1,720,979 research outputs found
Relative age effects in competitive environments – Variations and insights from alpine skiing
Get PDFEnglish summary
The Relative Age Effect (RAE) can be described as the advantage of being born early or late after a certain cut-off date within a selected group. This effect appears usually in competitions, and in situations where someone is to be selected over others. The RAE depends on the type of competition and the effect is mostly prevalent among children and adolescents in their early years. However, there are large variations in how the effect unfolds. This thesis is studying the mechanisms of RAE in competitions using elite alpine skiing as an example. The thesis consists of a collection of four papers.
Alpine skiing is a sport where the competition is intense and that contains different events (technical or speed) that promotes different characteristics from their competitors. In order to study the best athletes in the world, this thesis comprises data from alpine skiers who race the World Cup. The World Cup points from the 50 best alpine skiers over 21 seasons were analyzed towards their birth month, gender and alpine event. Results from paper 1 showed a RAE among male skiers in the speed disciplines (downhill and super-G), but no effect in the technical events (slalom and giant slalom) nor among female skiers. Paper 2 examined the RAE among the very best of the best competitors in the same cohort. Data in terms of most selected World Cup points over the same period were analyzed against month of birth. The results showed that male athletes born late in the year (relatively younger) were the ones who collected the most points.
The third and fourth paper were based on a study of alpine skiers from the Junior World Championships (17-21 years). These are athletes in the transition between youth and adulthood, and the purpose was to see how age affects participation in a group containing multiple age range. The results in paper 3 showed that the number of participants in the junior class increases with age. The distribution of participation seemed to coincide with the physical development of the participants, and the greater the speed of skiing, the greater the participation of the older athletes. In paper 4, the findings showed that the results list also reflected the same pattern and unfolds even stronger.
The findings in the papers are discussed using a theoretical framework from the dynamical systems theory. The mechanisms of the relative age effect can be seen from an interaction of constraints from the environment, the task and the individual. The thesis argues that that the relative age effect actually is a proxy of the development. This means that individual considerations should be emphasized in the selection of children, adolescents and adult people.Norsk sammendrag
Relativ alderseffekt (RAE) handler om hvorvidt det er fordelaktig å være født tidlig eller seint i en aldersinndelt gruppe. Denne effekten kommer spesielt til syne i konkurranser, og i situasjoner hvor noen skal velges fremfor andre. Effekten avhenger av type konkurranse, og den er mest synlig tidlig i utviklingsfasen hos barn/ungdom. Forskning tyder på at effekten kan forsvinne når utøverne blir ferdig utviklet, men det er store variasjoner om hvordan effekten utspiller seg. Denne avhandlingen handler om å undersøke mekanismene av RAE i konkurranser der alpint på elitenivå brukes som eksempel. Avhandlingen består av en samling av fire artikler.
Alpint er en idrett med sterk konkurranse og med ulike krav til utøverne avhengig av om det konkurreres i teknikk- eller fartsdisipliner. For å studere de beste utøverne i verden har denne avhandlingen tatt utgangspunkt i alpinistene som kjører verdenscup. Data i form av totale verdenscuppoeng hos de 50 beste alpinistene over 21 sesonger ble undersøkt opp mot fødselsmåned, kjønn og disiplin. Resultatene i artikkel 1 viste en RAE hos menn i fartsdisiplinene (utfor og super-G), men ikke i teknikk (slalåm og storslalåm) eller blant kvinner. I artikkel 2 var målet å undersøke RAE blant de aller beste av de beste utøverne. Data i form av flest samlede verdenscuppoeng ble analysert mot fødselsmåned hos samme utvalg. Det viste seg at mannlige utøvere født seint på året (relativt yngre) var de som samlet flest poeng.
Tredje og fjerde artikkel tok utgangspunkt i en studie av alpinister fra verdensmesterskapet for junior (17-21 år). Dette er utøvere i overgangen mellom ungdom til voksen, og hensikten var å se hvordan alder påvirker deltakelse og resultater hos en gruppe utøvere bestående av et lengre aldersspenn. Resultatene i artikkel 3 viste at antall deltakere i juniorklassen øker med alder. Fordelingen av deltakelse så ut å sammenfalle med den fysiske utviklingen hos deltakerne, og jo større farten er på ski, jo større deltakelse av de eldre utøverne. I artikkel 4 viste funnene at også resultatlisten passer inn i samme mønster.
