1,720,994 research outputs found
Does Native Language Experience with Vowel Length Transfer to Non-Native Audiovisual Vowel Perception?
No full textDenne studien er en utvidelse av forskning utført av Redmon og kolleger (2020), hvor personer med engelsk (Vest-Canadisk) og Mandarin som morsmål ble testet i deres forståelse av audiovisuelle (AV) tense/lax vokalkontraster i vanlig og klar tale. I denne studien ble personer med norsk som morsmål testet med de samme betingelsene, og deres resultater ble sammenlignet med resultatene til personene med engelsk som morsmål. Målet var å undersøke om bruk av hint på varighet i persepsjon av norske vokaler, ville overføres til annenspråks persepsjon av engelske AV tense (/i, ɑ, u/ ) og lax (/ɪ, ʌ, ʊ/) vokalpar produsert i vanlig og klar tale. En klar tale-fordel ble funnet for tense vokaler i «audio-only» (AO) og «video-only» (VO) for begge språkgrupper, men kun de engelske deltakerne viste en klar tale-fordel for tense vokaler i AV. Der de engelske deltakerne viste en klar tale-fordel for lax vokaler i AO, ble ikke dette funnet for de norske deltakerne. Begge språkgrupper viste ingen klar tale-fordel for lax vokaler i AV, mens en klar tale-ulempe ble funnet i VO. Resultatene viste et lignende mønster på tvers av språkgruppene, og presenterer implikasjoner på påvirkning fra et morsmål på annenspråks vokalpersepsjon, hvor erfaring med temporal timing fra en deltakers morsmål øker sensitivitet for varighetskontraster i et annetspråk
Kjønnsforskjeller i lesing, matematikk og effekten av distraksjoner
Get PDFFormålet med denne studien var å undersøke kjønnsforskjeller i lesing og matematikk, og om distraksjoner kan kontribuere til kjønnsforskjeller. I et repeated measures design ble unge voksne testet i lese- og kalkuleringsoppgaver i stillhet, med auditive distraksjoner, visuelle distraksjoner og audiovisuelle distraksjoner. Studien undersøkte hypotesene: (1) Kvinner er mer effektive enn menn i leseoppgaver, (2) Auditive distraksjoner er mer distraherende i leseoppgaver enn visuelle distraksjoner, (3) Menn vil ha en større effekt enn kvinner av auditive distraksjoner i leseoppgaver, og (4) Menn har større effekt av visuelle distraksjoner enn kvinner på tvers av oppgavetype. Analysene avdekket kjønnsforskjeller i lesing, der kvinner var mer effektive enn menn, i tråd med hypotese 1. Analysene avdekket også en kjønnsforskjell i kalkulering, der menn var mer effektive enn kvinner, i strid med funnene fra PISA-undersøkelsen. I tillegg viste analysene at kvinner var mer effektive med auditive distraksjoner enn uten auditive distraksjoner i kalkuleringsoppgavene, som kan forklares med at auditive distraksjoner fremmet bruken av visuellspatale strategier, fremfor verbale. Studien fant ikke at distraksjoner hemmet prestasjon på oppgavene, som kan forklares med at distraksjonsstimuli hadde lite semantisk innhold eller lav grad av avvik fra forventninger som kunne ført til en distraksjonseffekt. Denne studien gir et innblikk i hvordan hjernen kan tilpasse seg irrelevante distraksjoner
Does Native Language Experience with Vowel Length Transfer to Non-Native Audiovisual Vowel Perception?
