1,721,023 research outputs found
Terroir på norsk - husdyrprodukter med lokal identitet
Full text linkForskning og utvikling knyttet til «terroir» og «terroirprodukter» skjer både innenfor samfunnsfaglige og naturfaglige forskningsmiljøer. Bioforsk har i tre år hatt en tverrfaglig, intern forskergruppe som har prøvd å definere nærmere hva «terroir» kan bety under norske forhold og hvilke forskningsoppgaver vi som landbruksforskere kan bidra med ved utvikling av norske, animalske «terroirprodukter», det vil si produkter med lokale særpreg. I denne publikasjonen har vi fokusert på faktorer vi kjenner til fra vårt naturfaglige ståsted og som vi mener er relevante i forhold til produktkvalitet og terroir. Bioforsk sin rolle vil først og fremst ligge i å kunne dokumentere miljømessige og genetiske faktorer knyttet til produktenes egenskaper, f.eks. hvordan egenskapene påvirkes av jord- og klimatiske forhold, ulike beitetyper/fôringsregimer og ulike driftsformer. Tradisjonell økologisk kunnskap som inkluderer erfaringsbasert kunnskap om bruken av naturressursene vil også kunne dokumenteres og bidra til matidentiteten. Bioforsk kan tilby forskerkompetanse i bl.a. vegetasjonsøkologi, beiteøkologi, tradisjonell økologisk kunnskap, plantefysiologi, grovfôrkvalitet, husdyrfysiologi og dyrevelferd i arbeidet med å dokumentere sammenhenger mellom naturgrunnlag, driftsformer og særskilte kvaliteter ved stedegne kjøtt- og melkeprodukter. Slik dokumentasjon gir økt kunnskap og merverdi til produktet og utgjør en ressurs med tanke på merkevarebyggingen. Vi søker gjerne samarbeid med bl.a. samfunnsfaglige forskningsmiljøer, forskere innen matkvalitet og ernæring, produsenter, samvirker, kokker og varehandel for å oppnå en større felles forståelse og kunnskap om terroirprodukter og deres eksisterende eller potensielle betydning for næringsaktører, lokalsamfunn, forbrukere og samfunnet forøvrig
Biologiskt kulturarv som hållbar värdeskapare – slutrapport
Full text linkDetta är slutrapporten från interregprojektet med samma namn (Interregprojekt 20200961 / IR2016.04). Projektet genomfördes mellan mars 2016 och september 2019. Avsikten har varit att undersöka på vilket sätt natur- och kulturvärden och särskilt biologiskt kulturarv kan användas för att skapa mervärde i företagandet för fäbodbrukare och andra som använder utmarkens resurser. Målet har därmed varit att visa på sätt som skulle kunna skapa bättre ekonomiska förutsättningar för brukarna att fortsätta bedriva utmarksbruk utan att detta på ett negativt sätt påverkar dessa verksamheters bidrag till bevarande av exempelvis biologisk mångfald, kulturvärden och annat som går under benämningen biologiskt kulturarv. Under projektets gång har vi därför fokuserat på koncept som biologisk mångfald, biologiskt kulturarv, immateriellt kulturarv, terroir och sensorisk utvärdering i syfte att peka på värden som upprätthålls genom ett fortsatt bruk av utmarken, som numera till stor del handlar om en igenväxande resurs för framtiden. Projektet har till största delen varit deltagarstyrt och med inslag av återkommande workshopar med brukare för att kunna bidra till att utveckla deras företag. This is the final report from the interreg project with the same name (Interreg project 20200961 / IR2016.04). The project was carried out between March 2016 and September 2019. The intention was to investigate how natural and cultural values and especially biological cultural heritage can be used to create value through economic business development in the enterprise for livestock farmers and others who utilize resources from the outlying land. The aim has thus been to show ways to create better financial conditions for the farmer to continue to practice customary use without influencing the contribution of transhumance to biodiversity, cultural heritage and other aspects of biological heritage in a negative way. During the course of the project, we have consequently focused on concepts such as biodiversity, biological cultural heritage, intangible cultural heritage, terroir and sensory evaluation in order to show values that are maintained through continued use of the outfield, which is now largely a growing resource for the future. The project has mostly been participatory and with elements of recurring workshops with farmers to help them develop their companies.Biologiskt kulturarv som hållbar värdeskapar
Seterlandskapet