Funnene i artiklene er diskutert ut fra et dynamisk systemteoretisk rammeverk hvor spesielt mekanismene rundt relativ alderseffekt kan ses ut fra et samspill mellom miljø, oppgave og individuelle faktorer. Avhandlingen viser at relativ alder egentlig er et uttrykk for utvikling. Dette betyr at det bør tas større individuelle hensyn i utvelgelsene der barn, ungdom og voksne konkurrerer
En fremstilling av læringsbegrepet i læreplandokumentene LK06 og LK20
Get PDFTemaet for denne masteroppgaven er læring i kroppsøvingsfaget. Formålet med studien er å undersøke hvordan styringsdokumentene LK06 og LK20 i kroppsøvingsfaget fremstiller begrepet læring i grunnskoleopplæringa 1-7.trinn. Studien baserer seg på hvilke ferdigheter og egenskaper som vektlegges i opplæringa, og hvilken pedagogisk tilnærming styringsdokumentene har til disse. De teoretiske perspektivene i oppgaven består av læreplandokumentene LK06 og LK20, Goodlads forståelse for læreplananalyse, det sosialkognitive perspektivet på læring i tilknytning til Bandura, dynamisk systemteori og det økologiske perspektivet som fremhever Gibsons teori om affordances. Det har blitt anvendt en kvalitativ innholdsanalyse med en tematisk tilnærming, som forsøk på å svare på studiens problemstilling. Funnene i analysen viser til at læringen har gått fra å fokusere på selve resultatet og det oppnådde målet i LK06, til øvingsprosessen i LK20. Samtidig som at LK06 går fra å fremme et individuelt utviklingsfokus, til å fokusere på selve læringsfellesskapet i LK20. Hvordan dette påvirker undervisningspraksis og elevenes læring i faget omhandler i stor grad hvordan den formelle læreplanen blir tolket og analysert av den enkelte læreren. Det kan likevel tyde på at læringen i LK06 er preget av det tradisjonelle synet på læring, hvor verbal instruksjon og tilbakemelding blir benyttet. LK20 fremmer et mer helhetlig og dypere nivå av læring, hvor utforsking, elevmedvirkning og læring i et fellesskap står sentralt.The theme of this master’s thesis is learning in physical education. The purpose of the study is to examine how the curriculum documents LK06 and LK20 portray the concept of learning in primary education grades 1-7. The study is base don the skills and qualities emphasized in education and the pedagogical approach the curriculum documents have towards them. The theoretical perspectives in the thesis include the curriculum ddocuments LK06 and LK20, Goodlad’s understandingo f curriculum analysis, the socio-cognitive perspective on learning in connection with Bandura, dynamic system theory, and the ecological perspective highlighting Gibsons theory of affordances. A qualitative content analysis with thematic approach has been applied to answer the research question. The findings in the analysis indicate a shift in focus from the outcome and achieved goal in LK06, to the pratice approah in LK20. Additionaly, LK06 transitions from promoting an individual development focus to focusing on the learning community itself in LK20. How this affects teaching practices and students learning in the subject largely depends on how the formal curriculum is interpreted and analyzes by individual teachers. It may still suggest that learning in LK06 is characterized by the traditional view of education, where verbal introduction and feedback are utilized. In contrast, LK20 promotes a more holistic and profound level of learning, emphasising exploration, student participation and communal learning
Deltakelse i kroppsøving
Get PDFHensikten med denne kvalitative studien er å undersøke hvordan kroppsøvingslærere opplever og håndterer liten deltakelse i faget. Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming hvor fem kroppsøvingslærere på to ungdomsskoler ble intervjuet ved bruk av semistrukturerte intervju. Dataene jeg samlet inn ble analysert ved hjelp av Braun og Clarke sin refleksive tematiske analyse. Mitt teoretiske grunnlag tar for seg teorien om praksisarkitekturer, og i diskusjonen drøfter jeg funnene mine opp mot teorien og tidligere forskning. Med utgangspunkt i teorien om praksisarkitekturer har funnene blitt sett opp mot kulturell-diskursive, materiell-økonomiske og sosial-politiske forhold.
Studiens resultater viser at kroppsøvingslærerne uttrykker at elevene opplever ulike utfordringer og forutsetninger i møte med kroppsøvingsfaget. Videre viser resultatene hvordan relasjoner og trygghet i læringsmiljøet står sentralt for å legge til rette for økt deltakelse. Det kommer og fram at innhold og tilrettelegging i undervisningen er av betydning for deltakelsen. Til slutt viser resultatene hvordan ytre rammer kan oppleves som praktiske begrensninger for kroppsøvingslærerne.
I lys av teorien om praksisarkitekturer kan det tyde på at elevenes deltakelse i kroppsøvingsfaget henger sammen med hvordan praksiser formes og blir formet av omgivelsene de er en del av. Dette indikerer at undervisningspraksiser blir påvirket av hvordan læreren snakker om faget, hva som gjøres i praksis, og hvilke relasjoner som bidrar til å forme læringsmiljøet.The purpose of this qualitative study is to investigate how physical education teachers experience and deal with low participation in the subject. The study is based on a qualitative approach where five physical education teachers at two secondary schools were interviewed using semi-structured interviews. The data I collected was analyzed using Braun and Clarke's reflexive thematic analysis. My theoretical basis deals with the theory of practice architecture, and in the discussion, I discuss my findings against the theory and previous research. Based on the theory of practice architecture, the findings have been viewed against cultural-discursive, material-economic and socio-political conditions.
