1,721,001 research outputs found
Hnefatafl: Hva betydning hadde det i vikingtid og middelalder?
No full textTafl-spill har en lang historie innen Norden, og er ofte sett på som tidsfordriv av både arkeologer og historikere. Denne avhandlingen har som mål å skape innsikt inn i hvordan det Nordiske tafl ble spilt, hvem det var som spilte det, og gjøre en vurdering om den sosiale og kulturelle betydningen tafl hadde for vikingtiden og middelalderens samfunnsliv.
Voluspå er en sentral kilde for innsyn for informasjon, og viser til at brettspill kan ha hatt symbolisme om fruktbarhet, det gode liv og en metafor for tidenes morgen. Drikkehorn og avbildninger på blant annet Gallehushornet, styrker dette teorien. Lovverk er en av de andre kildene som viser til at brettspill var utbredt i både middelalder og vikingtid, og at det ofte skapte problemer. I flere Islandske kilder så er det vist til at den Norske kongen påsatte selv det islandske folket forbud og lover mot brettspill på 1200-tallet. Senere, så ble disse forbudene oppløst, på grunn av den katolske kirkens oppvarming til brettspill, spesielt sjakk i løpet av 1250-tallet. Hasardspill var fremdeles ikke lovlig på grunn av den katolske kirkens stilling de, så terningsvariantene av brettspill var observert, men tafl ble stødig mer populært.
Gjennom analyse av kildene, så ser man at tafl var et tidsfordriv, men hadde stor betydning innen både vikingtiden og middelalderen. Kunnskapen om å kunne spille tafl var en svært attraktiv egenskap for menn å kunne, og det var troligvis ofte en æressak for høytstående mennesker innen samfunnet. Samlet med tafl sin fruktbarhetssymbolisme, og andre sosiale aspekter, så var brettspill og tafl en viktig del av det Nordiske samfunnet gjennom disse tidene, som vist av at brettspill dukker opp flere steder innen viktige sagaer og historiske dokumenter
Kulturarv uten nasjonal identitet - Hva skjer når man tenker vekk det nasjonale fra kulturarven
No full textKulturarv og kulturminner har primært vært nasjonalstatens ansvar. Det ser man i Norden med institusjoner som riksantikvarer og kulturråd. Samtidig finnes det transnasjonale og overnasjonale bevegelser med interesse for kulturarv. I Norden ser man dette i den panskandinaviske bevegelse som sto sterkt på 1800-tallet. I dag fokuserer flere overnasjonale organisasjoner og institusjoner på kulturarv, f.eks. FN som fremmer arbeidet med kulturarv gjennom UNESCO, og EU med sitt «Europa-året for kulturarv 2018» med formål å få flere til å oppdage og engasjere seg i Europas kulturarv og derved styrke tilhørigheten til et europeisk fellesskap. Det ser likevel ut til at transnasjonale regionale bevegelser i liten grad gjør bruk av kulturarv og kulturminner. Hva kan dette skyldes?
Jeg har hatt som mål å belyse følgene: På hvilken måte formes og påvirkes bruken av kulturarv i forhold til en transnasjonal regionalistisk målsetning? Dette har jeg gjort ved å se på en case om Nordiska museet i Stockholm. Museets historie fra grunnleggelsen av Skandinaviska-etnografiska samlingen i 1872 frem til museet flyttet inn i sitt nye bygg på Leijonslæten på Djurgården i Stockholm i 1907 viser endringer i pan-skandinavismens kulturarvsbruk, popularitet og forankring. Museets grunnlegger Artur Hazelius’ liv og virke ved museet sammenfaller med den sene pan-skandinavismen; den kulturelle panskandinavismen. Han illustrerer hvordan pan-skandinavismen måtte forhandle med nasjonalstaten for å få gjennomslag for å plassere kulturarven i en narrativ som både tekket nasjonalstaten og vitnet om en pan-skandinavisk bevegelse. Dermed ble Nordiska museet under Artur Hazelius’ ledelse et sted som både inkorporerte pan-skandinavisk narrativet om kulturarv, så vel som en nasjonal narrativ.