Get PDFDenne studien er en utvidelse av forskning utført av Redmon og kolleger (2020), hvor personer med engelsk (Vest-Canadisk) og Mandarin som morsmål ble testet i deres forståelse av audiovisuelle (AV) tense/lax vokalkontraster i vanlig og klar tale. I denne studien ble personer med norsk som morsmål testet med de samme betingelsene, og deres resultater ble sammenlignet med resultatene til personene med engelsk som morsmål. Målet var å undersøke om bruk av hint på varighet i persepsjon av norske vokaler, ville overføres til annenspråks persepsjon av engelske AV tense (/i, ɑ, u/ ) og lax (/ɪ, ʌ, ʊ/) vokalpar produsert i vanlig og klar tale. En klar tale-fordel ble funnet for tense vokaler i «audio-only» (AO) og «video-only» (VO) for begge språkgrupper, men kun de engelske deltakerne viste en klar tale-fordel for tense vokaler i AV. Der de engelske deltakerne viste en klar tale-fordel for lax vokaler i AO, ble ikke dette funnet for de norske deltakerne. Begge språkgrupper viste ingen klar tale-fordel for lax vokaler i AV, mens en klar tale-ulempe ble funnet i VO. Resultatene viste et lignende mønster på tvers av språkgruppene, og presenterer implikasjoner på påvirkning fra et morsmål på annenspråks vokalpersepsjon, hvor erfaring med temporal timing fra en deltakers morsmål øker sensitivitet for varighetskontraster i et annetspråk.The present study is an extension of research conducted by Redmon and colleagues (2020), where native (Western Canadian English) and non-native (Mandarin) perceivers were tested, in their intelligibility of audiovisual (AV) English tense/lax vowel contrasts in plain and clear speech. In the present study, Norwegian perceivers were tested with the same conditions, and their results were compares to those of the native English. The aim was to investigate whether the use of duration cues in Norwegian vowel perception, would transfer to non-native perception of English AV tense (/i, ɑ, u/ ) and lax (/ɪ, ʌ, ʊ/) vowel pairs produced in plain- and clear speech styles. A clear speech advantage was found for tense vowels in audio-only (AO) and video-only (VO) with both perceiver groups, while only the English showed a clear speech advantage for tense vowels in AV. Where the English perceivers showed a clear speech advantage for lax vowels in AO, the Norwegian perceivers did not. For both perceiver groups, lax vowels in AV resulted in no clear speech advantage, while a clear speech disadvantage was found in VO. The results showed a similar pattern across perceiver groups, and present implications of native vowel system influence on non-native vowel perception, where experience with temporal timing from a perceivers’ native language increases sensitivity to duration contrasts in a second language
Adapting to task difficulty in audio and visual distraction over three days
Get PDFSammendrag
Studien undersøker effekten auditive, visuelle og audiovisuelle distraksjoner har på norske universitetsstudenters prestasjoner på enklere og vanskeligere matematiske kalkulasjoner, over et tidsspenn på tre sammenhengende dager. Studentenes prestasjoner ble målt ved hjelp av reaksjonstid, hvor mange oppgaver de klarte å gjennomføre (effektivitet) og hvor mange korrekte svar de hadde på de gjennomførte oppgavene (nøyaktighet). Både auditive og visuelle distraksjoner har vist å ha negativ effekt på ulike kognitive oppgaver, inkludert matematisk kalkulering (Beaman, 2005; Dent, 2010; Gao et al., 2012; Heim & Keil, 2019; Klatte et al., 2013). Perceptual load model og tidligere forskning indikerer at visuelle distraksjoner kan ha mindre negativ effekt på vanskelige visuelle oppgaver, sammenlignet med enkle visuelle oppgaver (Forster & Lavie, 2008; Lavie, 1995; Lavie, 2005; Tellinghuisen & Nowak, 2003). Videre har tidligere studier funnet evidens for langtidshabituering til visuelle distraksjoner under visuell oppgaveløsning (Turatto & Pascucci, 2016; Vaina et al., 1995). Hypoteser med grunnlag i tidligere forskning ble laget og testet i et eksperiment. Resultatene viste, uforventet, at det ikke var noen negativ effekt av de visuelle og auditive distraksjonene på kalkuleringen. Distraksjonsbetingelsene viste faktisk lavere reaksjonstid, høyere effektivitet og høyere nøyaktighet enn kontrollbetingelsen. Det ble funnet noe bevis for at vanskeligere oppgaver er mer resistente mot påvirkning av visuelle og auditive distraksjoner. Til slutt ble det funnet noe evidens for habituering til auditive og visuelle distraksjoner. Resultatene blir diskutert og forslag til fremtidig forskning blir lagt frem.