The results of the study show that physical education teachers express that students experience different challenges and conditions when encountering the subject of physical education. Furthermore, the results show how relationships and safety in the learning environment are central to facilitating increased participation. It also emerges that content and facilitation in teaching are important for participation. Finally, the results show how external frameworks can be experienced as practical limitations for physical education teachers.
In light of the theory of practice architecture, it may indicate that students' participation in physical education is related to how practices are shaped and are shaped by the environments they are part of. This indicates that teaching practices are influenced by how the teacher talks about the subject, what is done in practice, and which relationships contribute to shaping the learning environment.
"Skal du lære å ikke fryse, må du fryse litt først" En kvalitativ studie av læreres tanker om å fremme livsmestring gjennom friluftsliv i skolen
Get PDFHøsten 2020 ble begrepet livsmestring introdusert gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Gjennom den nye læreplanen skal elever utvikle kompetanser som er nødvendig for å mestre egne liv og ta gode valg for fremtiden. Bakgrunnen for innføringen av dette temaet har vært en økende tendens til dårligere psykisk helse hos ungdom (Bjørndal & Bergan, 2020a, s. 16). Friluftsliv imidlertid, kan ses som en motvekt til disse tendensene, siden forskning viser at friluftsliv og natur kan bidra til å fremme god psykisk og fysisk helse (Dalen & Oppøyen, 2023, s. 4). Denne oppgaven tar derfor utgangspunkt i å undersøke hvordan lærere forstår begrepet livsmestring, og hvordan lærere kan fremme livsmestring gjennom friluftsliv. Funnene våre er basert på læreres perspektiver, der formålet var å undersøke deres subjektive meninger og opplevelser med friluftsliv for å fremme livsmestring.
Studien tar utgangspunkt i ni læreres perspektiver og opplevelser med friluftsliv, og hvilken innvirkning friluftsliv kan ha på elevers livsmestring. Datainnsamlingen ble foretatt ved å gjennomføre semistrukturerte intervju på tre ulike skoler i januar 2024. Dataen som ble innhentet er utgangspunktet for funnene i denne studien og skal bidra til å belyse problemstillingen vår: Hvordan forstår lærere på 2-5.trinn begrepet livsmestring og hvordan kan friluftsliv bidra til å fremme livsmestring hos elever? Empirien ble innhentet, og deretter analysert ved hjelp av tematisk analyse, utarbeidet av Braun og Clarke (2022). Videre er funnene tolket og drøftet i lys av Kulturhistorisk Aktivitetsteori og salutogenese.
Funnene våre viser at lærerne i stor grad ser på ulike momenter i friluftsliv som bidrag inn mot livsmestring. Hovedfunnene våre belyser at friluftsliv gir et godt grunnlag for at elever utvikler kompetanser, som for eksempel risikohåndtering, og at friluftsliv generelt bidrar som en positiv arena for læring. Videre løftes det frem at friluftsliv er knyttet til velvære, og en pause fra den typen stimulus elevene vanligvis opplever. Siste funn viser at friluftsliv kan bidra til glede blant elever og at friluftsliv kan bidra til mestring på flere plan. Avslutningsvis viser datamaterialet at lærerne (og skolene) er svært samkjørte, og positive når det kommer til å bruke friluftsliv på skolen.In the autumn of 2020, the term livsmestring (life mastery) was introduced through the interdisciplinary theme folkehelse og livsmestring (public health and life skills). Through the new Norwegian curriculum, it is intended that students should develop competencies necessary to manage their own lives and make informed decisions for the future. The background for the introduction of this theme has been an increasing trend of poorer mental health among adolescents (Bjørndal & Bergan, 2020a, s. 16). However, friluftsliv (outdoor life) can be seen as a counterbalance to these trends. The rationale behind this is that there is considerable evidence suggesting that outdoor life and nature can contribute to promoting good mental and physical health. Therefore, this study aims to investigate how teachers understand the term livsmestring and how they can promote livsmestring through friluftsliv. Our findings are based on teachers' perspectives, with the purpose of examining their subjective opinions and experiences with friluftsliv to promote livsmestring.
The study is based on the perspectives and experiences of nine teachers regarding outdoor life and the benefits that outdoor life can provide. The collection of data was acquired by conducting semi-structured interviews at three different schools in January 2024. The data we collected forms the basis for the findings in this study and aims to shed light on our research question: How do teachers in grades 2-5 understand the term life mastery, and how do they think outdoor life can contribute to promoting life skills? The empirical data were collected and subsequently analysed using thematic analysis, as outlined by Braun and Clarke (2022). Furthermore, the findings were interpreted and discussed in light of Cultural-Historical Activity Theory (CHAT) and the salutogenic model of health.