Artur Hazelius’ død i 1901 utløste en konflikt ved museet som er kjent som installasjonskonflikten. Striden sto mellom tradisjonalistene, som ønsket å fortsette den doble visjonen til Artur Hazelius, og modernistene som ønsket å fremme en moderne vitenskapelig narrativ for museet. Denne moderne narrativ hadde ikke rom for pan-skandinavismen og var et ledd i forsvenskningen av Nordiska museet. Ved forsvenskningen av museet mistet panskandinavismen sin eneste leverandør av kulturarv. Dermed mistet bevegelsen muligheten til å benytte nasjonal kulturarv i et transnasjonalt regionalt perspektiv. I dag er museet et svensk nasjonalmuseum, men har igjen åpnet for Artur Hazelius’ pan-skandinaviske fortid.
VI
Pan-skandinavismen ved Nordiska museet er en god illustrasjon på utfordringene ved kulturarv som transnasjonale regionalismebevegelser møter. Det er liten bruk av kulturarv, og da spesielt materiell kulturarv i slike bevegelser. Uten en statlig nasjonal godkjennelse til å bruke den nasjonale kulturarv eller kulturarv innen nasjonalstatens geografiske område kan ikke transnasjonale regionale bevegelser bruke kulturarven. Nordiska museet er det eneste museet som har vist tendenser til å ivareta en regional kulturarv. Derfor har det vært viktig å undersøke museet i et transnasjonalt regionalt perspektiv, og da spesielt diskursen i installasjonskonflikten.
The matter of cultural heritage has primarily been the responsibility of the nations. This can be seen in the Nordic countries with institutions like riksantikar (official cultural heritage boards) and kulturråd (arts councils). At the same time there are movements that cross the borders of national states that may have an interest in cultural heritage. In the Nordic countries the Pan–Scandinavian movement was strong in the 19th century and could as a movement, be interested in the use of cultural heritage. Today, some supra- and transnational organizations and institutions are engaged in enhancing cultural heritage. Among other, the UN promotes such activities through UNESCO, while the EU currently promotes “The European Year of Cultural Heritage 2018” which aims at enabling more people to discover and engage with Europe's cultural heritage, and to reinforce a sense of belonging to a common European space. However, it seems like many transnational movements rarely use cultural heritage. Why?
It has been my aim to throw light on the following question: In what way is the use of cultural heritage shaped and influenced in relation to a transnational regionalist objective? I have done this by looking at a case about “Nordiska museet” (the Nordic Museum) in Sweden. The history of the museum from the foundation of its predecessor “Skandinaviska-etnografiska samlingen” (the Scandinavian Ethnographic Collection) in 1872 until the museum moved into its new location at Leijonslæten at Djurgården in Stockholm in 1907 shows changes in the Pan-Scandinavian cultural heritage, usage, popularity and foundation. The founder of the museum was Artur Hazelius and his life and work at the museum coincides with late PanScandianavianism which centred on cultural aspects and heritage. He illustrates how PanScandianavianism had to negotiate with the national state in order to get permission to place the cultural heritage in a narrative that both covered the national state and the PanScandinavian movement. Thus, the “Nordiska Museum” under Artur Hazelius´s leadership became a place that both incorporated Pan-Scandinavian narrativity about cultural heritage as well as a national narrativity.
Arthur Hazelius´s death in 1901 triggered a conflict with the museum known as the installation conflict between traditionalists who wanted to continue the dual vision of Arthur Hazelius, and the modernists who wanted to promote a modern scientific narrativity for the museum. This modern narrativity did not allow room for pan-Scandinavianism and was part
IV
of the swedification of the Nordic Museum. Thru the swedification of the museum, PanScandinavianism lost its only supplier of cultural heritage. Thus, the movement lost the opportunity to use national cultural heritage in a transnational regional perspective. Today the museum is a Swedish national museum, but with time it has again opened Artur Hazelius´ Pan-Scandinavian past.
