1,721,001 research outputs found
Proceedings. Conference on Wind energy and Wildlife impacts, 2-5 May 2011, Trondheim, Norway
No full textMay, R. & Bevanger, K. (eds.) 2011. Proceedings. Conference on Wind energy and Wildlife impacts, 2-5 May 2011, Trondheim, Norway – NINA Report 693. 140 pp.
Foreword Over the last 4-5 years NINA/CEDREN has been running the BirdWind-project, focusing mainly on bird impacts at the Smøla wind-power plant. As 2010 was the final year of extensive field activities, 2011 is the year for dissemination of findings. Consequently this was the perfect time for us to invite colleagues from the rest of the world to share knowledge on issues on wind-power generation and wildlife impacts, and exchange information across countries and continents. We are overwhelmed by the interest we have received, with nearly 300 delegates from more than 30 countries. Thank you for taking your time to come to Trondheim! Norway is an expensive country, and we have tried to keep the conference fee as low as possible. That has been possible due to our sponsors; The Research Council of Norway (NFR), Statkraft, The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), The Directorate for Nature Management, The Norwegian Electricity Industry Association (Energy Norway) and Mester Grønn. There are several logistical challenges connected to such an arrangement, and we wish to acknowledge Elin Kolden, Siv Simonsen and Odd Petter Haugseth from Stjørdal Næringsforum for their untiring organisational efforts over a long period of time. Due to the great number of high-quality abstracts received, the Scientific Committee faced a great challenge during the selection procedure. At one time we actually considered going for parallel sessions. However, we finally decided to organise poster sessions, so that nobody has to choose between presentations which may both be of interest; and this has resulted in the submission of many high-quality posters! We would like to thank the Scientific Committee for its efforts: Roel May (NINA; Chairman), Dr. Rowena Langston (RSPB, UK), Prof. Dr. Johann Köppel (Technical University of Berlin, Germany), Dr. Mark Desholm (NERI, Denmark), Dr. Andrew Gill (Cranfield Univer-sity, UK), Dr. Shawn Smallwood (USA) and Dr. Edward Arnett (Bat Conservation International Inc., USA). We also thank them for their voluntary support as chairmen of the different sessions. Not at least we will like to thank our keynote speakers Prof. Dr. Thomas Kunz (Boston University, USA) and Dr. Elisabeth Masden (Environmental Research Institute, UK). Bjørn Iuell (Statkraft, Norway), Dr. Manuela de Lucas (Doñana Biological Station, Spain), Dr. Edward B. Arnett, Prof. Johann Köppel and Simon Coote (Scottish Government, Scotland) are acknowledged for their participation on the panel discussion, as are all speakers for their presentations and contributions to the conference proceedings
Proceedings. Conference on Wind energy and Wildlife impacts, 2-5 May 2011, Trondheim, Norway
Full text linkMay, R. & Bevanger, K. (eds.) 2011. Proceedings. Conference on Wind energy and Wildlife impacts, 2-5 May 2011, Trondheim, Norway – NINA Report 693. 140 pp.
