1,721,065 research outputs found
Tiltaksrettet overvåking av Sunndalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Sunndal
Full text linkNIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Sunndalsfjorden for Hydro Aluminium Sunndal. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriften har utslipp av til Sunndalsfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av sediment, o-skjell og strandnsnegl. Alle sedimentstasjonene klassifiseres til «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS for flere av EUs prioriterte PAH-forbindelser, deriblant benzo[a]pyren som anses som en PAH-markør. Også nikkel overskred EQS på to stasjoner. Flere av de vannregionspesifikke PAH-forbindelsene overskred også EQS-grensene, og målet om «god økologisk tilstand» er følgelig ikke nådd. Biotastasjonene ST1 og I911 (Horvika) klassifiseres til «god kjemisk tilstand», og hadde heller ingen overskridelser av EQS-verdier for noen av de vannregionspesifikke stoffene i strandsnegl. Biotastasjonene ST2, ST5 og I914 (Flåøya) klassifiseres til «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdien for kadmium og fluoranten i o-skjell. Konsentrasjonen av de vannregionspesifikke stoffene sink og kobber (kobber kun i I914) i o-skjell overskrider også EQS-verdiene, og målet om «god tilstand» er følgelig ikke nådd
Tiltaksrettet overvåking av Vefsnfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Alcoa Mosjøen
Full text linkNIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Vefsnfjorden for Alcoa Mosjøen. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Vefsnfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av sediment og biota (blåskjell/o-skjell). Det ble også gjort undersøkelse av bunnfauna.
Alle de fire sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand».
Stasjon M5, VF05 og VF08 får «moderat tilstand» for bløtbunnsfauna, samt overskridelser av EQS-verdien for flere av de vannregionspesifikke stoffene. VF02 får «god tilstand» for bløtbunnsfauna, men overskridelser av EQS-verdien for flere av de vannregionspesifikke stoffene trekker tilstandsklassen ned til «moderat». PAH16 overskred EQS-grensen på alle sedimentstasjonene.
Biotastasjonene får alle «god kjemisk tilstand» med unntak av B1 (Finnvika), som har overskridelse av EQS-verdien for den EU-prioriterte miljøgiften kadmium, og klassifiseres til «ikke god kjemisk tilstand». Økologisk tilstand kan ikke klassifiseres, da det ikke er gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer på disse stasjonene. På stasjon B1 (Finnvika) er midlertid verdien for det vannregionspesifikke stoffet sink over EQS-grensen, og miljømålet om «god økologisk tilstand» er dermed ikke nådd.Alcoa Mosjøe
Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun
Full text linkAlle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4.
Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet.
Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu
Undersøkelse av bløtbunnsfauna ved Beinskjæra dumpeområde i Sandefjordsfjorden
Full text linkBunnprøver for analyse av bløtbunnsfauna ble tatt på fire stasjoner ved Beinskjæra dumpeområde i Sandefjordsfjorden i 2018. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge tilstanden for bløtbunnsfauna i sedimentene ved dumpeområdet og styrke datagrunnlaget for klassifisering av økologisk tilstand i vannforekomst Sandefjordsfjorden-ytre. Alle stasjonene ble klassifisert til god tilstand for bløtbunnsfauna, og hadde relativt artsrik fauna med totalt 63-83 arter per stasjon. Resultatene tyder derfor på at dumpingen av mudringsmasser i dumpeområdet ikke i særlig grad har påvirket bunnfaunaen negativt. Innholdet av organisk karbon i sedimentet var noe høyt og ble klassifisert til moderat (tre stasjoner) til dårlig tilstand (én stasjon). Oksygenforholdene i bunnvannet var gode på alle stasjonene på tidspunktet for prøvetaking
Benthic macrofauna of elongated, shallow-water pockmarks in the Inner Oslofjord, Norway : limnologi marin biologi bløtbunn bunndyr artsdiversitet
No full textA large number of round and elongated pockmarks were recently discovered in the Oslofjord, Norway. Pockmarks are formed by expulsion of fluid, most commonly methane or ground water. The elongated shape is a believed to be a result of either strong bottom currents, linear sub-surface weakness zones, the merging of circular pockmarks, or a combination of these factors. The seeping of methane may generate high microbial production, providing a stable nutrient supply to the benthic fauna. Some specialized ‘seep’ species are also known to contain endosymbiotic chemosynthetic bacteria.
The benthic macrofauna of five elongated pockmarks were investigated by quantitative sampling and multivariate statistical techniques. The results showed that the faunal composition inside the pockmarks was significantly different compared to the outside, although with a high degree of overlap. The faunal diversity was not higher inside the pockmarks, and no species known to obtain energy by chemosynthetic symbionts were identified. This indicates that methane does not provide an additional nutrient source for the benthic community.
