1,721,012 research outputs found
Jordmords holdninger til oxytocinstimulering i normale fødsler - en tverrsnittstudie
No full textBakgrunn: Oxytocin blir hyppig brukt av jordmødre for å behandle langsom fremgang i fødsel. Oxytocin blir ofte brukt uten at fødselen innfrir kriteriene for medikamentell stimulering.
Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge jordmødres holdninger til oxytocinbruk i normale fødsler.
Metode: Tverrsnittstudie. 114 spørreskjema er samlet inn fra jordmødre ved to store sykehus på Østlandet.
Hovedresultat: Signifikante forskjeller blant jordmødres holdninger til oxytocinbruk ble funnet mellom sykehus A og B. Jordmødre på sykehus B er i større grad enige i påstanden «det brukes for mye oxytocin hos normale førstegangsfødende» (p<0,001). Jordmødre med mindre enn tre års erfaring var i signifikant større grad enig i at det bør konfereres med lege eller annen jordmor før oppstart av oxytocinstimulering sammenlignet med jordmødre med mer enn tre års erfaring(p<0,001).
Konklusjon: Resultatene fra denne studien antyder at jordmødres holdninger til oxytocinbruk i fødsel blir påvirket av kulturen ved arbeidsstedet
Alvorlig postpartum blødning - forekomst og risikofaktorer. En kvalitetssikringsstudie fra en stor kvinneklinikk på Østlandet.
Get PDFMaster i jordmorfagHensikt: Studiens hensikt er å undersøke utviklingen i forekomsten av alvorlig postpartum blødning og bli bevisst rundt risikofaktorer for postpartum blødning som kan identifiseres.
Problemstilling: Er det økt forekomst av alvorlig postpartum blødning ≥1000 ml ved vaginal forløsning fra år 2005 til 2012, og hvilke risikofaktorer kan identifiseres hos førstegangsfødende?
Metode: Kvantitativt design av en retrospektiv kohort gruppe, en kvalitetssikringsstudie.
Resultat: Studiens hovedfunn er at forekomsten av alvorlig postpartum blødning økte fra 3.3% til 6.3%. De viktigste risikofaktorene for alvorlig postpartum blødning var manuell uthenting av placenta, riftgrad 3 og 4, operativ vaginal forløsning og induksjon.
Konklusjon: Studiens økte forekomst av alvorlig postpartum blødning kan skyldes økt medikalisering og stadig eldre førstegangsfødende. Den høye forekomsten indikerer et behov for å evaluere dagens praksis.Intention: The purpose of the study is to investigate the development in the incidence of severe postpartum hemorrhage and become aware of riskfactors for postpartum hemorrhage that can be identified.
Research thesis: Is there an increased incidence of severe postpartum hemorrhage ≥1000 ml after vaginal deliveries from 2005 to 2012, and which risk factors can be identified in nulliparous women?
Methods: Quantitative design of a retrospective cohort group, a quality control study.
Results: The main finding of this study was an increase in severe postpartum hemorrhage from 3.3% to 6.3%. The most important risk factors were manual removal of the placenta, perineal tear degree 3 and 4, operative vaginal delivery and induction of labor.
Conclusion: The increased incidence of postpartum hemorrhage may due to incresed medicalization and older nulliparous women. The high incidence indicates a need to evaluate today's practice.publishedVersio
Alvorlig postpartum blødning - forekomst og risikofaktorer. En kvalitetssikringsstudie fra en stor kvinneklinikk på Østlandet.
No full textHensikt: Studiens hensikt er å undersøke utviklingen i forekomsten av alvorlig postpartum blødning og bli bevisst rundt risikofaktorer for postpartum blødning som kan identifiseres.
Problemstilling: Er det økt forekomst av alvorlig postpartum blødning ≥1000 ml ved vaginal forløsning fra år 2005 til 2012, og hvilke risikofaktorer kan identifiseres hos førstegangsfødende?
Metode: Kvantitativt design av en retrospektiv kohort gruppe, en kvalitetssikringsstudie.