Foreword Over the last 4-5 years NINA/CEDREN has been running the BirdWind-project, focusing mainly on bird impacts at the Smøla wind-power plant. As 2010 was the final year of extensive field activities, 2011 is the year for dissemination of findings. Consequently this was the perfect time for us to invite colleagues from the rest of the world to share knowledge on issues on wind-power generation and wildlife impacts, and exchange information across countries and continents. We are overwhelmed by the interest we have received, with nearly 300 delegates from more than 30 countries. Thank you for taking your time to come to Trondheim! Norway is an expensive country, and we have tried to keep the conference fee as low as possible. That has been possible due to our sponsors; The Research Council of Norway (NFR), Statkraft, The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), The Directorate for Nature Management, The Norwegian Electricity Industry Association (Energy Norway) and Mester Grønn. There are several logistical challenges connected to such an arrangement, and we wish to acknowledge Elin Kolden, Siv Simonsen and Odd Petter Haugseth from Stjørdal Næringsforum for their untiring organisational efforts over a long period of time. Due to the great number of high-quality abstracts received, the Scientific Committee faced a great challenge during the selection procedure. At one time we actually considered going for parallel sessions. However, we finally decided to organise poster sessions, so that nobody has to choose between presentations which may both be of interest; and this has resulted in the submission of many high-quality posters! We would like to thank the Scientific Committee for its efforts: Roel May (NINA; Chairman), Dr. Rowena Langston (RSPB, UK), Prof. Dr. Johann Köppel (Technical University of Berlin, Germany), Dr. Mark Desholm (NERI, Denmark), Dr. Andrew Gill (Cranfield Univer-sity, UK), Dr. Shawn Smallwood (USA) and Dr. Edward Arnett (Bat Conservation International Inc., USA). We also thank them for their voluntary support as chairmen of the different sessions. Not at least we will like to thank our keynote speakers Prof. Dr. Thomas Kunz (Boston University, USA) and Dr. Elisabeth Masden (Environmental Research Institute, UK). Bjørn Iuell (Statkraft, Norway), Dr. Manuela de Lucas (Doñana Biological Station, Spain), Dr. Edward B. Arnett, Prof. Johann Köppel and Simon Coote (Scottish Government, Scotland) are acknowledged for their participation on the panel discussion, as are all speakers for their presentations and contributions to the conference proceedings.publishedVersio
Interaksjoner mellom moskus og villrein. En kunnskapsoversikt
Full text linkBevanger, K. 2005. Interaksjoner mellom moskus og villrein: en kunnskapsoversikt. - NINA Rapport 7. 23 s.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels
Kraftledninger og fugl
Full text linkBevanger, K. 2011. Kraftledninger og fugl. Oppsummering av generelle og nettspesifikke problemstillinger. - NINA Rapport 674. 60 s.
For å nå de overordnede klimapolitiske målsettinger i Europa, samt sikre forsyningen av elektrisitet i alle deler av landet, er det nødvendig med en omfattende utbygging og opprusting av kraftledningsnettet i Norge. For sentralnettet (300–420 kV) opererer Statnett med investeringer på i størrelsesorden 40 milliarder de neste 10 årene. Selv med en så vidt omfattende investering utgjør imidlertid antall km med nye høyspentledninger bare en liten del av det norske ledningsnettet. Av ca. 193 000 km utgjør distribusjonsnettet (opp til 24 kV) ca. 85 %. Foreliggende rapport diskuterer hvilke utfordringer som er knyttet til ulike deler av det norske kraftledningsnettet når det gjelder fugl. Alle luftledninger representerer en potensiell kollisjonsrisiko for fugl, med en kollisjonsrisiko som øker med antall luftledninger pr. arealenhet. Når det gjelder elektrokusjon utgjør ikke regional- og sentralnettet noen særlig fare for fugl, i og med stor avstand mellom de strømførende ledningene, mens problemet er markant for de mindre ledningene. Både kollisjonsrisiko mot luftledninger og elektrokusjonsrisiko er sterkt artsspesifikke problemer. I de senere år har flere undersøkelser gitt gode indikasjoner på hvilke arter og artsgrupper som er mest utsatt. Det mangler imidlertid fremdeles mye kunnskap, eksempelvis for å forstå hvorfor det skjer flere kollisjoner langs enkelte avsnitt av en kraftledning enn andre. Dette er kunnskap som er nødvendig for å kunne bidra til så miljøvennlige trasevalg som mulig når nye kraftledninger skal bygges. Det er også noe den nye energiloven poengterer og åpner opp for. Både når det gjelder opprusting av gamle systemer og nybygging, bør det i fremtiden i langt større grad benyttes jordkabel. Dette vil redusere omfanget av fugledød som følge av kollisjon og elektrokusjon betraktelig. Ut fra en kost/nytte-betraktning er det liten tvil om at det er mest å hente ved å redusere omfanget av distribusjonsnettet, dvs. legge dette i bakken
Kamuflering av kraftledninger. Evaluering av økologiske og tekniske implikasjoner
Full text linkHvorvidt bruk av farger og andre tiltak som modifiserer det visuelle inntrykket av kraftledningsstrukturer
medfører økt/redusert fare for at fugler skal kollidere med dem, har ikke vært gjenstand
for vurdering etter 1999. Det samme gjelder i stor grad tekniske aspekter knyttet til temaet.
