1,720,971 research outputs found
Mestring og kontroll i forberedelsen til pensjonstilværelsen
No full textFor mange er pensjonering en forventet livsfase og representerer selve overgangen til den livsfasen vi tenker på som alderdommen. Befolkningen lever lenger enn før, noe som gjør at pensjonstiden i dag er av en lenger varighet. Samfunnet fokuserer på pensjonsplanlegging i form av økonomi og jus. Det er mindre fokus på hvordan man mestrer og tar kontroll over denne fasen som kan oppleves både som en glede, men også for noen som sorg eller tap av rolle og tilhørighet. Med denne bakgrunnen, ønsker jeg å undersøke hvordan arbeidstakere i senkarrieren opplever å stå ovenfor en slik livsfaseovergang og hvordan de tar kontroll over og mestrer denne fasen. For å forstå begrepene mestring og kontroll har jeg tatt utgangspunkt i teoriene til Lazarus og Folkman, Seligman, Bandura og Rotter. De ulike mestringsbetingelsene vil til sammen utgjøre en forståelse av hva som bør ligge til rette for mestring. Kontroll forklares ut fra tidligere studier på forventning om kontroll og nyere studier om personlig kontroll. Mestring og kontroll er avhengig av hverandre og må derfor ses i sammenheng. Forskningsdesignet i denne studien er kvalitativ og tar utgangspunktet i en fenomenologisk deskriptiv metode, hvor begrepet livsverden er godt forankret. For å forstå menneskers historie har jeg valgt å intervjue seks mennesker, gjennom et semistrukturert intervju. Utvalget består av kvinner og menn fra ulike yrkesgrupper i 80 % stilling eller mer. Datainnsamlingen tolkes og analyseres ved bruk av Giorgis deskriptive analysemetode, for å få frem helhetsinntrykket og essensen i fenomenet som beskrives. Gjennom to perspektiver vil jeg utforske fenomenet opplevelse av mestring og kontroll i en livsfaseendring: Antonovskys salutogene perspektiv, som retter oppmerksomhet mot individets mestringsressurser, og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske perspektiv, som retter seg mot hvordan individet påvirkes av sosiale miljøer, i mikro- meso-, ekso- og makronivå. Funnene viser at informantene, uavhengig av alder, kjønn, utdannelse og yrke, har mange forventninger og refleksjoner rundt det å bli pensjonist. Felles for informantene er positiv livsinnstilling, opplevelse av tilhørighet, autonomi, sosial støtte og økonomisk trygghet. Alle har derimot ulike måter å håndtere livsfaseovergangen på, ut fra deres personlighet og mestringsbetingelser. Å legge økt vekt på å forberede mennesker på denne livsfaseovergangen, vil kunne gi bedre forutsetninger for å oppnå mestring og kontroll. Både politisk, kommunalt og lokalt bør det derfor settes på dagsorden
Forebyggende hjemmebesøk til eldre som bor alene - En kvalitativ studie om eldre som bor alene og deres opplevelse av forebyggende hjemmebesøk.
Full text linkIntroduksjon
I løpet av de neste tiårene vil vi få flere eldre. Flere eldre vil også bo alene. Forebyggende hjemmebesøk (FHB) er et tilbud til eldre i kommunen.
Tema og problemstilling
Studien skal undersøke om FHB kan bidra til økt mestring blant eldre som bor alene. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan forebyggende hjemmebesøk bidra til at eldre som bor alene mestrer hverdagen? Hovedproblemstillingen belyses av tre underspørsmål:
1) Hvilke tanker har de eldre om mestringsevnen etter FHB?
2) På hvilken måte kan FHB bidra til økt refleksjon rundt egenopplevd helse?
3) Hvilken erfaring sitter de eldre igjen med etter FHB?
Teorigrunnlaget
Teorigrunnlaget i studien bygger på sentrale teorier og begreper i helsefremmende arbeid. Dette inkluderer empowerment, settingsteori og salutogenese-teorien. I tillegg står helsefremmende disipliner som health education og health literacy sentralt i studien.
Metode og data
Studien bygger på kvalitative data. Det ble gjennomført 5 individuelle dybdeintervju med 5 eldre som hadde hatt besøk av FHB. Fire kvinner og en mann ble intervjuet. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert.
