegg medfører ofte utbygging av vegnett i tidlegare urørt natur. Ulike revegeteringstiltak blir brukt for å redusere dei negative konsekvensane av slik utbygging: I Lista vindkraftverk vart inngrepsareala langs vegane sprøytesådd med ei frøblanding beståande av Agrostis capillaris (engkvein), Trifolium repens (kvitkløver) og Festuca rubra (raudsvingel). Naturrestaureringsplanen som vart utarbeida for prosjektet i forkant av anleggsfasen hadde ei målsetting om å «Få tilbake naturlig stedegen vegetasjon i inngrepsarealene». Måloppnåinga er overvaka med ruteanalyse langs vegane i anlegget. Vegetasjonsundersøkingar gjennomført eitt, tre og sju år etter anleggsperioden viste at ruter i inngrepsareala etter sju år framleis hadde lågare artsrikdom og artsdiversitet enn uforstyrra og usådde område lengre unna vegen. Nokre stadeigne artar har greidd å reetablere seg i inngrepsareala, men dekningsgraden av innsådde artar var høgare enn dekket av stadeigne artar gjennom heile undersøkingsperioden. I løpet av undersøkingsåra har det for dei innsådde artane skjedd eit skifte i dominans frå A. capillaris til F. rubra. Begge desse artane har også klart å spreie seg til uforstyrra ruter, mens T. repens nesten var heilt borte etter sju år, også i forstyrra ruter.
Dei største hindringane for reetablering av stadeigen vegetasjon ser ut å vere grasartane frå frøblandinga som vart sådd og det at torv frå myrer i området vart brukt som toppmassar i mangel på nok opphavelege toppmassar. Det verkar som A. capillaris kan ha fungert nokså greitt og at T. repens gjorde lite utav seg, mens F. rubra ser ut til å vere ein dårleg eigna og potensielt problematisk art til revegetering her. Torv som vart brukt som toppmassar har gitt eit anna jordsmonn enn det opphavelege og kan gjere at vegetasjonen i dei forstyrra vegkantane seint eller aldri vil bli heilt som den stadeigne.The establishment of new wind power plants often entails the development of road networks in previously untouched nature. Various revegetation measures are used to reduce the negative consequences of such development: At Lista wind power plant, the disturbed construction area along the road was sown with a seed mixture consisting of Agrostis capillaris (common bent), Trifolium repens (white clover) and Festuca rubra (red fescue). The nature restoration plan that was developed for the project prior to the construction phase had a goal to “Recover natural native vegetation in the construction areas”. The goal achievement is monitored with analysis of vegetation plots along the roads in the wind power plant. Vegetation surveys conducted one, three and seven years after the construction period showed that plots in the disturbed area, after seven years, still had lower species richness and species diversity than undisturbed and unseeded areas further away from the road. Some native species have been able to re-establish in the disturbed area, but the coverage of sown species was higher than that of native species during the entire research period. During these years, a change in dominance from A. capillaris to F. rubra occurred for the sown species. Both species have also managed to spread to undisturbed plots, while T. repens was almost completely gone after seven years, also in disturbed plots.
