28 research outputs found
"Det er gøy for liksom andre folk som ikke kan språket, kan lære seg noe nytt og sånt da": En kvalitativ studie av et utvalg elevers opplevelser av et flerspråklig undervisningsopplegg.
No full textDenne studien undersøker elevers opplevelser av et undervisningsopplegg der de fikk i lekse å ta med et ordtak eller visdomsord hjemmefra, fortrinnsvis på et annet språk enn norsk. Formålet har vært å få innsikt i hva det å løfte frem elevenes flerspråklighet kan bidra til i en helklasse preget av språklig og kulturelt mangfold. Studien er gjennomført innenfor rammene av forskningsprosjektet INCLUSCHOOL, som jobber for å utvikle ny kunnskap om inkluderende praksiser i en mangfoldig skole. Problemstillingen for dette masterprosjektet er: Hva kan et undervisningsopplegg der elever i en klasse med stort språklig og kulturelt mangfold skal ha med seg et ordtak eller visdomsord hjemmefra bidra til?
I undervisningsopplegget lagde elevene hver sin side til en felles klasseordbok basert på ordtaket eller visdomsordet sitt, og presenterte dette i grupper. Slik ble noe av elevenes språklige og kulturelle identitet synliggjort. Datamaterialet består av tre kvalitative intervjuer og ti refleksjonslogger skrevet av elevene. Analysen tar for seg elevenes opplevelser av undervisningsopplegget, samt deres refleksjoner rundt språk og identitet. Med utgangspunkt i dette, samt relevant teori og tidligere forskning, har jeg utforsket potensialet i undervisningsmetoder som tar i bruk elevenes egne språkressurser.
Flere tidligere studier viser at det å løfte frem elevenes flerspråklighet i undervisningen, blant annet kan bidra til å styrke kan styrke elevenes identitet, motivasjon, språkbevissthet og tilhørighet, samt fremme inkludering og gjensidig respekt (Tonne et al., 2011; Palm, 2021). Funn fra denne studien tyder på at elevene opplevde opplegget som engasjerende og meningsfullt, og noen uttrykket stolthet over å vise frem egne språklige og kulturelle bakgrunner. Flere satte pris på å lære av hverandre, og noen opplevde økt sammenheng mellom hjem og skole. Funnene viser at de fleste elevene anerkjenner flerspråklighet som en ressurs, både faglig, sosialt og personlig. Samtidig viser tidligere forskning at lærerens rolle er avgjørende, og at det kreves tydelige rammer og bevisst tilrettelegging for at alle elever skal oppleve likeverdig anerkjennelse (Tonne et al., 2011; Palm, 2021; Kjelaas & Brekke, 2024). Denne studien gir et konkret eksempel på hvordan skolen kan åpne for elevenes egne erfaringer og identiteter, og viser potensialet i å gjøre elevenes språklige ressurser til en integrert del av undervisningen. This study investigates pupils’ experiences with a teaching activity in which they were asked to bring a proverb or saying from home, preferably in a language other than Norwegian. The aim has been to gain insight into how highlighting pupils’ multilingualism can contribute to teaching in a linguistically and culturally diverse classroom. The study was conducted within the framework of the research project INCLUSCHOOL, which aims to develop new knowledge about inclusive practices in diverse school settings. The research question for this master’s thesis is: What can a teaching activity in which pupils in a linguistically and culturally diverse class bring a proverb or saying from home contribute to?
As part of the activity, each pupil created a page for a collective dictionary for the class, based on their chosen proverb or saying, and presented it in small groups. In this way, aspects of the pupils’ linguistic and cultural identities were made visible. The data material consists of three qualitative interviews and ten reflection logs written by the pupils. The analysis explores their experiences with the activity, as well as their reflections on language and identity. Based on this, as well as relevant theory and previous research, I have examined the potential of different teaching approaches that draw on pupils’ own linguistic resources.
Several previous studies have shown that incorporating pupils’ multilingualism in teaching can help strengthen their identity, motivation, language awareness, and sense of belonging, while also promoting inclusion and mutual respect (Tonne et al., 2011; Palm, 2021). Findings from this study indicate that pupils experienced the activity as engaging and meaningful, and some expressed pride in showcasing their linguistic and cultural backgrounds. Many appreciated learning from one another, and some reported an increased connection between school and home. The findings indicate that most of the pupils recognize multilingualism as a resource, both academically, socially, and personally. At the same time, previous research highlights that the teacher's role is crucial, and that clear structure and intentional facilitation are required for all pupils to experience equitable recognition (Tonne et al., 2011; Palm, 2021; Kjelaas & Brekke, 2024). This study offers a concrete example of how schools can become more opened up to pupils’ lived experiences and identities, and demonstrates the potential of making pupils’ linguistic resources an integrated part of teaching
"Jeg kan skrive om masse ting fordi det er min språk". En studie av andrespråksskriveres skriveerfaringer og skriveridentiteter.