Hovedfunn
Funnene handler om informasjonen de fikk fra FHB og hvordan de tok informasjonen i bruk. Videre kom det frem at de eldre fikk en økt bevissthet rundt egen helse. De eldre satte pris på at kommunen stilte opp for dem og at de fikk en følelse av å ha en plass i samfunnet. Hjemme situasjonen fremsto som viktig da de fikk et nytt perspektiv på det og de startet å tenke/gjøre forebyggende forbedringer. Noen tok bort gulvtepper, satt dusjstol i dusjen og samtidig så på andre løsninger for å forbedre hjemmesituasjonen. Informantene trakk frem det sosiale livet som betydningsfullt.Introduction
Over the course of the next decades, we will have more seniors. More seniors will also live alone. Preventive home visits (PHV) are an offer for the seniors in the municipality.
Theme and Thesis
This study will investigate whether PHV can contribute to increased coping for the seniors who live alone. The main question is: How can preventive home visits assist seniors who lives alone coping their everyday life? The main question is illustrated by three sub-questions:
1) What are the seniors’s thoughts about the ability to cope after PHV?
2) In what way can PHV contribute to increased reflection on self-perceived health?
3) What experience do the seniors have after PHV?
Theoretical basis
The theoretical basis of the study is based on key theories and concepts in health-promoting. This includes empowerment, setting theory and salutogenesis theory. In addition, health-promoting disciplines such as health education and health literacy are central to the study.
Method and Data
The study is based on qualitative data. Five in-depth individual interviews were made with 5 seniors who had been visited by PHV. Four women and a man were interviewed. The interviews were recorded on audio tape and transcribed.
Main findings
The findings are about the information they got from PHV and how they used the information. Furthermore, it was found that the seniors had gained an increased awareness of their own health. The seniors appreciated that the municipality stood up for them and that they got a feeling of having a place in society. The home situation appeared to be important when they got a new perspective on it, and they started to think and make preventive improvements. Some had carpets removed, others had chairs installed in the showers, while at the same time looking at other solutions to improve the home situation. The informants highlighted the social life as significant
Forebyggende hjemmebesøk til eldre som bor alene - En kvalitativ studie om eldre som bor alene og deres opplevelse av forebyggende hjemmebesøk.
No full textIntroduksjon
I løpet av de neste tiårene vil vi få flere eldre. Flere eldre vil også bo alene. Forebyggende hjemmebesøk (FHB) er et tilbud til eldre i kommunen.
Tema og problemstilling
Studien skal undersøke om FHB kan bidra til økt mestring blant eldre som bor alene. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan forebyggende hjemmebesøk bidra til at eldre som bor alene mestrer hverdagen? Hovedproblemstillingen belyses av tre underspørsmål:
1) Hvilke tanker har de eldre om mestringsevnen etter FHB?
2) På hvilken måte kan FHB bidra til økt refleksjon rundt egenopplevd helse?
3) Hvilken erfaring sitter de eldre igjen med etter FHB?
Teorigrunnlaget
Teorigrunnlaget i studien bygger på sentrale teorier og begreper i helsefremmende arbeid. Dette inkluderer empowerment, settingsteori og salutogenese-teorien. I tillegg står helsefremmende disipliner som health education og health literacy sentralt i studien.
Metode og data
Studien bygger på kvalitative data. Det ble gjennomført 5 individuelle dybdeintervju med 5 eldre som hadde hatt besøk av FHB. Fire kvinner og en mann ble intervjuet. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert.