Pan-Scandinavianism at the Nordic Museum is a good analogy about the challenges of cultural heritage for transnational regionalism. Cultural heritage and especially material cultural heritage are rarely used in transnational regionalism. Without an approval from the national state transnational regionalism movement can’t use the national heritage or cultural heritage within the national territory. The Nordic Museum is the only museum that has shown tendencies towards this. It is therefore important to investigate the museum in a transnational regionalist perspective, especially in the discourse of the installation conflict
Ryddesjau mot Svartedau : Senmiddelalderens minkende kulturlag
Get PDFDenne bacheloroppgaven, som gir en sammenfatning og drøfting av reduksjonen av de organiske kulturlagene i byer i Skandinavia i løpet av senmiddelalderen, har som mål å gi en innsikt i hvordan dette kan henge sammen med en utvikling av hva man anså som rent og urent etter Mary Douglas sine definisjoner av begrepene. Oppgaven utforsker hvordan menneskene i middelalderbyene i Skandinavia forsøkte å håndtere sine hygieniske problemer i et forsøk på å forebygge spredning av sykdom forårsaket av miasmer; dette både igjennom enkeltstående- og lovpålagte tiltak. England blir omtalt gjennomgående i oppgaven som et komparativt eksempel. Særlig vektlagt er temaer som smitte og smittevern. Dette for å belyse problemstillingen og se på hvordan disse kan henge sammen med reduksjonen av kulturlagtilveksten. Svartedauden er et sentralt tema gjennomgående i oppgaven som binner sammen: datidens menneskers forhold til rent og urent, miasmer, og reduksjonen av de organiske kulturlagene.This bachelor thesis, which summarises and discusses the reduction of the “organic cultural layers” in Scandinavian towns in the late Middle ages, does so with the purpose of bringing insight into how this can be related to an evolution of what one recognised as dirt and what was not in accordance with Mary Douglas’ definition of the term. The thesis explores how humans in Scandinavian towns tried to combat their sanitary problems in an attempt to prevent the spread of disease caused by miasmas; both through isolated and legislated measures. England is mentioned as a comparative example throughout the thesis. Particularly emphasized are themes such as disease and disease control. To shed light on the problem and look at how these can be related to the reduction of growth in the “cultural layers”. The Black death is a central theme throughout the thesis which unifies: the relationship of the people living during the Middle ages to dirt, miasmas, and the reduction of the “organic cultural layers”
Fortell meg hva du spiser, og jeg skal fortelle deg hvem du er - Kosthold og kostholdsendringer i middelalderen belyst arkeologisk
Get PDFDenne masteravhandlingen belyser kostholdet i middelalderen i Norge fra et arkeologisk perspektiv. Avhandlingen har som mål å undersøke om det forekommer kostholdsendringer i løpet av perioden, og i så fall om disse endringene kan spores arkeologisk. Videre forsøker oppgaven å forklare hva grunnene var til at man prioriterte visse typer mat over andre.
Avhandlingen benytter to ulike teorier for å besvare problemstillingene. Den første er Massimo Montanari sin teori om mat og verdier, og den andre er Norbert Elias sin teori om modeller og sosiale strata. Avhandlingen argumenterer for at kristendommen og kirka fikk økende makt og innflytelse over den norske befolkningen, noe som førte til at den ble et øvre sosialt stratum (innflytelsesrikt lag i samfunnet). Som øvre sosialt stratum påvirket kirken andre sosiale strata med sine modeller (levesett).
Avhandlingen dykker inn i forskningshistorien til matkultur i middelalderen og avdekker to modeller kirken brakte med seg som kan ha endret kostholdet: fasten og humoralpatologien. Modellenes eventuelle påvirkning på befolkningens kosthold, og avhandlingens foreliggende arkeologiske kildematerialets mulighet til å underbygge dette, blir drøftet og undersøkt. Her avdekkes det at fasten kan og at humoralpatologien ikke kan undersøkes arkeologisk. Avhandlingen forsøker dermed å påvise at fasten endret folks kosthold i løpet av middelalderen. Resultatene fra den arkeologiske undersøkelsen drøftes, og blir forsøkt satt i kontekst med andre hendelser i middelalderen. Mulighetene for videre studier av humoralpatologi-modellen diskuteres også.