Nøkkelord: Visuell distraksjon, auditiv distraksjon, audiovisuell distraksjon, matematisk kalkulering, perceptual load model, habituering, adaptasjonAbstract
This study investigates the effect of auditory, visual, and audiovisual distraction on Norwegian university student’s performance on easy and more difficult mathematical calculations, over the span of three days. The student’s performances were measured by reaction time, how many tasks they managed to complete (efficiency), and how many correct answers they had based of their completed tasks (accuracy). Both auditory and visual distractions are found to negatively impact performance on various cognitive tasks, including mathematical calculation (Beaman, 2005; Dent, 2010; Gao et al., 2012; Heim & Keil, 2019; Klatte et al., 2013). The perceptual load model and previous studies indicate that visual distractions might have less of a negative impact on difficult visual tasks, compared to easy visual tasks (Forster & Lavie, 2008; Lavie, 1995; Lavie, 2005; Tellinghuisen & Nowak, 2003). Furthermore, previous studies have found evidence for long term habituation to visual distractions while doing a visual task (Turatto & Pascucci, 2016; Vaina et al., 1995). Hypotheses were created based on the previous studies and tested using an experimental design. The results, unexpectedly, showed no evidence for a negative effect of the auditory and visual distraction on the calculations. The distraction conditions actually showed lower reaction times, higher efficiency, and higher accuracy than the control condition. There was some evidence that difficult tasks could be more resistant to auditory and visual distraction than easy tasks. Lastly, some evidence for habituation to auditory and visual distraction were found. The results are discussed and suggestions for further research are given.
Keywords: Visual distraction, auditory distraction, audiovisual distraction, mathematical calculation, perceptual load model, habituation, adaptatio
Visual and Auditory Response Inhibition in Musicians and Non-Musicians
No full textTidligere forskning har vist at langvarig trening av musikalske ferdigheter er assosiert med en forbedring av kognitive evner, og mer spesifikt for eksekutive funksjoner. Eksekutive funksjoner er et sett med ovenfra-og-ned funksjoner som regulerer adferd og kognisjon i samsvar med ulike krav i miljøet, og inhibisjonskontroll er en av tre kjernefunksjoner innenfor eksekutivfunksjonene. En undergruppe innenfor inhibisjonskontroll er responshemming, som er definert som et mottiltak, eller en form for begrensning, av en motorisk respons. Tidligere undersøkelser av effekten av musikalsk ekspertise på responshemming har gitt varierte resultater. Denne studien undersøker om musikalsk ekspertise er assosiert med en forbedring av responshemmende evner. Sytten musikere og seksten ikke-musikere ble sammenlignet på oppgaver designet for å måle responshemming (konfliktløsning), nemlig en auditiv «Stroop» test og en ikke-verbal visuospatial konfliktoppgave. Resultatene viser at musikere var raskere enn ikke-musikere på korrekte svar på auditive oppgaver, og at dette spesielt var gjeldende for auditive direksjonsoppgaver. Det var ingen signifikante gruppeforskjeller for konfliktløsning (kongruens) på reaksjonstid eller i nøyaktighet, noe som ikke gir støtte for noen forbedrede responshemmende evner mellom modaliteter for musikere sammenlignet med ikke-musikere. Disse funnene tyder på at modalitet betyr noe når man ser på musikalsk ekspertise, ettersom sensoriske forbedringer for auditive presentasjoner skiller gruppene i favør musikere. Denne auditive spesialiseringen virker ikke å overføres til responshemming, noe som kanskje antyder at fremtidige undersøkelser ikke bør undervurdere effekten av stimuli og modalitetspresentasjoner når man studerer musikalsk ekspertise
A Separate Mechanisms Investigation of Rapid Recalibration to Audiovisual Asynchrony