Hovedfunn
Funnene handler om informasjonen de fikk fra FHB og hvordan de tok informasjonen i bruk. Videre kom det frem at de eldre fikk en økt bevissthet rundt egen helse. De eldre satte pris på at kommunen stilte opp for dem og at de fikk en følelse av å ha en plass i samfunnet. Hjemme situasjonen fremsto som viktig da de fikk et nytt perspektiv på det og de startet å tenke/gjøre forebyggende forbedringer. Noen tok bort gulvtepper, satt dusjstol i dusjen og samtidig så på andre løsninger for å forbedre hjemmesituasjonen. Informantene trakk frem det sosiale livet som betydningsfullt
Mestring og kontroll i forberedelsen til pensjonstilværelsen
Full text linkFor mange er pensjonering en forventet livsfase og representerer selve overgangen til den livsfasen vi tenker på som alderdommen. Befolkningen lever lenger enn før, noe som gjør at pensjonstiden i dag er av en lenger varighet. Samfunnet fokuserer på pensjonsplanlegging i form av økonomi og jus. Det er mindre fokus på hvordan man mestrer og tar kontroll over denne fasen som kan oppleves både som en glede, men også for noen som sorg eller tap av rolle og tilhørighet. Med denne bakgrunnen, ønsker jeg å undersøke hvordan arbeidstakere i senkarrieren opplever å stå ovenfor en slik livsfaseovergang og hvordan de tar kontroll over og mestrer denne fasen. For å forstå begrepene mestring og kontroll har jeg tatt utgangspunkt i teoriene til Lazarus og Folkman, Seligman, Bandura og Rotter. De ulike mestringsbetingelsene vil til sammen utgjøre en forståelse av hva som bør ligge til rette for mestring. Kontroll forklares ut fra tidligere studier på forventning om kontroll og nyere studier om personlig kontroll. Mestring og kontroll er avhengig av hverandre og må derfor ses i sammenheng. Forskningsdesignet i denne studien er kvalitativ og tar utgangspunktet i en fenomenologisk deskriptiv metode, hvor begrepet livsverden er godt forankret. For å forstå menneskers historie har jeg valgt å intervjue seks mennesker, gjennom et semistrukturert intervju. Utvalget består av kvinner og menn fra ulike yrkesgrupper i 80 % stilling eller mer. Datainnsamlingen tolkes og analyseres ved bruk av Giorgis deskriptive analysemetode, for å få frem helhetsinntrykket og essensen i fenomenet som beskrives. Gjennom to perspektiver vil jeg utforske fenomenet opplevelse av mestring og kontroll i en livsfaseendring: Antonovskys salutogene perspektiv, som retter oppmerksomhet mot individets mestringsressurser, og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske perspektiv, som retter seg mot hvordan individet påvirkes av sosiale miljøer, i mikro- meso-, ekso- og makronivå. Funnene viser at informantene, uavhengig av alder, kjønn, utdannelse og yrke, har mange forventninger og refleksjoner rundt det å bli pensjonist. Felles for informantene er positiv livsinnstilling, opplevelse av tilhørighet, autonomi, sosial støtte og økonomisk trygghet. Alle har derimot ulike måter å håndtere livsfaseovergangen på, ut fra deres personlighet og mestringsbetingelser. Å legge økt vekt på å forberede mennesker på denne livsfaseovergangen, vil kunne gi bedre forutsetninger for å oppnå mestring og kontroll. Både politisk, kommunalt og lokalt bør det derfor settes på dagsorden.Retirement is, for many, an expected phase of life and represents the very transition to the phase we think of as old age. Today, people are retired for longer, due to higher life expectancy. The focus of retirement planning in the society, is finance and law, with less focus on how to cope and take control of this phase. This life stage can be experienced both as a pleasing phase as well as a phase of grief or loss of role in society and belonging. With this knowledge in mind, I want to investigate how employees in their late careers experience being faced with this life phase transition and how they take control of and cope with it. I have used the theories of Lazarus and Folkman, Seligman, Bandura and Rotter to understand the concepts of coping and control. The various coping conditions will together create an understanding of coping and managing. The concept of control will be explained based on previous studies on expectations of control and resent studies on personal control. Coping and control are interdependent and must therefore be seen in context. In this study, the research design is qualitative and based on a phenomenological descriptive method, where the concept of life value is well established. To understand people’s history, I have chosen to interview six people, through a semi-structured interview. The participants are people aged 60-67, both women and men from different occupational groups, all working in a minimum of 80 percent position or more. The collection of data is interpreted and analyzed using Giorgi’s descriptive analysis method, to bring out the overall impression and essence of the phenomenon described. I will explore the phenomenon of experiencing coping and control in a life phase change, through two perspectives. Antonovsky’s salutogenic perspective, which draws attention to the individuals coping resources. Bronfenbrenner’s developmental ecological perspective, which focuses on how the individuals is affected by social environments, in micro-, meso-, exo- and macro system. The findings show that the informants, regardless of age, gender, education and profession, have high expectations and reflections on becoming a retiree. Common to the informants are positive attitude to life, experience of belonging, autonomy, social support and financial security. On the other hand, everyone has different ways of handling the life phase transition, based on their personality and coping conditions. By increasing the emphasis on preparing people for this phase, they will be able to provide better conditions for achieving coping and control. It should therefore be put on the agenda, both politically, municipally and locally
Frisklivssentralens suksessfaktorer. Hvilke faktorer trekker deltakere frem som viktige i gjennomføringen av en livsstilsintervensjon ved frisklivssentralen?