Avhandlingen vektlegger temaer som: kosthold, faste, humoralpatologi, kristendom, animalosteologisk materiale, og urbant hagebruk.This master's thesis sheds light on the diet in medieval Norway from an archaeological perspective. The aim of the thesis is to investigate whether dietary changes occur during the period, and if so whether these changes can be traced archaeologically. Furthermore, the thesis attempts to explain the reasons why certain types of food were prioritized above others.
The thesis uses two different theories to answer the issues. The first is Massimo Montanari's theory of food and values, and the second is Norbert Elias' theory of models and social strata. The thesis argues that Christianity and the church gained increasing power and influence over the Norwegian population throughout the Middle Ages, which led to it becoming an upper social stratum (influential layer in society). As an upper social stratum, the church influenced other social strata with its models (ways of living).
The thesis delves into the research history of food culture in the Middle Ages and uncovers two models the church brought with it which may have changed the diet: fasting and humoral pathology. The possible influence of the models on the population's diet, and the possibility of the thesis' existing archaeological source material to substantiate this, is discussed and investigated. Here it is revealed that fasting can, and that humoral pathology cannot be examined archaeologically. The thesis thus attempts to demonstrate that fasting changed people's diet during the Middle Ages. The results of the archaeological investigation are discussed, and an attempt is made to put them in context with other events in the Middle Ages. The possibilities for further studies of the humoral pathology model are also discussed.
The thesis emphasizes themes such as: diet, fasting, humoral pathology, Christianity, animal-osteological material, and urban horticulture
Tekstilproduksjon og standard: veving i Trondheim fra år 1000-1350 e.Kr
No full textTekstiler er noe som vi mennesker bruker til mange forskjellig ting ikke bare som klær, men også som dekorasjon og til å lage andre nyttige gjenstander for eksempel seil og sekker. Veving kan spores tilbake til det gamle Egypt og Mesopotamia og er en av de eldste former for tekstil tilvirking. Men lenge ble tekstiler vevd kun til eget bruk og det var bare adelige og kongelig som hadde råd til å få noen til å lage de for seg. Forbedring i produksjon teknikken av tekstiler ble starten på den industriell revolusjon. Og det på grunn av veving at i løpet av de siste 300 årene vi har sett den største utviklingen i menneskehetens historie. Norge har en lang tradisjon med tekstilt håndverk av ulike slag som er nesten unik i verdens sammenheng. Denne tradisjon en har overlevd helt til i dag. De mest vanlige er nok stikking og hekling eller en form av disse.
Det er blitt dokumentert at folk i middelalderen lagde luer, votter og strømper ved hjelp av pjoning og nålebinding. Pjoning er en av de eldste variantene av hekling vi har. Vi vet at det eksiterte vevere i Trondheim i middelalderen, funn av både vevlodd og rester av vever bekrefter dette (Christophersen, 2020, s. 330). Var det som ble vevd i Trondheim bare relatert til husflid eller var det en form for standardisert produksjon? Er det mulig å finne spor etter profesjonelle vevere i Trondheim i tidlig og høy middelalder? Tekstilhandelen er grunnstein for mye av handels virksomheten i tidlig og høy middelalderen.
I dag blir klær brukt som status symbol, og ikke nødvendigvis fordi kvaliteten på sleve stoffet klærne er laget av, men fordi de er blitt laget av et eller annet anerkjent merker.
Alle hadde tilgangen til samme råvarene, men hvor mye noe var verd kom an hvor mye disse råstoffene hadde blitt bearbeidet.
Profesjonalisme innenfor ulike håndverk er en del av urbaniserings prosessen fordi det oppstår et behov for varer som kan bli produsert av andre som man er villig til å betale for.
