1,721,029 research outputs found
Practical health co-operation – a cluster randomised study. The impact of referral templates on quality of care and health care co-operation between primary and secondary care
Get PDFThe referral represents the handing over of care from the general practitioner to the hospital specialist. In this PhD project a study was performed to assess whether an improved referral could lead to improved quality of care.
A cluster randomised trial with the general practitioner surgery as the clustering unit was performed. Fourteen surgeries in the area surrounding the University Hospital of North Norway Harstad were randomised stratified by town versus countryside location. The intervention consisted of implementing referral templates for new referrals in four clinical areas: dyspepsia; suspected colorectal cancer; chest pain; and confirmed or suspected
chronic obstructive pulmonary disease. The control group followed standard referral practice. Quality of the treatment pathway, as assessed by newly developed quality indicators, was used as the main outcome. Secondary outcomes included subjective quality assessment, adequacy of prioritisation and patient experience. Assessment of outcomes was done at the individual level. The patients, hospital doctors and outcome assessors were blinded to the intervention status.
A total of 500 patients were included, with 281 in the intervention and 219 in the control arm.
Referrals in the intervention group scored 18 % higher (95 % CI (11 %, 25 %), p < 0.001) on the referral quality score than the control group. The effect of the intervention on the quality indicator score was insignificant at 1.80% (95% CI, −1.46 to 5.06, p = 0.280). No significant differences between the intervention and the control groups were seen in the secondary outcomes. Active use of the referral intervention was low, estimated at approximately 50%.
In this study improved referral quality did not lead to improved quality of care or prioritization. The results were hindered by a limited uptake of the intervention at GP surgeries and inconsistencies in outcome assessment
Sykdomsspesifikk livskvalitet hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. En klinisk kvalitetsstudie om poliklinisk organisering av kontrolltilbud
Get PDFBakgrunn: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), henholdsvis morbus Crohn (CD) og Ulcerøs colitt (UC) er kroniske lidelser som kan ha en betydelig negativ innvirkning på en pasients sykdomsspesifikke livskvalitet (HRQoL). Den tradisjonelle måten å organisere behandling og oppfølging av denne pasientgruppen har vært konsultasjoner hos spesialist i medisinske poliklinikker, som jeg i oppgaven betegner som konvensjonell oppfølging. En alternativ organisering av tjenesten er i regi av et kompetanseteam som impliserer de faggrupper som er relevante i en slik oppfølging. En spesialsykepleier gjennomfører konsultasjonene og oppfølgingen i nært samarbeid med gastroenterolog, også kalt IBD - poliklinikk. Formålet med studien var å undersøke hvorvidt denne måten å organisere omsorgstilbudet på er faglig likeverdig ut fra pasientopplevd HRQoL, og ut fra variabler som valgt medikamentell behandling, hospitalisering og pasienttilfredshet.
Metode: Studien er en klinisk retroprospektiv tverrsnittsanalyse av pasienter med IBD som følges opp etter to forskjellige modeller ved to norske sykehus som er sammenlignbare ut fra størrelse og demografi. Omsorgen ved det ene er organisert etter en kompetanseteam modell med spesialisert sykepleier i den sentrale rollen (IBDP) og det andre med konvensjonell oppfølging (KO). Resultatene er basert på pasientrapporterte data ved gjennomsnittlig score fra den norske versjonen av spørreskjemaet Inflammatory Bowel Disease Questionnaire (N-IBDQ) og et CRF (case report formular) for personopplysninger og spørsmål om tilfredshet (”Personopplysninger”).
Resultat: Ett hundre og trettini besvarelser var komplett for analyser; 70 deltagere fra IBDP - gruppen og 69 fra KO - gruppen. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom populasjonene hverken i N-IBDQ totalscore eller innenfor hvert domene. Det var forskjell, dog ikke signifikant, mellom gruppene IBDP og KO ved bruk av 5 Aminosalicylates(5-ASA) hos UC pasienter. IBDP scoret imidlertid signifikant høyere på egenrapportert pasientfornøydhet på en 0-10 VAS scale, mean 8.57 (95% c.i. 8.15-8.99) vs 7.82 (95% c.i. 7.37-8.28) (p=0,017).