Det var derfor naturlig å ta opp problematikken i OPTIPOL-prosjektet, da det også var et
ønske fra energiforvaltningen, selv om det bare var økonomisk rom for å utføre en studie basert
på eksisterende litteratur. I foreliggende rapport er det lagt vekt på å sammenfatte eksisterende
kunnskap om fuglers syn og synsrelaterte atferd, for å belyse hvorvidt det å gjøre kraftledninger
mindre synlige for det menneskelige øyet, kan medføre økt fare for at fugler vil kollidere.
Fra et «fugleperspektiv», vil målsettingen være å gjøre kraftledninger så synlige som mulig
for fuglene. Å svare på hvorvidt dette kan virke som det motsatte av å ”kamuflere” ledningene
har vist seg å være et komplisert spørsmål. Øyet hos pattedyr og fugler har mange fellestrekk,
og anatomi og funksjon er forholdsvis godt studert og forstått, og det viser seg at det ikke
er korrekt å anta at måten ulike arter ser omgivelsene på er lik. Når det gjelder fugleøyets fargesyn,
dybdesyn og synsskarphet, er det mange ubesvarte spørsmål i forhold til fargekamuflering
av kraftledninger. For å oppnå en optimal deteksjon av en kraftledning for fugl er det viktig
å optimalisere linenes kontrastvirkning i forhold til fargene i bakgrunnen. Flere forskere mener
enkelte fuglearter har en betydelig evne til å skille farger i den gule delen av spekteret, og det
synes sannsynlig at enkelte grønne og gule farger, særlig hvis de samtidig har et UV-bidrag,
gir kontrast mot en naturlig grønn bakgrunn. Å minske kontrastvirkningen mellom en luftline og
linens bakgrunn – f.eks. gjennom å matte ned den blanke overflaten på en FeAl-line med sort
eller gråsort farge – vil trolig øke kollisjonsrisikoen for en del fuglearter. For å gjøre faseledere
og jordliner så synlige som mulig, er det fra et ”fugleperspektiv” sannsynligvis generelt gunstigst
å lokalisere kraftledninger slik at de skaper kontraster i forhold til en bakgrunn. Årstidsvariasjonene
i Norge gjør at de fleste naturtyper gjennomgår en "fargesyklus" - fra hvitt om vinteren
via brunt/svart om våren til grønt om sommeren og gult/rødt om høsten. I perioder av året
vil derfor - uansett hvilken kamuflasjefarge som benyttes – en kraftledning være mer synlig enn
til andre årstider.
I eksponerte kystområder er det stor sannsynlighet for spaltekorrosjon under belegg med dårlig
heft. Belegg som påføres etter at linetrådene er slått, har en tendens til å hindre drenasje i linen.
Belegget fremmer dermed innvendig korrosjon mellom trådene og trådlagene og spesielt i
linens laveste punkt. Mattede eller primede kamuflasjeliner synes å klare seg godt i kystmiljø
med lav korrosivitet. Emisjonsfaktoren ε er avhengig av linens overflatebeskaffenhet. Ved å
øke linens emisjonsfaktor kan kjølingen økes pga. utstrålt varme slik at det oppnås en økning i
den strømførende kapasiteten på ca. 5 %. Isolerende belegg på kamuflasjelinen kan føre til
kontaktproblemer og havari, og skal derfor tas hensyn til ved montasje og valg av kontaktforbindelser.