The main obstacles to the re-establishment of native vegetation appear to be grass species from the seed mix that was sown and that peat from bogs in the area was used as top masses in the absence of enough original topsoil masses. It seems that A. capillaris may have worked fairly well and that T. repens made little or no difference, whereas F. rubra appears to be a poorly suited and potentially problematic species for revegetation here. The peat that was used as topsoil has given a different soil type than the native soil and can cause the vegetation in the disturbed road verges to late or never become quite like the native vegetation.M-N
Vegetasjonsutvikling i løpet av sju år etter revegeteringstiltak langs vegar i Lista vindkraftverk
No full textEtablering av nye vindkraftanlegg medfører ofte utbygging av vegnett i tidlegare urørt natur. Ulike revegeteringstiltak blir brukt for å redusere dei negative konsekvensane av slik utbygging: I Lista vindkraftverk vart inngrepsareala langs vegane sprøytesådd med ei frøblanding beståande av Agrostis capillaris (engkvein), Trifolium repens (kvitkløver) og Festuca rubra (raudsvingel). Naturrestaureringsplanen som vart utarbeida for prosjektet i forkant av anleggsfasen hadde ei målsetting om å «Få tilbake naturlig stedegen vegetasjon i inngrepsarealene». Måloppnåinga er overvaka med ruteanalyse langs vegane i anlegget. Vegetasjonsundersøkingar gjennomført eitt, tre og sju år etter anleggsperioden viste at ruter i inngrepsareala etter sju år framleis hadde lågare artsrikdom og artsdiversitet enn uforstyrra og usådde område lengre unna vegen. Nokre stadeigne artar har greidd å reetablere seg i inngrepsareala, men dekningsgraden av innsådde artar var høgare enn dekket av stadeigne artar gjennom heile undersøkingsperioden. I løpet av undersøkingsåra har det for dei innsådde artane skjedd eit skifte i dominans frå A. capillaris til F. rubra. Begge desse artane har også klart å spreie seg til uforstyrra ruter, mens T. repens nesten var heilt borte etter sju år, også i forstyrra ruter.
Dei største hindringane for reetablering av stadeigen vegetasjon ser ut å vere grasartane frå frøblandinga som vart sådd og det at torv frå myrer i området vart brukt som toppmassar i mangel på nok opphavelege toppmassar. Det verkar som A. capillaris kan ha fungert nokså greitt og at T. repens gjorde lite utav seg, mens F. rubra ser ut til å vere ein dårleg eigna og potensielt problematisk art til revegetering her. Torv som vart brukt som toppmassar har gitt eit anna jordsmonn enn det opphavelege og kan gjere at vegetasjonen i dei forstyrra vegkantane seint eller aldri vil bli heilt som den stadeigne
Fra problem til ressurs?: En kartleggingsstudie av ålegras før og etter opptak av grønnalgematter
No full textOppblomstring av trådalger, eller «slikk», forårsaker negative økologiske problemer i marine økosystemer og er ødeleggende for friluftslivet. Store grønnalgeansamlinger skygger for viktige ålegrasenger og skaper oksygenfattige og illeluktende områder. I Varildfjorden og Vikerøysundet, Larvik, ble flytende matter av fintrådige alger, kalt slikk på folkemunne, tatt opp i 6 sesonger mellom 2013-2018. Det ble gjort som et initiativ fra lokalbefolkningen som på lik linje med ålegraset har interesse av at grønnalgeteppene forsvinner. Totalt 2700 tonn grønnalger ble tatt opp og brukt til jordforbedring. Feltarbeidet til denne oppgaven ble utført 5 år etter det siste opptaket av grønnalger i Varildfjorden. Tidligere kartlegging av ålegras gir grunnlag for å kunne sammenlikne utbredelsen og tilstanden til ålegrasengene i fjorden under perioden med høstetiltak av grønnalger og situasjonen 5 år etter. Målet med oppgaven er å sammenlikne data fra ålegraskartlegging utført av NIVA i september 2017 med nye feltregistreringer i juni og september 2023. Oppgaven forsøker også å svare på om slikk har oppvarmende effekt på vannet, og om slikk er egnet som gjødsel eller som bruk til jordforbedring i jordbruket.