Our findings indicate that teachers largely view various aspects of outdoor life as contributing to life mastery. Our main findings highlight that outdoor life provide a solid foundation for students to develop competencies, such as risk management, and that outdoor life generally serve as a positive learning environment. Additionally, it is emphasized that outdoor life is associated with well-being and provide a break from the usual stimuli that students encounter. Lastly, the findings show that outdoor life can contribute to students' enjoyment and mastery on multiple levels. Finally, the data demonstrate that teachers (and schools) are highly coordinated and positive about incorporating outdoor life into the school curriculum
«Skal du lære å ikke fryse, må du fryse litt først» En kvalitativ studie av læreres tanker om å fremme livsmestring gjennom friluftsliv i skolen
Get PDFHøsten 2020 ble begrepet livsmestring introdusert gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Gjennom den nye læreplanen skal elever utvikle kompetanser som er nødvendig for å mestre egne liv og ta gode valg for fremtiden. Bakgrunnen for innføringen av dette temaet har vært en økende tendens til dårligere psykisk helse hos ungdom (Bjørndal & Bergan, 2020a, s. 16). Friluftsliv imidlertid, kan ses som en motvekt til disse tendensene, siden forskning viser at friluftsliv og natur kan bidra til å fremme god psykisk og fysisk helse (Dalen & Oppøyen, 2023, s. 4). Denne oppgaven tar derfor utgangspunkt i å undersøke hvordan lærere forstår begrepet livsmestring, og hvordan lærere kan fremme livsmestring gjennom friluftsliv. Funnene våre er basert på læreres perspektiver, der formålet var å undersøke deres subjektive meninger og opplevelser med friluftsliv for å fremme livsmestring.
Studien tar utgangspunkt i ni læreres perspektiver og opplevelser med friluftsliv, og hvilken innvirkning friluftsliv kan ha på elevers livsmestring. Datainnsamlingen ble foretatt ved å gjennomføre semistrukturerte intervju på tre ulike skoler i januar 2024. Dataen som ble innhentet er utgangspunktet for funnene i denne studien og skal bidra til å belyse problemstillingen vår: Hvordan forstår lærere på 2-5.trinn begrepet livsmestring og hvordan kan friluftsliv bidra til å fremme livsmestring hos elever? Empirien ble innhentet, og deretter analysert ved hjelp av tematisk analyse, utarbeidet av Braun og Clarke (2022). Videre er funnene tolket og drøftet i lys av Kulturhistorisk Aktivitetsteori og salutogenese.
Funnene våre viser at lærerne i stor grad ser på ulike momenter i friluftsliv som bidrag inn mot livsmestring. Hovedfunnene våre belyser at friluftsliv gir et godt grunnlag for at elever utvikler kompetanser, som for eksempel risikohåndtering, og at friluftsliv generelt bidrar som en positiv arena for læring. Videre løftes det frem at friluftsliv er knyttet til velvære, og en pause fra den typen stimulus elevene vanligvis opplever. Siste funn viser at friluftsliv kan bidra til glede blant elever og at friluftsliv kan bidra til mestring på flere plan. Avslutningsvis viser datamaterialet at lærerne (og skolene) er svært samkjørte, og positive når det kommer til å bruke friluftsliv på skolen.In the autumn of 2020, the term livsmestring (life mastery) was introduced through the interdisciplinary theme folkehelse og livsmestring (public health and life skills). Through the new Norwegian curriculum, it is intended that students should develop competencies necessary to manage their own lives and make informed decisions for the future. The background for the introduction of this theme has been an increasing trend of poorer mental health among adolescents (Bjørndal & Bergan, 2020a, s. 16). However, friluftsliv (outdoor life) can be seen as a counterbalance to these trends. The rationale behind this is that there is considerable evidence suggesting that outdoor life and nature can contribute to promoting good mental and physical health. Therefore, this study aims to investigate how teachers understand the term livsmestring and how they can promote livsmestring through friluftsliv. Our findings are based on teachers' perspectives, with the purpose of examining their subjective opinions and experiences with friluftsliv to promote livsmestring.
The study is based on the perspectives and experiences of nine teachers regarding outdoor life and the benefits that outdoor life can provide. The collection of data was acquired by conducting semi-structured interviews at three different schools in January 2024. The data we collected forms the basis for the findings in this study and aims to shed light on our research question: How do teachers in grades 2-5 understand the term life mastery, and how do they think outdoor life can contribute to promoting life skills? The empirical data were collected and subsequently analysed using thematic analysis, as outlined by Braun and Clarke (2022). Furthermore, the findings were interpreted and discussed in light of Cultural-Historical Activity Theory (CHAT) and the salutogenic model of health.