Resultat: Studiens hovedfunn er at forekomsten av alvorlig postpartum blødning økte fra 3.3% til 6.3%. De viktigste risikofaktorene for alvorlig postpartum blødning var manuell uthenting av placenta, riftgrad 3 og 4, operativ vaginal forløsning og induksjon.
Konklusjon: Studiens økte forekomst av alvorlig postpartum blødning kan skyldes økt medikalisering og stadig eldre førstegangsfødende. Den høye forekomsten indikerer et behov for å evaluere dagens praksis
Helsepersonell sin kunnskap knyttet til amming på Mor-barn-vennlig sykehus: En spørreundersøkelse
Get PDFHensikt: Kartlegge kunnskap hos helsepersonell knyttet til amming på Mor-barn-vennlig sykehus (MBV) i Norge, for å undersøke om helsepersonell har tilfredsstillende kunnskap knyttet til amming og forbedringsbehov.
Problemstilling: Hvilken kunnskap har helsepersonell knyttet til amming på Mor-barn-vennlig sykehus i Norge?
Metode: En kvantitativ spørreundersøkelse distribuert av Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
Resultat: Svarene fra 1338 respondenter ved 41 avdelinger viste at helsepersonell har kunnskap om hovedindikatoren for godkjent MBV-sykehus, og følger sykehusets ammepraksis. Enkelte har fått opplæring, e-læringskurs og evaluering basert på «20 kunnskapspunkter», og 79% oppga at de kjenner til kunnskapspunktene.
Konklusjon: Helsepersonell har kunnskap om amming knyttet til trinn én, to, fire og åtte under ti trinn for vellykket amming. Helsepersonell har vanskeligheter med å følge trinn seks og morsmelkerstatning blir gitt uten medisinsk indikasjon. Det er behov for å kartlegge helsepersonells kunnskap om «20 kunnskapspunkter» ettersom resultatet viste til forbedringspotensial.publishedVersio
Kan lang latensfase assosieres med langsom fremgang og operativ forløsning? - En kohortstudie av 556 lavrisiko førstegangsfødende
Get PDFMaster i jordmorfagBakgrunn: Lang latensfase har tradisjonelt sett ikke vært forbundet med maternell risiko, men enkelte nyere studier viser økt risiko for uheldige fødselsutfall. Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke om lang latensfase hos lavrisiko førstegangsfødende kan assosieres med langsom fremgang og operativ forløsning. Metode: En kohort bestående av 556 lavrisiko førstegangsfødende kvinner. Risiko for langsom fremgang og operativ forløsning hos kvinner med latensfase ≥ 12 timer og <12 timer er undersøkt. Resultater: Latensfase ≥12 timer gir økt risiko for langsom fremgang og operativ forløsning ved ujustert og justert odds ratio (95 % KI). Konklusjon: Studien viser at lang latensfase kan assosieres med langsom fremgang og operativ forløsning, men studiens resultater er ikke generaliserbare. Det er behov for ytterligere forskning innen emnet.Background: Prolonged latent phase has traditionally not been associated with poor labour outcome, but more recent studies have shown increased risk of adverse neonatal and maternal outcome. Purpose/thesis question: The purpose of this study is to examine if prolonged latent phase of labour can be associated with labour dystocia and operative delivery. Methodology: Prospective cohort study including 556 low-risk nulliparous women. The risk of labour dystocia and operative delivery has been compared between women with latent phase ≥12 hours and latent phase <12 hours. Results: Latent phase of labour ≥12 hours increase the risk of labour dystocia and operative delivery by crude and adjusted odds ratio (95 % CI) Conclusion: This study shows that prolonged latent phase of labour can be associated with labour dystocia and operative delivery, but the results cannot be generalized. More research on the subject is needed.publishedVersio
Postpartumblødning og dens innvirkning på amming og ammeutfordringer: En litteraturstudie basert på kvantitativ forskning.
Get PDFMaster i jordmorfagHensikt: Formålet med oppgaven er å belyse om det er en sammenheng med postpartumblødning og ammeutfordringer etter fødsel. Å vise til assossiasjoner mellom postpartumblødning og faktorer som kan føre til ammeutfordringer etter fødsel og i barseltiden, vil kunne bidra til forbedring av forebyggende tiltak i fødsels- og barselomsorgen.
