1,721,056 research outputs found
The geography of armed civil conflict
No full textThis dissertation seeks to increase our general knowledge of the origins and dynamics of civil war by exploring the many possible functions of geography. Each of the five chapters that follow the introduction has its own specific ambition and empirical analysis, but they also serve a more general purpose: to investigate the geography-civil war nexus in more detail and with better data than what has previously been done
Replication Data for: A Conditional Model of Local Income Shock and Civil Conflict
No full textThese files contain data and commands to replicate all results reported in the article and supplementary material. All tables estimated in Stata 14; effect plots and maps generated in R and ArcMAP, respectively
The geography of armed civil conflict
Full text linkThis dissertation seeks to increase our general knowledge of the origins and dynamics of civil war by exploring the many possible functions of geography. Each of the five chapters that follow the introduction has its own specific ambition and empirical analysis, but they also serve a more general purpose: to investigate the geography-civil war nexus in more detail and with better data than what has previously been done.PhD i statsvitenskapPhD in Political Scienc
Coping with calamity: Natural disasters, armed conflict and development aid
Full text linkNaturkatastrofer, væpnet konflikt og bistand:
Klimaendringene gjør at vi kan forvente både mer intenst og til dels hyppigere forekomst av ekstremvær i fremtiden. Mange av landene som kommer til å bli hardest rammet av dette, er ekstra sårbare for effektene av naturkatastrofer fordi de allerede gjennom en årrekke også har vært rammet av væpnet konflikt. Eksisterende forskning har hittil konsentrert seg om hvorvidt et endret klima kan skape nye konflikter, og fokusert mindre på at disse sammenhengene kan være sirkulære. Det betyr at selv om konflikt øker sårbarhet for ekstremvær, vil også ekstremvær påvirke eventuelle pågående konflikter. Økt kunnskap om dette er viktig på veien for å nå FNs bærekraftsmål.
I avhandlingen ser jeg nærmere på hva som skjer med pågående konflikter når land i konflikt blir rammet av naturkatastrofer. Mer spesifikt undersøker jeg aktørene i konflikten – både myndigheter og opprørsgrupper – og hvordan deres kapasitet til å føre krig kan blir endret når en naturkatastrofe rammer. Naturkatastrofer kan ta liv, ødelegge infrastruktur og gjøre områder ufremkommelige, men de rammer sjelden likt i alle deler av et land og likt for alle aktører. Avhandlingen benytter presise lokasjonsdata for katastrofer, konflikter og bistandsprosjekter, og undersøker hvordan konfliktaktører blir ulikt rammet avhengig av hvor naturkatastrofen finner sted i forhold til områdene der konflikten utspiller seg. Avhandlingen ser også på hvordan utviklingsbistand, som er et av de viktigste verktøyene vi har i møte med katastrofer og konflikt, kan påvirkes av eksisterende konfliktlinjer. Det er tilfelle dersom fordeling av bistand skjer til fordel for myndighetenes støttespillere og på bekostning av sårbare og ofte ekskluderte grupper.
Avhandlingen finner at katastrofer som rammer konfliktområder direkte kan redusere konfliktnivået midlertidig. Dette gjelder spesielt i separatistkonflikter der opprørsgruppene står ansvarlige overfor lokalbefolkningen. I tillegg finner jeg at bistandsprosjekter kan gjøre lokalbefolkningen bedre utstyrt til å takle konsekvensene av ekstremvær. Det forutsetter imidlertid at bistanden når frem til de som trenger den mest, noe som ikke alltid er tilfelle ettersom bistand også fordeles i henhold til politiske konfliktlinjer. Fordi konflikt gjør berørte områder ekstra sårbare for fremtidige klimaendringer, peker funnene i avhandlingen på at konfliktløsning kan være nødvendig for å gjøre utsatte befolkningsgrupper i stand til å takle konsekvensene av et endret klima.Coping with calamity: Natural disasters, armed conflict and development aid:
Climate change means we can expect more intense and likely more frequent extreme weather in the future. Many of the countries that will be hit hardest are also the ones that will suffer the most from extreme weather and natural disasters because they already experience armed conflicts, some for years at a time. Existing research has focused on how climate might create new conflicts, with little focus on how these relationships are in fact circular. Although conflict can increase vulnerability towards extreme weather, extreme weather can also affect ongoing conflicts. Knowing more about this relationship is an important step towards achieving the UN Sustainable Development Goals.
