35 research outputs found
Adverse events as a measure of patient safety in cancer care
No full text“First, do no harm” is a fundamental element of health care and considered indistinguishable from the delivery of quality in health care. While cancer care has become more effective, it has also become more complex consequently increasing the risk for harm. We have assessed the extent and severity of treatment related adverse events in hospitalised cancer patients and elucidated how adverse events can be used as a measure of quality and safety in cancer care. All three studies are retrospective cohort studies, using the Global Trigger Tool to identify adverse events in hospitalised cancer patients.
We find that hospitalised cancer patients more often than other patients experience adverse events, but this is due to older age and longer length of stay rather than the cancer itself. Especially medication related harm and healthcare associated infections are safety hazards of concern to cancer patients. Patients dying in hospitals differ in several ways from a general hospitalised population and experience seven times the rate of severe adverse events. For nearly one in three deceased cancer patients an adverse event contributes to death. Despite strong recommendations limiting use of aggressive anticancer treatments for cancer patients near the end of life, we found that one third of deceased hospitalised cancer patients received some kind of anticancer treatment during the last 30 days of their lives. Anticancer treatment given during the last 30 days of life is associated with a significantly increased rate of adverse events with twice the odds of having an adverse event contributing to death.
A thorough understanding of specific adverse events in cancer care is clearly warranted and can enhance of quality and patient safety in cancer care
Identifying and measuring patient harms. A study of measuring adverse events in hospitalised patients by the Global Trigger Tool record review method
No full textPatient harms, or adverse events which is the term used in this PhD thesis, is a global health problem. The Global Trigger Tool (GTT) is a widely used method to identify and measure adverse events (AEs). The method involves reviewers searching for triggers (situations) in randomly selected medical records and subsequently identifying AEs. However, the method is criticized due to the time used by reviewers, the sampling strategy and low agreement between review teams. The overall aim of this PhD was to evaluate the effect of increasing the number of records to be reviewed, changes of reviewers and the use of automatic versus manual trigger identification in the GTT. This was investigated in order to improve the validity and reliability of the GTT, and to increase the efficiency of the method by reducing the personnel time required to identify AEs.
The results showed that increasing the sample size seven times increased the precision of the results as the confidence interval is narrower than in a smaller samples size. In a large sample a higher rate of adverse events was identified than in a small sample. Keeping at least one reviewer consistent increased the agreement of the identified AEs. The use of automatic trigger identification identified the same rate of AEs as with the use of manual trigger identification, and was time efficient. These adjustments increase the validity and reliability of the GTT and reduce the review time and resources used
Hip fractures in Norway – Inequity in treatment and outcomes
No full textMålet med forskningsprosjektet var å belyse variasjon i behandling og utfall etter hoftebrudd i Norge, kartlegge forklaringer på og konsekvensene av variasjon, vurdere risikofaktorer for død etter hoftebrudd og deres relative betydning. I tillegg ønsket man å vurdere overlevelsesmønsteret og estimere varigheten av overdødelighet etter hoftebrudd.
Prosjektet var en observasjonsstudie basert på 41699 hoftebrudd registrert i Nasjonalt hoftebruddregister fra 2014 til 2018, koblet med data fra Norsk Pasientregister og Statistisk sentralbyrå. Det ble også gjennomført en kartlegging av tjenestetilbudet ved sykehus som behandler hoftebrudd.
Studien viste variasjon mellom norske sykehus med hensyn til etterlevelse av kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av hoftebrudd og 54,9% av pasientene fikk behandling som anbefalt. Manglende etterlevelse var knyttet til forlenget ventetid og bruk av usementert protesestamme. Avvik fra retningslinjene gav pasientene økt dødelighet og økt reoperasjonsrate. En økende andel av pasientene fikk anbefalt behandling mot slutten av studieperioden. Gjennomsnittlig ventetid fra innleggelse til operasjon var 23 timer. Ventetiden var lengst for pasienter med høy komorbiditet, og i sykehus med stort volum. Forlenget ventetid økte dødelighet. Pasientfaktorer (komorbiditet, sosioøkonomi og bostatus), og systemfaktorer (sykehusvolum og tilgjengelighet av ortogeriatriske tjenester) påvirket dødeligheten. Ikke-modifiserbare risikofaktorer var sterkere assosiert til død enn modifiserbare. Overdødeligheten målt med Standardiserte Mortalitets Rater (SMR) etter hoftebrudd var høy de første månedene etter operasjonen, med en SMR på 3,53 etter ett år. SMR falt mest de første 18-24 månedene, men flatet ut på klart høyere (SMR 2.48) nivå enn referansepopulasjonen etter 6 år.
