1,720,963 research outputs found
Teamarbeid fra hjemmekontor under koronapandemien
Full text linkDenne bacheloroppgaven undersøker hvordan velfungerende team har blitt påvirket av å bli plassert på hjemmekontor under koronapandemien. Det er et tema som ikke har vært forsket mye på fordi det bare er litt over ett år siden hjemmekontor ble en realitet for flere arbeidsplasser. Hensikten med oppgaven var å finne ut hvordan suksesskriteriene for velfungerende team har blitt påvirket og hvordan team har greid å opprettholde et godt teamarbeid fra hvert sitt hjemmekontor. Gjennom en kvalitativ studie har vi besvart problemstillingen “Hvordan opplever teammedlemmer at teamarbeid har endret seg fra før pandemien i kontorlokaler til under pandemien på hjemmekontor?”.
Vi valgte å bruke dybdeintervju som innsamlingsmetode, der vi intervjuet seks personer som arbeider i forskjellige team. Etter å ha kodet og kategorisert innsamlet data basert på analysespørsmålene og temaene, kom det frem flere interessante funn. Dette gjorde det mulig for oss å kunne svare på problemstillingen.
Vi konkluderte med at suksesskriteriene kommunikasjon og samhold er de som har endret seg mest, samt at effektiviteten har økt. Årsaken er at den spontane uformelle praten i gangene på kontorene er forsvunnet og det er vanskelig å utføre sosiale aktiviteter fra hvert sitt hjemmekontor. Derimot er det tydelig at teamarbeidet er blitt mer effektiv fra hjemmekontor siden det er mindre distraksjoner
Bærekraftig ledelse: En studie av Quiet Quitting og mental helse hos fremtidens arbeidstakere
Full text linkFormålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan dagens ledere kan fremme bærekraftig ledelse og motvirke Quiet quitting, herunder å fremme god mental helse. Vi har på bakgrunn av dette formulert følgende problemstilling: “Hvordan kan ledere skape en organisasjon som møter fremtidige arbeidstakeres krav og behov til en bærekraftig arbeidsplass, og dermed bidra til god mental helse og økt engasjement?»
Det er mange faktorer som påvirker dette og hensikten med oppgaven har vært å identifisere hvilke behov som er mest fremtredende. Vi har særlig valgt å fokusere på hvilke behov som har en positiv påvirkning på mental form, da dette er assosiert med god mental helse og økt engasjement. Litteraturen omkring Quiet quitting tilsier at hovedårsakene til tilstanden nettopp er dårlig mental helse og lavt engasjement. Utgangspunktet for oppgaven er målgruppen unge voksne, i alderen 19−29 år. Studien er gjennomført basert på blandede metoder. Som følge av dette har vi delt oppgaven i to faser, herunder en kvalitativ og en kvantitativ del. Innledningsvis har vi presentert relevant bakgrunn og teoretiske perspektiver, som bidrar til å belyse oppgavens formål, og sette oppgaven i et samfunnsaktuelt perspektiv.
Funnene våre tilsier at kompetanseutvikling, engasjement og work-life balance har en signifikant positiv påvirkning på mental helse. Dette er dermed sentrale behov ledere må imøtekomme for å sikre god mental helse og bærekraftig ledelse. Samtidig er det viktig at behovet for meningsfullt arbeid blir ivaretatt, da det har en positiv signifikant sammenheng med mental form. Unge voksne verdsetter respekt, integritet og empati hos sine ledere, og bærekraftig ledelse oppfattes å kunne møte deres behov, selv uten påvirkningskraft.