In the thesis I look more closely at what happens when a country in conflict is hit by a natural disaster. More specifically I investigate the actors in conflict – both governments and insurgents – and how their capacity for waging war can change when a natural disaster occurs. Natural disasters can kill, destroy infrastructure and make areas impassable, but they rarely affect a whole country and its actors equally. The thesis uses precise location data on disasters, conflicts, and aid projects to investigate how conflict actors are affected differently depending on where natural disasters occur and where conflicts take place. The thesis also looks at how development aid projects, one of the most important tools we have in tackling disasters and conflict, can be influenced by existing political cleavages. This is the case if distribution of aid benefits the authorities’ supporters, at the cost of vulnerable and often excluded groups.
This thesis finds that disasters which hit conflict zones directly can temporarily reduce the level of violence. This is especially the case in separatist conflicts where rebel groups are responsible for the local population. In addition, it finds that aid projects can make the local population better prepared to tackle extreme weather. However, this assumes that aid is provided to those who need it the most, which is not always the case, especially when aid is distributed along political cleavages. As conflict makes affected areas especially vulnerable to future climate change, the findings of this thesis indicate that conflict resolution might be necessary for vulnerable populations to cope with the consequences of a changing climate
Women's Post-War Gains - A quantitative analysis
No full textThe consequences of civil war are comprehensive. Civil war causes mass destruction and violence, and leads to the displacement of many thousands of people, but does it at the same time destroy patriarchal structures? Previous research on the link between civil war and changes in gender equality is divided. Some recent studies have found that the aftermath of war provides women with a window of opportunity, but many case studies report a backlash in women’s freedom after war. Using global time-series data from 1960 to 2012, this study provides the first extensive analysis of the relationship between the end of an internal armed conflict and improvements in women’s political empowerment. I employ gender-specific indicators from the Varieties of Democracy dataset to test various aspects of women’s political empowerment. The regression analysis shows that the aftermath of internal armed conflict is associated with improved freedom of discussion and bettered access to justice for women. The effect is largely caused by conflict terminating in a negotiated settlement. It is also found that the number of female legislators increases in the aftermath of war, but only after high-intensity conflicts. The findings support the theory that gender equality can be achieved not only through incremental growth, but that women’s movements can exploit political transitions and political vacuums to gain political power and improve their position in society. The results suggest that policy makers should be aware of the post-war opportunities for increased gender equality
The Effect of Refugee related Violence on Political Trust in the Global South and Europe: A quantitative study of the influence of violence by and against refugees on political trust in Afrobarometer and European Social Survey participating countries
No full textThis thesis examines and investigates the effect of refugee related violence on political trust as made possible by the use of a novel and not yet used dataset on refugee related violence: the Political and Societal Violence by and Against Refugees (POSVAR) data set. In combination with Afrobarometer and European Social Survey rounds I construct a political index scale and approximate a panel data set including both surveys for the period 2000 to 2016, which thus in combination with POSVAR takes aim at alleviating two concerns in the literature. First, the lack of emphasis on the region of the world where most refugees are indeed hosted: namely Africa. And secondly, the absence of a large cross-country analysis of the potential influence of hosting refugees on political trust through a concrete mechanism. Through utilizing POSVARs different measures which distinguish between both who the violence is perpetrated by and against, several effects and hypotheses may be explored, and I investigate possible findings inductively.
Ultimately however, the only specific measures producing convincing results is the influence of non-state actor violence against refugees on political trust, and the influence of terrorist attacks against refugees on political trust, and only within the Afrobarometer subset of data. The findings are robust to controls and impart a significant and strong effect on political trust, likely indicating that this form of violence is associated with the state no longer holding a monopoly on the legitimate use of force where such violence takes place, in conjuncture with the likely possibility of non-state actors and terrorists deliberately targeting refugees because they are vulnerable and so-called soft targets.