No full textDenne masteroppgaven handler om skriveerfaringer og skriveridentitet til fire andrespråksskrivere som går i mottaksklasse. Andrespråksskrivere kan bidra med nyttige perspektiver på hvordan det er å skrive på et andrespråk i en norsk skolesammenheng. Problemstillingen har vært: Hvilke erfaringer har fire andrespråksskrivere med skriving og hvordan kommer deres skriveridentitet til uttrykk?
For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført individuelle intervjuer med de fire elevene. Jeg har analysert og drøftet svarene opp mot teori og tidligere forskning. I tillegg har jeg vist til noen didaktiske implikasjoner.
Funnene mine viser at skriving på norsk primært foregår innenfor skolediskursen, mens skriving på andre språk foregår på skolen og i andre settinger. Elevene skriver på andre språk en norsk med særlig venner og familie. Underveis i skriveprosessen benytter elevene seg av sine flerspråklige ressurser når de benytter seg av strategier som Translate eller å spørre lærer om hjelp. Funnene viser også at elevene har ulike meninger om skriving og språk de har i sitt repertoar. Alle elevene synes det å være flerspråklig er positivt. Innenfor de didaktiske implikasjonene viser jeg til investering, eierskap og identifikasjon med skriveprosjektet vil være viktig for skriving på et andrespråk. Å benytte seg av transspråking i skrivedidaktiske sammenhenger vil kunne bidra positivt til elevenes videre skrive - og skriverutvikling.This master thesis focuses on the writing experiences and identities of four second- language writers in reception class. Second-language writers can provide useful perspectives on what it is like to write in a second language in a Norwegian school context.
The research question has been: What experiences do four second-language writers have with writing, and how is their writing identity expressed?
I have conducted individual interviews with the four students to answer the question. I have analysed and discussed the answers in relation to theory and previous research. In addition, I have referred to some didactic implications. My findings show that writing in Norwegian primarily takes place within the school discourse while writing in other languages takes place at school and in other settings. The pupils write in languages other than Norwegian with friends and family. During the writing process, students make use of their multilingual resources when using strategies such as Translate or asking the teacher for help. The findings also show that the pupils have different opinions about writing and the language they have in their repertoire. All students find being multilingual positive. Within the didactic implications, I point out that investment, ownership, and identification with the writing project will be important for writing in a second language. Using translanguaging in a written didactic context will contribute positively to the pupils' further writing development
"Det var ikke bare norsk eller engelsk, men sånn andre språk å. Det var bare veldig gøy" En studie av seks flerspråklige elevers språkpraksiser og refleksjoner
No full textSammendrag
Denne studien handler om seks flerspråklige elever sine språkpraksiser og refleksjoner i møte med et flerspråklig undervisningsopplegg. Vår masteroppgave er skrevet innenfor rammene til PRANO-prosjektet ved NTNU. Dette prosjektet innebærer å styrke samarbeidet mellom praksis og masteroppgaver. Vi har laget et undervisningsopplegg, som vi har tilpasset klassene vi fikk kjennskap til gjennom vår praksisperiode. I undervisningsopplegget lyttet elevene til en fortelling på morsmål, deretter skrev de et kort sammendrag om det de lyttet til på valgfritt språk, for så å samtale om tekstene på valgfritt språk. Studien har som formål å behandle problemstillingen hva skjer når det åpnes opp for bruk av flere språk i klasserommet, og hvordan kan elevenes språkpraksiser forstås? For å undersøke elevenes språkpraksiser i møte med undervisningsopplegget, ledet vi selv timene og på denne måten var vi deltakende i gjennomføringen. For å få innsikt i elevenes refleksjoner i etterkant av undervisningsopplegget, gjennomførte vi gruppeintervju. Studien inkluderer også elevenes refleksjoner rundt bruk av flere språk i det fremtidige skolearbeidet.