No full textBakgrunn: Den norske folkehelsen er i dag truet av ikke-smittsomme sykdommer, et resultat av blant annet en inaktiv livsstil og et usunt kosthold. Sykdommene har en negativ effekt på den enkeltes helse, og koster samfunnet dyrt. Vi ser også at det er en tydelig tendens til at de med lavere utdanning i samfunnet har en dårligere helse enn de med høyere utdanning. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende arena hvor man kan få hjelp til å mestre helseutfordringer og endre livsstil.
Tema og problemstilling: Studien tar for seg helsefremmende arbeid og livsstilsendring. Problemstillingen lyder: hvilke faktorer trekker deltakere frem som viktige i gjennomføringen av en livsstilsintervensjon ved frisklivssentralen?
Teorigrunnlaget: Sentral teori i studien omhandler atferdsendring, Prochaska og DiClementes transteoretiske teori og empowerment.
Metode: Dette er en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming for å innhente kunnskap om hvordan mennesker erfarer frisklivssentralen, og hvilke faktorer som har vært viktige for deres deltakelse og fullføring av en 12-ukers livsstilsintervensjon. Datamaterialet er analysert ved bruk av Braun og Clarks tematiske analyse.
Data/kilder: Det er gjennomført 14 individuelle intervjuer med deltakere fra 4 ulike frisklivssentraler. Hvorav 11 av disse var kvinner og tre menn.
Hovedfunn: Funnene i studien viser at det er flere forhold som har vært viktige for deltakerne ved gjennomføringen av en livsstilsintervensjon ved en norsk frisklivssentral. Deltakere trekker frem at det er viktig med faste avtaler, eksplisitte og implisitte, fordi det forplikter, men også fordi det gir motivasjon. Det kommer også frem at de ansattes kompetanse på trening, helse og atferdsendring er av stor betydning og oppleves som en trygghet for deltakerne. Når deltakernes behov er i fokus føler de seg sett og hørt av de ansatte, og de opplever at målene som settes og hvordan disse skal nås er på deres premisser. Sosial kontakt med de andre deltakerne er også en viktig faktor som blant annet bidrar med motivasjon
Videreutdanning som en helsefremmende ressurs i barnehagesektoren
Full text linkBakgrunn; Barnehagen er en viktig arena for helse og livskvalitet for mange barn og ansatte i Norge. Barnehagefeltet har gjennomgått store endringer, med økt fokus på kunnskap og kompetanseutvikling. Ansatte kompetanse påpekes fra myndighetene som den viktigste faktoren for kvalitet i barnehagen. I takt med det økte fokuset på kunnskap, har barnehagelærere gradvis blitt en yrkesgruppe med betydelig videreutdanning og høyere kompetanse. Studien bygger på et helsefremmende teorigrunnlag.
Formål; Hensikten med studien er å i et helsefremmende perspektiv undersøke hvordan barnehagelæreres kompetanse gjennom videreutdanning benyttes i sektoren i dag. Problemstillingen som er undersøkt er; Hvordan kan barnehagelæreres videreutdanning benyttes som en helsefremmende faktor i barnehagesektoren?
Metode; Problemstillingen blir besvart gjennom å utføre en kvalitativ studie. Datainnsamlingen har foregått gjennom seks dybdeintervjuer med barnehagelærere fra seks ulike barnehager. Empirien ble bearbeidet gjennom tematisk analyse i henhold til Braun og Clark (2006), noe som resulterte i tre hovedtemaer, hver med to underordnede temaer. Studien er forankret i et helsefremmende teoretisk rammeverk, men hovedvekt på jobbkrav- ressursmodellen (Demerouti et al., 2001) og selvbestemmelsesteori (Deci & Ryan, 1985).