Problemstilling: “Kan postpartumblødning assosieres med ammeutfordringer?”
Metode: En strukturert litteraturstudie hvor det er innhentet kvantitativt datamateriale fra fem databaser gjennom en systematisk søkestrategi og analyseringsprosess. Et utvalg av 11 artikler ble inkludert etter grundig kvalitetsvurdering.
Resultat: Resultatene viser at en postpartumblødning kan føre til forsinket/lav melkeproduksjon, utvikling av postpartum anemi og redusert etablering av fullamming og delvis amming. Disse tre hovedfunnene gir utfordringer for å opprettholde ammingen i barseltiden og kan føre til tidlig ammeslutt.
Konklusjon: Forskning viser at postpartumblødning kan assosieres med ulike ammeutfordringer, som belaster barseltiden for kvinnen og hennes nyfødte barn. Tidlig forebyggende tiltak i jordmors yrkespraksis anses som en nødvendighet for å tilrettelegge fødsels- og barselomsorgen til kvinner etter en postpartumblødning.publishedVersio
Oksytocinstimulering i fødsel og neonatalt fødselsutfall: Ein kohortstudie av lågrisiko førstegongsfødande kvinner med spontan fødselstart
No full textProblemstilling: Er det samanheng mellom oksytocinstimulering i fødsel hos lågrisiko førstegongsfødande kvinner og neonatalt fødselsutfall? Metode: Ein prospektiv kohortstudie basert på 465 lågrisiko førstegongsfødande. Resultat: Av alle deltagarane fekk 234 (50,3 %) oksytocinstimulering i fødsel. Ujusterte analyser viser signifikant samanheng mellom oksytocinstimulering og overflytting til nyfødd intensiv innan 2 timar (OR 1,96: 95 % KI 1,02-3,78 ). Analyser justert for potensielle konfunderande faktorar viser ingen statistisk signifikant samanheng mellom ristimulering med oksytocin og neonatalt fødselsutfall. Konklusjon: Hos lågrisiko førstegongsfødande kvinner er det i dei justerte analysane ingen signifikant samanheng mellom oksytocinstimulering og uheldig neonatalt fødselsutfall. Talet på uheldige utfall er få og ein kan difor ikkje trekke konklusjonar som kan generaliserast til praksis. Det er behov for vidare forsking. Nøkkelord: Oksytocinstimulering, Neonatalt fødselsutfall, Apgarskår, Metabolsk acidose, Overflytting til Nyfødd intensiv, Langsam framgang
Kan lang latensfase assosieres med langsom fremgang og operativ forløsning? - En kohortstudie av 556 lavrisiko førstegangsfødende
No full textBakgrunn: Lang latensfase har tradisjonelt sett ikke vært forbundet med maternell risiko, men enkelte nyere studier viser økt risiko for uheldige fødselsutfall. Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke om lang latensfase hos lavrisiko førstegangsfødende kan assosieres med langsom fremgang og operativ forløsning. Metode: En kohort bestående av 556 lavrisiko førstegangsfødende kvinner. Risiko for langsom fremgang og operativ forløsning hos kvinner med latensfase ≥ 12 timer og <12 timer er undersøkt. Resultater: Latensfase ≥12 timer gir økt risiko for langsom fremgang og operativ forløsning ved ujustert og justert odds ratio (95 % KI). Konklusjon: Studien viser at lang latensfase kan assosieres med langsom fremgang og operativ forløsning, men studiens resultater er ikke generaliserbare. Det er behov for ytterligere forskning innen emnet
Trening og fødselsangst: En randomisert kontrollert studie
Get PDFMaster i jordmorfagHensikt: De siste 30 årene har man sett en økende forekomst av fødselsangst. Tidligere forskning viser at trening kan ha en positiv effekt på angst og depresjon generelt i befolkningen. Hensikten med denne studien var å undersøke om det er mulig å redusere fødselsangst ved å trene i siste halvdel av svangerskapet.