Før montasje av klemmer og skjøter, må kontaktflatene behandles med stålbørste,
smergelduk o.l. umiddelbart før montasje. I tillegg bør kontaktflatene påføres et tynt lag med
fett som hemmer oksidvekst, og forsegler kontaktområdene mot inntrengning av vann og forurensning,
som kan føre til korrosjon
Muligheter og begrensninger for å redusere dødelighet hos fugl som skyldes kollisjoner og elektrokusjon i eksisterende kraftledningsnett i Norge
Full text linkAvbøtende tiltak for å redusere dødelighet hos fugl i tilknytning til kraftledninger (kollisjon og elektrokusjon - elektrisk sjokk/støt), har vært et sentralt tema i mange år både på grunn av øko-nomiske konsekvenser av strømutfall, og de biologiske og artsspesifikke konsekvenser ekstra dødelighet kan ha. Foreliggende statusrapport om temaet diskuterer økologiske/biologiske og tekniske/økonomiske muligheter og begrensninger fra et norske perspektiv.
Både kollisjoner med kraftledninger og elektrokusjon er sterkt arts-, steds- og årstidsspesifikke ulykker. Det er derfor viktig at fremtidig forskning blir mer steds- og artsspesifikk i tilnærmingen til problemløsninger, og at tiltakene mer faktabaserte: 1) Hvilke arter er mest utsatt (målarten(e); 2) hva er beste design av merking i forhold til å redusere kollisjonsrisiko hos målarten(e); 3) hva er suksessraten eller sannsynligheten for å redusere dødelighet basert på den økonomiske in-vestering knyttet til merking av kraftledninger. Gjennom slik kunnskap blir det enklere å argu-mentere for nytteverdien til avhjelpende tiltak, det være seg miljømessig eller monetært. Kunn-skap om bestandsmessige konsekvenser av ekstra dødelighet hos fugl som skyldes kollisjon og elektrokusjon er så godt som fraværende, og vil være et særlig viktig fokusområde for fremtidig forskning.
Fysisk forstørrelse av fase- og/eller jordline gjennom en eller annen form for kjent merkemeto-dikk, har for enkelte arter ført til redusert kollisjonshyppighet. Generell merking ved nybygging av kraftledninger kan forsvares i områder der det er kjente kollisjonspunkter («hot spots»), mye fugl (eksempelvis våtmarksområder), ved kryssing av opplagte ledelinjer (f.eks. elver, trange daler og sund), når linene krysser lokale trekkveier mellom funksjon- og ressursområder (f.eks. hekkeplass og næringsområde), og der det oppholder seg mange dagaktive arter og arter kjent for å kollidere (f.eks. svaner og traner). For å øke kunnskapen om når og hvor det bør merkes, er det behov for mer data om arts- og stedsspesifikk kollisjonsrisiko og artsspesifikke atferdsre-sponser i forhold til ulike merkingstyper. For enkelte arter vil det trolig ikke finnes gode løsninger («no cure species») bortsett fra jordkabling. Lang skumringsperiode og svært kort daglengde, slik som i Nord-Europa og Norge gjennom vinterhalvåret, gir små muligheter for å redusere dø-delighet hos eksempelvis hønsefugl, som er dokumentert å være spesielt utsatt for kollisjons-ulykker.
Foreliggende rapport fokuserer eksisterende nett, og tiltak som går på hvor ledningen bør plas-seres i terrenget og andre forhold som bare kan tillegges vekt ved nybygging, er derfor ikke behandlet. Det er imidlertid liten tvil om at de beste forebyggende tiltak mot fuglekollisjoner opp-nås gjennom et godt trasevalg.