Konklusjon: Studien viser at en organisering av tilbudet til IBD pasienter gjennom en sykepleierdrevet poliklinikk i et kompetanseteam, er faglig likeverdig konvensjonell oppfølging. Pasientene ved denne modellen er mer tilfreds med tilbudet. Det er behov for flere evidensbaserte studier som viser nytteeffekten av en slik organisering
Jernpasienten. Gjennomgang av et klinisk materiale på pasienter med hereditær hemokromatose
No full textHemoglobin og jernstatus i ei multietnisk befolkning i nord: SAMINOR 2
Get PDFBakgrunn: Det er viktig å følge helsetilstand og helseindikatorer i en befolkning over tid. SAMINOR 2 er en viktig kilde til helseopplysninger om både den samiske og ikke-samiske befolkningen i nord. Jernstatus og hemoglobin er sentrale helseindikatorer både nasjonalt og globale på generell befolkningshelse. Formål: Formålet med studien er analysere hemoglobin og jernstatus i blod i en multietnisk befolkning i Nord-Norge, stratifisert på kjønn, etnisk bakgrunn, geografisk bosted og aldersgrupper. Studiedesign: Populasjonsbasert tverrsnittsstudie. Metode: I 2012-2014 ble Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2-klinisk del gjennomført av Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø. Alle innbyggere mellom 40 og 79 år i 10 utvalgte kommuner i Nord-Norge med samisk, kvensk, norsk og annen bakgrunn ble invitert,. Totalt har 5873 deltakere har fått blodprøvene sine analysert i denne studien. Resultat: Gjennomsnittsverdier for hemoglobin i populasjonen var 14,90 g/dl (95% KI: 14,86 - 14,94) for menn og 13,66 g/dl (95% KI: 13,62 - 13,69) for kvinner. Samiske menn har signifikant lavere hemoglobin enn ikke-samiske menn i denne studien (p=0,019). Samiske kvinner på kysten har signifikant lavere hemoglobin enn ikke-samiske kvinner på kysten (p=0,007). Anemiprevalensen for menn (Hb < 13 g/dl) var 4,2% og for kvinner 4,8%. 2,5-persentilen for hemoglobin var 12,6 g/dl for menn og 11,5 g/dl for kvinner. Gjennomsnittsferritin hos menn i studien er 239 µg/L (95% KI: 232 - 246), og for kvinner 135 µg/L (95%-KI 131 - 139). Samiske menn og kvinner har signifikant høyere gjennomsnittsferritinverdier enn ikke-samiske menn og kvinner (p < 0,001). Ferritin synker med økende alder hos menn (p < 0,001), uavhengig av etnisk bakgrunn. Samiske menn og kvinner på innlandet har signifikant høyere ferritin enn samiske menn og kvinner på kysten (p < 0,001). Konklusjon: Resultatene fra analysene viser at hemoglobinkonsentrasjonen var lavere hos samiske menn enn hos ikke-samiske menn. Ferritinnivåene til samiske menn og kvinner er høyere enn hos ikke-samiske menn og kvinner. Jernmangel er lite utbredt i SAMINOR 2 studien generelt. Sannsynligvis er en viktig årsak til dette kosthold med mye lett biotilgjengelig jern i matprodukter.
Nøkkelord: sámi, indigenous, iron, hemoglobin, ferritin, SAMINO
Social determinants of self-rated health and cardiovascular disease among the Sami and other Arctic indigenous peoples. The SLiCA study and the SAMINOR study
Get PDFThe post-World War II years in the Arctic were characterised by an intensification of sociocultural change. Previous studies among indigenous peoples show that colonialism, rapid modernisation and subsequent marginalisation and sociocultural change are accompanied by overall ill health and a negative cardiovascular risk profile and disease burden. Paper I showed that aggregate acculturation was a strong risk factor for poorer SRH among the Greenlandic Inuit and female Iñupiat of Alaska.Paper II (n=4027) showed that marginalised Sami living in Norwegian dominated areas were more than twice as likely (OR 2.10) as non-marginalised Sami from Sami majority areas to report lifetime CVD. Moderate to no intermediate effects were seen after including established CVD risk factors, which suggest little difference in lifestyle related factors. Chronic stress exposure following marginalisation may however be a plausible explanation for some of the observed excess of CVD.