Hovedfunnene viser at når vi åpner opp for bruk av flere språk i klasserommet, kommer elevenes flerspråklighet til syne. I den muntlige oppgaven kan vi høre en språkblanding, der elevene veksler mellom sine språklige ressurser. Denne språkblandingen kan vi forstå som transspråklige praksiser, der elevene tar i bruk større deler av sine språklige repertoar for å kommunisere, og slik skape mening. I den skriftlige delen finner vi imidlertid at elevene forholder seg til kun ett språk av gangen. I intervjuene med elevene uttrykker de at undervisningsopplegget var annerledes, men at det samtidig var positivt å få ta i bruk flere språk. Videre problematiserer og trekker elevene frem utfordringer med inkludering av flere språk i fremtidig skolearbeid. På bakgrunn av elevenes utfordringer peker vi på et behov for større bevissthet rundt flerspråklige elever sine språkpraksiser. På denne måten kan det i større grad legges til rette for flerspråklighet som en ressurs i fremtidig skolearbeid
Å benytte sine flerspråklige repertoarer i skolen: En kvalitativ undersøkelse av et utvalg mellomtrinnelevers refleksjoner
No full textDet språklige og kulturelle mangfoldet i Norge har økt kraftig de siste tiårene, på grunn av en stadig økende innvandring (Språkrådet, 2018; SSB, 2017, 2022). Det vil si at også antallet elever med kompetanser i andre språk enn norsk i den norske skolen, øker. I denne studien er jeg interessert i hvordan elevene opplever at de får benyttet deres flerspråklige språkkompetanser i skolen. Fokuset rettes mot elever som følger ordinær opplæringsplan, som vil si at de ikke tilbys morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, fordi de har «tilstrekkelige ferdigheter i norsk» (Opplæringslova, 1998, §2-8). Det overordnede formålet med studien er å bidra med en økt innsikt i hvordan elever opplever det å benytte sine flerspråklige repertoarer i skolen. Konkret undersøker jeg hvilke språk elevene rapporterer at de bruker, til hva og hvordan de reflekterer over denne bruken. Jeg spør også etter hvilke ønsker og tanker elevene har for bruk av flere språk enn norsk i skolen. Disse rapporteringene og refleksjonene diskuteres i lys av teori om språklige ideologier, orienteringer for språkplanlegging og kapital, lingvistisk marked og språkhierarki, for å få innblikk i hvilke forestillinger om språk som kommer til uttrykk i elevenes refleksjoner rundt språk og språkbruk i skolen.
Problemstillingen for studien lyder derfor som følger: Hvordan opplever et utvalg mellomtrinnselever det å benytte seg av sine flerspråklige repertoarer i skolen, og hvilke forestillinger om språk kommer til uttrykk i refleksjonene deres? Studien bygger på seks individuelle kvalitative intervjuer med elever som har kompetanser i flere språk enn norsk, går på mellomtrinnet og følger den ordinære opplæringsplanen.
Hovedfunn fra studien viser at elevene primært benytter det norske majoritetsspråket i skolen, og at det også er eksplisitt uttalt i skolen at det er det norske språket som skal brukes. Elevene oppfatter at et felles språk er viktig i skolen, slik at de skal forstå hverandre og at det ikke skal forekomme baksnakking. De presiserer også at det er viktig å kunne godt norsk, fordi de bor i Norge. Elevene beskriver også situasjoner hvor de benytter seg av andre språk enn norsk i skolen. Disse kan primært knyttes til uformelle sammenhenger, som friminutt. Vi ser også at elevene av og til benytter andre språk i undervisning, da som ressurs for andre og som ressurs for egen læring. Elevene forteller om ulke ønsker til å få benytte flere språk i skolen. Noen ønsker å benytte flere språk i skolen, mens andre gir uttrykk for at det er viktigere å lære på norsk. Elevenes refleksjoner indikerer en opplevelse av opplæringen som enspråklig og et stort fokus på det norske språket, som kan uttrykke en enspråklighetsideologi (Blommaert 2009 i van Ommeren, 2022), en en-nasjon-ett-språk-tenking (Blackledge & Creese, 2010) og eN problem-orientering av språk (Hult & Hornberger, 2016).The linguistic and cultural diversity in Norway has increased immensely in recent decades due to an ever-increasing immigration (Språkrådet, 2018; SSB, 2017, 2022). This means that the number of pupils in Norwegian school with competencies in languages other than Norwegian also is increasing. In this study, I am interested in how pupils experience using their multilingual language skills in school. The focus is pupils who follow the ordinary education plan, which means that they are not offered mother-tongue-education or bilingual vocational education, because they have sufficient skills in Norwegian (Opplæringslova, 1998, §2-8). The overall purpose of the study is to contribute with an increased insight into how pupils experience using their multilingual repertoires in school. Specifically, I examine which languages these pupils report that they use, for what and how they reflect on that use. I also ask what wishes and thoughts the pupils have for the use of more languages than Norwegian in school. These reports and reflections are discussed in light of language ideologies, orientations for language planning and capital, linguistic market and language hierarchy, to gain insight into which notions of language are expressed in pupils´ reflections on language and language use in school.
The main research question is: How does a selection of upper primary school pupils experience using their multilingual repertoires in school, and which notions of language are expressed in their reflections? The study is based on six individual qualitative interviews with pupils who have competencies in more languages than Norwegian, go to the upper primary school and follow the ordinary curriculum.