Funn; Ved å anvende jobbkrav-ressursmodellen og selvbestemmelsesteorien, viser studien at videreutdanning kan styrke profesjonell trygghet, mestringstro og motivasjon, og fungere som en buffer mot daglig stress, noe som bidrar til helsefremmende effekter. Imidlertid er det også utfordringer, blant annet behov for mer støtte og anerkjennelse, samt ressurser til å implementere kompetansen i hverdagen. Utfordringer bør flyttes fra individnivå og adresseres på et systematisk nivå.
Konklusjon; Utfordringer som bemanning, økonomiske begrensninger og tidspress ser ut til å være betydelige hindringer for effektiv kunnskapsdeling og kompetansebruk i sektoren. Selv om studien viser at videreutdanning kan være en helsefremmende faktor, fremkommer det et paradoks der det motsatte kan inntreffe hvis barnehagelærerens kompetanse ikke anerkjennes eller utnyttes.
Nøkkelord; Barnehagesektor, barnehagelærer, videreutdanning, kompetanse, ressurs, helse, helsefremmende arbeid, jobbkrav- ressursmodell, selvbestemmelsesteori.Background; The kindergarten is a significant arena for health and quality of life for many children and employees in Norway. The kindergarten field has undergone substantial changes, with an increased focus on knowledge and competence development. The authorities point out the staff's competence as the primary quality factor in kindergarten. Alongside this increased focus on knowledge, kindergarten teachers have progressively become a professional group with substantial continuing education and higher skills. The study is based on a health-promoting theoretical foundation.
Purpose; The aim of the study is to investigate, from a health-promoting perspective, how the competence gained through kindergarten teachers' continuing education is currently utilized in the sector. The research question investigated is, "How can kindergarten teachers' continuing education serve as a health-promoting factor in the kindergarten sector?"
Method; The research question is addressed by conducting a qualitative study. Data were collected through six in-depth interviews with kindergarten teachers from six different kindergartens. The empirical data were processed through thematic analysis according to Braun & Clark (2006), resulting in three main themes, each with two sub-themes. The study is grounded in a health-promoting theoretical framework, with emphasis on the Job Demands-Resources Model (Demerouti et al., 2001) and Self-Determination Theory (Deci & Ryan, 1985).
Findings; By applying the Job Demands-Resources Model and Self-Determination Theory, the study reveals that continuing education can enhance professional confidence, self-efficacy, and motivation, and serve as a buffer against daily stress, thus contributing to health-promoting effects. However, there are also challenges, such as the need for more support and recognition, and resources to implement the acquired competence in daily practice. Challenges should be shifted from the individual level and addressed at a systemic level.
Conclusion; Challenges such as staffing, financial constraints, and time pressure appear to be significant barriers to efficient knowledge sharing and competence use in the sector. Although the study shows that further education can be a health-promoting factor, a paradox emerges where the opposite may occur if a kindergarten teacher's competence is not recognized or utilized.
Keywords; Kindergarten sector, kindergarten teacher, further education, competence, resources, health, health-promoting work, Job Demands-Resources Model, Self-Determination Theory
Adolescent mental health in the face of infection control measures of the Covid-19 pandemic: A quantitative study of the connection between infection control measures and mental health problems
No full text12. mars 2020 vedtok Helsedirektoratet strenge og inngripende tiltak for å hindre spredning av Covid-19. De innførte strategier inkluderte fysisk distansering som tiltak, med blant annet stenging av skoler og organiserte fritidsaktiviteter. Eksperter på området har reist bekymring for at disse tiltakene kan ha stor innvirkning på den psykiske helsen til barn og unge. Det er tiltagende empirisk støtte på økte psykiske belastninger hos de unge under koronapandemien. Undersøkelsen tar utgangspunkt i ungdoms psykiske helse i møte med pandemiens smitteverntiltak. Studien sikter på å belyse sammenhengen mellom forskjellige nivåer av smitteverntiltak og omfang av psykiske helseplager blant ungdom. I tillegg undersøkes ungdommenes opplevde stemningsleie under pandemien med to ulike tidsperspektiv.