På bakgrunn av disse funnene, og i tråd med oppgavens formål, har vi utarbeidet forslag til konkrete tiltak ledere kan ta i bruk for å møte ovennevnte behov og dermed bidra til god mental helse, økt engasjement og trivsel, og derav sikre bærekraftig ledelse. Hensikten med dette er at vi ønsket at oppgaven skulle ha praktisk relevans for dagens og fremtidens ledere, ved at vi har undersøkt dagens situasjon blant unge voksne og presenterte løsninger på utfordringene
Management by walking away? En studie om endringsledelse i Akademia
Full text linkI dette studiet har vi fulgt en nordisk høyskole på veien mot å bli et universitet, og hensikten med dette forskningsprosjektet har vært å besvare følgende problemstilling:
Gitt ambisjonen om å bli et universitet og nødvendige endringsprosesser, hva kan utdanningsinstitusjonen og den enkelte faglige medarbeider gjøre for å ivareta sine interesser og behov?
Vårt teoretiske rammeverk består av relevant litteratur og tidligere forskning som omfatter ulike deler av en endringsprosess, og som på hver sin måte redegjør for ulike perspektiver, forutsetninger og tiltak som bør bevisstgjøres for å gjennomføre en suksessfull endringsprosess. Dette skal videre i oppgaven skape grunnlaget for drøfting av vår innhentede data.
Oppgavens metodiske del består av både kvalitativ og kvantitativ metode ved bruk av innledende dybdeintervjuer med en påfølgende spørreundersøkelse. Informantene for våre dybdeintervjuer er valgt på bakgrunn av “ikke sannsynlighetsutvelgelse”, og videre har vi bevisst inkludert de informantene vi tenkte ville ha størst betydning for oppgaven gjennom en skjønnsmessig utvelgelse. Denne utvelgelsen ble gjort på bakgrunn av nettverket til vår veileder i tillegg til at vi fortløpende har forhørt oss med mulige informanter fra medlemmer i Forskerforbundet. Videre har vi gjennom hele metodedelen transkribert og analysert data fortløpende med intervjuene ferskt i minne. Utvalget for utsendelsen av spørreskjema ble gjort til Forskerforbundets medlemmer, og vi har ikke lagt føringer for hvor mange eller hvem som skulle besvare den. Vårt mål var å få hentet inn så mange svar som mulig i løpet av den tiden vi hadde tilgjengelig.
Oppgavens første analyse- og diskusjonsdel er organisert etter oppgavens fire kvalitative forskningsspørsmål der hensikten har vært å besvare disse opp mot teori og innhentet data fra dybdeintervjuene. Svarene fra denne delen har gitt oss indikasjoner på at ledelse og kommunikasjon, tidsbruk, work-life balance, tilfredshet og håndtering av arbeidshverdagen er fremtredende temaer. Vi har blant annet konkludert med at det er stor misnøye til ledelsen, og at de har vært fraværende i både kommunikasjon og involvering. I tillegg til dette viser det seg at samtlige informanter opplever vanskeligheter med å balansere jobb og privatliv, og at dette resulterer i at man blir sittende med mye jobb utover arbeidstiden.
Oppgavens andre analyse- og diskusjonsdel er organisert etter oppgavens tre kvantitative forskningsspørsmål som er utformet på bakgrunn av våre kvalitative funn. Denne delen har hatt som formål å kvantifisere funnene våre for å skape bredde og økt validitet og reliabilitet. I forsøket på å besvare oppgavens problemstilling har vi funnet flere interessante funn. Vi har gjennom forskningsprosjektet blant annet sett et tydelig samsvar mellom våre kvalitative og kvantitative funn. Work-life balance, selvledelse, ansattes opplevelse av ledelsen og administrative oppgaver har vært sentrale elementer i denne oppgaven, og det har hatt en stor innvirkning på endringsprosessen mot å bli et universitet. Ansattes opplevelse av ledelsen viser seg å ha signifikant sammenheng med både work-life balance og administrative oppgaver, og vi har dermed konkludert med at ansattes negative opplevelse av ledelsen påvirker fremdriften i endringen som skjer mot å bli et universitet, og at dette har mye å gjøre med ansattes overveldende krav og oppgaver så vel som work-life balance. Med dette setter vi et tydelig søkelys mot ledelsen og deres tilnærming til resterende ansatte. I tillegg til dette ser vi på det som elementært å bedre kommunikasjon, involvering og bevisstgjøring av selvledelse for å skape oppslutning og utvikling.