Our findings indicate that teachers largely view various aspects of outdoor life as contributing to life mastery. Our main findings highlight that outdoor life provide a solid foundation for students to develop competencies, such as risk management, and that outdoor life generally serve as a positive learning environment. Additionally, it is emphasized that outdoor life is associated with well-being and provide a break from the usual stimuli that students encounter. Lastly, the findings show that outdoor life can contribute to students' enjoyment and mastery on multiple levels. Finally, the data demonstrate that teachers (and schools) are highly coordinated and positive about incorporating outdoor life into the school curriculum
Opplevelser av undervisning og læring om kart ved bruk av omvendt undervisning
Get PDFTemaet for denne forskningsstudien er undervisning og læring om kart i kroppsøving, hvor den pedagogiske tilnærmingen omvendt undervisning brukes. Oppgaven er skrevet i samarbeid med forskningsprosjektet LAB-TEd og har et underliggende fokus på utvikling av praksisfeltet. Studien baserer seg på elevers opplevelser av undervisningen og læringen. Som teoretisk rammeverk har vi benyttet oss av Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og Flipped Learning Network sin definisjon av den pedagogiske tilnærmingen omvendt undervisning. Vi har benyttet Gibsons økologiske rammeverk som utgangspunkt for å forstå hvordan mennesket bruker sansene for å bevege seg. Målet med studien var å få kunnskap om hvordan elevene opplever undervisning og hvordan de opplever å lære om kart når omvendt undervisning blir brukt. Studien varte i tre uker og var designet som et aksjonsforskningsprosjekt. Denne kvalitative studien prøvde å svare på problemstillingen ved å gjennomføre tre semistrukturerte intervju av en fokusgruppe med fire 5. trinns elever. En konstant komparativ analyse ble brukt for å gi svar på elevenes opplevelser. Nøkkelfunn angående elevenes opplevelser var viktigheten av visuell fremstilling av læringsmateriellet når de skulle lære om kart, og utvidet tid til samarbeidslæring og erfaringer i terrenget på skolen. Vår tilnærming møter kompetansemål knyttet til kart og digitale verktøy, samt læreplan knyttet til sosial samhandling, lærelyst og dybdelæring.The topic of this research study is teaching and learning about maps in physical education, where the pedagogical approach flipped learning is applied. This study is written in collaboration with the research project LAB-TEd and has an underlying focus on the development of the field of practice. The study is based on adolescents' experiences of teaching and learning in a flipped learning environment. Our theoretical framework is Vygotsky's sociocultural learning theory and the Flipped Learning Network's definition of the pedagogical approach flipped learning. In addition we have used Gibson's ecological framework to understand how we make use of our senses to create movement. The aim of the study was to gain knowledge on how adolescents experience teaching and learning about maps where a flipped learning context is applied. This qualitative study tried to answer the problem by conducting three semi-structured interviews of a focus group with four 5th graders. The study lasted for three weeks and was designed as an action research project. A constant comparative analysis was used to provide answers to the students' experiences. Key findings regarding the adolescents' experiences were the importance of visual representation of the learning material when learning about maps, more collaborative learning and relevant terrain experiences in the social learning zone. Our approach meets competence aims related to maps and digital tools, as well as curriculum related to social interaction, desire to learn and in-depth learning
Jeg prøvde å sentre til alle
No full textInkludering har vært et viktig begrep og prinsipp i Norge helt siden 1994 da vi sluttet oss til Salamancaerklæringen (UNESCO, 1994). I læreplanen i kroppsøving er det rettet et økt fokus på utvikling av elevers kompetanse i inkludering. Hensikten med denne studien er å få økt kunnskap om elevers forståelse og praktisering av inkludering i kroppsøving. Økt kunnskap om dette vil gjøre at man som lærer kan legge til rette for utviklingen av elevers kompetanse i inkludering, på en bedre måte. Problemstillingen jeg vil belyse i denne oppgaven er, «Hvordan forstår og praktiserer elever på fjerde trinn inkludering i kroppsøving?». For å besvare problemstillingen er det blitt benyttet en kvalitativ metode med observasjon av undervisning og intervju med elever. Datamateriale tar utgangspunkt i observasjon av fire undervisningsøkter i kroppsøving på en time. I etterkant av observasjonene er 12 av elevene blitt intervjuet. Elevene ble valgt ut gjennom et strategisk utvalg for å få et mangfoldig og rikt materiale, tross det lille antallet informanter. For å analysere datamateriale er det blitt brukt en konstant komparativ analysemetode. Observasjonene og intervjuene ble analysert hver for seg med den samme metoden.
Mine funn fra intervjuene viser at inkludering i kroppsøving er et krevende begrep for elevene. De knytter begrepet opp mot det å være en del av leken. I intervjuene ble det også tydelig at enkelte rammefaktorer i undervisningen påvirker elevenes inkludering av andre medelever. Dette er faktorer som antall elever på hver gruppe, hvilke elever man kommer på lag med, innholdet i undervisningsøkta, og reglene. Mine funn fra observasjonene viser også at reglene har betydning for elevenes inkludering av medelever. Gjennom observasjonene ble det også tydelig at elevene i større grad inkluderer eget kjønn, og at det finnes atferd som hindrer inkluderingen av alle elever. I tillegg inkluderer elevene i mindre grad andre elever, når det handler om å vinne.