The study´s main findings is that the pupils primarily use the Norwegian majority language in school, and that it is stated in school that the Norwegian language should be used. The pupils perceive that a common language is important in school, for them to understand each other and to avoid people talking behind each other’s back. They also emphasize that it is important to know the Norwegian language well, because they live in Norway. The pupils also describe situations where they use other languages than Norwegian in school. These can primarily be linked to informal contexts, such as free time. We also see that the pupils sometimes use other languages in teaching, then as a resource for others, and as a resource in their own learning. They have different wishes for using other languages in school. Some of them wants to use other languages in school, while others express that it is more important to learn Norwegian. The pupils’ reflections indicate an experience of the teaching as monolingual and a great focus on the Norwegian language, which can express a monolingual ideology (Blommaert 2009 in van Ommeren, 2022), a one-nation-one-language thinking (Blackledge & Creese, 2010) and a language-as-a-problem orientation (Hult & Hornberger, 2016)
"Det var ikke bare norsk eller engelsk, men sånn andre språk å. Det var bare veldig gøy" En studie av seks flerspråklige elevers språkpraksiser og refleksjoner
No full textSammendrag
Denne studien handler om seks flerspråklige elever sine språkpraksiser og refleksjoner i møte med et flerspråklig undervisningsopplegg. Vår masteroppgave er skrevet innenfor rammene til PRANO-prosjektet ved NTNU. Dette prosjektet innebærer å styrke samarbeidet mellom praksis og masteroppgaver. Vi har laget et undervisningsopplegg, som vi har tilpasset klassene vi fikk kjennskap til gjennom vår praksisperiode. I undervisningsopplegget lyttet elevene til en fortelling på morsmål, deretter skrev de et kort sammendrag om det de lyttet til på valgfritt språk, for så å samtale om tekstene på valgfritt språk. Studien har som formål å behandle problemstillingen hva skjer når det åpnes opp for bruk av flere språk i klasserommet, og hvordan kan elevenes språkpraksiser forstås? For å undersøke elevenes språkpraksiser i møte med undervisningsopplegget, ledet vi selv timene og på denne måten var vi deltakende i gjennomføringen. For å få innsikt i elevenes refleksjoner i etterkant av undervisningsopplegget, gjennomførte vi gruppeintervju. Studien inkluderer også elevenes refleksjoner rundt bruk av flere språk i det fremtidige skolearbeidet.
Hovedfunnene viser at når vi åpner opp for bruk av flere språk i klasserommet, kommer elevenes flerspråklighet til syne. I den muntlige oppgaven kan vi høre en språkblanding, der elevene veksler mellom sine språklige ressurser. Denne språkblandingen kan vi forstå som transspråklige praksiser, der elevene tar i bruk større deler av sine språklige repertoar for å kommunisere, og slik skape mening. I den skriftlige delen finner vi imidlertid at elevene forholder seg til kun ett språk av gangen. I intervjuene med elevene uttrykker de at undervisningsopplegget var annerledes, men at det samtidig var positivt å få ta i bruk flere språk. Videre problematiserer og trekker elevene frem utfordringer med inkludering av flere språk i fremtidig skolearbeid. På bakgrunn av elevenes utfordringer peker vi på et behov for større bevissthet rundt flerspråklige elever sine språkpraksiser. På denne måten kan det i større grad legges til rette for flerspråklighet som en ressurs i fremtidig skolearbeid
«Det hjelper ikke at jeg føler i hjertet mitt at flerspråklighet er en ressurs og at det er noe bra, når eleven ikke opplever det.»
No full textØkt innvandring til Norge de siste tiårene har ført til et enda større språklig og kulturelt mang-fold på landsbasis (SSB, 2017, 2021; Språkrådet, 2018). Dette fører naturligvis med seg at læ-rerne også må forholde seg til det språklige og kulturelle mangfoldet i skolene. Flerspråklighet som en ressurs er en sentral føring i fagfornyelsen Kunnskapsløftet 2020, der det blant annet stadfestes i overordna del for opplæringen at «Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet.» (Utdanningsdirektoratet, 2020a). Hvordan en slik ressursorientering skal eller kan realiseres i skolen er imidlertid ikke spesifisert. Videre gir be-stemmelser i lovverket for opplæring motstridende føringer for hvordan elevenes flerspråklighet skal behandles og forvaltes i skolesammenheng (Opplæringsloven, 1998, §2-8). I tillegg frem-holdes det norske språket i mange sammenhenger fremdeles som det viktigste språket (f.eks. Kunnskapsdepartementet, 2008; Språkrådet, 2018).
