1,720,988 research outputs found
Factors influencing treatment burden in colorectal cancer patients undergoing curative surgery – a cross sectional study
No full textObjective: To describe the severity of treatment burden in surgically treated colorectal cancer (CRC) patients and examine associations between treatment burden and demographic and clinical variables. Methods: This cross-sectional study recruited 134 patients diagnosed with Dukes’ stage A-C CRC between 2016 and 2018 who underwent curative surgery. The Patient Experience with Treatment and Self-management (PETS) questionnaire assessed treatment burden domains of ‘workload’, ‘stressors’ and ‘impact’ between 6 weeks and 18 months after primary surgery. Results: Highest scores were observed for difficulty with healthcare services (median score 33.3), physical and mental fatigue (median score 30.0) and medical information (median score 26.8). Younger age, low education level or no cohabitants were significantly associated with higher workload PETS scores (p < 0.05, 0.013, p = 0.047, respectively). Higher PETS stressors scores were significantly associated with younger age (p = 0.006), lower education level (p = 0.016), and high comorbidity (p = 0.013). Higher PETS impact scores were significantly associated with the female sex (p = 0.050), younger age (p = <0.001–0.003), lower education (p = 0.003), no cohabitants (p = 0.003), high comorbidity (p = 0.003) and cancer stage Dukes A (p = 0.004). Conclusions: A seamless and supportive healthcare system beyond hospitalisation targeting CRC subpopulations in danger of high treatment burden may improve patients’ self-management experience.</p
Cancer‐related fatigue and treatment burden in surgically treated colorectal cancer patients – A cross‐sectional study
No full textObjective: This cross-sectional study aimed to describe cancer-related fatigue (CRF) in colorectal cancer (CRC) patients who were surgically treated with curative intent, identify subgroups at risk of elevated fatigue levels and explore associations between CRF and treatment burden. Background: CRF is a prominent symptom among cancer patients. In patients treated for CRC, CRF is associated with adjuvant treatments, low quality of life and reduced ability to self-manage. Methods: One hundred thirty-four patients with CRC treated at a Norwegian university hospital between 2016–2018 were included. The Schwartz Cancer Fatigue Scale-6 and the Patient Experience with Treatment and Self-management questionnaires were applied for data collection. Statistical analyses included descriptive statistics and non-parametric approaches to analyse correlations and identify differences between groups. The study adhered to STROBE Statement checklist for reporting of cross-sectional studies. Results: Median fatigue level was 10.0 (range: 7.0–13.0). Physical fatigue was higher than perceptual fatigue, with medians of 6.0 (interquartile range [IQR]: 3.0–13.0) and 4.0 (IQR: 3.0–12.0), respectively. Higher fatigue levels were associated with age <60 years, advanced cancer and adjuvant treatments. Increased CRF was significantly associated with higher treatment burden on seven of the nine dimensions, adjusted for demographic and clinical variables. The association of fatigue and treatment burden was stronger in survivors <60 years, with advanced cancer, 6–12 months since surgery or who had more comorbid conditions. Conclusions: This study showed patients at risk of experiencing CRF following CRC treatment. It established proof of associations between CRF and treatment burden and identified subgroups of CRC patients where this association was stronger. Relevance to clinical practice: Screening of CRF in CRC patients can help clinicians provide individualized treatment and care to manage CRF. Clinicians should consider the association between CRF and treatment burden, especially in subgroups of CRF patients.</p
Læreres erfaringer i arbeid med å dempe prestasjonspress og mulig prestasjonsangst
Get PDFStudiens tema og hensikt
Valg av tema for denne masteroppgaven var vanskelig. Det er mange sider ved sårbare barn som har behov for å belyses og undersøkes. På bakgrunn av mine egne opplevelser fra skolen, og den begrensede forskningen på området, valgte jeg temaet prestasjonspress og mulig prestasjonsangst. Innen dette temaet er det mye man kan undersøke. For å unngå unødige etiske hensyn valgte jeg å utforme en problemstilling som tok utgangspunkt i læreres erfaringer. Hensikten med studien var å undersøke hvordan lærere arbeider for å motvirke unødig bekymring for presentasjoner og prøver. Jeg valgte å begrense studien ved å ta for meg lærer på 5.-7.trinn, i tillegg til å presisere problemstillingen med to forskningsspørsmål:
Hvordan tenker lærerne at prestasjonspress og mulig prestasjonsangst viser seg, og hvordan definerer de begrepene?