My findings are otherwise unable to disprove a scapegoating hypothesis and must eventually conclude that the data at hand is insufficient to produce significant and conclusive results on the basis of the remaining other refugee violence related measures – such as government and civilian violence, by and against refugees – and their effect on political trust
Elections, regime types, and social disorder in the developing world - A quantitative study, 1960-2012
No full textHvorfor er er noen valg gang på gang preget av vold og demonstrasjoner, mens andre går helt fredelig for seg? Denne oppgaven tar for seg forholdet mellom valg og sosial uro, og hvordan dette forholdet påvirkes av styresett eller regimetype. Selv om nasjonale valg ideelt sett skal fungere som en substitutt for voldelig opprør, argumenterer jeg for at konkurransen valg legger opp til gir grunn til mobilisering og polarisering, som fort kan skli ut til uro. Til å utforske denne sammenhengen bruker jeg paneldata som dekker 86 land mellom 1960 og 2012. Gjennom tidsserieanalyse finner beskriver jeg forholdene som legger til rette for at valg kan lede til uro. Resultatene viser at valg øker risikoen for sosial uro, men at effekten ikke konstant over regimetyper. Valg i hybridregimer, stater som blander demokratiske og autokratiske trekk, har spesielt høy risiko for uro. Det samme gjelder valg i mer tradisjonelle autoritære styrer. Jeg utforsker også forskjellene på dødelig og ikke-dødelig uro, og finner at ikke-dødelig uro er vanligst i samme måned som valget, mens dødelig uro er vanligst i månedene før og etter. Funnene støtter ideen om at valg kan fungere som en katalysator for mobilisering, og at stater med svake institusjoner ikke klarer å holde kontroll på uroen
Demokratiske ansvarliggjøringsmekanismer og deres påvirkning på tilstedeværelse av Pro-Government Militias
Full text linkPro-Government Militias (PGMs) er bevæpnede grupperinger med en viss form for organisering, som støtter eller er sponset av lokale eller nasjonale myndigheter, men de er ikke en del av statens ordinære sikkerhetsstyrker. PGMs har gjennom mange studier blitt knyttet til ulike former for vold mot sivile og de er tilstedeværende i en høy andel borgerkriger. Ettersom PGMs ikke er en del av statens ordinære sikkerhetsstyrker, peker en rekke studier på ønsket om å unngå ansvarliggjøring som en årsak til at makthavere oppretter, eller tillater, PGMs. Det er imidlertid ingen studier som har operasjonalisert og sannsynlig- gjort dette argumentet. Derfor har denne studien hatt som formål å besvare hvilken påvirkning ulike demokratiske ansvarliggjøringsmekanismer har på tilstedeværelse av Pro-Government Militias.
De fem ansvarliggjøringsmekanismene som blir undersøkt i denne studien er retts- staten, maktfordeling, mediefrihet, andel ekskludert befolkning samt frie og rettferdige valg. Dette blir gjort gjennom flere analyser av 164 land for årene 1981-2007. Resultatene tyder på at dersom målet til internasjonale organisasjoner, som FN eller EU, er å unngå at det oppstår PGMs i stater, bør de investere i høyt nivå av mediefrihet og frie og rettferdige valg i stater som er i faresonen for at det oppstår PGMs. Lav andel ekskludert befolkning og høyt nivå av maktfordeling ser også ut til å kunne bidra til lavere sannsynlighet for PGMs. En sterk rettsstat ser ikke ut til å gi lavere sannsynlighet for tilstedeværelse av PGMs i staten.Pro-Government Militias (PGMs) are armed groups with a certain level of organisation, who supports, or are supported by, local or national authorities, but are not a part of the states’ regular security forces. Through a number of studies PGMs have been linked to different kinds of violence against civilians, and they are present in a high share of civil wars. Due to the fact that PGMs are not a part of regular security forces, several studies have pointed to the possibility of avoiding accountability as a key cause as to why governments choose to form, or accept the presence of, PGMs in their states. However, none of these studies have operationalized, or tried to prove this argument through research. Therefore, the purpose of this study has been to answer what kind of affect different forms of democratic accountability mechanisms have on the presence of Pro-Government Militias.