Tettheten av grønnalger økte signifikant fra 2017 til 2023. Prosentvis ble det registrert høyere tetthet av grønnalger på hvert punkt i 2023 i forhold til 2017. Kjemiske analyser viste at slikket hadde et unormalt lavt N:P-atomforhold i forhold til det som er forventet for makroalger. Forholdet var mer likt det vi forventer for fytoplankton, og reflekterer at veksten av trådalgene ikke har vært næringssaltbegrenset. I gjødslingssammenheng var konsentrasjonen av fosfor og beregnet konsentrasjon av plantetilgjengelig nitrogen lavt i forhold til kalium. Slikk kan benyttes til jordforbedring, men nytten må vurderes med hensyn til type jordsmonn, pH og hvilke planter som skal dyrkes. Særlig grønnalgenes innhold av aluminium, natrium, mangan og jern må tas i betraktning da verdiene var høyere enn referanseverdien for giftig konsentrasjon for planter. Temperaturmålinger i flytende grønnalgematter, grønnalgematter på bunn og vannet rundt, viste at overflatematter har oppvarmende effekt på vannet. De økologiske konsekvensene av tykke grønnalgematter, som reduksjon i lysmengde og påvirkning på vannsirkulasjon bør studeres nærmere og tilstanden i ålegrasengene bør overvåkes årlig for å følge utviklingen. Forvaltningstiltak i områder der algeoppblomstringer truer ålegrasenger, innebærer å redusere næringssalttilførsler fra jordbruk og kloakk og avløp, samt å få tilbake rovfiskbestander gjennom strengere marint vern.
Det ble registrert en nedgang i tetthet av ålegras fra september 2017 til september 2023, men nedgangen var ikke signifikant. Det ble registrert færre punkter med dominant tetthet (>75-100 % dekningsgrad) og flere punkter med enkeltvis og spredt tetthet (0-25 % dekningsgrad) i 2023. Kartfesting av observasjonene i et utbredelseskart viste at ålegrasutbredelsen ikke var nevneverdig redusert fra 2017 til 2023. Det var heller ikke tegn til at havgras var i ferd med å ta over områdene til ålegraset. Maksimalt nedre voksedyp for enkeltplanter var mindre i 2023 i forhold til 2017. Det ble registrert en sesongvariasjon i ålegrasutbredelse mellom juni og september, som viser at det er viktig å se på variasjoner i tetthet og tilstand til ålegrasenger gjennom sesongen. Hvis utbredelse kun skal undersøkes én gang i løpet av en sesong, er det mest hensiktsmessig å gjøre dette mot slutten av vekstsesongen slik at ålerasskudd som vokser ut senere også registreres. Selv om det er en svakhet å kun gjøre feltobservasjoner over én sesong, viser resultatene at det kan være grønne og frodige ålegrasenger til tross for at det i store deler av studieområdet var 100 % dekningsgrad av grønnalger.Blooms of filamentous algae, cause ecological problems in marine ecosystems and have a negative impact on recreational activities such as boating and swimming. Huge accumulations of green algae shade over important eelgrass meadows, as well as creating oxygen poor and foul-smelling areas. Floating mats of green algae were removed over a period of 6 seasons between 2013-2018 in Varildfjorden and Vikerøysundet, Larvik. This was done as an initiative from the local community. A total of 2700 tons of green algae were removed and used in soil improvement. The field work for this thesis was conducted 5 years after the last removal of green algae in Varildfjorden. Previous mappings of eelgrass are used as the foundation for comparing distribution, and the state of the eelgrass meadows in the fjord during the removal period of green algae and the situation 5 years after. The aim of this thesis is to compare data from eelgrass mapping done by NIVA in September 2017 with new data from two mappings in June and September 2023. This thesis also investigates if green algae mats have a heating effect on surrounding water, and if green algae is suitable as a fertilizer or in soil improvement in agriculture.