Hvordan arbeider lærerne for å skape et læringsmiljø hvor det er trygt å ta sjanser og gjøre feil?
Metode
Studiens empiriske datamateriale ble innsamlet ved bruk av kvalitative, semistrukturerte intervju. Det ble gitt rom for refleksjon i spørsmålene, og intervjuene gjennomførtes ved bruk av lydopptaker. Grunnet koronapandemien valgte mange skoler å ikke delta i forskningsprosjekter, og ønsket ikke å gi lærere mer ekstra arbeid enn de allerede opplevde som en følge av pandemien. Dette førte til utfordringer med å skaffe informanter, og jeg endte da opp med flere lærere fra samme skole. Utvalget besto av seks lærere på 5.-7.trinn, med ulik bakgrunn, erfaring og stilling. Intervjuene varte i 30-60 minutter, og fant sted på deres arbeidsplass.
Datamaterialet ble transkribert av meg, og deretter analysert ved hjelp av meningskategorisering. I presentasjonen av funnene tok jeg utgangspunkt i fire hovedkategorier som ble identifisert i analyseprosessen: Hvordan elevene viser bekymring for prøver og presentasjoner, Tanker rundt begrepene prestasjonspress og prestasjonsangst, Læringsmiljø hvor det er trygt å ta sjanser og gjøre feil, og Forberede elevene på prestasjonssituasjoner. Til slutt diskuterer jeg datamaterialet opp mot tidligere forskning og relevant teori på området. I avslutningen oppsummeres funnene, og jeg reflekterer rundt resultatenes svar på problemstillingen.
Hovedresultater
I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å ikke legge for stor vekt på begrepene prestasjonspress og prestasjonsangst, men heller fokusere på hvordan lærere arbeider for å generelt dempe bekymringer. I løpet av intervjuprosessen fant jeg meg likevel i å spørre informantene om de tenkte at prestasjonsangst er noe som finnes i barneskolen. Dette viste seg å være ett av de de mest uventede og interessante resultatet av studien. Skillet mellom lærere som mente at prestasjonsangst finnes og de som mente at det ikke finnes, var veldig tydelig. Med tanke på at bare 13% av elever med innagerende atferd blir fanget opp i skolen (Flaten, 2015), viser disse resultatene til behovet for økt kunnskap om hvordan å hente opp disse elevene.
Hvordan elevene viser bekymring for prøver og presentasjoner blir presentert i lys av forskjeller mellom elevene. Det kom frem at lærerne hadde mange erfaringer med ulikheter mellom faglig sterke og faglig svake elever, og mellom gutter og jenter. Resultatene støttes av tidligere forskning og teori, blant annet HEVAS rapporten (Institutt for helse, miljø og likeverd, 2020, s.150-152). Denne studien kan ikke svare spørsmål om antall elever, men den viser til lærernes erfaringer om at det ofte er de faglig sterke som viser mest bekymring, og at guttene ofte viser bekymring ved å tulle, mens jentene oftest sier ifra.
Videre viser resultatene til en enighet i at et støttende læringsmiljø og trygge, gode relasjoner er de viktigste faktorene for å dempe bekymring. Det var en enighet i at det blir lettere for lærerne å undervise, og lettere for elevene å lære, om miljøet er trygt og støttende. Det ble vist til mange ulike metoder for å arbeide med å skape et trygt miljø. Resultatene viser altså at lærerne legger stor vekt på å utforme et trygt miljø, og ser viktigheten av å bygge relasjoner. Resultatene viser også at det blir tilrettelagt for enkeltelever som viser ekstra bekymring for prøver og presentasjoner. Innen forebygging viser resultatene at struktur og god kommunikasjon er sentrale faktorer. Dette gir elevene en følelse av kontroll og trygghet.
Resultatene fra denne studien vil forhåpentligvis bringe frem behovet for videre forskning på prestasjonspress og prestasjonsangst i grunnskolen. I tillegg viser det til behovet for mer kunnskap om dette blant lærere i grunnskolen. Videre forskning blir presentert i avslutningen
Forebygging og mestring av skolerelatert stress. Elever i videregående skoles erfaringer.