Tekstilindustrien har vært bakgrunnen for mange av de store utviklingene i ikke bare den vestlige verden, men også over hele kloden
Kulturarv uten nasjonal identitet - Hva skjer når man tenker vekk det nasjonale fra kulturarven
Get PDFKulturarv og kulturminner har primært vært nasjonalstatens ansvar. Det ser man i Norden med institusjoner som riksantikvarer og kulturråd. Samtidig finnes det transnasjonale og overnasjonale bevegelser med interesse for kulturarv. I Norden ser man dette i den panskandinaviske bevegelse som sto sterkt på 1800-tallet. I dag fokuserer flere overnasjonale organisasjoner og institusjoner på kulturarv, f.eks. FN som fremmer arbeidet med kulturarv gjennom UNESCO, og EU med sitt «Europa-året for kulturarv 2018» med formål å få flere til å oppdage og engasjere seg i Europas kulturarv og derved styrke tilhørigheten til et europeisk fellesskap. Det ser likevel ut til at transnasjonale regionale bevegelser i liten grad gjør bruk av kulturarv og kulturminner. Hva kan dette skyldes?
Jeg har hatt som mål å belyse følgene: På hvilken måte formes og påvirkes bruken av kulturarv i forhold til en transnasjonal regionalistisk målsetning? Dette har jeg gjort ved å se på en case om Nordiska museet i Stockholm. Museets historie fra grunnleggelsen av Skandinaviska-etnografiska samlingen i 1872 frem til museet flyttet inn i sitt nye bygg på Leijonslæten på Djurgården i Stockholm i 1907 viser endringer i pan-skandinavismens kulturarvsbruk, popularitet og forankring. Museets grunnlegger Artur Hazelius’ liv og virke ved museet sammenfaller med den sene pan-skandinavismen; den kulturelle panskandinavismen. Han illustrerer hvordan pan-skandinavismen måtte forhandle med nasjonalstaten for å få gjennomslag for å plassere kulturarven i en narrativ som både tekket nasjonalstaten og vitnet om en pan-skandinavisk bevegelse. Dermed ble Nordiska museet under Artur Hazelius’ ledelse et sted som både inkorporerte pan-skandinavisk narrativet om kulturarv, så vel som en nasjonal narrativ.
Artur Hazelius’ død i 1901 utløste en konflikt ved museet som er kjent som installasjonskonflikten. Striden sto mellom tradisjonalistene, som ønsket å fortsette den doble visjonen til Artur Hazelius, og modernistene som ønsket å fremme en moderne vitenskapelig narrativ for museet. Denne moderne narrativ hadde ikke rom for pan-skandinavismen og var et ledd i forsvenskningen av Nordiska museet. Ved forsvenskningen av museet mistet panskandinavismen sin eneste leverandør av kulturarv. Dermed mistet bevegelsen muligheten til å benytte nasjonal kulturarv i et transnasjonalt regionalt perspektiv. I dag er museet et svensk nasjonalmuseum, men har igjen åpnet for Artur Hazelius’ pan-skandinaviske fortid.
VI
Pan-skandinavismen ved Nordiska museet er en god illustrasjon på utfordringene ved kulturarv som transnasjonale regionalismebevegelser møter. Det er liten bruk av kulturarv, og da spesielt materiell kulturarv i slike bevegelser. Uten en statlig nasjonal godkjennelse til å bruke den nasjonale kulturarv eller kulturarv innen nasjonalstatens geografiske område kan ikke transnasjonale regionale bevegelser bruke kulturarven. Nordiska museet er det eneste museet som har vist tendenser til å ivareta en regional kulturarv. Derfor har det vært viktig å undersøke museet i et transnasjonalt regionalt perspektiv, og da spesielt diskursen i installasjonskonflikten.
The matter of cultural heritage has primarily been the responsibility of the nations. This can be seen in the Nordic countries with institutions like riksantikar (official cultural heritage boards) and kulturråd (arts councils). At the same time there are movements that cross the borders of national states that may have an interest in cultural heritage. In the Nordic countries the Pan–Scandinavian movement was strong in the 19th century and could as a movement, be interested in the use of cultural heritage. Today, some supra- and transnational organizations and institutions are engaged in enhancing cultural heritage. Among other, the UN promotes such activities through UNESCO, while the EU currently promotes “The European Year of Cultural Heritage 2018” which aims at enabling more people to discover and engage with Europe's cultural heritage, and to reinforce a sense of belonging to a common European space. However, it seems like many transnational movements rarely use cultural heritage. Why?