Full text linkSeterlandskapet er et mangfoldig og variert landskap som mange ennå har et sterkt forhold til. For vel hundre år siden var både det norske og svenske jordbruket avhengig av å utnytte de lokale fôrressursene. Seterbruket utvidet disse mulighetene. Selv om antallet seterbrukere og setrer i drift i dag er betydelig lavere enn før, opprettholdes det fremdeles i sin tradisjonelle form flere steder både i Norge og i Sverige. Men seterbruket er sårbart, og dermed trues også alle de verdiene som er knytta til seterdrifta. Dette gjelder ikke bare det karakteristiske seterlandskapet, men også det biologiske mangfoldet og all den kunnskapen og historiene som er knytta til denne driftsformen. Med denne boka håper vi å gi ei allsidig innføring til seterbruket i MidtNorge og det svenske «fäbodbältet». Det har vært og er fortsatt både likheter og variasjoner i setertradisjonene, både innenfor landene og mellom Norge og Sverige. I tillegg har seterdrifta selvfølgelig endra seg opp gjennom tida, og tilpassa seg den utviklinga som ellers har foregått innenfor jordbruket. I boka beskriver vi mer overordna og nasjonale tradisjoner, samtidig som vi belyser detaljer og variasjoner ved hjelp av lokale eksempler. Eksemplene er i all hovedsak fra Midt-Norge og fra det svenske fäbodbeltet, men vi har også noen eksempler fra andre deler av Norge og Sverige. Noen av leserne vil derfor kjenne seg igjen i noen av de eksemplene vi trekker fram, mens andre eksempler blir mer fremmede. Opplysningene i denne boka tar utgangspunkt i informasjon og kunnskap som vi har tilegnet oss gjennom mer enn tjue års arbeid med prosjekter i seterlandskapet, men vi har også brukt arkivmateriale og litteratur. Innenfor rammen for Interregprosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper» har vi også samlet inn faktakunnskap, refleksjoner og innspill fra aktive seterbrukere og andre som har god innsikt i seterbruket både som driftsform og som levende kulturarv. Vi håper at boka er interessant for lesere som vil gjøre seg litt bedre kjente med den verdifulle natur- og kulturarven som seterbruket representerer
Revidering av skjøtselsplan for engslåttene i Blåora, Endalen landskapsvernområde, Midtre Gauldal kommune
Full text linkRapporten inneholder ei revidert skjøtselsplan for engslåttene i Blåora som ligger i Endalen landskapsvernområde, Midtre Gauldal kommune. Skjøtselsplanen beskriver bevaringsmål for det karakteristiske kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet som er knytta til engslåttene. Det gis konkrete råd om hvilke restaurerings- og skjøtselstiltak som anbefales for å ta vare på disse verdiene
Oppfølging av restaurering og skjøtsel i Gaulosen, Melhus, Sør-Trøndelag - Vegetasjonsanalyser og skjøtselsvurderinger 2003 og 2009
Full text linkRapporten presenterer resultater fra arbeidet med oppfølgingen av restaurerings- og skjøtselsarbeidet i Gaulosen Naturreservat, Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Resultater fra vegetasjonsanalyser og skjøtselsvurderinger i 2003 og 2009 presenteres.publishedVersio
Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune
Full text link-Rapporten inneholder naturtypebeskrivelse for slåttemarka på Schivevollen, som ligger sør for Jonsvatnet i Trondheim kommune. Beskrivelsen er basert på tidligere registreringer utført av Planteforsk, som utarbeidde en skjøtselsplan for området i 2005. I tillegg legges registreringer av beitemarkssopp utført av Trondheim Sopp- og Nyttevekstforening også til grunn for beskrivelsen og verdisettingen
Revidert Skjøtselsplan for slåttemark på Fosshammer i Stjørdal kommune, Trøndelag fylke
Full text linkDenne rapporten inneholder ei revidert skjøtselsplan for slåttemarka på Fosshammer i Stjørdal kommune, Trøndelag. Skjøtselsplana er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra Stjørdal kommune og Fylkesmannen i Trøndelag.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle" og "moderne" kuraser? - et norsk-svensk NordGen-prosjekt som skal avsluttes i 2011"
Full text linkStudier av forskjeller i beitepreferanser mellom høytytende og moderat ytende melkekuraser er foreløpig få. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om eventuelle reelle forskjeller. I dette prosjektet undersøkes det om det kan påvises forskjeller i beitepreferanser mellom ”gamle” og ”moderne” raser i melkekubesetninger som går på beite i seterområder i Trøndelag, Norge, og i Härjedalen, Sverige.publishedVersio
- …
