33 research outputs found
Resultatkontroll jordbruk 1999: Jordbruk og miljø, med vekt på gjennomføring av tiltak mot forurensninger
No full textFrom Farmers to Farm Firms - Some Recent Changes in Norwegian Politics and Implications for Agricultural Statistics
No full textThis paper was inspired by some changes in the criteria for being entitled to subsidies in Norwegian agriculture, and the changes this induced in agricultural statistics. Although the paper is concerned with Norway only, the Norwegian experiences might be of interest to a broader audience. It illustrates some of the challenges which can occur when statistics is based on register data, and the register owner make changes in the criteria and thus in the information gathered
Landbrukstelling 2010: Dokumentasjon
No full textLandbrukstelling 2010 ble gjennomført som en fulltelling av Statistisk sentralbyrå,
seksjon for primærnæringsstatistikk. Tellingen var organisert som et eget prosjekt i
seksjonen i perioden 2008-2012.
Tellingen omfattet følgende:
En kombinert skjema- og registerbasert telling av alle aktive jordbruksbedrifter inkl.
hagebruk
En registerbasert telling av alle landbrukseiendommer, uten hensyn til om det var
jordbruksdrift eller ikke på eiendommen
Tellingen dekket både informasjon som Norge var forpliktet å rapportere til Eurostat
ifølge EØS-avtalen og nasjonale databehov.
I den skjemabaserte tellingen av aktive jordbruksbedrifter var alle som drev minst 5
dekar jordbruksareal per 31. juli 2010 opplysningspliktige. Det var dessuten fastsatt
supplerende betingelser for å fange opp øvrige enheter med husdyrhold eller hagebruk
over et visst omfang.
Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig en Totalpopulasjon av jordbruksbedrifter med
grunnlag i registeret for søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og andre relevante
administrative registre. Alle disse registrene dannet grunnlaget for tellings populasjonen.
Den viktigste administrative datakilden for jordbruksbedriftene var søknad om
produksjonstilskudd i jordbruket. Denne datakilden ga blant annet opplysninger om
bruken av jordbruksarealet og antall husdyr. For landbrukseiendommer var
Landbruksregisteret og Matrikkelen de sentrale datakildene. I tillegg ble det benyttet
data fra andre registre i SSB som Virksomhets- og foretaksregisteret, Befolknings registeret og Utdanningsbasen.
Den skjemabaserte datainnsamlingen omfattet tre skjematyper: Et hovedskjema som
alle opplysningspliktige jordbruksbedrifter skulle fylle ut, et hagebruksskjema som ble
fylt ut av alle enheter med hagebruk over definerte minstegrenser og et tilleggsskjema
om jordbruksareal og husdyr som ble fylt ut av enheter som ikke søkte produksjons tilskudd i jordbruket. Det var i alt 46 624 opplysningspliktige jordbruksbedrifter, av
disse drev 3 036 hagebruk over de definerte minstegrensene. 855 enheter søkte ikke
produksjonstilskudd og fylte ut tilleggsskjemaet. Skjema ble sendt i posten til alle
aktive jordbruksbedrifter. Oppgavegiverne hadde mulighet til å besvare skjemaene
elektronisk via web-portalen Altinn. Andel oppgavegivere som benyttet webskjema var
24 prosent.
I SSB gjennomgikk skjemaene kontroll og oppretting i flere faser. Dataene ble både
manuelt og maskinelt kontrollert. Maskinelle kontroller og opprettinger ble gjort i
revisjonsapplikasjonen DynaRev. Det ble også utviklet et eget program for automatisk
oppretting og imputering (AO-SAS), der imputeringen var basert på ”nærmeste nabo”-
prinsippet samt registeropplysninger om enheten. Ca. 3 prosent av de opplysnings pliktige enhetene unnlot å levere skjema eller skjemaet uteble av andre årsaker. For
disse enhetene ble opplysninger imputert ved hjelp av AO-SAS.
På grunn av forsinkelser i arbeidet med den skjemabaserte datainnsamlingen,
konsistensproblematikk mv., ble arbeidet med landbrukseiendommer sterkt forsinket
og mer avgrenset enn det som opprinnelig var planlagt. Basert på registerkoblinger og
bruk av GIS-verktøy ble det likevel utført analyser som baner vei for mer løpende
statistikk framover.