Paper III (n=15,206) showed an excess of angina pectoris symptoms (APS), self-reported angina, and a combination of these in Sami women and men relative to non-Sami women and men. Total cholesterol, metabolic syndrome, smoking, family history of cardiovascular disease, and moderate alcohol consumption explained little or none of the ethnic variation in APS. The excess burden of APS was in Sami women principally due to known cases of angina pectoris. In men however the discrepancy in prevalent angina symptoms may be due to an excess burden of undiagnosed disease among the Sami. These results may indicate under-utilisation of health care services among Sami men which suggest that social determinants play a role in the distribution of APS in this population. The results in Paper II also suggest that marginalisation and subsequent chronic stress may be an additional driving force influencing the population burden of lifetime cardiovascular disease among the Sami.. The results found in Paper I also support further exploration of the social determinants of ill health in other indigenous populations
The prevalence and incidence of diabetes mellitus among Sami and non-Sami inhabitants of Northern Norway
Get PDFThe thesis is based upon data from two cross-sectional population-based surveys, the SAMINOR 1 Survey (2003-2004) and the SAMINOR 2 Clinical Survey (2012-2014). The prevalence of pre-diabetes and diabetes mellitus among Sami and non-Sami inhabitants of the 24 municipalities from North- and Mid-Norway was estimated in the SAMINOR 1 Survey. No statistically significant difference in the prevalence of pre-diabetes or diabetes mellitus was found between Sami and non-Sami participants in this study. In the SAMINOR 2 Clinical Survey, 10 municipalities from North Norway were included. The prevalence of both pre-diabetes and type 2 diabetes mellitus was statistically significantly higher among Sami participants and abdominal obesity was the most plausible explanation for it. By following participants from the SAMINOR 1 to the SAMINOR 2 Survey, the 8-year cumulative incidence of diabetes mellitus was estimated. No statistically significant difference in the 8-year cumulative incidence of diabetes mellitus was observed between Sami and non-Sami participants
Difference in FINDRISC score for predicting type 2 diabetes mellitus among Sami and non-Sami, the SAMINOR 1 Study
Get PDFBackground: Type 2 diabetes mellitus (T2DM) is a major public health problem. Sami people are indigenous people of Norway and have had a transition in lifestyle and diet associated with an increase in obesity and inactivity, which are risk factors to T2DM. Previous studies have revealed higher prevalence of known risk factor to T2DM among the Sami people.
Aim: Using a risk assessment tool, the FINDRISC questionnaire, to investigate if Sami and non-Sami people have different risk for adopting T2DM within ten years.
Method: A cross sectional study, the SAMINOR 1 Study, was conducted in between 2003-2004, in areas with Sami and non-Sami settlement. The study included three questionnaires, clinical examination and blood samples. The FINDRISC score and risk assessment were retrospectively calculated for a study sample of 13 978 participants. Ethnic differences in FINDRISC scores were tested with t-test. Differences in score levels were tested by cross tables with subsequent chi-square tests. Linear hierarchical regressions were conducted to control for confounding. Separate regressions were conducted for women (N=6813) and men (N=6599).
Results: The mean FINDRISC score was higher for Sami than non-Sami women (p <0.001). There were no ethnic differences in mean FINDRISC score for male gender (p 0.573). The results did not change for either of the gender when adjusted for age, education, alcohol consumption and marital status. In the study sample of female, 14.2% of the Sami women and 11.1 % of the non-Sami women had more than over 30% risk (corresponding to a cut off level ≥15, i.e. high and very high risk,) for adopting T2DM within ten years. For male gender, 9.2 % of the Sami men and 8.9 % of the non-Sami men had more than 30 % risk for developing T2DM within a decade.