Med dette som utgangspunkt undersøker denne studien en gruppe norsklæreres, mottakslæreres og tospråklige læreres forståelse av de formuleringene i læreplanen som dreier seg om fler-språklighet som en ressurs. I tillegg har studien som mål å skaffe innsikt i lærernes egne re-fleksjoner knyttet til å skulle realisere en slik ressursorientering i deres praksis. Datamaterialet består av fire kvalitative gruppeintervju med totalt åtte lærere, henholdsvis to norsklærere, to mottakslærere og fire tospråklige lærere fra tre ulike mottaksskoler.
Et av hovedfunnene er at flere av lærerne i studien opplever formuleringene i læreplanen som store ord, og at de savner en felles forståelse av hva flerspråklighet som ressurs kan innebære. Det er tydelig at lærerne forstår flerspråklighet som positivt og nyttig. Det kommer frem at manglende tid og økonomiske midler i skolen er sentrale utfordringer knyttet til realiseringen av flerspråklighet som en ressurs. Det kommer også frem i studien at særlig norsklærerne primært opplever elevenes førstespråk som et middel i norskinnlæringen, og at flerspråklighet kommer i tillegg til alt det andre som skal gjennomgås i faget. Likevel viser noen av lærerne i studien også at det finnes muligheter for å integrere og inkludere elevenes førstespråk i allerede etablerte un-dervisningsaktiviteter. Flere av lærerne nevner kultur som inngang for å tematisere mangfoldet når de selv ikke har kompetanse i elevenes språk. De gir også uttrykk for et ønske om et bedre trekantsamarbeid mellom de tospråklige lærerne, mottakslærerne og norsklærerne, for å kunne styrke verdsettingen av elevenes førstespråk i skolen
Synliggjøring av flerspråklighet: Kunnskapsdeling, nysgjerrighet og språklig identitet hos en gruppe førsteklassinger.
No full textNorge har et økende språklig og kulturelt mangfold (Statistisk sentralbyrå, 2023). Dette gjenspeiler seg i klasserommene, og som lærer må man ta stilling til det språklige mangfoldet blant elevene. I politiske styringsdokumentene finner vi prinsippet om språk som ressurs (Kunnskapsløftet, 2017). Samtidig viser forskning at lærere etterlyser kunnskap og kompetanse i hvordan man skal gjøre dette i praksis (Myklevold & Speitz, 2021; Vikøy & Haukås, 2021). Formålet med studien er å bidra med økt innsikt i hvordan elevene responderer når de tar del i aktiviteter der elevenes språk blir synliggjort. Mer konkret observerer jeg på hvilke måter elevene byr på sine morsmål, viser nysgjerrighet på språket og uttrykker sine språklige identiteter. Observasjonene diskuteres i lys av teori om investering, metaspråklig bevissthet og identitet.
Masteroppgaven er skrevet innenfor rammene til PRANO-prosjektet ved NTNU. I samarbeid med to medforskere har jeg designet og gjennomført en språkuke i en språkmangfoldig 1.klasse. Vi har gjennomført flere aktiviteter der elevenes språk ble inkludert og synliggjort. Datamaterialet for min studie er et resultat av observasjoner fra to av aktivitetene elevene gjennomførte denne uken.
Problemstillingen som behandles i studien lyder som følger: Hvordan kan det å åpne opp for fler språk bidra til at elevene byr på kunnskap om morsmål, viser nysgjerrighet og uttrykker sine språklige identiteter? Studien fremhever verdien av å synliggjøre og anerkjenne elevenes flerspråklighet i klasserommene. Hovedfunnene fra studien viser at å åpne for flere språk kan invitere elevene til å dele av sin språklige kompetanse, uavhengig av språkbakgrunn. I tillegg forteller funn oss at å synliggjøre flerspråkligheten i klasserommet kan bidra til å øke elevenes nysgjerrighet på eget og andres språk. Samtidig som vi ser at elevene som ikke fikk vist frem sine morsmål ga uttrykk for skuffelse.Norway has an increasing linguistic and cultural diversity (Statistisk sentralbyrå, 2023). This is reflected in the classrooms, and as a teacher, one must address the linguistic diversity among the pupils. In political educational policy documents, we find the principle of language as a resource (Kunnskapsdepartementet, 2017). At the same time, research shows that teachers are calling for knowledge and competence in how to put this into practice (Myklevold & Speitz, 2021; Vikøy & Haukås, 2021). The purpose of the study is to contribute to increased insight into how the pupils respond when they participate in activities where their language becomes visible. More specifically, I observe in what ways the students offer their mother tongues, show curiosity about the language, and express their linguistic identities. The observations are discussed in light of theory on investment, metalinguistic awareness, and identity.