Get PDFEttersom stadig flere unge rapporterer at de opplever skolen som primærkilde til negative stressrelaterte problemer, er det følgelig grunn til å ta utviklingen på alvor og sette inn virksomme mottiltak. Formålet med denne oppgaven var å rette søkelys på hva skolen kan gjøre for å forebygge negativt skolerelatert stress, og hvordan elevene kan støttes i å bruke egne mestringsressurser for å håndtere skolens krav og utfordringer. Studien tok utgangspunkt i elevenes perspektiv, og problemstillingen var:
Hvordan opplever elever at lærere tilrettelegger for å forebygge negativt skolerelatert stress, og hvordan mener de selv å håndtere kravene de møter i skolen?
Studien hadde en kvalitativ metodisk tilnærming. Den bestod av individuelle intervju med fem jenter som er Vg2-elever på et studiespesialiserende utdanningsprogram.
Hovedfunn fra studien indikerer at støttende relasjoner, og særlig en god lærer-elev relasjon har betydning for elevenes opplevelse og håndtering av skolerelatert stress. At lærer tilrettelegger for å sikre jevn arbeidsbelastning, forutsigbarhet, engasjerende undervisning og demper prestasjonspress knyttet til karakterer fremstår herunder å være sentralt. I tillegg viser funn at innflytelse og medbestemmelse i egen skolehverdag virker beskyttende mot negativt stress. Resultat fra denne studien peker også på at elevene kan ha behov for å støttes til å ta i bruk mer hensiktsmessige mestringsstrategier i sin håndtering av stressende situasjoner. Videre indikerer funn at elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse fremstår som en sentral komponent i å fremme egne behov og å skaffe støtte fra lærere og medelever, noe som er viktig for deres håndtering av skolerelaterte krav og utfordringer
Multi-professional simulation training on postpartum hemorrhage in Tanzania and Norway
Get PDFPhD thesis in Health, medicine and welfareThere is a continuous drama going on worldwide, where women are fighting for their lives on the battlefield of childbirth. Every day, 830 mothers are dying during pregnancy and childbirth, or 300 000 mothers annually (WHO, 2016). Out of these deaths, 99% occur in low-resource countries (WHO, 2015b). Of the 830 deaths daily, 250 are dying because of postpartum hemorrhage (PPH) (Afnan-Holmes et al., 2015). For every mother dying, another 20-30 women are suffering from complications causing long-lasting sequelae (UNFPA, 2016).
According to WHO, most of the maternal deaths are preventable (WHO, 2015b). There is an inequity regarding access to skilled birth attendance, due to the fact that 78% of the world’s total births have access to less than 42% of the world’s midwives, nurses and doctors (UNFPA, 2014).
Two thirds of the mothers who are developing PPH, have no known risk factors. Active management of third stage of labor is expected to contribute to reduced maternal mortality (POPPHI, 2007), including an intramuscular injection of oxytocin 10 international units after the birth of the newborn (Gulmezoglu et al., 2012). However, birth attendants have to be alert and able to identify and treat PPH accordingly.
Most studies on clinical outcomes after PPH-training have used estimated blood loss after birth as outcome measure (Shoushtarian, Barnett, McMahon, & Ferris, 2014; Sorensen et al., 2011; Spitzer et al., 2014). Visual estimation is known to be inaccurate and an unreliable measurement, with a tendency of underestimation (Al-Kadri et al., 2014; Bose, Regan, & Paterson-Brown, 2006; Hancock, Weeks, & Lavender, 2015).
Different courses have been established in low- and high-resource countries to prepare midwives, nurses and doctors for obstetric emergencies like PPH (Bergh, Baloyi, & Pattinson, 2015; Dao, 2012; Dresang et al., 2015; Evans et al., 2014; Spitzer et al., 2014; The PROMPT Maternity Foundation, 2008). Obstetrical health care is considered a complex system, and an intervention must pay attention to the constantly changing interconnections and relationships (Dekker, Bergström, Amer-Wåhlin, & Cilliers, 2013; van Schaik, Plant, & O'Brien, 2015).