Conclusion: There were ethnic differences for developing T2DM within ten years. Sami women had significantly higher risk than non-Sami women. For male gender there were no differences in the risk for developing T2DM within ten years
Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting
No full textSenter for samisk helseforskning forbereder en survey i 2012 for personer som har flyttet fra samiske distriktsområder til byer. Undersøkelsen vil også omfatte barn av de som har flyttet. Som en innledende del ble det i samarbeid med NIBR gjennomført en registeranalyse. Denne rapporten gir noen resultater fra disse analysene. I første omgang var vi interessert i å undersøke hvor mange og hvor stor andel av de som hadde vokst opp i samiske områder som nå bor i en by, hvilke byer som peker seg ut, og hvordan variasjonene i flyttemønstrene for de ulike samiske områdene er. Vi valgte sju samiske kjerneområder i Nord-Norge bestående av til sammen 23 kommuner som utflyttingskommuner. By- kommunene det ble flyttet til er inndelt ti byer/bygrupper hvor alle de tradisjonelle byene i Norge er inkludert. Analysen omfatter 25 årskull, født 1950-74, altså de som var i alder 35-60 år. Av alle som hadde vokst opp i disse sju områdene bodde 36 prosent i en by i 2008. Siden surveyen også skulle omfatte barna til disse, inneholder rapporten også en analyse av fruktbarhetsnivå og barnetall for de som har flyttet til en by, til forskjell fra de som ikke har gjort det
Iron status and prevalence of hereditary haemochromatosis in a multiethnic population in northern Norway : the SAMINOR study, the Sør-Varanger study, the Tromsø V study
Get PDFIron status is influenced by several factors such as nutritional factors and blood loss.
Tron deficiency is one of the most severe and important nutritional deficiencies in the world
today, both in industrialised as well as developing countries [1-3]. In normal subjects the total
daily loss of iron is balanced by an equivalent amount of iron absorbed from the diet. When
this equilibrium is disturbed, due to lack of or too much iron, iron deficiency or overload are
established. Iron deficiencies are caused by several factors as menstrual losses in fertile
women, occult bleeding or a diet low in iron [4]. Iron deficiency affects several body
functions even when anaemia has not developed [5]. Immune status and morbidity of all age
groups are adversely affected by iron deficiency. On the other hand, iron overload can cause
organ damage in severe cases [6]. Inheritance e.g. hereditary haemochromatosis thallasemia
major and blood transfusion can cause severe iron accumulation.
Homozygosis for the C282Y mutation of the candidate gene for haemochromatosis (the HFE
gene) is a common genetic mutation, occurring in 0.3 to 0.7 % of white persons of northern
European descent [7-10]. In 1995 a comprehensive health survey programme (HUNT) was
conducted in Nord-Trøndelag, a county in the middle of Norway, incorporated a large
screening for HH [li]. In total 65 717 (69.8%) people participated. The prevalence of
hereditary haemochromatosis was 0.34% in women and 0.68% in men. Previous screening of
haemochromatosis indicate that the grade of HH is increasing northward, and that hereditary
haemochromatosis is most pronounced among people of north European affiliation [12]. It is
even suggested that is a Viking disease [13].
In Norway iron has been added to food products since 1972. In 2002 this supplementation
was removed because of concerns about iron overload in that part of the population with
hereditary haemochromatosis. Recent data describing the iron status in a Norwegian
population has not been collected. In northern Norway iron measurement in a large population
sample has not been performed.
The population in northern Norway consists mainly of a mixture of people of Sâmi, Kven and
Norwegian origin. There has been substantial interaction between the Såmi and non-Såmi
population for several decades. Nutrition, socioeconomic development and general health
status have a major influence on iron status [14-16]. These issues can lead to differences in
iron levels among groups [17].