Rule of law, division of power, media freedom, amount of excluded population, and free and fair elections are the five democratic accountability mechanisms that have been examined in this study. This has been done through several analyses of 164 countries between 1981-2007. The results indicate that if the aim of international organisations, such as the UN or the EU, is to avoid presence of PGMs, then they should invest in high levels of media freedom and free and fair elections in states that are at risk of getting PGMs. Low amounts of excluded population and high levels of division of power also seem to contribute to lower likelihood of presence of PGMs in a country. A strong rule of law does not seem to lower the likelihood of presence of PGMs
Horizontal inequalites and conflict : using nightlight as a proxy for local wealth
Full text linkUtallige årsaksmekanismer har blitt foreslått for den etablerte sammenhengen mellom fattigdom og konflikt og disse har primært skilt mellom mulighet- og motivasjonsbaserte forklaringer. Disaggregerte studier av disse forholdene på lokalt nivå har vist å være bedre i stand til fremme motivasjon som følge av ulikhet som en drivende faktor. Ved hjelp av satellittobservasjoner av nattlysdata på etnisk gruppe-nivå som mål på sosioøkonomiske forhold søker denne oppgaven gjennom kvantitativ metode å ta rede på om fordelingen av velstand påvirker gruppenes tilbøyelighet til å involveres i voldelig konflikt. Videre: om fattigdom eller ulikhet best forklarer konflikt, om økonomisk ulikhet har sterkere effekt på konfliktrisiko i kombinasjon med politisk ulikhet i tillegg til om effekten av både fattigdom og ulikhet er betinget av strukturelle forhold i landet som øker mulighetene. Jeg finner at verken fattigdom eller ulikhetsmål basert på nattlys per capita gir signifikante resultater på egen hånd, og at denne måten å operasjonalisere på samt kvaliteten på rådataene gjør at man bør være skeptisk til resultatene. Likevel finner jeg at nattlysbaserte ulikhetsmål kombinert med at gruppen tilhører et autokrati eller et land med voldelig historie har en negativ effekt på konfliktrisiko. Dette bekrefter forventningene om at effekten av ulikhet forsterkes av strukturelle forhold, selv om i en overraskende retning, og støttes delvis av robusthetstester med konvensjonelle økonomiske data
Befolkning og intern konflikt
Full text linkDenne studiens hovedformål har vært å skape en dypere forståelse av hvorfor befolkningsrike land oftere opplever utbrudd av intern konflikt enn andre. Temaet er lite forsket på, selv om sammenhengen mellom konflikt og befolkningsstørrelse viser seg å være ett av få robuste resultater i litteraturen og forskningen. Denne analysen baserer seg på tanken om at det er andre faktorer som har en høy korrelasjon med befolkning som kan være med på å forklare dette forholdet. Fire ulike aspekter har blitt testet: (1) geografisk størrelse og avstand, (2) etnisk mangfold, (3) en større masse å rekruttere fra, og (4) økonomiske insentiver og korrupsjon. Analysen baserer seg på 6 tilhørende hypoteser. Resultatet av de kjørte regresjonsanalysene finner belegg for å anta at både geografisk størrelse, antall etniske relevante grupper og antall etniske ekskluderte grupper er med og påvirker forholdet mellom befolkningsstørrelse og konflikt. Videre viser regresjonsanalysene at det finnes belegg for at både størrelse på rural befolkning og størrelse på BNP påvirker den aktuelle sammenhengen, men her er resultatene noe mer usikre. Antall unge menn viser seg å være vanskelig å bruke som indikator, ettersom denne korrelerer sterkt med befolkningsstørrelse, og gir derfor uklare svar som er vanskelige å tolke.This paper is written because of the puzzle that connects onsets of civil conflict and population size. The theme for this paper has not been investigated as much as other themes that concerns civil conflict, despite the robust empirical findings in the literature that connects conflict to bigger populations. This analysis is based on the thought that other factors that describe a country and correlate with population can influence the relationship between population and conflict. Four different aspects have been tested: (1) geographical size and distance, (2) ethnic diversity, (3) a bigger mass to recruit from, and (4) financial incentives and corruption. The analysis is based on 6 associated hypotheses. The result of the regression analysis shows that both geographical size, number of ethnic relevant groups and number of ethnic excluded groups has a significant impact on the relationship between civil conflict and population size. The regression analysis also shows that the size of the rural population and the total GDP of the country has an impact on the relationship, but these results are much more uncertain compared to the other factors. It also shows that the variable that measure young men is not an appropriate measure to use with population size, because of the too high correlation between these variables. This makes it hard to say whether the size of young men in a country also affects the relationship between civil conflict and population size
- …