It has been my aim to throw light on the following question: In what way is the use of cultural heritage shaped and influenced in relation to a transnational regionalist objective? I have done this by looking at a case about “Nordiska museet” (the Nordic Museum) in Sweden. The history of the museum from the foundation of its predecessor “Skandinaviska-etnografiska samlingen” (the Scandinavian Ethnographic Collection) in 1872 until the museum moved into its new location at Leijonslæten at Djurgården in Stockholm in 1907 shows changes in the Pan-Scandinavian cultural heritage, usage, popularity and foundation. The founder of the museum was Artur Hazelius and his life and work at the museum coincides with late PanScandianavianism which centred on cultural aspects and heritage. He illustrates how PanScandianavianism had to negotiate with the national state in order to get permission to place the cultural heritage in a narrative that both covered the national state and the PanScandinavian movement. Thus, the “Nordiska Museum” under Artur Hazelius´s leadership became a place that both incorporated Pan-Scandinavian narrativity about cultural heritage as well as a national narrativity.
Arthur Hazelius´s death in 1901 triggered a conflict with the museum known as the installation conflict between traditionalists who wanted to continue the dual vision of Arthur Hazelius, and the modernists who wanted to promote a modern scientific narrativity for the museum. This modern narrativity did not allow room for pan-Scandinavianism and was part
IV
of the swedification of the Nordic Museum. Thru the swedification of the museum, PanScandinavianism lost its only supplier of cultural heritage. Thus, the movement lost the opportunity to use national cultural heritage in a transnational regional perspective. Today the museum is a Swedish national museum, but with time it has again opened Artur Hazelius´ Pan-Scandinavian past.
Pan-Scandinavianism at the Nordic Museum is a good analogy about the challenges of cultural heritage for transnational regionalism. Cultural heritage and especially material cultural heritage are rarely used in transnational regionalism. Without an approval from the national state transnational regionalism movement can’t use the national heritage or cultural heritage within the national territory. The Nordic Museum is the only museum that has shown tendencies towards this. It is therefore important to investigate the museum in a transnational regionalist perspective, especially in the discourse of the installation conflict
Ryddesjau mot Svartedau : Senmiddelalderens minkende kulturlag
No full textDenne bacheloroppgaven, som gir en sammenfatning og drøfting av reduksjonen av de organiske kulturlagene i byer i Skandinavia i løpet av senmiddelalderen, har som mål å gi en innsikt i hvordan dette kan henge sammen med en utvikling av hva man anså som rent og urent etter Mary Douglas sine definisjoner av begrepene. Oppgaven utforsker hvordan menneskene i middelalderbyene i Skandinavia forsøkte å håndtere sine hygieniske problemer i et forsøk på å forebygge spredning av sykdom forårsaket av miasmer; dette både igjennom enkeltstående- og lovpålagte tiltak. England blir omtalt gjennomgående i oppgaven som et komparativt eksempel. Særlig vektlagt er temaer som smitte og smittevern. Dette for å belyse problemstillingen og se på hvordan disse kan henge sammen med reduksjonen av kulturlagtilveksten. Svartedauden er et sentralt tema gjennomgående i oppgaven som binner sammen: datidens menneskers forhold til rent og urent, miasmer, og reduksjonen av de organiske kulturlagene
Tekstilproduksjon og standard: veving i Trondheim fra år 1000-1350 e.Kr
Get PDFTekstiler er noe som vi mennesker bruker til mange forskjellig ting ikke bare som klær, men også som dekorasjon og til å lage andre nyttige gjenstander for eksempel seil og sekker. Veving kan spores tilbake til det gamle Egypt og Mesopotamia og er en av de eldste former for tekstil tilvirking. Men lenge ble tekstiler vevd kun til eget bruk og det var bare adelige og kongelig som hadde råd til å få noen til å lage de for seg. Forbedring i produksjon teknikken av tekstiler ble starten på den industriell revolusjon. Og det på grunn av veving at i løpet av de siste 300 årene vi har sett den største utviklingen i menneskehetens historie. Norge har en lang tradisjon med tekstilt håndverk av ulike slag som er nesten unik i verdens sammenheng. Denne tradisjon en har overlevd helt til i dag. De mest vanlige er nok stikking og hekling eller en form av disse.