Elektrokusjonsfare hos fugl er primært knyttet til kraftforsyningsstrukturer i nettsystemer fra 66 kV og nedover, og kunnskapen om hvilke tekniske konstruksjoner som fører til elektrokusjons-ulykker er betydelig. Imidlertid er variasjonene i teknisk utforming av distribusjonsnettene stor, med begrenset nasjonal og internasjonal standardisering. Likevel er forutsigbarheten i forhold til hvilke strukturer som i prinsippet er potensielle elektrokusjonsfeller høy. I Norge er det langt igjen før det er gjennomført tiltak som kan gjøre en forskjell når det gjelder dagens omfang av elektro-kusjonsulykker hos fugl. Anbefalinger gitt allerede for 25 år siden er ikke fulgt opp, og mye av årsaken til elektrokusjonsdødelighet hos fugl i Norge skyldes at eksisterende informasjon og løsninger ikke er implementert
Forholdet mellom fugler og vindmøller og andre lufthindringer. En litteraturoversikt
Full text linkNygård, T, Bevanger, K. & Reitan, O. 2008. Forholdet mellom fug-ler og vindmøller og andre lufthindringer. En litteraturoversikt. - NINA Rapport 413. 167 s.
Rapporten er en trykt versjon av en nettbasert referansedatabase om forholdet mellom fugl og flaggermus og vindmøller, kraftledninger, tårn, bygninger og andre lufthindringer. Den er en database som blir jevnilig oppdatert, og som er tilgjengelig over nettet via EndNote Web. Referansedatabasen inneholder i skrivende stund 1224 referanser til litteratur som omhandler denne problematikken. Databasen blir stadig utvidet etter hvert som ny litteratur blir tilgjengelig. Basen kan brukes som søkeverktøy mot andre litteraturdatabaser så som ISI Web of knowledge, Biosis og lignende, avhengig av brukertilgang. . I denne trykte utgaven er referansene sortert tematisk, deretter på trykkeår og forfatter. Basen har fått navnet ”Birdwind”. og oppdateres og administreres av NINA. Basen er ment som er verktøy som gjør det lettere å finne fram til relevant litteratur innenfor disse raskt voksende temaene. database, referanser, internett, EndNote web, fugl, flaggermus, vindmøller, vindkraft, kraftledninger, tårn, bygninger, gjerder, lufthindringer, radar, fugletrekk, kollisjoner, risiko, unnvikelse, økologiske effekter, avbøtende tiltak, litteratur, database, references, internet, EndNote Web, birds, bats, wind-farms, wind energy, turbines, utility structures, towers, buildings, fences, aerial obstacles, collisions, risk, radar, bird migration, avoidance, ecological effects, mitigation measures, literatureNygård, T., Bevanger, K. & Reitan, O. 2008. The relation between birds and wind turbines and other aerial obstacles. A literature survey. - NINA Report 413. 167 pp.
The report is a printed version of an internet-based reference database on the relation between birds and bats and aerial obstacles such as wind turbines, utility structures, towers and buildings. The database will be updated regularly, and is accessible via EndNote Web. At the date of printing it contains 1224 references on these topics. The database can also be used as a search engine for other databases such as ISI Web of knowledge, Biosis and others, depending on the access rights of the user.