Resultatene gir økt kunnskap om elevers forståelse og praktisering av inkludering i kroppsøving. Dette gjør at man som lærer kan legge til rette for videre utvikling av elevers inkluderingskompetanse i kroppsøving. På samme tid trengs det mer forskning på elevers forståelser og praktisering av inkludering, og hvordan læreren kan legge til rette for videre utvikling av elever sin inkluderingskompetanse i kroppsøvingsfaget
Elevenes samarbeidsferdigheter i kroppsøving
Get PDFDenne masteroppgaven er skrevet i kroppsøving, med tilhørighet til grunnskolelærerutdanning 1.–7. ved institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Masteroppgaven er en del av forskningsprosjektet Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd, NTNU, 2019). LAB-TEd er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Norges arktiske universitet (UiT). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
I denne masteroppgaven søker vi svar på problemstillingen: «Hvordan kan kroppsøvingslæreren sine valg av aktiviteter, gruppestruktur og utemiljø innvirke på elevenes samarbeidsferdigheter?». Målet med oppgaven er å undersøke hvordan kroppsøvingslæreren kan bidra til å fremme elevenes samarbeidsferdigheter, gjennom å gjøre aktive endringer ved bruk av ulike aktiviteter, gruppestrukturer og utemiljø. For å undersøke dette har vi benyttet Newell (1986) sin modell om rammefaktorer (constraints), der vi ser nærmere på hvordan læring av samarbeidsferdigheter skjer i samspill mellom individets forutsetninger, oppgavens art og miljøets utfordringer. For å undersøke elevenes samarbeidsferdigheter har vi tatt utgangspunkt i Johnson et al. (2006) sine fem enkeltkomponenter for et velfungerende samarbeid.
For å kunne gjennomføre undervisning som kan bidra til å svare på vår problemstilling, er denne oppgaven designet som et aksjonsforskningsprosjekt. Aksjonen ble gjennomført ved en grunnskole i Trøndelag, i januar 2022. Her har vi samarbeidet tett med våre to medforskere, som er kroppsøvingslærere på 3. trinn og 4. trinn. Over en periode på 3 uker har vi gjennomført sju undervisningsøkter i kroppsøving med totalt 17 ulike aktiviteter. Underveis i aksjonen har vi gjort endringer i oppgavene og gruppesammensetningen, samtidig som vi har benyttet ulike utemiljø. De to trinnene har gjennomført aktiviteter innenfor ulike fokusområder, herunder problemløsningsaktiviteter og lagaktiviteter. Totalt har 180 elever deltatt i prosjektet. I tillegg til oppgavens problemformulering ønsket vi også gjennom denne aksjonen å bidra til endring ved skolen hvor prosjektet finner sted, i retning av økt bevissthet omkring de ulike mulighetene i utemiljøet rundt skolen. Dette målet var utformet av oss, sammen med lærere og skoleleder ved den aktuelle skolen.
Aksjonsforskningen hadde en kvalitativ tilnærming og for å hente inn nødvendig datamateriale har vi benyttet metodetriangulering. Herunder observasjon av undervisningsøkter, intervju av våre to medforskere, samt feltdagbok. Analysearbeidet er inspirert av en konstant komparativ analyse metode, og analysen av datamaterialet ga oss følgende funn: (1) Miljøet har betydning for hvor utfordrende samarbeidsoppgavene er, (2) Åpne oppgaver gjør det vanskeligere å forstå hvilken rolle man skal ta i samarbeidet, (3) Tilpasset vanskelighetsgrad har betydning for kommunikasjon, (4) Elevene tenderer til å slutte å jobbe for laget når de tror de ikke kan vinne, (5) Organisert ledelse og gruppestørrelse har betydning for samarbeidsforhold.
Våre funn viser at både samarbeidsferdigheter og rammefaktorer er komplekst, men vi ser at bruken av rammefaktorer som et didaktisk verktøy kan være med på å gi en forståelse for hvordan man kan jobbe med samarbeidsferdigheter i kroppsøvingsundervisningen. Vi ser også at bruk av ulike aktiviteter, gruppestrukturer og utemiljø har betydning for i hvor stor grad elevene får jobbet med de ulike samarbeidselementene. Læreren må derfor ta bevisste valg innenfor de ulike rammefaktorene, med utgangspunkt i hvilke samarbeidsferdigheter man ønsker at elevene skal få mulighet til å utvikle. Vi ser også at en induktiv undervisningsmetode, der elevene selv får utforske, finne egne løsninger og reflektere over egne erfaringer, vil være nyttig for at elevene får utfordret sine samarbeidsferdigheter. Aksjonsforskningsprosjektet har også bidratt til at vi og våre medforskere har fått økt kunnskap og bevissthet omkring hvordan små endringer i undervisningen kan få store konsekvenser for hvilke ferdigheter elevene får mulighet til å tilegne seg.
Nøkkelord: Dynamisk systemteori, affordances, rammefaktorer, utemiljø, samarbeid, samarbeidslæring, sosiale ferdigheter, læringslandskap, kroppsøving.This master's thesis is written in physical education, with affiliation to primary school teacher education 1.–7. at the Department of Teacher Education at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). This master's thesis is part of the research project Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd, NTNU, 2019). LAB-TEd is a collaborative project between NTNU and the Norwegian Arctic University (UiT). In this project, we seek answers to the problem: «How can the physical education teacher's choice of activities, group structure outdoor environment affect students' collaboration skills?»