Det er blitt dokumentert at folk i middelalderen lagde luer, votter og strømper ved hjelp av pjoning og nålebinding. Pjoning er en av de eldste variantene av hekling vi har. Vi vet at det eksiterte vevere i Trondheim i middelalderen, funn av både vevlodd og rester av vever bekrefter dette (Christophersen, 2020, s. 330). Var det som ble vevd i Trondheim bare relatert til husflid eller var det en form for standardisert produksjon? Er det mulig å finne spor etter profesjonelle vevere i Trondheim i tidlig og høy middelalder? Tekstilhandelen er grunnstein for mye av handels virksomheten i tidlig og høy middelalderen.
I dag blir klær brukt som status symbol, og ikke nødvendigvis fordi kvaliteten på sleve stoffet klærne er laget av, men fordi de er blitt laget av et eller annet anerkjent merker.
Alle hadde tilgangen til samme råvarene, men hvor mye noe var verd kom an hvor mye disse råstoffene hadde blitt bearbeidet.
Profesjonalisme innenfor ulike håndverk er en del av urbaniserings prosessen fordi det oppstår et behov for varer som kan bli produsert av andre som man er villig til å betale for.
Tekstilindustrien har vært bakgrunnen for mange av de store utviklingene i ikke bare den vestlige verden, men også over hele kloden.Textiles are something that we humans use for many different things not only as clothing, but also as decoration and to make other useful objects such as sails and sacks. Weaving can be traced back to ancient Egypt and Mesopotamia and is one of the oldest forms of textile manufacturing. But for a long time, textiles were woven only for their own use and only nobles and royalty could afford to have someone make them for them. Improvement in the production technique of textiles became the start of the industrial revolution. And that because of weaving that over the last 300 years we have seen the greatest development in the history of mankind. Norway has a long tradition of textile crafts of various kinds that are almost unique in the world context. This tradition has survived to this day. The most common are probably stitching and crochet or some form of these.
It has been documented that people in the Middle Ages made hats, mittens and socks using pioneering and needle tying. Pjoning is one of the oldest varieties of crochet we have. We know that there were weavers in Trondheim in the Middle Ages, finds of both looms and remnants of weaves confirm this (Christophersen, 2020, p. 330). Was what was woven in Trondheim only related to handicrafts or was it a form of standardized production? Is it possible to find traces of professional weavers in Trondheim in the early and high Middle Ages? The textile trade is the cornerstone of much of the trade business in the early and high Middle Ages.
Today, clothing is used as a status symbol, and not necessarily because the quality of the sleeveless fabric the clothes are made of, but because they have been made by some reputable brands.
Everyone had access to the same raw materials, but how much something was worth depended on how much these raw materials had been processed.
Professionalism in various crafts is part of the urbanization process because there is a need for goods that can be produced by others that one is willing to pay for.
The textile industry has been the background for many of the major developments not only in the Western world, but also across the globe
Hnefatafl: Hva betydning hadde det i vikingtid og middelalder?
Get PDFTafl-spill har en lang historie innen Norden, og er ofte sett på som tidsfordriv av både arkeologer og historikere. Denne avhandlingen har som mål å skape innsikt inn i hvordan det Nordiske tafl ble spilt, hvem det var som spilte det, og gjøre en vurdering om den sosiale og kulturelle betydningen tafl hadde for vikingtiden og middelalderens samfunnsliv.