No full textIntegration of temporally misaligned sensory information is crucial for constructing a unified perception of our environment. Investigation into the processes facilitating temporal integration of audiovisual stimuli has uncovered that our brain adapts to compensate for cross-modal delays (i.e. temporal recalibration). Previous studies on audiovisual temporal recalibration have observed that synchrony judgement is affected by the modality order of a preceding exposure to a greater degree when vision, rather than audio, was the leading modality. This study aimed to investigate this asymmetry by considering the possibility that temporal integration of audiovisual stimuli is mediated by independent mechanisms as a function of leading modality. Here, participants responses on a simultaneity judgement task (SJ) were compared based on the modality order of a preceding trial. The stimulus used for the experiment was audiovisual alignments of the syllable /ba/. A separate mechanisms interpretation of temporal integration was supported if subjective synchrony of audio-lead and video-lead asynchronies were affected differently by the preceding modality order. The findings of this study were inconclusive. Results show that subjective synchrony judgements of audio-lead asynchronies were affected to a larger degree when the preceding modality order was audio-lead, compared to video-lead. The opposite was found for subjective synchrony of video-lead asynchronies. These findings indicate that effects of rapid temporal recalibration to audiovisual asynchronies is mediated by independent shifts of timing criteria for either modality order
Adapting to task difficulty in audio and visual distraction over three days
No full textSammendrag
Studien undersøker effekten auditive, visuelle og audiovisuelle distraksjoner har på norske universitetsstudenters prestasjoner på enklere og vanskeligere matematiske kalkulasjoner, over et tidsspenn på tre sammenhengende dager. Studentenes prestasjoner ble målt ved hjelp av reaksjonstid, hvor mange oppgaver de klarte å gjennomføre (effektivitet) og hvor mange korrekte svar de hadde på de gjennomførte oppgavene (nøyaktighet). Både auditive og visuelle distraksjoner har vist å ha negativ effekt på ulike kognitive oppgaver, inkludert matematisk kalkulering (Beaman, 2005; Dent, 2010; Gao et al., 2012; Heim & Keil, 2019; Klatte et al., 2013). Perceptual load model og tidligere forskning indikerer at visuelle distraksjoner kan ha mindre negativ effekt på vanskelige visuelle oppgaver, sammenlignet med enkle visuelle oppgaver (Forster & Lavie, 2008; Lavie, 1995; Lavie, 2005; Tellinghuisen & Nowak, 2003). Videre har tidligere studier funnet evidens for langtidshabituering til visuelle distraksjoner under visuell oppgaveløsning (Turatto & Pascucci, 2016; Vaina et al., 1995). Hypoteser med grunnlag i tidligere forskning ble laget og testet i et eksperiment. Resultatene viste, uforventet, at det ikke var noen negativ effekt av de visuelle og auditive distraksjonene på kalkuleringen. Distraksjonsbetingelsene viste faktisk lavere reaksjonstid, høyere effektivitet og høyere nøyaktighet enn kontrollbetingelsen. Det ble funnet noe bevis for at vanskeligere oppgaver er mer resistente mot påvirkning av visuelle og auditive distraksjoner. Til slutt ble det funnet noe evidens for habituering til auditive og visuelle distraksjoner. Resultatene blir diskutert og forslag til fremtidig forskning blir lagt frem.
Nøkkelord: Visuell distraksjon, auditiv distraksjon, audiovisuell distraksjon, matematisk kalkulering, perceptual load model, habituering, adaptasjo
Hurtig rekalibrering av audiovisuelle asynkroniteter i talestimuli
Get PDFTidligere forskning tyder på at det forekommer en hurtig rekalibrering i henhold til tidligere presentert stimuli. Denne studien undersøkte om SOA- 1 ville påvirke VLT, ALT eller PSS. Hver parameter ble sammenlignet på tvers av tre grupper med synkron, audioledende og videoledende stimuli etter en «simultaneity judgement task» (SJ- oppgave). Stimulusen som ble presentert i eksperimentet var audio/ video- justeringer av ordlyden /ba/. Tidligere forskningsresultater tyder på at datamateriale fra en SJ- oppgave vil representeres mer nøyaktig ved å tilpasse to uavhengige kurver enn én Gaussisk kurve som ofte brukes i slik forskning. Derfor ble PSS ekstrahert ved hjelp av begge kurvene for å kunne se forskjellen på de to. En enveis repeated measures ANOVA viste at tersklene for å oppdage både audioledende og videoledende stimuli flyttet seg mot den ledende sansen. Samsvarende funn viste at også PSS skiftet mot den ledende sansen. Resultatene tyder også på at vinduet på opplevd synkronitet er asymmetrisk, hvor mennesket tillater mer videoledende stimuli i opplevelsen av synkrone hendelser. Resultatene gir implikasjoner på at s- kurver tilpasser datamaterialet bedre enn en Gaussisk kurve, men at helningen på kurvene derfor blir ulik, slik at krysningspunktet for PSS kan variere og føre til mer ulike funn enn ved Gaussisk kurve