In this printed version, the references are sorted by theme, thereafter by year of printing and author. The database is named “Birdwind”, and is administered and updated by NINA. The database is meant to be a tool that will make it easier to find relevant literature within these rapidly growing topics
Reinens bruk av Hardangervidda. Sluttrapport fra Rv7-prosjektet
Full text linkStrand, O., Bevanger, K. & Falldorf, T. 2006. Reinens bruk av Hardangervidda. Sluttrapport fra Rv7-prosjektet. - NINA Rapport 131. 67 s. Rapporten oppsummerer NINAs forskningsaktivitet i forbindelse med riksveg 7 (Rv7) over Hardangervidda. Prosjektet har vært gjennomført i nært samarbeid med andre forskningsprosjekter og synergieffekten av de ulike aktivitetene har vært betydelig. Prosjektets hovedmål har vært å studere betydningen av Rv7 for villreinen på Hardangervidda. For å løse denne oppgaven er i alt 37 rein utstyrt med telemetrihalsbånd med GPS-enhet, og på bakgrunn av dette har det vært mulig å studere deres områdebruk i betydelig detalj over en femårsperiode. I og med at reinsdyr i stor utstrekning opptrer i flokk, kan det antas at en på denne måten har hatt oversikt over 70-80 % av totalstammen. Reinen er kjent for å ha en ekstensiv bruk av sine leveområder og det er derfor viktig å se dyrenes bruk av Hardangervidda i et lengre tidsperspektiv. Over tid er det tydelig at områdebruken har nær sammenheng med størrelsen på bestanden og tilgangen til mat. Eksempelvis er det dokumentert at stammen har utvidet arealbruken om vinteren når bestanden har oversteget ca. 15 000 individer. Antall villrein på Hardangervidda har variert mye i løpet av de siste 50 år, og bestanden har gjennomgått minst to perioder med overbeiting, først på 1960-tallet og sist på slutten av 1970-tallet. Bestandsforvaltningen har hatt som mål å redusere veksten i bestanden ut fra ønsket om å restituere beiter og øke kondisjonen hos dyrene. Forskning som har vært gjennomført indikerer at en langt på veg har lyktes med dette, og NINAs kartlegging av vinterbeitene indikerer en økning i lavbiomassen på Hardangervidda med ca. 80 % i perioden 1983-2003. For å undersøke reinens bruk av Hardangervidda generelt, og i nærområdene til Rv7 spesielt, er det etablert et arealdekkekart basert på fjernmålingskilder. Ved hjelp av bilder fra LANDSAT 5 og en terrengmodell har det lyktes å dele inn arealdekket i 9 vegetasjonsklasser/ arealdekketyper med en nøyaktighet på ca. 80 %. Disse beregningene viser at det er betydelige gradienter i vegetasjonsfordeling og -kvalitet innen området. Vinterbeitene er for eksempel dominerende i de østligste områdene, mens det i sørvest er mindre vegetasjon, og et større innslag av sommer– eller barmarksbeiter. Når det gjelder nærområdene til Rv7 spesielt, så viser kartleggingen at områdene rundt Hardangerjøkulen er særlig rike på snøleier, og at de trolig har en viktig funksjon som sommerbeiter. Områdene nord for Rv7 er også viktige som utvekslingsområde for reinen, og som avlastningsbeiter i år med vanskelige snøforhold. Langsmed, og sør for Rv7, finnes en større andel vinterbeiter, slik at området som påvirkes av Rv7 også inneholder beiter som er av verdi for reinen vinterstid.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels
Bever - forvaltning av en jakt- friluftsliv- og miljøressurs. En håndbok om moderne metoder for praktisk forvaltning av beverbestander
Full text linkHalley, D. og Bevanger, K. 2005. Bever - forvaltning av en jakt-, frilufts- og miljøressurs: en håndbok om moderne metoder for praktisk forvaltning avbeverbestander. - NINA Rapport 21. 61 s.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels
Dialogprosjektet Felles politikk for fjellområdene”. Dialogkonferanse Vauldalen Fjellhotell 4. – 16. mars 2007