Publisering av foreløpige tellingsresultater via dagens statistikkmeldinger på ssb.no
startet i desember 2010. De første endelige resultatene ble presentert juli 2011. I tillegg
til publisering av strukturdata og statistikk basert på skjemadata har det i tellingen også
blitt utviklet nye statistikker. Arealstatikk for landbrukseiendommer, fullstendig
leiejordstatistikk og statistikk for omsetning på jordbruksbedrifter er nye statistikker fra
tellingen. Alle publiserte statistikker fra tellingen vil være tilgjengelig i en
samlepublikasjon
From Farmers to Farm Firms - Some Recent Changes in Norwegian Politics and Implications for Agricultural Statistics
No full textThis paper was inspired by some changes in the criteria for being entitled to subsidies in Norwegian agriculture, and the changes this induced in agricultural statistics. Although the paper is concerned with Norway only, the Norwegian experiences might be of interest to a broader audience. It illustrates some of the challenges which can occur when statistics is based on register data, and the register owner make changes in the criteria and thus in the information gathered.Agricultural statistics, agricultural units, Norway, organisational forms, register data, Agricultural and Food Policy,
Jordbruk og miljø 2018 : Tilstand og utvikling
No full textRapporten Jordbruk og miljø gir statistikk som kastar lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruksnæringa. Framstillinga er inndelt etter ulike tema, mellom anna basisinformasjon om jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk, gjødsling, plantevern, tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav samt utslepp til luft. Det geografiske dekningsområdet er heile landet. Statistikken bygger på eit bredt utval av datakjelder både i og utanfor SSB.
Jordbruksareal og jordbruksbedrifter
Frå 1999 til 2017 er jordbruksarealet i drift redusert med 5 prosent til 9,85 millionar dekar. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,05 millionar dekar, medan areal med innmarksbeite har auka med 32 prosent til 1,61 millionar dekar. Frå 1999 til 2017 er talet på jordbruksbedrifter redusert med 43 prosent. Totalt var det 40 300 aktive jordbruksbedrifter i 2017.
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord
I 2017 blei det omdisponert 8 800 dekar jord til andre føremål enn landbruk, fordelt på 4 000 dekar dyrka jord og 4 800 dekar dyrkbar jord.
Økologisk jordbruk
Det godkjente økologiske jordbruksarealet i drift og karensarealet omfatta 470 400 dekar, eller 4,8 prosent, av jordbruksarealet i 2017. Talet på økologiske jordbruksbedrifter var om lag 2 000 og utgjorde 5,1 prosent av alle jordbruksbedriftene.
Kulturlandskap
I 2017 budde 7 prosent av befolkninga på ein landbrukseigedom. Om lag 21 prosent av dei 146 100 landbrukseigedomane med bustadhus var utan fast busetjing. Det var 861 setrar i drift i 2017. Frå 2000 er talet på jordbruksbedrifter med seterdrift redusert med 58 prosent, og i 2017 var det 1 100 jordbruksbedrifter med seter eller med del i seter.
Gjødsel
Sum verdistoff i handelsgjødsel var i 2016/2017 om lag på same nivå som på slutten av 1960-talet. Omsetnaden av nitrogen i handelsgjødsel var på same nivå som på midten av 1970-talet. Omsetnaden av fosfor i handelsgjødsel har sidan rundt 1990 vore lågare enn omsetnaden på 1950-talet.
Plantevern
Mattilsynet har utvikla risikoindikatorar som viser helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmiddel. Berekningane baserer seg mellom anna på tal frå undersøkingane om bruk av plantevernmiddel på friland. I 2011 var bruken om lag den same som ved den første undersøkinga i 2001, medan miljø- og helserisiko var redusert med høvesvis 15 og 18 prosentpoeng. Bruken i 2014 auka med 3 prosentpoeng, medan helse- og miljørisikoen minka høvesvis med 1 og 15 prosentpoeng samanlikna med 2001.
Tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav
EU sitt rammedirektiv for vatn har som mål at alle ferskvassførekomstar i Noreg skal ha ein god økologisk tilstand innan 2021. Av dei klassifiserte vassførekomstane i Noreg, er 76 prosent i god eller særs god tilstand, medan 24 prosent har moderat eller dårlegare tilstand.
Utslepp til luft frå jordbruket
I 2017 stod jordbruket for 75 prosent av totale utslepp av lystgass (N2O) i Noreg. Utslepp av ammoniakk (NH3) frå jordbruk har dei seinaste åra utgjort over 90 prosent av dei totale utsleppa i landet.Delfinansiert av LandbruksdirektoratetpublishedVersio
Landbruksteljing 2010
No full textLandbruksteljing 2010 blei gjennomført som ei fullteljing av Statistisk sentralbyrå,
Seksjon for primærnæringsstatistikk. Teljinga var organisert som eit eige prosjekt
ved seksjonen i perioden 2008-2012. Fullstendige teljingar har blitt gjennomført
om lag kvart tiande år sidan 1907.
Landbruksteljinga 2010 omfatta følgjande:
Ei kombinert skjema- og registerbasert teljing av 46 624 aktive jordbruksbedrifter inkludert hagebruk
Ei registerbasert teljing av 189 000 landbrukseigedomar, utan omsyn til om det
var jordbruksdrift eller ikkje på eigedomen
Teljinga skulle dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov. Noreg er
ifølgje EØS-avtala forplikta til å rapportere tal for jordbruksbedrifter til EUs
statistikkbyrå Eurostat. Rapporteringa blei gjennomført innan tidsfristen sett av
Eurostat. Felles krav til data, inklusive ei ny inndeling av jordbruksbedrifter etter
driftsform, betyr at det kan publiserast samanliknbar statistikk for alle EU- og
EØS-land. Tabellane i kapittel 9 inneheld slik statistikk.
I den skjemabaserte teljinga av aktive jordbruksbedrifter var det oppgåveplikt for
alle som dreiv minst 5 dekar jordbruksareal per 31. juli 2010. I tillegg var det
fastsett supplerande krav for å fange opp einingar med husdyrhald eller hagebruk
over visse omfang.
Den skjemabaserte datainnsamlinga omfatta tre ulike skjema:
Hovudskjema for alle opplysningspliktige jordbruksbedrifter
Hagebruksskjema for einingar med hagebruk over definerte minstegrenser
Tilleggsskjema om jordbruksareal og husdyr for einingar som ikkje søkte
produksjonstilskot i jordbruket
Av dei i alt 46 624 opplysningspliktige jordbruksbedriftene var det 3 036 som dreiv
hagebruk over dei definerte minstegrensene. Den viktigaste administrative datakjelda for jordbruksbedriftene var søknad om produksjonstilskot i jordbruket.
Tilskotsregisteret inneheld detaljerte opplysningar om bruken av jordbruksarealet
og tal dyr for dei ulike husdyrslaga. 855 einingar søkte ikkje produksjonstilskot og
måtte fylle ut tilleggsskjemaet.
Om lag 24 prosent av oppgåvegivarane nytta web-portalen Altinn ved innsending
av skjema.
For første gongen ble det publisert tal frå Meirverdiavgiftsregisteret for samla
omsetnad på jordbruksbedriftene.
Statistikken for landbrukseigedomar bygger på ein kombinasjon av data frå
Landbruksregisteret, Matrikkelen og digitale arealressurskart. Bruk av kartbaserte
verktøy (GIS) sto sentralt i to utviklingsprosjekt for landbrukseigedomane, eit
arealprosjekt og eit prosjekt om arrondering av jordbruksarealet.
Arealprosjektet ga tre viktige resultat: Ein korrigert og forbetra populasjon av
landbrukseigedomar, tal for eigedomane sitt totale areal og dette arealet delt inn i
23 ulike arealtypar og areal for 9 ulike typar næringsbygg.
Rapporten omfattar totalt 107 tabellar med resultat frå Landbruksteljing 2010.