The master's thesis is written within the framework of the PRANO project at NTNU. In collaboration with two co-researchers, I have designed and implemented a language week in a multilingual first-grade. We have carried out several activities where the pupils' languages were included and made visible. The data material for my study is a result of observations from two of the activities the students carried out this week.
The issue addressed in the study is as follows: How can opening up for multiple languages contribute to pupils offering knowledge about their mother tongues, showing curiosity, and expressing their linguistic identities? The study highlights the value of making visible and recognizing the students' multilingualism in the classrooms. The main findings from the study show that opening up for multiple languages can invite the students to share their linguistic competence, regardless of language background. In addition, the findings tell us that making multilingualism visible in the classroom can contribute to increasing students' curiosity about their own and others' languages. At the same time, we see that the students who did not get to showcase their mother tongues expressed disappointment
«Det hjelper ikke at jeg føler i hjertet mitt at flerspråklighet er en ressurs og at det er noe bra, når eleven ikke opplever det.»
No full textØkt innvandring til Norge de siste tiårene har ført til et enda større språklig og kulturelt mang-fold på landsbasis (SSB, 2017, 2021; Språkrådet, 2018). Dette fører naturligvis med seg at læ-rerne også må forholde seg til det språklige og kulturelle mangfoldet i skolene. Flerspråklighet som en ressurs er en sentral føring i fagfornyelsen Kunnskapsløftet 2020, der det blant annet stadfestes i overordna del for opplæringen at «Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet.» (Utdanningsdirektoratet, 2020a). Hvordan en slik ressursorientering skal eller kan realiseres i skolen er imidlertid ikke spesifisert. Videre gir be-stemmelser i lovverket for opplæring motstridende føringer for hvordan elevenes flerspråklighet skal behandles og forvaltes i skolesammenheng (Opplæringsloven, 1998, §2-8). I tillegg frem-holdes det norske språket i mange sammenhenger fremdeles som det viktigste språket (f.eks. Kunnskapsdepartementet, 2008; Språkrådet, 2018).
Med dette som utgangspunkt undersøker denne studien en gruppe norsklæreres, mottakslæreres og tospråklige læreres forståelse av de formuleringene i læreplanen som dreier seg om fler-språklighet som en ressurs. I tillegg har studien som mål å skaffe innsikt i lærernes egne re-fleksjoner knyttet til å skulle realisere en slik ressursorientering i deres praksis. Datamaterialet består av fire kvalitative gruppeintervju med totalt åtte lærere, henholdsvis to norsklærere, to mottakslærere og fire tospråklige lærere fra tre ulike mottaksskoler.
Et av hovedfunnene er at flere av lærerne i studien opplever formuleringene i læreplanen som store ord, og at de savner en felles forståelse av hva flerspråklighet som ressurs kan innebære. Det er tydelig at lærerne forstår flerspråklighet som positivt og nyttig. Det kommer frem at manglende tid og økonomiske midler i skolen er sentrale utfordringer knyttet til realiseringen av flerspråklighet som en ressurs. Det kommer også frem i studien at særlig norsklærerne primært opplever elevenes førstespråk som et middel i norskinnlæringen, og at flerspråklighet kommer i tillegg til alt det andre som skal gjennomgås i faget. Likevel viser noen av lærerne i studien også at det finnes muligheter for å integrere og inkludere elevenes førstespråk i allerede etablerte un-dervisningsaktiviteter. Flere av lærerne nevner kultur som inngang for å tematisere mangfoldet når de selv ikke har kompetanse i elevenes språk. De gir også uttrykk for et ønske om et bedre trekantsamarbeid mellom de tospråklige lærerne, mottakslærerne og norsklærerne, for å kunne styrke verdsettingen av elevenes førstespråk i skolen.In the recent decades, Norway has had an increase in immigration, and consequently seen a greater linguistic and cultural diversity on a national basis (SSB, 2017, 2021; Språkrådet, 2018). An inevitable result of this is that teachers have to relate and adapt to the linguistic and cultural diversity in their respective schools. Multilingualism as a resource has received significant em-phasis in the renewed national core curriculum, underlining that being proficient in more lan-guages is a resource in school and in society, which should be experienced by all pupils (Ut-danningsdirektoratet, 2020a). It is not specified, however, how such a resource orientation should or could be realized in schools is however not specified. Moreover, provisions in the legislation for education provide conflicting guidelines for how multilingualism is to be treated and managed in schools (Opplæringsloven, 1998, §2-8). The Norwegian language is in many ways still weighted as the most important language in education (for example Kunnskapsdepar-tementet, 2008, Språkrådet, 2018).
With this as a basis, this thesis examines how the formulations in today’s curriculum concern-ing multilingualism as resource is interpreted by a group of selected teachers. This group con-sists of Norwegian teachers, bilingual teachers and teachers in an introductory program. More-over, a goal of this thesis is to gain insight into the teachers’ own reflections on how to realize this resource orientation. The data consists of four qualitative group interviews with eight teach-ers from three different schools with introductory programs.