Problemstilling: Kan trening i svangerskapet redusere fødselsangst?
Metode: I oppgaven inkluderes et utvalg av gravide kvinner som deltok i en randomisert kontrollert studie, “training in pregnancy” (TRIP). I TRIP-studien ble friske gravide kvinner randomisert i to grupper. Intervensjonsgruppen ble tilbudt et 12 ukers treningsprogram som inkluderte en ukentlig trening ledet av fysioterapeut og to ukentlige egentreninger etter et fast program. Kontrollgruppen fikk standard svangerskapsomsorg. Fødselsangst er målt ved hjelp av W-DEQ (Wijma Delivery Expectancy/Experience Questionarie), et spørreskjema som er utviklet spesielt for fødselsangst. Utvalget i studien ble basert på kvinnene som besvarte W-DEQ skjemaet.
Resultat: Det var ingen signifikant forskjell i reduksjon av fødselsangst mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Ved inklusjon var det tilsammen 6,9 % (27 av 388) av det totale utvalget som hadde fødselsangst ut ifra W-DEQ skjemaet med en cut-off score ≥85. Fødselsangst i intervensjonsgruppen økte med 0,5 % fra svangerskapsuke 18-22 til svangerskapsuke 32-36. I kontrollgruppen ble fødselsangst redusert med 2,7 % fra svangerskapsuke 18-22 til svangerskapsuke 32-36.
Konklusjon: Ytterligere forskning er nødvendig for å øke kunnskapen om betydningen av trening for å redusere fødselsangst.publishedVersio
Å understøtte fysiologisk fødselsprogresjon – En kartlegging av hvor rustet jordmorstudenter i Norge opplever å være til å understøtte fysiologisk fødselsprogresjon som et resultat av sin kliniske praksis
Get PDFTittel: Å understøtte fysiologisk fødselsprogresjon.
Hensikt: Å kartlegge hvor rustet jordmorstudenter i Norge opplever å være til å understøtte fysiologisk fødselsprogresjon som et resultat av sin kliniske praksis.
Problemstilling: Hvor rustet opplever jordmorstudenter å være til å understøtte fysiologisk fødselsprogresjon som et resultat av sin kliniske praksis?
Metode: En kvantitativ deskriptiv tverrsnittstudie. Et elektronisk spørreskjema ble sendt til alle jordmorstudenter på andre år av jordmorutdanningen i Norge.
Resultat: Det var 82 jordmorstudenter som deltok, og 17 (20,7%) oppga å være rustet til å understøtte fysiologisk fødselsfremgang i svært stor grad, 58 (70,7%) i noen grad, og 7 (8,5%) i liten grad. Jordmorstudentene hadde praktisert ved alle landets helseforetak, der de fleste var fra Helse Sør-Øst. Jordmorstudentene fra Helse Vest så ut til å være rustet i størst grad. Alle hadde praktisert ved kvinneklinikk og/eller fødeavdeling. De som også hadde praktisert ved fødestue og/eller hjemmefødsel så ut til å være rustet i større grad. Majoriteten av jordmorstudentene (45,1%) hadde 5-10 praksisveiledere. Å ha flere praksisveiledere så ut til å øke jordmorstudentenes opplevelse av å være rustet sammenlignet med å ha få praksisveiledere. Det var stor variasjon i erfaring med ikke-medikamentelle tiltak. Hvor rustet jordmorstudentene var og hvor mange tiltak de hadde erfart bli brukt så ut til å ha en sammenheng.
Konklusjon: Majoriteten av jordmorstudentene opplever å være rustet til å understøtte fysiologisk fødselsfremgang i noen grad. Det så ut til å være en tendens til at flere faktorer i klinisk praksis påvirket hvor rustet de oppga å være.
Nøkkelord:
Jordmorstudenter; Klinisk praksis; Mestringstro; Jordmorutdanning; Kvinnesentrert modell; Fysiologisk fødsel; Fysiologisk fødselsfremgang; Ikke-medikamentelle tilta
- …