Avslutningsvis kommer vi til å følge opp forskningen med både teoretiske- og praktiske implikasjoner så vel som kritikk til egen oppgave og forslag til videre forskning
Digital Onboarding
Full text linkForskning viser at en vanlig årsak til tidlig turnover i mange organisasjoner er mangelfulle onboardingsprosesser (Leveraas 2019). Å integrere en nyansatt er en kompleks prosess som krever innsats av både leder og HR-avdelingen. Da Covid-19 brøt ut og satte store deler av den norske befolkningen på hjemmekontor økte kompleksiteten rundt temaet ytterligere. Vi vil derfor med denne oppgaven besvare følgende problemstilling: “Hvordan gjennomføre en vellykket digital onboarding?”.
For å besvare problemstillingen er det innhentet relevant teori som viser til tre områder det bør fokuseres på i en onboardingsprosess: suksesskriterier, strategiske nivåer samt faser og aktiviteter. Når prosessen utføres digitalt viser teorien at det er ytterligere tre forutsetninger som bør ligge til grunn: viljen til å anvende teknologi, kunnskapen til å anvende teknologi og at man har det rette utstyret. På bakgrunn av den teoretiske forankringen er det formulert tre analysespørsmål som skal bidra til å besvare oppgavens problemstilling.
Vi har valgt å utføre en kvalitativ undersøkelse for å få en dypere forståelse av hva som skal til for å skape en vellykket digital onboarding. Vi har gjennomført åtte individuelle dybdeintervjuer med fem nyansatte og tre HR-ledere. Det har gitt oss verdifull innsikt i respondentens tanker, erfaringer og holdninger til den digitale prosessen og en indikasjon på hva som har fungert bra og hva som potensielt kunne ha gjort prosessen bedre. Funnene viser blant annet at flertallet av de nyansatte ønsket en mer nærværende leder, bedre tilrettelegging for samarbeid med kollegaer og en dypere forståelse for organisasjonen som helhet. Respondentene er enige om at dette har påvirket trivselen i stor grad og at en “normal” onboarding med fysisk tilstedeværelse er å foretrekke. Med denne innsikten vil vi avslutningsvis presentere fokusområder vi mener bør vektlegges ved en digital onboarding og dermed besvare oppgavens problemstilling: “Hvordan gjennomføre en vellykket digital onboarding?”
Medienes utvikling - en fordel eller en ulempe for norske toppolitikere?
Full text linkI løpet av våre tre år på bachelorstudiet PR og samfunnspåvirkning har vår kunnskap og interesse for politikk og politisk kommunikasjon gradvis økt. Etter å ha valgt digital markedsføring som fordypningsemne under valgfagsemesteret ønsket vi å se nærmere på hvordan nye digitale medier har tatt form i samfunnet med spesielt fokus på hvordan sosiale medier har påvirket den politiske kommunikasjonen. Som resultat av faglig læring er tema på bacheloroppgaven valgt på bakgrunn av vår interesse for politisk kommunikasjon og utviklingen av kommunikasjonskanaler.
Det viser seg at dagens politikere i økende grad bruker sosiale medier som en verktøy for å profilere seg selv og som kommunikasjonskanal for å nå ut til velgere. Begreper som profesjonalisering og personifisering blir stadig mer brukt i omtalelse av norsk politikk. Vi ønsker å undersøke dette nærmere, samt ord som omdømme, politisk brand, image og identitet skal redegjøres for for å danne en oversikt og bedre forståelse for fenomenet som undersøkes.
Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt fra tidligere forskning om hvordan velgere oppfatter norske politikeres tre ytre egenskaper; troverdighet, karisma og fysisk attraktivitet. Vi har også benyttet relevant teori innen politisk kommunikasjon og politiske attributter, samt et samfunnsvitenskapelig forskningsteori. Valget av metode og forskningsdesign falt på kvantitativ metode, da vi fant det hensiktsmessig for å kunne besvare vår problemstilling som lyder som følger: Hvordan kan en mediekanal påvirke oppfatningen av politikerens merkepersonlighet?
Hensikten med bacheloroppgaven er å avdekke hvilke kommunikasjonskanaler som egner seg for hvilke norske toppolitikere. Vi var spesielt nysgjerrig på å undersøke om sosiale medier som Facebook, fra velgernes perspektiv, ansees som en troverdig politisk kommunikasjonskanal for toppolitikere. I den anledning har vi gjort undersøkelser på hvordan de utvalgte politikernes troverdighet og karisma blir oppfattet basert på sine navn, redaksjonell avisartikkel og ved Facebook-innlegg. Resultatene fra analysene ga signifikante funn og vi kunne derfor konkludere med at mediekontekst faktisk påvirker publikums oppfatninger av politikernes troverdighet og karisma. Blant de viktigste funnene kom vi frem
til at Facebook ikke er en hensiktsmessig kommunikasjonskanal for ved politiske budskap og at redaksjonelle aviser er den best egnede kanalen for troverdig politisk kommunikasjo
Norske fans holdninger til kontroversielle eiere av Premier League klubber.
Full text linkFormålet med denne oppgaven er å få innsikt og kunnskaper om hvordan norske fans forholder seg til kontroversielle eiere av klubber i Premier League, og hvilke faktorer som påvirker dette forholdet. Fenomenet med kontroversielle eiere er et dagsaktuelt tema som har enorm omtale blant medier og fotballgrupper, og det er ingen antydninger på at dette skal stoppe i nærmeste fremtid. Denne oppgaven tar derfor for seg 3 caser, med Manchester United- som er en pågående sak, Manchester City og Newcastle United som begge har kontroversielle eiere og har oppnådd store sportslige suksesser etter overtakelsen. Følgende problemstilling ble derfor belyst i denne oppgaven: Hvordan forholder norske fotballsupportere/fans seg til kontroversielle eiere av Premier League klubber?
Denne studien har et kvalitativ forskningsdesign med en tematisk analyse. Det er utført fem kvalitative dybdeintervjuer, der et av de var med en ekspert på feltet idrettsledelse og forsker aktivt på sammenhengen mellom sport og politikk. Oppgaven inneholder også en fokusgruppe. Informantene i all datainnsamling består av fans som er medlemmer i de respektive norske supportergruppene, der dybdeintervju ble gjennomført med Manchester City og Newcastle fans og fokusgruppen ble bestående kun av Manchester United fans.
Vi kan derfor konkludere med at norske fans sine holdninger og atferd ikke gjenspeiler hverandre, og at norske fans skiller mellom eiere og klubb. Vi finner antydninger til at faktorer som tidligere eierskap, suksess, identitet og distanse har større påvirkning på norske fans enn andre faktorer. Tidligere eierskap er viktig fordi de forrige eierne var så dårlige, slik at fansen nå var fornøyde med uansett hvem den nye eieren er eller kommer ifra. Suksess og identitet var viktige for å kunne flytte fokuset vekk fra det negative, og suksess kom også i form av å ivareta klubben og fansens interesser ved å holde på klubbens kultur, historie og identitet. Suksess kunne helt klart brukes til å dekke over kontroversielle eiere. Geografisk distanse var en faktor som både gjorde fansens forhold til klubben spesiell og noe som påvirket atferden til fansen. Basert på våre funn kan vi også antyde at norske fans er mer knyttet til de etiske retningslinjene. For norske fans vet hva som er rett og galt, og handler etter hva som er etisk riktig å gjøre. Og vi kan anta videre at en slik tankegang knyttes opp mot i hvilken del av verden du er oppvokst i
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