An important finding is that several of the teachers in this study finds that the curriculum’s for-mulations to contain many big words, and that they lack a common understanding of what mul-tilingualism as a resource might entail. The teachers perceive multilingualism as something posi-tive and useful. It is evident that the Norwegian teachers in particular see the pupils’ first lan-guage primarily as a means of learning Norwegian, and that multilingualism is an addition to the other learning content that needs to be covered in the subject. However, one of the teachers from the study shows that there are translingual possibilities, where you can integrate the pu-pils’ primary language in established learning activities. The study also shows that the teachers utilize the pupils’ cultural background as a gateway to thematize the lingual diversity. They also express a desire for a better triangular collaboration between the bilingual teachers, the teachers in introductory programs and the Norwegian teachers, in order to strengthen the appreciation of the pupils' home languages as a resource in school
"Det var ikke bare norsk eller engelsk, men sånn andre språk å. Det var bare veldig gøy" En studie av seks flerspråklige elevers språkpraksiser og refleksjoner
No full textSammendrag
Denne studien handler om seks flerspråklige elever sine språkpraksiser og refleksjoner i møte med et flerspråklig undervisningsopplegg. Vår masteroppgave er skrevet innenfor rammene til PRANO-prosjektet ved NTNU. Dette prosjektet innebærer å styrke samarbeidet mellom praksis og masteroppgaver. Vi har laget et undervisningsopplegg, som vi har tilpasset klassene vi fikk kjennskap til gjennom vår praksisperiode. I undervisningsopplegget lyttet elevene til en fortelling på morsmål, deretter skrev de et kort sammendrag om det de lyttet til på valgfritt språk, for så å samtale om tekstene på valgfritt språk. Studien har som formål å behandle problemstillingen hva skjer når det åpnes opp for bruk av flere språk i klasserommet, og hvordan kan elevenes språkpraksiser forstås? For å undersøke elevenes språkpraksiser i møte med undervisningsopplegget, ledet vi selv timene og på denne måten var vi deltakende i gjennomføringen. For å få innsikt i elevenes refleksjoner i etterkant av undervisningsopplegget, gjennomførte vi gruppeintervju. Studien inkluderer også elevenes refleksjoner rundt bruk av flere språk i det fremtidige skolearbeidet.
Hovedfunnene viser at når vi åpner opp for bruk av flere språk i klasserommet, kommer elevenes flerspråklighet til syne. I den muntlige oppgaven kan vi høre en språkblanding, der elevene veksler mellom sine språklige ressurser. Denne språkblandingen kan vi forstå som transspråklige praksiser, der elevene tar i bruk større deler av sine språklige repertoar for å kommunisere, og slik skape mening. I den skriftlige delen finner vi imidlertid at elevene forholder seg til kun ett språk av gangen. I intervjuene med elevene uttrykker de at undervisningsopplegget var annerledes, men at det samtidig var positivt å få ta i bruk flere språk. Videre problematiserer og trekker elevene frem utfordringer med inkludering av flere språk i fremtidig skolearbeid. På bakgrunn av elevenes utfordringer peker vi på et behov for større bevissthet rundt flerspråklige elever sine språkpraksiser. På denne måten kan det i større grad legges til rette for flerspråklighet som en ressurs i fremtidig skolearbeid.Abstract
This thesis addresses the study of language practices and reflections of six multilingual students, facing a multilingual lecture plan. Our thesis is written within the framework of the PRANO project at NTNU, which aims to strengthen the collaboration between practice and master's thesis. We created a lecture plan, which we adapted to the classes we became acquainted with throughout our internship. In the lecture plan, the students were to listen to a story in their first language, then write a short summary about what they listened to, in their own optional language, followed by a conversation in which they discuss the content of the text in yet another language choice. The purpose of the study is to address what happens when the use of several languages is an option in the classroom, and how can the students’ language practice be understood? To properly investigate the students' practices, that relates to the goals in the curriculum, we have led the sessions ourselves, and in this way been involved in the implementation of the exercise. To gain insight into the students’ reflections after the lecture, we completed group interviews. The study also includes the students’ reflections of using several languages in future schoolwork.