The aim of the assignment is to investigate how the physical education teacher can contribute to promoting the students' cooperation skills, by making active changes using different activities, different group structures and using different outdoor environments. To investigate this further, we have used Newell's (1986) constraints model, where we look more closely at how learning of collaboration skills takes place in the interaction between the individual's prerequisites, the nature of the task and the environment's challenges. To examine students' collaboration skills, we have used Johnson et al. (2006)'s five individual components for good collaboration.
To be able to conduct teaching that can help answer our problem, this assignment is designed as an action research project. The action was conducted at a primary school in Trøndelag, in January 2022. Here we have collaborated closely with two co-researchers, who are physical education teachers in 3rd grade and 4th grade. Over a period of 3 weeks, we have tested 17 different activities. During the process, we have amended the environment, the tasks, and the group composition. The two school classes have conducted activities within different focus areas, including problem-solving activities and team activities. A total of 180 students have participated in the project, and we have collaborated all the way with our two fellow researchers at the two classes. In addition to the thesis problem formulation, the project also aimed to contribute to change at the school where the project takes place, in the direction of increased awareness of the numerous opportunities in the outdoor environment around the school. And to contribute to increased understanding of how changes within various framework factors can give consequences for students' learning outcomes.
The action research had a qualitative approach and to obtain the necessary data material we have used method triangulation. Including observation of seven teaching sessions, interviews with our two co-researchers, and a field diary. The analysis work is inspired by a constant comparative analysis method, and the analysis of the data material gave us the following findings: (1) The environment is important for how challenging the collaboration tasks are, (2) Open tasks makes it more difficult to understand which role you should take in the collaboration, (3) Adapted difficulty is important for communication, (4) Students tend to stop working for the team when they think they cannot win, (5) Organized leadership and group size are important for collaboration.
Our findings show that both collaboration skills and «constraints» are complex, but we see that the use of «constraints» as a pedagogical tool can help to provide an understanding of how to work with collaboration skills in physical education teaching. We also see that the use of different activities, group structures and the choice of outdoor environment are important for the extent to which the students get to work with the various collaboration elements. The teacher must therefore make conscious choices within the various framework factors, based on which collaboration skills one wishes the students to have the opportunity to develop. At the same time, we see that an inductive teaching method, where the students themselves can explore, find their own solutions, and reflect on their own experiences, will be useful for the students to challenge their collaboration skills. The action research project has also contributed to us and our fellow researchers gaining increased knowledge and awareness of how slight changes in teaching can have major consequences for which skills students are given the opportunity to acquire.
Keywords: Dynamic systems theory, affordances, constraints, outdoor environment, collaboration, collaborative learning, social skills, learning landscape, physical education
Elevenes samarbeidsferdigheter i kroppsøving
No full textSammendrag
Denne masteroppgaven er skrevet i kroppsøving, med tilhørighet til grunnskolelærerutdanning 1.–7. ved institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Masteroppgaven er en del av forskningsprosjektet Learning, Assessment and Boundary crossing in Teacher Education (LAB-TEd, NTNU, 2019). LAB-TEd er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Norges arktiske universitet (UiT). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
I denne masteroppgaven søker vi svar på problemstillingen: «Hvordan kan kroppsøvingslæreren sine valg av aktiviteter, gruppestruktur og utemiljø innvirke på elevenes samarbeidsferdigheter?». Målet med oppgaven er å undersøke hvordan kroppsøvingslæreren kan bidra til å fremme elevenes samarbeidsferdigheter, gjennom å gjøre aktive endringer ved bruk av ulike aktiviteter, gruppestrukturer og utemiljø. For å undersøke dette har vi benyttet Newell (1986) sin modell om rammefaktorer (constraints), der vi ser nærmere på hvordan læring av samarbeidsferdigheter skjer i samspill mellom individets forutsetninger, oppgavens art og miljøets utfordringer. For å undersøke elevenes samarbeidsferdigheter har vi tatt utgangspunkt i Johnson et al. (2006) sine fem enkeltkomponenter for et velfungerende samarbeid.
For å kunne gjennomføre undervisning som kan bidra til å svare på vår problemstilling, er denne oppgaven designet som et aksjonsforskningsprosjekt. Aksjonen ble gjennomført ved en grunnskole i Trøndelag, i januar 2022. Her har vi samarbeidet tett med våre to medforskere, som er kroppsøvingslærere på 3. trinn og 4. trinn. Over en periode på 3 uker har vi gjennomført sju undervisningsøkter i kroppsøving med totalt 17 ulike aktiviteter. Underveis i aksjonen har vi gjort endringer i oppgavene og gruppesammensetningen, samtidig som vi har benyttet ulike utemiljø. De to trinnene har gjennomført aktiviteter innenfor ulike fokusområder, herunder problemløsningsaktiviteter og lagaktiviteter. Totalt har 180 elever deltatt i prosjektet. I tillegg til oppgavens problemformulering ønsket vi også gjennom denne aksjonen å bidra til endring ved skolen hvor prosjektet finner sted, i retning av økt bevissthet omkring de ulike mulighetene i utemiljøet rundt skolen. Dette målet var utformet av oss, sammen med lærere og skoleleder ved den aktuelle skolen.