Simulation training on PPH was associated with increased confidence level compared to traditional
lectures (Andrighetti, Knestrick, Marowitz, Martin, & Engstrom, 2012; Birch et al., 2007). The participants’ previous clinical experiences together with their acquired experiences from simulation training, are likely to influence their self-efficacy, understood as judgment of own exercise of control, and collective efficacy, being the belief in the capability to solve a problem through unified efforts. Perceived efficacy beliefs are important for future performance (Bandura, 1997). Educational interventions have resulted in improved perinatal outcomes (Draycott et al., 2006; Mduma et al., 2015; Spitzer et al., 2014).
Literature searches did not identify any educational intervention that led to significant reduction in blood transfusion rates after birth, as an indirect marker for reduced blood loss (Dumont et al., 2013; Sorensen et al., 2011). No follow- up studies were identified exploring the informants’ experiences after participation in an educational intervention on PPH-management. It seemed feasible and timely to investigate whether an educational intervention emphasizing teamwork and reflective practice, could contribute to new knowledge and understanding of crucial learning features and learning outcomes for improved PPH-management and maternal health.
The implementation of multi-professional training on PPH-management was carried out in Tanzania and Norway, organized by the local management, faculty and research team. All cadres were involved in the training, which included realistic and relevant PPH-scenarios. The scenarios were followed by debriefing sessions to optimize reflective learning. By combining pedagogical and obstetrical academic traditions with midwifery practice emphasizing the promotion of normal birth, the overall aim was to investigate the effects of this educational intervention. We hypothesized that simulation training would contribute to increased efficacy beliefs and reduction in blood transfusion rate after birth.
The investigation included assessment of how this simulation training may influence individual and collective efficacy beliefs. Another aim was to exploreparticipants’ experiences related to learning features and learning outcomes ofthe training in multi-professional teams. An issue discussed throughout the project, was how to measure outcomes from the educational intervention related to maternal health, with valid inference of the findings. Finally, blood transfusion rate as dependent variable was chosen as an indirect measurement of blood loss after birth.
Mixed methods design was chosen to investigate staff’s experiences, efficacy beliefs and patient
outcomes at four study sites: Stavanger University Hospital, University Hospital of North Norway, Kilimanjaro Christian Medical Centre(KCMC) and Mawenzi Hospital, both Tanzania
Læringsmiljø og psykisk helse i ungdomsskolen: Hvordan opplever lærere å kunne fremme elevers psykiske helse gjennom gode relasjoner i klasserommet?
No full textEttersom skolen er en arena der alle barn og unge tilbringer mye tid, vil det være et naturlig sted å jobbe helsefremmende med psykisk helse. I den sammenheng, er det vanskelig å tenke en helsefremmende skole uten at lærerne har en sentral rolle. Den overordnede hensikten med studien var å sette søkelys på psykisk helse i skolen, og om mulig også bidra med mer kunnskap om hvordan lærere best kan legge til rette for et godt læringsmiljø som støtter opp om elevers psykiske helse. Problemstillingen for denne oppgaven var derfor:
«Hvordan opplever lærere å kunne fremme ungdomsskoleelevers psykiske helse gjennom tilrettelegging av læringsmiljøet?»
For å besvare studiens problemstilling, valgte jeg kvalitativ metodisk tilnærming. Studiens datagrunnlag ble til gjennom intervjuundersøkelser, med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide, der utvalget bestod av fem ungdomsskolelærere.
Funn fra studien indikerer at lærerne hadde en forståelse for hva som kjennetegner en god psykisk helse, og hvordan man gjennom læringsmiljøet kan fremme elevenes psykiske helse. Samtidig som samtlige lærere vektla gode relasjoner, et mestringsorientert klima og forutsigbarhet som sentrale faktorer i det helsefremmende arbeidet, viser funn en uenighet når det gjaldt å fremme elevenes opplevelse av autonomi. Til tross for at informantene tildeler psykisk helse en stor plass i skolen, syntes det imidlertid å være et ønske om ytterligere kompetanse og større handlingsrom når det gjelder hvordan de kan hjelpe elever med psykiske vansker. Oppsummert blir læreren som sentral aktør i det helsefremmende arbeidet, slik jeg ser det, synliggjort av informantene
Lærerens rolle i å fremme motivasjon blant elever som strever faglig
Get PDFMaster's thesis in Special educationTemaet for denne studien var motivasjon og mestring hos elever som strever faglig og studien hadde et lærerperspektiv på temaet. Hensikten med studien var å få innsikt i og mer kunnskap om hvordan lærerne kan tilrettelegge undervisningen for elever som strever slik at det kan oppleve mestring og motivasjon. Følgende problemstilling ble formulert:
Hvordan kan læreren bidra til at elever som strever faglig opprettholder motivasjon for skolearbeidet?