Green algae density increased significantly from 2017 to 2023. In each sampling point, a greater density of green algae was registered in 2023 compared to 2017. Chemical analyses showed that green algae had an abnormal N:P-atomic ratio, compared to what we would expect for macroalgae. The ratio was more equal to what we would expect for phytoplankton and thus reflects that growth of the filamentous algae was not nutrient limited. The concentration of phosphorus and calculated concentration of plant available nitrogen was too low compared to potassium, when considering using algae as a fertilizer. Although green algae mats can be used in soil improvement, its benefits depend on soil type, pH and types of plants that are being cultivated. Especially the concentrations of aluminum, sodium, manganese, and iron in the algae should be taken into account considering it exceeds the reference values considered toxic to plants. Temperature measurements in floating green algae mats, bottom green algae mats and the surrounding water, demonstrated that floating mats have a heating effect on water. The ecological consequences of thick green algae mats, such as light attenuation and impact on water circulation, should be studied further, and moreover conditions in the eelgrass meadows should be monitored yearly. Management measures in areas where algae blooms are threatening eelgrass meadows, includes reducing nutrient pollution from agriculture and sewage, as well as restoring populations of predator fish through stricter marine protection.
A decrease in eelgrass density was registered from September 2017 to September 2023, however the reduction was not significant. Fewer sample points were recorded with dominant density (>75-100 % coverage) and more of the sample points had single and scattered densities (0-25 % coverage) in 2023. A map of distribution illustrated that the distribution of eelgrass was not remarkably reduced from 2017 to 2023. There were no indications that Ruppia maritima was about to take over any of the eelgrass areas. Maximal lower growth depth for single plants was shallower in 2023 compared to 2017. Seasonal variation in the distribution of eelgrass between June and September illustrates the importance of looking at variations in density, and the state of eelgrass meadows during the whole season. If eelgrass distribution is to be studied once during a season, it would make most sense to do it towards the end of the growth season. Despite the thesis’ weakness of only doing field observations during one season, the results display that eelgrass meadows can be green and lush even though big parts of the study area had a 100 % coverage of green algae
Responses in fish and macroinvertebrates to channelization and restoration in two Arctic rivers
No full textThe two rivers Salangselva and Kvernmoelva in Troms county, were both channelized and erosion secured during the 1980s. This stimulated agricultural activity in adjacent properties in the following years. In parallel, a decline in fish stocks, number and diversity of birds, and the total area with important floodplain forest habitat, were observed in and around the channelized and erosion secured stretch of Salangselva in the Bones area. Restoration measures aiming to mitigate these adverse effects were implemented at Bones during the years 2005-2008, while ecological monitoring ceased in 2009. This is the first study in eight years, investigating juvenile brown trout (Salmo trutta) density and benthic macroinvertebrate diversity in the Bones area of the river Salangselva. No previous surveys have been conducted in Kvernmoelva, following the channelization. To replicate previously used methodology at Bones as closely as possible, electrofishing and kick-sampling were the means of sampling resident juvenile brown trout and benthic macroinvertebrates respectively – in both rivers. Registration of environmental variables were conducted at all sampling stations for use in statistical analysis.
The aims of this study were to evaluate the restoration measures’ effect on juvenile brown trout density and benthic macroinvertebrate diversity in the Bones area, and assess whether or not the restoration project is a success. In Kvernmoelva, the effects of channelization were investigated through the analysis of juvenile brown trout density and benthic macroinvertebrate diversity. The effect of registered environmental variables in Kvernmoelva were investigated through statistical analysis.
The restoration measures at Bones have not been functioning according to the objectives, thus the goals of the restoration project have not yet been met. There are plans to do corrective maintenance and improvements in the years following 2017. A high rate of sedimentation in the primary meander Storøra and the tributary Budalsfaret needs to be adressed. Accumulation of sand, gravel and cobble were also found to be problematic around inlets and outlets. Densities of juvenile brown trout at Bones remain largely unchanged in 2017 compared to 2003-2009. With benthic macroinvertebrates as bio-indicators, no improvement of ecological condition in the reopened – and previously sampled tributary Budalsfaret was found. Densities of juvenile brown trout, and the diversity of benthic macroinvertebrates were too low to conduct a meaningful analysis of the effect of environmental variables in the area. To my knowledge, 2017 is the first year where environmental variables have been registered at the sampling stations in the Bones area.