Rask temporal rekalibrering i audiovisuell talepersepsjon
No full textForskning har vist at vedvarende eksponering til asynkronitet kan påvirke oppfattet samtidighet, gjennom en mekanisme kalt temporal rekalibrering. Nyere studier har imidlertidig vist at slik tilpasning til manglende samsvar kan skje umiddelbart ved såkalt rask temporal rekalibrering. Denne studien undersøkte om en enkelt eksponering til asynkronitet fører til endring i oppfattet synkronitet på neste trial. Unge voksne deltakere mellom 20-30 år, med norsk som morsmål og høyrehendthet, ble eksponert for ulike audiovideo-justeringer av talelyden /ba/, i en synkronitetsvurderingsoppgave (SJ). For audiovisuelle hendelser er overførings- og prosesseringshastigheten for auditive og visuelle signaler forskjellig. Videre er det funnet evidens for at integrasjon av auditivt-ledende og visuelt-ledende audiovisuelle stimuli er uavhengige prosesser. Tidligere forskning tyder på at bruken av to S-kurver kan være en mer nøyaktig fremstilling av SJ-datamateriale, fremfor en Gausskurve. Fire enveis repeated measures ANOVA viste at forrige stimulus hadde en påvirkning på oppfattet samtidighet på neste vurdering, på tvers av ulike parametere (ALT, VLT og PSS). Rask temporal rekalibrering til audiovisuelle stimuli blir en mekanisme for å kompensere for manglende samsvar mellom signalene. Resultatene viste ulike verdier avhengig av rekkefølgen på foregående audiovideo-justering, og fant en brattere helning for ALT-verdiene enn VLT-verdiene. Analysen viste videre at to S-kurver var mer sensitive til forskjeller i datamaterialet fra SJ-oppgaven, enn en Gausskurve. Resultatene gir implikasjoner på at rask temporal rekalibrering for audiovisuelle signaler kan demonstreres på tvers av kurvetilpasninger og parametere. Resultatene gir også implikasjoner på at rekkefølgen på foregående stimuli påvirker grad av rask temporal rekalibrering. Videre kan resultatene fra studiet tyde på at datamaterialet fra synkronitetsvurderingsoppgaver kan fremstilles mer nøyaktig ved bruk av to S-kurver, fremfor en Gausskurve
Investigating how synchrony perception of audiovisual stimulus is affected by rapid temporal recalibration
No full textTo investigate rapid temporal recalibration, a simultaneity judgement task (SJ-task) was utilized. An audiovisual speech stimulus of the syllable /ba/, was presented with different amounts of audio and video lag, to examine how the previous trial affects the one coming after. The experimental data was split into three divisions. The study employed two cumulative Gaussian curves to examine how four dependent parameters; point of subjective simultaneity (PSS-average and PSS-cross), audio lead threshold (ALT) and video lead threshold (VLT), was affected by recalibration. Based on findings by Roseboom (2019) and Van der Burg et al. (2013), PSS-average, PSS-cross and VLT was expected to be dependent on the previous trial, while ALT was expected to be independent. The analyses found that PSS-average, ALT and VLT had significant differences across all three divisions, with an increase towards video lead. The analysis of PSS-cross did not find significant differences across the divisions, but showed approximately the same trend as PSSaverage. The resulting PSS-average and VLT were as expected, but ALT differed from expectations. An explanation for this might be that when hypothesizing the ALT it was not taken into consideration that (1) the method for fitting the curves might have a larger impact on ALT than PSS and VLT, and (2) in contrast to Roseboom (2019) and Van der Burg et al. (2013) the prior trials were grouped into three divisions, not two. Future research utilizing cumulative Gaussian curves is recommended to apply ALT and VLT together with PSS to build a stronger case for which measure of synchrony perception is preferable. Another suggestion is to examine how not only the previous trial affects the current, but also trials prior to the previous one to better understand how recalibration works and follow up on the findings by Van der Burg et al. (2013)
- …