Gjennomføring av landbruksteljinga er dokumentert i publikasjonen
Notater 2013/27 Landbrukstelling 2010. Dokumentasjon
Klassifi sering av jordbruksbedrifter etter driftsform og størrelse. Dokumentasjon av nye standarder gjeldende f.o.m. 2010
No full textHovedformålet med dette notatet er å dokumentere de nye standardene for klassifisering av jordbruksbedriftene etter driftsform og økonomisk størrelse. Standardene tar utgangspunkt i EUs retningslinjer, men er tilpasset norske forhold.
EU bruker ofte benevnelsen «typologi» om systemet for klassifisering av jordbruksbedrifter etter driftsform og økonomisk størrelse. Den nye typologien er hjemlet i «Commission Regulation (EC) No 1242/2008 of 8 December 2008 establishing a Community typology for agricultural holdings».
EUs forordninger om strukturstatistikk for jordbruket inngår i EØS-avtalen om statistikk, og Norge er dermed forpliktet til å gjennomføre en strukturundersøkelse ca. hvert tredje år. Ved publisering av strukturstatistikken i regi av Eurostat spiller klassifisering av jordbruksbedrifter etter driftsform og økonomisk størrelse en viktig rolle. De nye standardene er innført fra og med 2010.
De viktigste endringene i den nye typologien er:
- Standard omsetning (SO) erstatter standard dekningsbidrag (SDB) som felles måleenhet for de forskjellige plante- og husdyrproduksjonene.
- Beregning av grovfôrbalanse for hver enkelt jordbruksbedrift sløyfes.
- Det innføres en driftsforminndeling på tre nivåer istedenfor tidligere fire nivåer.
- Jordbruksbedriftens økonomiske størrelse måles direkte i euro. Tidligere brukte en «European Size Unit» (ESU), der én ESU tilsvarte 1 200 euro.
- Det innføres en ekstra klassifisering av jordbruksbedriftene etter betydningen av tilleggsnæringer.
Notatet gir en beskrivelse av prinsipper og definisjoner, oppbygging av de nye standardene, datagrunnlag og tilpasninger som er gjort for norske forhold. Videre presenteres noen hovedresultater med utgangspunkt i Landbrukstelling 2010. Tellingen utgjorde strukturundersøkelsen for dette året.
Hittil har Statistisk sentralbyrå ved presentasjon av statistikk bare brukt standarden for driftsform, men det bør vurderes å ta i bruk standard omsetning som et supplerende størrelsesmål til jordbruksareal i drift.
Ved stratifisering av utvalg til den årlige landbruksundersøkelsen har både driftsform og standard omsetning blitt tatt i bruk fra og med 2013. Sum standard omsetning har erstattet jordbruksareal i drift som størrelsesmål.
For 1999 er dagjeldende standard dekningsbidrag omformet til standard omsetning, og en sammenligning av gammel og ny driftsforminndeling er vist for jordbruksbedriftene i Jordbrukstelling 1999.publishedVersio
Resultatkontroll jordbruk 2001. Jordbruk og miljø
No full textRapporten omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innan jordbruket, pluss ein del anna
miljørelatert informasjon. Hovudvekt blir lagt på tiltak mot avrenning og tap av næringsstoff frå jordbruksareal, men i
tillegg tek rapporten for seg mellom anna bruk av plantevernmiddel, økologisk jordbruk, utslepp av klimagassar og
ammoniakk, omdisponering av jordbruksareal, kulturlandskap og innsamling av landbruksplast. Det geografiske
dekningsområdet er heile landet, men med ei spesiell vekt på sårbare område for fosfor (områda som drenerer til
Nordsjøen) og nitrogen (områda som drenerer til Indre Oslofjord og strekninga Hvaler - Singlefjorden) i enkelte
kapitte
Jordbruk og miljø : Resultatkontroll jordbruk 2006
No full textRapporten Jordbruk og miljø omhandlar tilstand og utvikling for gjennomføring av miljøtiltak i dei ulike resultatområda for jordbruket. Landbruks- og matdepartementet har satt opp miljømål for landbruksnæringa. I denne rapporten blir utvikling på sentrale område vurdert opp mot desse måla