Det ble benyttet kvalitativ metode med fenomenologisk design og delvis strukturerte intervjuer for å samle inn empiri. Utvalget besto av fem informanter fra ulike barneskoler som hadde erfaring med å planlegge undervisning med tanke på elever som strever med skolearbeidet ,og hvordan de planlegger undervisningen i forhold til dette. Alle intervjuene ble transkribert og analysert ved å bruke meningskoding.
Resultatene fra studien indikerer at lærere som skal legge til rette for elever som strever faglig må legge vekt på ulike forhold som kan fremme mestring og motivasjon. Det fremkom fra resultatene at forhold som god relasjon mellom lærer elev, elevmedvirkning, tilpasset opplæring ,og vurdering for læring var sentrale faktorer for å opprettholde motivasjon. Samtidig kom det også frem at lærestoffet bør ha høy egenverdi og nytteverdi for eleven, da vil elevene kunne relatere dette til relevans ,og det vil bli lettere i en læringsprosess.
Det kom også frem resultater som tyder på at elever som strever med skolearbeidet trenger tydelig og synlig læring, der fokus på mål og kriterier er viktig. I følge flertallet av informantene er det særlig viktig å legge vekt på kriterier som kan vise veien videre for å opprettholde motivasjon. Funnene tyder også på at elevmedvirkning og gode tilbakemeldinger er faktorer som kan opprettholde motivasjon hos elever som strever faglig.
Funnene fra denne studien kan gi et nyttig bidrag til kunnskap rundt hvilke forhold lærerne må legge til rette for dersom de skal opprettholde motivasjon hos elever som strever med skolearbeidet
Ein intervjustudie om lærarar sitt møte med flyktningelevar i skulen. Flyktningelevar sine utfordringar og lærar si tilrettelegging si tilrettelegging for motivasjon, læring og trivsel i klasserommet.
Get PDFEttersom det aldri har vore så mange menneske på flykt i verden og den norske skulen tek i mot, og vil fortsetja med å ta i mot svært mange traumeutsette flyktningelevar framover er det viktig å sjå på korleis ein kan ta i mot desse elevane og legga til rette for dei på best mogleg måte. Føremålet med denne oppgåva har vore å setta lys på flyktningelevar sine utfordringar i møte med skulen, samt korleis ein kan legga til rette med tanke på motivasjon, læring og trivsel i klasserommet. Studien tok utgangspunkt i lærarane sitt perspektiv og forskarspørsmåla var:
1.Kva utfordingar erfarer lærarar at flyktningelevar møter i skulen?
2.Korleis jobbar lærarar med flyktningelevar sin motivasjon, læring og trivsel i klasserommet?
Studien har hatt eit kvalitativ forskingsdesign der fem erfarne lærarar i innføringsklassar på tre ulike skular har vorte intervjua. Dette har vorte grunnlaget for ei tematisk analyse.
Det har vore viktig å sjå på teori og forsking, og belysa ulike aspekt og erfaringar frå lærarar som omhandlar korleis det kan vera å komme til eit heilt nytt land som flyktning og skal starte på norsk skule. Samt korleis ulike forhald som akkulturasjon, stress og eventuelle traume kan påverka læring. Dette har vore viktig for å forstå utfordringane og for å få fram korleis ein kan leggja til rette for flyktningelevane i klasserommet.