Full text linkThomassen, J., Hagen, D., Bevanger, K. og Hanssen, F. 2007. Dialogprosjektet ”Felles politikk for fjellområdene”. Dialogkonferanse Vauldalen Fjellhotell 14.–16. mars 2007. – NINA Rapport 255. 69 s. Fjellområdene i Sør-Trøndelag er del av reinbeitedistriktene Essand, Riast-Hyllingen og Femund, Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde. Prosjektet omfatter arealer i kommunene Holtålen, Røros, Selbu og Tydal. Her har det opp gjennom årene vært betydelige konflikter knyttet til arealbruk i utmarka. Reindriftsnæringa føler seg presset gjennom stadig større aktivitet i og inntil beiteområdene. Grunneierne føler at deres muligheter til næringsutvikling i utmarka/ fjellområdene begrenses av den samiske næringsutøvelsen. Arealbrukskonfliktene har delvis vart i flere generasjoner, og det virker ikke som det generelle konfliktnivået blir mindre. Prosjektet ”Felles politikk for fjellområdene” er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom aktører innen næringsliv, forvaltning og politikk. Utgangspunktet er et ønske om felles forståelse for konfliktene i regionen og å etablere en kontakt og dialog mellom de ulike interessene. Prosjektet består av i alt 5 faser. Fase 1 så på hvordan naturinngrep påvirker reindrifta, spesielt effekter av forstyrrelse og effekter på tamrein. Fase 2 omfattet registrering av arealbruk og arealbruksendringer, med fokus på større tekniske inngrep de siste 30-35 år. Arbeidet med de to fasene har vært koordinert og tett samkjørt, se NINA Rapport 225 (Hagen m.fl. 2007). Møter er gjennomført med alle sentrale aktører i konflikten, og representerer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Dette arbeidet har vært et viktig fundament for arbeidet i fase 3 – en dialogkonferanse hvor aktørene sammen skal legge grunnlaget for en bedre sameksistens i åra som kommer. Fase 4 vil være oppfølgingsarbeidet etter anbefalinger gitt på dialogkonferansen, mens fase 5 er planlagt som en konsensuskonferanse (høst 2007/vår 2008). Denne rapporten er en sammenstilling av fase 3 i prosjektet, dialogkonferansen. Sentrale aktører innen reindriftsnæring, landbruk og berørte kommuner var samlet til dialog på Vauldalen fjellhotell 14.–16. mars 2007. Dag 1 besto av innledende foredrag om sentrale tema innen konferansens problematikk (se vedlegg). Dag 2 og 3 var viet dialog, hvor deltakerne ble inndelt i heterogene grupper og hvor de jobbet seg systematisk gjennom problematikken (etter en justert metodikk hentet fra arbeid med konsekvensutredninger). Resultatene fra gruppearbeidene ble lagt fram i plenum som også diskuterte og konkluderte. Konklusjonene var grunnlaget for neste gruppearbeid, som igjen var grunnlaget for anbefalinger i siste gruppearbeid. Konferansen ble avsluttet med åpen meningsutveksling om hvor veien videre skulle gå. Gruppearbeid 1 arbeidet med fokustema og påvirkningsfaktorer på disse. Med fokustema menes tema som settes i fokus i konfliktbildet, mens påvirkningsfaktorer er faktorer eller forhold som påvirker eller kan påvirke fokustemaene. Oppgaven var å vurdere og prioritere de viktigste tema og faktorer i konfliktbildet i området. Mange fokustema ble vurdert, gruppene ga prioritet til: Reindrift, næringsutvikling i utmark (fritidshus-utbygging og fritidsbruk) og bygdeutvikling. Temaene rein på innmark, rettigheter og rolleforståelse (grunneiere, reineiere, kommune, politikere) ble også vurdert som viktige, men ble ikke behandlet videre av tidsmessige årsaker. En rekke påvirkningsfaktorer ble vurdert i sammenheng med fokustemaene. Sør-Trøndelag, dialogkonferanse, konflikt, arealbruk, hyttebygging, reindrift, Sør-Trøndelag county, dialog conference, conflict, land use, recreational homes, reindeer husbandryThomassen, J., Hagen, D., Bevanger, K. and Hanssen, F. 2007. The dialog project “Mutual politics in the mountain areas”. Dialog conference Vauldalen Mountain hotel 14.–16. March 2007. – NINA Report 255. 69 pp.