I denne studien, av norske ungdommers opplevelse av sin psykiske helse under koronapandemien, er en kvantitativ metodetilnærming anvendt. Datamaterialet er hentet fra den nasjonale Ungdataundersøkelsen i 2021, som er en spørreskjemaundersøkelse. Utvalget besto av 140 000 ungdommer fra ungdomsskolen og videregående skole. Et underutvalg (N = 46 246) av denne undersøkelsen bestående av fylkene Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, og Oslo ble inkludert i analysene.
Resultatene antyder en sammenheng mellom forskjellige nivåer av smitteverntiltak og omfang av psykiske helseplager blant ungdom i de fylkesvise utvalgene. Videre tyder funn på at stemningsleie var lite påvirket hos ungdom i regioner med lave nivåer av smitteverntiltak, mens i områder med høye nivåer av tiltak var ungdom mer nedstemt. Ellers viser resultatene at jenter generelt, og jenter på videregående skole spesielt, var mest psykisk plaget.
Studien indikerer at det er en sammenheng mellom nivået av smitteverntiltak og omfanget av psykiske helseplager blant ungdom. De fleste av funnene i studien er i tråd med de som tidligere er rapportert i forskningslitteraturen. Samlet sett framhever resultatene av undersøkelsen den økende psykiske helsebelastningen på barn og unge under koronapandemien. Pandemien og påfølgende smitteverntiltak utgjør en psykisk helserisiko for barn og unge, både på kort og lang sikt. Det bør derfor foretas grundige overveielser av hvor gjennomgripende tiltakene trenger å være for å overholde tilstrekkelig smittevern, og samtidig vektlegge ungdoms psykososiale helse. De psykiske helsetjenestene må være forberedt på en mulig økning i psykisk helserelaterte problemer hos barn og unge. De som er i faresonen må identifiseres og støttes på et tidlig stadium, for å unngå progresjon av psykiske helseproblemer til psykiske lidelser
Frisklivssentralens suksessfaktorer. Hvilke faktorer trekker deltakere frem som viktige i gjennomføringen av en livsstilsintervensjon ved frisklivssentralen?
Full text linkBakgrunn: Den norske folkehelsen er i dag truet av ikke-smittsomme sykdommer, et resultat av blant annet en inaktiv livsstil og et usunt kosthold. Sykdommene har en negativ effekt på den enkeltes helse, og koster samfunnet dyrt. Vi ser også at det er en tydelig tendens til at de med lavere utdanning i samfunnet har en dårligere helse enn de med høyere utdanning. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende arena hvor man kan få hjelp til å mestre helseutfordringer og endre livsstil.
Tema og problemstilling: Studien tar for seg helsefremmende arbeid og livsstilsendring. Problemstillingen lyder: hvilke faktorer trekker deltakere frem som viktige i gjennomføringen av en livsstilsintervensjon ved frisklivssentralen?
Teorigrunnlaget: Sentral teori i studien omhandler atferdsendring, Prochaska og DiClementes transteoretiske teori og empowerment.
Metode: Dette er en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming for å innhente kunnskap om hvordan mennesker erfarer frisklivssentralen, og hvilke faktorer som har vært viktige for deres deltakelse og fullføring av en 12-ukers livsstilsintervensjon. Datamaterialet er analysert ved bruk av Braun og Clarks tematiske analyse.
Data/kilder: Det er gjennomført 14 individuelle intervjuer med deltakere fra 4 ulike frisklivssentraler. Hvorav 11 av disse var kvinner og tre menn.
Hovedfunn: Funnene i studien viser at det er flere forhold som har vært viktige for deltakerne ved gjennomføringen av en livsstilsintervensjon ved en norsk frisklivssentral. Deltakere trekker frem at det er viktig med faste avtaler, eksplisitte og implisitte, fordi det forplikter, men også fordi det gir motivasjon. Det kommer også frem at de ansattes kompetanse på trening, helse og atferdsendring er av stor betydning og oppleves som en trygghet for deltakerne. Når deltakernes behov er i fokus føler de seg sett og hørt av de ansatte, og de opplever at målene som settes og hvordan disse skal nås er på deres premisser. Sosial kontakt med de andre deltakerne er også en viktig faktor som blant annet bidrar med motivasjon.Background: The Norwegian public health is threatened by non-communicable diseases, a result of, among other things, an inactive lifestyle, and an unhealthy diet. The diseases have a negative effect on the individual's health, and cost society dearly. There is also a clear tendency for those with lower education in society to have poorer health than those with a higher eduaction. Norwegian health centers are a health-promoting and preventive arena where you can get help to master health challenges and change your lifestyle.