The main aims of this research were to evaluate the iron status in ethnically and geographic
diverse populations in northern Norway and in addition investigate the prevalence of
hereditary haemochromatosis and iron overload in the same populations
2. SAMINOR
No full textSAMINOR-guoradallam la Sáme varresvuoda dutkama guovdátja ájnnasamos dutkamprosjækta ja akta dajs ájnnasamos gáldojs mij guosská máhttuj sáme ja nuorttalijvuona åbbålasj álmmuga varresvuoda ja iellemdile birra. Badjásasj álggoálmmukperspektijvva dahká SAMINOR sierralágásj dáhtábáŋŋkan sihke nasjåvnålasj ja rijkajgasskasasj dásen. SAMINOR tjadáduvvá guovlojn gånnå edna sáme årru. Måttijn suohkanijn la aj stuorra guojna álmmuk. SAMINOR-dutkamav máhttá gålmå oajvvesuorggáj juohket: Rubbmelasj varresvuohta, mentála varresvuohta ja varresvuodadievnastusáj fálaldagá álmmugij. Dálátjij la SAMINOR dáhtájt tjoahkkim guovten ájggudagán, SAMINOR 1 jagijt 2003–2004 ja SAMINOR 2 jagijn 2012–2014. SAMINOR 1 tjadáduváj Álmmukvarresvuoda instituhta siegen madi SAMINOR 2 tjadáduváj Sáme varresvuoda dutkama guovdátjis aktu. Dálla plániduvvá ådå dáhtátjoahkkim, SAMINOR 3, gånnå vijdedip geografijjalasj guovlov váj buorebut gåbttjå guojna, merrasáme ja oarjjelsáme årromguovlojt. Vuostasj oassen SAMINOR 3, tjadáduvvá kvalitatijva ságájdahttemguoradallam mij gåvvit mij álmmuga ietjas mielas la guoskavasj mij guosská sijá varresvuohtaj ja rijbbamij ja majt varresvuodaguoradallam sijá guovlon bierri vuorodit. SAMINOR-dutkambåhtusa li moaddásijda ávkken: sáme álmmugij ja álmmugij ietján, Sámediggáj, suohkanijda ja fylkajda, nasjåvnålasj oajválattjajda ja varresvuoda barggijda. Duodden doajmmá SAMINOR “EU-kontroallan” juohkka ájnna oassálasste varresvuodas. Gå gåvvit álmmuga varresvuodav, de máhttá SAMINOR viehkken liehket váj hieret iehpevarresvuodav ja buoret varresvuoda dievnastusáj fálaldagáv álmmugij mijá moattebelak nuorttalamos rijkkaoasen.SAMINOR-undersøkelsen er Senter for samisk helseforsknings viktigste forskningsprosjekt og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og den generelle nordnorske distriktsbefolkninga. Det overordnede urfolksperspektivet gjør SAMINOR til en unik databank både nasjonalt og internasjonalt. SAMINOR gjennomføres i områder med en stor andel samisk befolkning. Mange av kommunene har også ei stor kvensk befolkning. Forskninga fra SAMINOR kan deles inn i tre hovedtemaer: Kroppslig helse, mental helse og helsetjenestetilbud til befolkninga. Til nå har SAMINOR samlet inn data i to perioder, SAMINOR 1 i 2003–2004 og SAMINOR 2 i 2012–2014. SAMINOR 1 ble gjennomført i samarbeid med Folkehelseinstituttet, mens SAMINOR 2 ble gjennomført av Senter for samisk helseforskning alene. Det planlegges nå ei ny datainnsamling, SAMINOR 3, som vil inkludere et større geografisk område enn tidligere for bedre å kunne dekke de kvenske, sjøsamiske og sørsamiske boområdene. Som første ledd i SAMINOR 3, gjennomføres det en kvalitativ intervjustudie for å innhente kunnskap om hva befolkninga selv mener er relevant når det gjelder deres helse og levekår og som en helseundersøkelse i deres bo-områder bør fokusere på. Det er mange som drar nytte av forskningsresultatene fra SAMINOR: det samiske folk og befolkninga for øvrig, Sametinget, kommuner og fylker, nasjonale myndigheter og helsearbeidere. I tillegg fungerer SAMINOR som en «EU-kontroll» av helsa for den enkelte deltaker. Ved å belyse helsestatus i