Voluspå er en sentral kilde for innsyn for informasjon, og viser til at brettspill kan ha hatt symbolisme om fruktbarhet, det gode liv og en metafor for tidenes morgen. Drikkehorn og avbildninger på blant annet Gallehushornet, styrker dette teorien. Lovverk er en av de andre kildene som viser til at brettspill var utbredt i både middelalder og vikingtid, og at det ofte skapte problemer. I flere Islandske kilder så er det vist til at den Norske kongen påsatte selv det islandske folket forbud og lover mot brettspill på 1200-tallet. Senere, så ble disse forbudene oppløst, på grunn av den katolske kirkens oppvarming til brettspill, spesielt sjakk i løpet av 1250-tallet. Hasardspill var fremdeles ikke lovlig på grunn av den katolske kirkens stilling de, så terningsvariantene av brettspill var observert, men tafl ble stødig mer populært.
Gjennom analyse av kildene, så ser man at tafl var et tidsfordriv, men hadde stor betydning innen både vikingtiden og middelalderen. Kunnskapen om å kunne spille tafl var en svært attraktiv egenskap for menn å kunne, og det var troligvis ofte en æressak for høytstående mennesker innen samfunnet. Samlet med tafl sin fruktbarhetssymbolisme, og andre sosiale aspekter, så var brettspill og tafl en viktig del av det Nordiske samfunnet gjennom disse tidene, som vist av at brettspill dukker opp flere steder innen viktige sagaer og historiske dokumenter.Hnefatafl has a long history in the Nordic countries, and are often seen as a pastime by both archaeologists and historians. This thesis aims to create insight into how the Nordic tafl-games were played, who played it, and assess the social and cultural significance of Hnefatafl within the Viking Age and medieval society.
The Voluspå is a central source of access to information and points out that board games may have had symbolism about fertility, the good life, and a metaphor for the dawn of time. Drinking horns and their imagery, among other things, the Gallehus horn, strengthen this theory. Legislations is another type of sources that indicate that board games were widespread in both the Middle Ages and the Viking Age, and that it often caused problems. In several Icelandic sources, it is pointed out that the Norwegian king himself imposed a ban and laws against board games on the Icelandic people in the 13th century. Later, these bans were lifted, due to the Catholic Church's warming up to board games, especially chess, during the 1250s. Gambling was still not legal due to the position of the Catholic Church, so the dice variants of board games were observed, but the table became steadily more popular.
Through analysis of the sources, it is clear that tablet was a pastime, but had great significance in both the Viking Age and the Middle Ages. The knowledge of how to play tafl was a very attractive quality for men, and it was probably often a matter of honor for high-ranking people in society. Combined with tafl's fertility symbolism, and other social aspects, board games and tafl were an important part of Nordic society through these times, as is strengthened by the appearances of it in several sources within important sagas and historical documents
Hvorfor fem stein?
No full textFormålet med denne oppgaven har vært å ta for seg steinhuggermerkene i borgerkrigstidens Trøndelag i lys av en diskurs- og praksisanalyse, med empiri i undersøkelser av portaler med steinhuggermerker i Reinsklosteret, Byneset kirke og Skaun kirke. Målet med oppgaven har vært å se om nye teoretiske tilnærminger gjør det mulig å åpne opp diskursen, og se på alternative tolkninger for steinhuggermerkenes funksjon og betydning i sin samtid. Gjennom å foreta en diskursanalyse har det vært mulig å følge hvordan den diskursive virkeligheten har tatt form. Resultatene av diskursanalysen viser at steinhuggermerkene har oppnådd en tilstand som en diskursiv svart boks, der selve diskursen lever i en feedback-loop med selvforsterkende representasjoner. Ved å binde diskursanalysen til praksisanalysen har det vært mulig å se hvordan diskursen reflekteres i de undersøkelsene som er gjennomført. Praksisanalysen viser at med utgangspunkt i empirien som er tilgjengelig for denne oppgaven, er det knyttet stor usikkerhet til analysen av steinhuggermerkenes funksjoner i tidsperioden. Dette gjør steinhuggermerkene til en usikker empiri som et forbindelsesledd mellom kirkebygg. Det er mulig at det har vært forbindelser mellom landsdelskirkene og Nidarosdomens bygghytte, men en slik forbindelse har da eventuelt tatt ulik form på de forskjellige lokalitetene
- …