Theme and research question: Health-promoting work and lifestyle change. Key factors of success in lifestyle interventions in Norwegian Health centers - Participants’ experiences of completing a 12-week lifestyle intervention program
Theoretical basis: Central theory in the study involves behavior change, Prochaska and DiClementes transtheoretical theory and empowerment.
Methods: This is a qualitative study with a phenomenological approach to gain knowledge about how people experience the Norwegian Health centers, and what factors have been important for their participation and completion of a 12-week lifestyle intervention. The data material was analyzed using Braun and Clark's thematic analysis.
Data: 14 individual interviews were conducted with participants from 4 different Norwegian Health centers. Of which 11 of these were women and three men.
Results: Findings show that several factors have been important to the participants during their participation and completion of a 12-week lifestyle intervention at the Norwegian Health center. Participants emphasize that it is important to have fixed agreements, explicit and implicit, because it commits, but also because it’s a source of motivation. It also emerges that the employees' competence in training, health and behavior change is of great importance and is perceived as a security for the participants. When the participants are in focus they feel seen and heard by the employees, and they experience that the goals that are set and how these are to be achieved are on their terms. Social contact with the other participants is also an important factor that, among other things, contributes to motivation
Ungdoms psykiske helse i møte med koronapandemiens smitteverntiltak: En kvantitativ studie av sammenhengen mellom smitteverntiltak og psykiske helseplager
No full text12. mars 2020 vedtok Helsedirektoratet strenge og inngripende tiltak for å hindre spredning av Covid-19. De innførte strategier inkluderte fysisk distansering som tiltak, med blant annet stenging av skoler og organiserte fritidsaktiviteter. Eksperter på området har reist bekymring for at disse tiltakene kan ha stor innvirkning på den psykiske helsen til barn og unge. Det er tiltagende empirisk støtte på økte psykiske belastninger hos de unge under koronapandemien. Undersøkelsen tar utgangspunkt i ungdoms psykiske helse i møte med pandemiens smitteverntiltak. Studien sikter på å belyse sammenhengen mellom forskjellige nivåer av smitteverntiltak og omfang av psykiske helseplager blant ungdom. I tillegg undersøkes ungdommenes opplevde stemningsleie under pandemien med to ulike tidsperspektiv.
I denne studien, av norske ungdommers opplevelse av sin psykiske helse under koronapandemien, er en kvantitativ metodetilnærming anvendt. Datamaterialet er hentet fra den nasjonale Ungdataundersøkelsen i 2021, som er en spørreskjemaundersøkelse. Utvalget besto av 140 000 ungdommer fra ungdomsskolen og videregående skole. Et underutvalg (N = 46 246) av denne undersøkelsen bestående av fylkene Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, og Oslo ble inkludert i analysene.
Resultatene antyder en sammenheng mellom forskjellige nivåer av smitteverntiltak og omfang av psykiske helseplager blant ungdom i de fylkesvise utvalgene. Videre tyder funn på at stemningsleie var lite påvirket hos ungdom i regioner med lave nivåer av smitteverntiltak, mens i områder med høye nivåer av tiltak var ungdom mer nedstemt. Ellers viser resultatene at jenter generelt, og jenter på videregående skole spesielt, var mest psykisk plaget.