Hovudfunn frå studien indikera at flyktningelevar sine utfordringar i møte med skulen er komplekse, der samansett stress, bekymringar, og store språk- og kulturforskjellar gjer det vanskeleg for flyktningelevane å tilpasse seg. Det at utfordringane er så komplekse og at flyktningelevane kjem med lite bakgrunnsinformasjon gjer at det kan liggja traume hjå elevane som ikkje kjem fram. I denne samanhengen kjem det fram at lærarane i studien har fokus på å legga til rette for eit læringsmiljø som er bra for alle flyktningelevar, om dei har traume, akkulturativt stress, begge deler eller ingen av delande. Dette får fram ein diskusjon om traumeomgrepet i pedagogisk praksis, der det blir sett på om det å legge til rette for denne typen læringsmiljø ikkje må vere ein eigen praksis eller metode, men ein kompetanse med ein naturleg integrert plass i alle tilnærmingar for å fremja eit godt læringsmiljø for alle elevar.
Videre viser funn frå studien at det å legga til rette for tryggheit og tilhøyrsle i klassen er eit viktig fundament i arbeidet med flyktningelevar. Støttande relasjonar frå både frå lærar og medelevar kan ha stor betyding for flyktningelevar sin motivasjon for læring, faglege utvikling og trivsel på skulen. I tillegg kan støttande relasjonar også verke dempande på stress og dei mentale påverknaden stress kan medføra.
Eit anna sentralt funn viser også at det kan vere store variasjonar blant flyktningelvar i innføringsklassar, noko som krev ei undervisning som er svært variert og som er tilpassa kvar enkelt flyktningelev. Ved å legge til rette for meistringsopplevingar med variert og tilpassa undervisning, samt ei undervisning der flyktningelevane ser ein verdi, meining og samanhenga med skulefaga er dette med på å bidra til både motivasjon, læring og trivsel for flyktningelevane i klasserommet
Skolevegring i ungdomsskolen: Kjennetegn, tilrettelegging og skole-hjem-samarbeid.
Get PDFSkolevegring har de senere årene blitt en stadig mer aktuell skoleproblematikk. Oppgaven omhandler ungdomsskoleelevers skolevegring og det ubehaget disse elevene opplever i møte med skolens sosiale og faglige aspekter, fra et lærerperspektiv. Skolen er en viktig utviklingsarena i barn og unges liv. Skolevegring kan potensielt videreutvikles til langvarig skolefravær med følger som psykisk uhelse, skolefrafall, isolasjon og senere utfordringer i arbeidslivet. I den sammenheng er skole-hjem-samarbeidet et forebyggende tiltak. Studiens formål var å kunne si noe om læreres erfaringer tilknyttet hvordan skole-hjem-samarbeidet og faktorer i skolemiljøet kan bidra til å motvirke skolevegring og forebygge langvarig skolefravær. Videre var hensikten å utvikle ny kunnskap og innsikt om skole-hjem- samarbeidet i elevers skolevegring ved å løfte frem lærerperspektivet
Supported to Stay in School: How Students’ Perceptions of the Psychosocial Learning Environment are Related to Intentions to Quit Upper Secondary School
Get PDFBackground: National and international research has repeatedly shown that many late adolescents have poor motivation for school. Moreover, the fact that a considerable proportion of youth do not complete upper secondary education is an insistent challenge with severe costs for the individual and society. This thesis concentrates on upper secondary students’ intentions to quit school, which is considered an indicator of a negative motivational process that can lead to dropout from school. From a motivation theory perspective (self-determination theory, in particular), intentions to quit school is considered a persistence-related academic outcome.
A theoretical rationale based on self-determination theory (SDT) and achievement goal theory (AGT) of how and why perceptions of the psychosocial learning environment may contribute to the development of such intentions is proposed. Emanating from this theoretical ground and previous evidence, research questions considering how the following aspects of the psychosocial learning environment are related to intentions to quit school were posed: perceived teacher support (emotional support, autonomy granting, and feedback quality), loneliness among peers, and perceived mastery climate.
Thus, while decades of research on school dropout have focused on demographic factors and students’ academic achievement level, the current approach scrutinizes the potential in the learning environment on a process that do not limit itself to the final “pass or fail” (dropout vs. completion) yet acknowledges the broader and gradual process of the individual’s more or less prominent intentions to quit school. Enhanced knowledge regarding this process can be vital from a dropout preventive perspective, but also for increased understanding of how the psychosocial learning environment in upper secondary school is related to student motivation.