In Kvernmoelva, there was a clear trend that 1+ and >1+ brown trout age classes preferred the naturally meandering stretch of the river over the channelized stretch, while the density of 0+ brown trout were higher in the shallower and faster flowing channelized stretch. Statistical analysis indicate that depth is the single most important variable explaining the difference in distribution of 0+ and older juvenile brown trout in Kvernmoelva. This supports the importance of physical heterogeneity in the form of pool-riffle sequences in juvenile brown trout habitat. No significant difference in benthic macroinvertebrate diversity was found between the two stretches of Kvernmoelva in this study.
The study area at Bones is highly exposed to spring floods from the two primary tributaries Budalselva and Stordalselva, as well as from several smaller tributaries. The sediment load in the area requires a certain minimum flow to avoid silt settling in the reopened meanders and tributary Budalsfaret. A detailed monitoring program needs to be implemented to evaluate the recovery processes according to specific objectives and realistic goals.De to elvene Salangselva og Kvernmoelva i Troms, ble begge kanalisert og erosjonssikret på 80-tallet. Dette slo positivt ut for jorbruksaktiviteten på tilstøtende eiendommer i årene som fulgte. Parallelt ble det observert en negativ utvikling i fiskebestand, fugleliv og arealer med rik flommarksskog i og ved Salangselva ved Bones. Et omfattende restaureringsprosjekt med målsetting om å motvirke disse negative effektene ble gjennomført ved Bones i årene 2005-2008, men all økologisk overvåking opphørte i 2009. Dette er det første studiet på åtte år som undersøker tetthet av juvenil brunørret (Salmo trutta) og diversitet av bentiske makroinvertebrater i dette området. I Kvernmoelva er ingen lignende studier gjennomført etter kanaliseringen på 80-tallet. El-fiske og sparkeprøver («kicksampling») var metodene som ble brukt for innsamling av data, for å kopiere tidligere brukt metodikk ved Bones.
Restaureringstiltakene har ikke fungert som planlagt, og det foreligger en plan for vedlikehold og utbedring av de fysiske tiltakene i årene som kommer. Problematikken med høy sedimentasjonsrate i sideelven Budalsfaret og meanderen Storøra må tas tak i. Akkumulering av sand, grus og noe større stein viste seg også å være problematisk ved flere inntak fra hovedkanalen. Tetthet av juvenil brunørret ved Bones er nærmest uforandret i 2017, sammenliknet med perioden 2003-2009. Med bentiske makroinvertebrater som bio-indikator, ble ingen forbedring i økologisk status påvist i Budalsfaret. Tettheten av juvenil brunørret, og diversiteten av bentiske makroinvertebrater var for lav til å gjennomføre en grundig analyse av effekten av miljøvariabler i området. Såvidt meg bekjent, er 2017 det første året hvor miljøvariabler er registrert i forbindelse med stasjonene samplet i Bones-området.
I Kvernmoelva var det en tydelig trend at årsklassene 1+ og >1+ av brunørret foretrakk naturlige meandere fremfor den kanaliserte delen av elva. Årsklassen 0+ derimot, viste høyest tetthet i den kanaliserte delen. Noe som indikerer viktigheten av fysisk heterogenitet i form av pool-riffle sekvenser i habitatet til juvenil brunørret. Ingen signifikante forskjeller i diversitet av bentiske makroinvertebrater ble påvist mellom de to strekningene av Kvernmoelva.
Studieområdet ved Bones i Salangselva er svært utsatt for vårflom både fra Budalselva, Stordalselva, og flere mindre sideelver. Sedimentlasten i området krever en viss minimumsvannføring og erosjonssikring for å unngå sedimentering av silt i åpnede meandere og i sideelven Budalsfaret. En detaljert plan for overvåking må implementeres, for å evaluere restaureringsprosessen i henhold til spesifikke målsettinger og realistiske økologiske mål.M-BIO
- …