The mountain areas in Sør-Trøndelag County are part of the reindeer husbandry areas Essand, Riast-Hyllingen and Femund, Sør-Trøndelag/Hedmark reindeer region. This project includes areas in the municipalities Holtålen, Røros, Selbu and Tydal. During several years these areas have experienced severe land use conflicts. The landowners perceive that reindeer husbandry limits their possibilities of innovative economic development in the mountain areas, while the reindeer husbandry apprehend years of increasing building of recreational cottages and other encroachments as a threat to their trade. The land use conflicts have a long history and do not seem to be reduced.
The project ”Mutual politics in the mountain areas” is a cooperation between economic interests, management authorities and politics. The project is based on the need for a common understanding of the conflict situation in the region, and a wish to establish contact and dialog between the different stakeholders. NINA report 225 (Hagen m.fl. 2007) contains the results from phase 1 and 2 in the project (of total 5 phases). Phase 1 is a literature review concerning infrastructure development and the effect on reindeer, with a special focus on disturbance and reindeer husbandry. Phase 2 reports land use and land use changing in the project area during the last 30-35 years. Data have been collecting from public databases and reports, literature and from several stakeholder meetings. Phase 1 and 2 is the baseline for stage 3 – a dialog conference – where the stakeholders will meet to prepare for a better coexistence in the future.
This report is a synthesis of phase 3 in the project, the dialog conference. Important stakeholders from the reindeer husbandry, agriculture and affected municipalities conducted the dialog conference at Vauldalen Mountain Hotel 14. – 16. March 2007. The first day of the conference consisted of introductory talks about central conference issues (see appendix 1). Day 2 and 3 concentrated on dialog where the participants systematically worked with central issues in heterogeneous groups (based on a methodology from participatory environmental impact assessments (scoping)). The group work results were presented, discussed and concluded in plenary. The conclusions from each plenary session were the basis for the next group work and so on. The conference ended up with an open exchange of views - were to proceed.
Focal issues and accompanying impact factors were the tasks for the first group work. Focal issues are issues of high importance in the conflict picture, while impact factors are factors or conditions which can or will affect the focal issues. The task was to assess and prioritize the most important issues and factors given the picture of conflict in the area. Many focal issues were assessed, priority were given to: reindeer husbandry; development of trade and business in wild lands (holiday cottages and outdoor recreation); and rural development. The issues reindeer on cultivated land areas; rights and understanding of roles (land owners, reindeer owners, municipality, politicians) were assessed important, but were not discussed further due to time shortage. Several impact factors associated with the focal issues were assessed.
In group work 2 the task was to combine impact factors and focal issues by building up a schematic flow chart with corresponding explanations. There was a great need for dialog and discussions in the groups, showing great willingness and abilities to seek for solutions. Mutually the participants achieved insight into each others situation, challenges and possibilities, and a better understanding of dialog as one important tool for a better coexistence. Two groups concentrated on reindeer husbandry, while the last group worked with development of trade and business and rural development, including impact factors. Four schematic flow charts (cause-effect charts) were made.
The dialog conference was rounded off with an open plenary dialog/discussion. The statement from one of the participants that “we have much more that we agree on than what we disagree on” is an important recognition to be brought further on in the coming work.
The main objective with and the results from the dialog conference were to bring together various stakeholders in a dialog around the problems to be addressed, listen to each others situation and motivations, and get mutual insight into thoughts. Communication and knowledge are important in such participatory processes and are per se conflict reducing.
In addition to the dialog itself, several recommendations were given on further investigations/research (i.e. peoples use of the area, and reindeer activity throughout the year), the need for increased dialog between the stakeholders (like between the municipalities, management bodies, landowners and reindeer owners), mitigating measures and conflict reducing efforts (like revised hiking path maps, closure of forest roads for public use, building of recreational cabins in non conflict areas and plans for use of fences to avoid reindeer migration). Assessments of time aspects for the actions have also been done. The recommendations will be brought further by the project steering committee in their effort to seek for a better coexistence in the mountain region
- …