Studien indikerer at det er en sammenheng mellom nivået av smitteverntiltak og omfanget av psykiske helseplager blant ungdom. De fleste av funnene i studien er i tråd med de som tidligere er rapportert i forskningslitteraturen. Samlet sett framhever resultatene av undersøkelsen den økende psykiske helsebelastningen på barn og unge under koronapandemien. Pandemien og påfølgende smitteverntiltak utgjør en psykisk helserisiko for barn og unge, både på kort og lang sikt. Det bør derfor foretas grundige overveielser av hvor gjennomgripende tiltakene trenger å være for å overholde tilstrekkelig smittevern, og samtidig vektlegge ungdoms psykososiale helse. De psykiske helsetjenestene må være forberedt på en mulig økning i psykisk helserelaterte problemer hos barn og unge. De som er i faresonen må identifiseres og støttes på et tidlig stadium, for å unngå progresjon av psykiske helseproblemer til psykiske lidelser
Tannpleiers rolle i skolen som helsefremmende arena
No full textBakgrunn: Prosjektet er basert på min interesse og erfaringer jeg har gjort meg gjennom helsefremmende aktiviteter i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). En av tannpleierens viktigste yrkesoppgaver er å bidra med helsefremmende aktiviteter i lokalsamfunnet. Tannhelse er et kjernekomponent i individets generelle helse og well-being. WHO betegner skolen som en av de viktigste og mest prioriterte helsefremmende arenaer. Gjennom felles politisk anstrengelse kan et tverrfaglig samarbeid være verktøyet for å oppnå målet om en god generell/oral helse. DOT`s bidrag vil gjennom Folkehelseuka være som et nasjonalpolitisk instrument, der ulike tjenester involverer lokalsamfunnet. «Folkehelse og livsmestring» (FoL) er et nytt tverrfaglig tema som implementeres i læreplan for helsefremming gjennom alle fag. Læreren blir her en viktig resurs som «helsefremmende agent».
Hensikt: Å få økt kunnskap og dypere forståelse for ulike helsefremmende aktiviteter, kan tannpleieren bidra inn i gjennom et tverrfaglig samarbeid med skolen.
Problemstilling: Hvordan opplever lærere på ungdom og vidergående skoler at et tverrfaglig samarbeid med tannhelsetjenesten kan bidra til god helse/tannheseatferd hos sine elever?
Teori: Fenomenene drøftes i lys av teorier om helsefremmende arbeid, settingstilnærming, empowerment, tverrprofesjonelt samarbeid, folkehelseuka og «Folkehelse og livsmestring».
Metode: Studien har kvalitativ forskningsdesign med en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapelig tilnærming. Data ble samlet inn gjennom individuelle dybdeintervjuer med åtte deltakere. Intervjuene ble gjennomført som møter via MS-Teams med video og bruk av lydopptaker, transkribert og analysert. I analyse ble brukt Malteruds fenomenologisk-tematiske tekstanalyse. Prosjektet var godkjent av den Forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NSD).
Funn: Lærerne ønsker å bygge gode relasjoner med DOT. Undervisningsopplegg (OHE) oppleves som et positivt samarbeid i et helsefremmende perspektiv. Kunnskapsoverføringen av OHE må skje gjennom samarbeidet med lærer i lærens undervisningsplan.
Konklusjon: Analysen viser at tannhelsetjenetsen kan bidra til å fremme kunnskap om helse/tannhelse både hos lærere og elever. Læreren som «helsefremmende agent» kommer til å bli mere brukt og må knyttes til det nye faget «FoL».Background: This project is based on my interest and experiences through preventive and health promoting activities I contribute to the public dental setting. The most important work for the dental hygienist is the health-promoting activity clinics that contribute to the local community. Dental health is a core component in the individual's general health and well-being. WHO describes school as one of the most important and prioritized health promoting arenas. Through joint political effort, an interdisciplinary collaboration can be the tool for achieving the goal of good physical, mental and dental health. Dental health service contribution through Public Health Week as a national policy instrument, where various services involve the local community. "Public health and life skills" is a new interdisciplinary theme that is implemented in the curriculum for health promotion through all subjects. The teacher becomes an important resource here as a «health-promoting agent».
Purpose: To gain knowledge and deeper understanding of the health-promoting activities as a dental hygienist, which can be carried out as an interdisciplinary collaboration in practice with the school.
Method: The study has a qualitative research design with a hermeneutic-phenomenological scientific approach. Data were collected through individual in-depth interviews with eight informants. The interviews were conducted via MS Teams meeting with video and use of audio recorder, transcribed, and analyzed. Malterud's phenomenological thematic text analysis were used in the analysis. The project was approved by the Research Ethics Committee for the Social Sciences and Humanities (NSD).
Results: The teachers want to build good relationships with the dental health service. Programs (OHE) are perceived as a positive collaboration in a health-promoting perspective. The knowledge transfer of OHE must take place through the collaboration with the teacher in the teacher's curriculum.
Conclusion: The analysis shows that the dental health service can contribute to promoting knowledge about health/oral health in both teachers and students. Teacher as a "health-promoting agent" will be used more and must be linked to the new subject "Public health and life skills"
- …