The main findings show that when we present the use of several languages as an option in the classroom, the students’ multilingualism becomes apparent. In the oral assignment we could hear a language diversity, where the students alternate between their linguistic resources. This mix refers to translingual practices, where students use larger parts of their linguistic repertoire to communicate, and thus create meaning. In the written part, however, we find that the students related to only one language at a time. However, in the interviews, they express that the lecture plan was slightly unfamiliar, but that at the same time the use of different language was a positive contribution to the session. Further, the students problematize and highlight the challenges with the inclusion of several languages in future schoolwork. Based on the students’ challenges, we wish to emphasize the need of more awareness regarding multilingual students’ language practices. In this way, multilingualism can be facilitated to a greater extent as a resource in future schoolwork
Først var det litt rart, men så forsto jeg
No full textForskning viser at elever med norsk som andrespråk ofte forstår færre metaforiske uttrykk enn elever med norsk som førstespråk (Golden, 2005; Golden & Larsen, 2005; Golden & Szymańska). Ifølge Littlemore og Low (2006) kan undervisningsstrategier styrke forståelsen ved å ta utgangspunkt i metaforiske uttrykks bokstavelige betydning.
Med elementer fra aksjonsforskning (Ulvik, 2016) undersøker denne studien problemstillingen: Hvordan kan utforskende samtale, med utgangspunkt i en samtaleguide, støtte metaforforståelse i en elevgruppe hvor norsk er andrespråket? Samtaleguiden er utviklet til denne studien, og tar utgangspunkt i didaktiske implikasjoner jeg har funnet i forskningslitteraturen. Samtaleguiden bygger særlig på erfaringsrealismens metaforteori (Lakoff & Johnson, 1980) og Kjelaas sin begrepstrekant (2021) og legger til rette for samtaler der uttrykkets bokstavelige betydning og tilhørende konnotasjoner utforskes. Studien ble gjennomført i to 7. trinnsgrupper gjennom en tredelt undervisning: (1) introduksjon til metaforer, (2) høytlesning av fortelling med metaforer og (3) utforskende samtaler ved lesestopp basert på samtaleguiden. Tilnærmingen er inspirert av Kaasby (2021), som fremhever at samtaler om metaforer kan fremme dypere forståelse av språklige og kulturelle fenomener. Studien undersøker utforskende samtale som pedagogisk verktøy ved å belyse hvordan elevene svarer på spørsmålene, og hvordan forståelsen deres utvikler seg i løpet av samtalen.
Funnene viser at spørsmålene som stilles i den utforskende samtalen stimulerer til refleksjon og dypere forståelse. Elevene gir ofte nyanserte tolkninger etter spørsmål som aktiverer konnotasjoner, assosiasjoner og erfaringer. Utforskning av uttrykkets bokstavelige betydning viser seg å være særlig viktig, og danner et utgangspunkt for videre refleksjon rundt uttrykkets konnotasjoner. Videre viser analysen at elevene lettere forstår flere aspekt ved den metaforiske betydningen når vi undersøker konnotasjonene til konteksten rundt uttrykket. Samlet sett viser funnene at den utforskende samtalen fungerer som en form for stillassbygging, hvor elevene lærer i samspill med meg og medelever, noe som fremmer både individuell og kollektiv refleksjon.Research has shown that students with Norwegian as a second language often understand fewer metaphorical expressions than students with Norwegian as a first language (Golden, 2005; Golden & Larsen, 2005; Golden & Szymańska). According to Littlemore and Low (2006), teaching strategies that focus on the literal meaning of metaphorical expressions can enhance understanding.
Drawing on elements of action research (Ulvik, 2016), this study explores the following research question: How can exploratory talk, guided by a conversation guide, support metaphor comprehension in a group of students for whom Norwegian is a second language? The conversation guide was developed specifically for this study and is based on didactic implications derived from existing research. It is particularly informed by the experiential realism theory of metaphors (Lakoff & Johnson, 1980), and Kjelaas´ concept triangle (2021), and is designed to facilitate conversations in which the literal meaning of the expression and its associated connotations are explored. The study was conducted with two groups of 7th-grade students through a three-part instructional sequence: (1) introduction to metaphors (2) read-aloud of a narrative containing metaphors, and (3) exploratory conversations during reading breaks, guided by the conversation tool. The approach is inspired by Kaasby (2021), who emphasizes that discussions about metaphors can promote deeper understanding of both linguistic and cultural phenomena. The study examines exploratory talk as a pedagogical tool by analyzing how students respond to the questions and how their understanding develops over the course of the conversations.
The findings indicate that the questions posed in the exploratory talk stimulate reflection and deeper comprehension. Students often provide nuanced interpretations when promoted by questions that activate connotations, associations, and experiences. Exploration of the literal meaning of the expression proves to be particularly important, as it forms a foundation for further reflection on the expression´s connotations. Furthermore, the analysis shows that students more easily grasp multiple aspects of the metaphorical meaning when the connotations related to the expression´s context are examined. Overall, the findings suggest that exploratory talk functions as a form of scaffolding, where students learn through interaction with the teacher and peers, promoting both individual and collective reflection