Other aspects of the pockmarks are discussed as possible explanations for the different species composition. Eruptive rather than continuous fluid escape may act as a disturbance and remove resident macrofauna inside the pockmarks. Another possible explanation is that the pockmarks act as traps for organic material due to reduced bottom current flow. This could lead to increased organic deposition inside the pockmarks, and in combination with low oxygen content lead to anoxic conditions in the sediment surface layer. Higher abundances inside the pockmarks of opportunistic polychaete taxa (‘indicator species’), such as Capitelle capitata and Polydora spp. were found, indicating that the pockmark sediments might be disturbed. However, the high overall abundance of such opportunists suggests that the study area in general is environmentally stressed. The environmental variables were on the whole similar inside and outside the pockmarks, and correlated only weakly with the species patterns observed
Undersøkelse av bløtbunnsfauna langs Vestfoldkysten i 2018
Full text linkProsjektleder Gunhild BorgersenBunnprøver for analyse av bløtbunnsfauna ble tatt på syv stasjoner i Vestfold i 2018. Stasjonene i Viksfjorden, Røssesundet og Træla hadde svært fattig fauna, og ble klassifisert til moderat til dårlig tilstand for bløtbunnsfauna. Innholdet av organisk karbon og nitrogen i sedimentet var høyt og fikk dårlig til svært dårlig tilstand for organisk innhold. De øvrige stasjonene i undersøkelsen fikk alle god tilstand for bløtbunnsfauna. På stasjonene i Mefjorden, Tønsbergfjorden-ytre og Årøysund-Hvasser ble det registrert rundt 40 arter totalt per stasjon, mens stasjonen i Sandebukta var den mest artsrike med 92 arter. Organisk innhold i sedimentet hadde svært god til god tilstand på stasjonene i Mefjorden, Tønsbergfjorden-ytre og Sandebukta, og moderat tilstand på stasjonen i Årøysund-Hvasser. Oksygenforholdene i bunnvannet var gode på alle stasjonene på tidspunktet for prøvetaking.publishedVersio
Undersøkelse av bløtbunnsfauna i Vestfold og Telemark i 2020
Full text linkBunnprøver for analyse av bløtbunnsfauna og organisk innhold i sediment ble tatt på fem stasjoner i Vestfold og Telemark i 2020. På stasjon TF3 i Byfjorden ved Tønsberg og BÆR1 i Bærøyfjorden ved Kragerø var det nesten ikke noen bunndyr, og stasjonene ble klassifisert til svært dårlig tilstand for bløtbunnsfauna. Sedimentet var svart og luktet hydrogensulfid (H2S), og på BÆR1 var det høyt innhold av organisk karbon tilsvarende svært dårlig tilstand, og svært lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Stasjon VRE-1 i Vrengen hadde en arts- og individfattig fauna og den økologiske tilstanden ble klassifisert til moderat. Innholdet av organisk karbon i sedimentet var noe høyt og fikk dårlig tilstand. Stasjon LAR-S27 i Larviksfjorden hadde en artsrik fauna og den økologiske tilstanden ble klassifisert til god. Innholdet av organisk karbon i sedimentet var høyt og tilsvarte svært dårlig tilstand, og sedimentet luktet av H2S ved prøvetaking. Stasjon STA1 i Stavern hadde en normalt artsrik og individrik fauna og den økologiske tilstanden ble klassifisert til god. Innholdet av organisk karbon i sedimentet var lavt og tilsvarte god tilstand
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023. Bunnundersøkelser i 2023. Fagrapport
Full text linkProsjektleder: Anette EngesmoBunnprøver for analyse av bløtbunnsfauna ble tatt på fem stasjoner i Ytre Oslofjord i 2023. Stasjonene i Ringdalsfjorden (R-5), ved Breiangen (OF-5) og Haslau (S-9) hadde alle god økologisk tilstand for bløtbunnsfauna, mens stasjonen i Drammensfjorden (DD-1) og Tønsbergfjorden (TØ-1) fikk moderat tilstand (med nEQR-verdier akkurat på grensen mellom god og moderat). Stasjon R-5 i Ringdalsfjorden hadde høyt innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentet, og hadde svært dårlig tilstand for organisk innhold. De øvrige stasjonene hadde god eller svært god tilstand. SPI-undersøkelsene (Sediment Profile Imaging) av bunnsedimenter i Ytre Oslofjord i 2023 viste at Drammensfjorden hadde gode oksygenforhold ned til 108m dyp rett på innsiden av Svelvik. For dybdegradientene i de andre undersøkte områdene så vi tegn til dårligere oksygenforhold på noen av de dypeste stasjonene, men det så ikke ut til å være anoksiske forhold.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio
- …