Aims: The overall aim was to empirically investigate how students’ perceptions of the psychosocial learning environment in upper secondary school are related to their intentions to quit school. Three separate studies had specific aims subordinate to this. Hopefully, knowledge derived from this work can contribute to inform measures to optimize students’ motivation and increase their likelihood of completing upper secondary education.
Methodology: The thesis has a quantitative approach, and all three studies were empirical investigations of a sample of 1379 students in upper secondary schools in Rogaland, Norway. The main data source was self-reports from these students on three occasions during upper secondary school: T1 in the second semester of the first year, T2 in the first semester of the second year, and T3 in the second semester of the second year, giving a total timespan of 13 months. In addition to self-reports, register data on students’ previous academic achievement, gender, and study track in upper secondary were obtained from county administration, which were applied as control variables in the structural models.
Study I had a cross sectional design, and Study Ⅱ and Study Ⅲ had longitudinal panel designs. To investigate the specific research questions, different statistical methods were applied, primarily types of structural equation modeling (SEM) in Mplus. This included confirmatory factor analyses (CFA), mediation models, multigroup testing of moderation, latent growth curve models (LGCM), and growth mixture models (GMM).
Results: In the cross-sectional design of Study Ⅰ, the main aim was to investigate the degree to which three aspects of perceived teacher support (i.e., emotional support, autonomy granting, and feedback quality) were related to intentions to quit school, directly, and/or indirectly via emotional engagement and academic boredom. Relevant individual background variables (gender, prior academic achievement, immigrant background, as well as study track) were accounted for. The SEM results showed that all three aspects of perceived teacher support were indirectly negatively associated with intentions to quit school. In addition, emotional support showed a direct negative association with intentions to quit and thus appeared to be a particularly important aspect of perceived teacher support.
In Study Ⅱ, the main aim was to investigate intentions to quit school longitudinally, and specifically scrutinize how individual change in intentions to quit was related to initial levels and changes in perceived emotional support from teachers and loneliness among peers at school. Initially, unconditional latent growth curve models indicated an average increase in intentions to quit school and loneliness among peers during the study period, and no average change in emotional support from teachers. However, substantial individual differences were found in the trajectories of all these three concepts. A multivariate latent growth curve model with the rate of change in intentions to quit as the final outcome showed no significant prediction from initial levels of either emotional support or loneliness; however, a substantial inverse associated change with perceived emotional support from teachers and a strong positive association with change in loneliness among peers was found.
In Study Ⅲ, individual change in intentions to quit school was kept as the focal outcome yet investigated from the outset of potential trajectory subgroups of perceived emotional support from teachers. The substantial between-student differences in individual trajectories of perceived emotional support detected in Study Ⅱ served as an important ground for this person-centered approach. Furthermore, change in perceived mastery climate was theorized to function as an intermediate variable in a hypothesized association with change in intentions to quit school. Three distinct trajectory subgroups of perceived emotional support from teachers were identified: stable-high (84.9%; the normative group), decreasing (7.8%), and low-increasing (7.3%). Compared to the normative group, membership in the decreasing emotional support trajectory subgroup was indirectly associated with more increase in intentions to quit, and this association was fully mediated by a more negative development in perceived mastery climate. Membership in the low-increasing group was associated with more positive development in mastery climate, but no significant indirect association with change in intentions to quit was found.
Conclusion: Prominent in all three studies, was the central role of perceived emotional support from teachers as negatively associated with students’ intentions to quit school. This was also persistent when accounting for background variables, and predominantly when investigating longitudinal relationships. Students with decreasing trajectories of perceived emotional support during the first and second years of upper secondary school were more likely to have steeper increase in intentions to quit school during this phase. However, the opposite route was not supported and requires further research. In addition to emotional support from teachers, individual trajectories of loneliness among peers were closely related to individual trajectories of intentions to quit school, and these results add to previous research conducted in cross-sectional designs. In sum, the current work contributes to empirical support for psychosocial factors in school having a substantial potential to keep students motivated to continue upper secondary school, and this should be considered in all efforts to enhance late adolescents’ academic motivation and to increase upper secondary completion rates
- …