Aksjonsforskningen hadde en kvalitativ tilnærming og for å hente inn nødvendig datamateriale har vi benyttet metodetriangulering. Herunder observasjon av undervisningsøkter, intervju av våre to medforskere, samt feltdagbok. Analysearbeidet er inspirert av en konstant komparativ analyse metode, og analysen av datamaterialet ga oss følgende funn: (1) Miljøet har betydning for hvor utfordrende samarbeidsoppgavene er, (2) Åpne oppgaver gjør det vanskeligere å forstå hvilken rolle man skal ta i samarbeidet, (3) Tilpasset vanskelighetsgrad har betydning for kommunikasjon, (4) Elevene tenderer til å slutte å jobbe for laget når de tror de ikke kan vinne, (5) Organisert ledelse og gruppestørrelse har betydning for samarbeidsforhold.
Våre funn viser at både samarbeidsferdigheter og rammefaktorer er komplekst, men vi ser at bruken av rammefaktorer som et didaktisk verktøy kan være med på å gi en forståelse for hvordan man kan jobbe med samarbeidsferdigheter i kroppsøvingsundervisningen. Vi ser også at bruk av ulike aktiviteter, gruppestrukturer og utemiljø har betydning for i hvor stor grad elevene får jobbet med de ulike samarbeidselementene. Læreren må derfor ta bevisste valg innenfor de ulike rammefaktorene, med utgangspunkt i hvilke samarbeidsferdigheter man ønsker at elevene skal få mulighet til å utvikle. Vi ser også at en induktiv undervisningsmetode, der elevene selv får utforske, finne egne løsninger og reflektere over egne erfaringer, vil være nyttig for at elevene får utfordret sine samarbeidsferdigheter. Aksjonsforskningsprosjektet har også bidratt til at vi og våre medforskere har fått økt kunnskap og bevissthet omkring hvordan små endringer i undervisningen kan få store konsekvenser for hvilke ferdigheter elevene får mulighet til å tilegne seg.
Nøkkelord: Dynamisk systemteori, affordances, rammefaktorer, utemiljø, samarbeid, samarbeidslæring, sosiale ferdigheter, læringslandskap, kroppsøving
Bålet som medierende artefakt
No full textDenne masteroppgaven er skrevet i studieåret 2021/2022, og er tilknyttet kroppsøvingsfaget ved grunnskolelærerutdanningen 1-7, ved NTNU. Hensikten med oppgaven er todelt. Oppgaven har til hensikt å senke læreres terskel for å ta med elever ut i naturen, og for å undersøke hvordan bålet kan brukes som et verktøy for å skapet et positivt læringsmiljø. Studien er designet som et aksjonsforskningsprosjekt, der en klasse i en uke startet hver skoledag ute rundt et bål. Aksjonene fant sted i begynnelsen av februar 2022, og ble gjennomført i en klasse på 6. trinn.
For prosjektet har jeg formulert følgende problemstilling: Hva er en kroppsøvingslærers opplevelse av å bruke bålet i oppstarten av skoledagen og hvordan kan bålet medvirke til å skape et godt læringsmiljø?
Datainnsamlingen er gjort gjennom observasjon av aksjonene og en refleksjonssamtale med læreren i etterkant av aksjonene. Datamaterialet er analysert ved bruk av en konstant komparativ analysemetode (KKAM). Resultatene viser at læreren opplevde at bålet hadde flere kvaliteter som kan virke positivt for læringsmiljøet i klassen. Læreren opplevde bålplassen som et godt sted for å utvikle relasjoner mellom læreren og elevene, og elevene imellom. I tillegg ble bålet utgangspunkt for nye samtaler på grunn av sitt sanselige nærvær. Læreren fortalte at undervisningsøkter ble bedre etter at elevene hadde startet dagen utendørs rundt bålet. Samtidig viser resultatene fra undersøkelsen at samlingene rundt bålet må ledes av en lærer. For enkelte elever ble det vanskelig å regulere egen atferd da de var ute. Dermed opplevde læreren et behov for styring. Læreren fortalte i etterkant av aksjonene at det å gjennomføre en oppstart av skoledagen rundt et bål ikke opplevdes som vanskelig. Samtidig forklarer læreren at han har et ønske om å følge skolens organisering av lik undervisning for alle klassene på trinnene. Lærerens ønske om lik undervisning blant alle klassene kan hindre lærerens individuelle frihet for å ta i bruk naturområder. I lys av kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) diskuterer oppgaven hvordan bålet kan brukes som et kulturelt verktøy for å skape et positivt læringsmiljø. Samtidig belyses spenninger og motsetninger som må arbeides med på et organisasjonsnivå for at skolen skal nå sitt overordnende mål om å senke læreres terskel for å ta med elever mer ut i undervisning
- …