befolkninga, kan SAMINOR bidra til å forebygge uhelse og forbedre helsetjenestetilbudet for innbyggerne i vår fargerike nordlige landsdel.SAMINOR-guoradallam la Sáme varresvuoda dutkama guovdátja ájnnasamos dutkamprosjækta ja akta dajs ájnnasamos gáldojs mij guosská máhttuj sáme ja nuorttalijvuona åbbålasj álmmuga varresvuoda ja iellemdile birra. Badjásasj álggoálmmukperspektijvva dahká SAMINOR sierralágásj dáhtábáŋŋkan sihke nasjåvnålasj ja rijkajgasskasasj dásen. SAMINOR tjadáduvvá guovlojn gånnå edna sáme årru. Måttijn suohkanijn la aj stuorra guojna álmmuk. SAMINOR-dutkamav máhttá gålmå oajvvesuorggáj juohket: Rubbmelasj varresvuohta, mentála varresvuohta ja varresvuodadievnastusáj fálaldagá álmmugij. Dálátjij la SAMINOR dáhtájt tjoahkkim guovten ájggudagán, SAMINOR 1 jagijt 2003–2004 ja SAMINOR 2 jagijn 2012–2014. SAMINOR 1 tjadáduváj Álmmukvarresvuoda instituhta siegen madi SAMINOR 2 tjadáduváj Sáme varresvuoda dutkama guovdátjis aktu. Dálla plániduvvá ådå dáhtátjoahkkim, SAMINOR 3, gånnå vijdedip geografijjalasj guovlov váj buorebut gåbttjå guojna, merrasáme ja oarjjelsáme årromguovlojt. Vuostasj oassen SAMINOR 3, tjadáduvvá kvalitatijva ságájdahttemguoradallam mij gåvvit mij álmmuga ietjas mielas la guoskavasj mij guosská sijá varresvuohtaj ja rijbbamij ja majt varresvuodaguoradallam sijá guovlon bierri vuorodit. SAMINOR-dutkambåhtusa li moaddásijda ávkken: sáme álmmugij ja álmmugij ietján, Sámediggáj, suohkanijda ja fylkajda, nasjåvnålasj oajválattjajda ja varresvuoda barggijda. Duodden doajmmá SAMINOR “EU-kontroallan” juohkka ájnna oassálasste varresvuodas. Gå gåvvit álmmuga varresvuodav, de máhttá SAMINOR viehkken liehket váj hieret iehpevarresvuodav ja buoret varresvuoda dievnastusáj fálaldagáv álmmugij mijá moattebelak nuorttalamos rijkkaoasen.SAMINOR-guoradallam la Sáme varresvuoda dutkama guovdátja ájnnasamos dutkamprosjækta ja akta dajs ájnnasamos gáldojs mij guosská máhttuj sáme ja nuorttalijvuona åbbålasj álmmuga varresvuoda ja iellemdile birra. Badjásasj álggoálmmukperspektijvva dahká SAMINOR sierralágásj dáhtábáŋŋkan sihke nasjåvnålasj ja rijkajgasskasasj dásen. SAMINOR tjadáduvvá guovlojn gånnå edna sáme årru. Måttijn suohkanijn la aj stuorra guojna álmmuk. SAMINOR-dutkamav máhttá gålmå oajvvesuorggáj juohket: Rubbmelasj varresvuohta, mentála varresvuohta ja varresvuodadievnastusáj fálaldagá álmmugij. Dálátjij la SAMINOR dáhtájt tjoahkkim guovten ájggudagán, SAMINOR 1 jagijt 2003–2004 ja SAMINOR 2 jagijn 2012–2014. SAMINOR 1 tjadáduváj Álmmukvarresvuoda instituhta siegen madi SAMINOR 2 tjadáduváj Sáme varresvuoda dutkama guovdátjis aktu. Dálla plániduvvá ådå dáhtátjoahkkim, SAMINOR 3, gånnå vijdedip geografijjalasj guovlov váj buorebut gåbttjå guojna, merrasáme ja oarjjelsáme årromguovlojt. Vuostasj oassen SAMINOR 3, tjadáduvvá kvalitatijva ságájdahttemguoradallam mij gåvvit mij álmmuga ietjas mielas la guoskavasj mij guosská sijá varresvuohtaj ja rijbbamij ja majt varresvuodaguoradallam sijá guovlon bierri vuorodit. SAMINOR-dutkambåhtusa li moaddásijda ávkken: sáme álmmugij ja álmmugij ietján, Sámediggáj, suohkanijda ja fylkajda, nasjåvnålasj oajválattjajda ja varresvuoda barggijda. Duodden doajmmá SAMINOR “EU-kontroallan” juohkka ájnna oassálasste varresvuodas. Gå gåvvit álmmuga varresvuodav, de máhttá SAMINOR viehkken liehket váj hieret iehpevarresvuodav ja buoret varresvuoda dievnastusáj fálaldagáv álmmugij mijá moattebelak nuorttalamos rijkkaoasen
- …