Etterlevelse av kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling av hoftebrudd varierte betydelig, med økende etterlevelse i studieperioden. Ventetiden til operasjon ble påvirket av både pasient- og systemfaktorer. Økt ventetid medførte økt dødelighet. Pasient-, sosioøkonomiske og helsesystemfaktorer bidrar til økt dødelighet etter hoftebrudd. Hoftebruddpasienter opplever en betydelig overdødelighet sammenliknet med en kontrollpopulasjon, spesielt første året etter skade og operasjon
Aspects of the primary assessment and management of anal incontinence
No full textAvhandlingens tittel er ”Aspects of the primary assessment and management of anal incontinence - The introduction of a new treatment”. Disputas for graden Ph.D. finner sted 05.04.2013.
Ufrivillig lekkasje av luft og avføring er en relativt vanlig og belastende tilstand, og kan gi redusert livskvalitet. Det er utviklet en ny metode for å behandle denne lidelsen, som består i å injisere et rom-oppfyllende stoff i endetarmskanalen. Det sentrale målet i prosjektet har vært å vurdere om denne nye behandlingen er bedre enn eksisterende metoder. I tillegg har prosjektgruppen ønsket å utvikle metoder til å vurdere anal inkontinens bedre
Er et utvalg av ICD-10 koder i pasientjournaler like sensitiv som Global Trigger Tool for å kartlegge pasientskader?
No full textInnledning:
Siden 2011 har alle helseforetak vært pålagt å gjennomføre GTT-analyser av minimum 10 journaler annen hver uke (5). I 2010 tok Nordlandssykehuset HF i bruk metoden med granskning av et utvidet antall opphold. Formålet med oppgaven er å finne testegenskapene til ICD-10 metoden, med GTT som gullstandard, samt undersøke om det er samsvar mellom metodene. Problemstillingen er: Avdekker bruk av ICD-10 koder på pasientopphold færre pasientskader enn ved Global Trigger Tool?
Metode:
Retrospektiv tverrsnittstudie som undersøkte 1920 tilfeldige opphold ved sykehus ved Nordlandsykehuset HF fra perioden 01.01-31.12.2010. Positive ICD-10 koder ble verifisert ved journalgransking. Testegenskaper for ICD-10 metoden ble funnet, og samsvar mellom ICD-10 metoden og GTT ble analysert med Cohen’s kappa.
Resultater:
Ved journalgranskning ble det verifisert 300 positive koder fordelt på 91 ICD-10 koder i 225 (11.7%) opphold, mot 377 opphold ved GTT (19.6%). Testegenskapene for ICD-10 metoden er; sensibilitet 67.7%, spesifisitet 86.7%, positiv prediktiv verdi 40.3%, negativ prediktiv verdi 95.3%. Inter-rater reabilitet med Cohen’s kappa; κ=0.420 (95% Cl 0.367 - 0.473, SE=0.027), signifikant med p-verdi 0.0005.
Konklusjon:
ICD-10 koder finner færre skader enn GTT, men kan muligens fungere som et supplement til tradisjonelle GTT triggere eller brukes til å finne enkeltskader. Det er indikasjon for at enkeltkoder kan finne skader uten behov for jour
Effektivitet i pasientbehandlingen ved Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi, UNN : bruk av sykehusseng for utredning av elektive pasienter
No full textIntroduksjon: Det er i dag stort fokus på hvordan midlene i helse-Norge brukes. Man leter etter nye muligheter for innsparing, samtidig som det ikke skal gå på bekostning av sikkerheten og kvaliteten på tjenester. Man ønsket i denne undersøkelsen å kartlegge muligheten for å korte ned den preoperative liggetiden i avdeling for gastroenterologisk kirurgi ved å identifisere inneliggende pasienter som kunne bodd på hotell preoperativt.
Metode: Alle elektivt innlagte pasienter som var meldt til avdelingen i god til før innleggelse (1,5- 2 uker) i en periode på 4 uker ble inkludert i studien. Dette utgjorde 53 innleggelser. Ved hjelp av pasientintervjuer og gjennomgang av pasientjournaler ble blant annet pasientenes funksjonsstatus kartlagt, samt om de benyttet pasienthotell eller lå i avdelingen i preoperativ fase. Det ble også registrert om pasientene under samme innleggelse ble utredet i forkant av behandling.
Resultater: Gjennomsnittelig preoperativ liggetid var 1,75 døgn. En stor andel av pasientene var selvhjulpne (51 %), men til tross for dette ble pasienthotellet lite brukt. Man fant likevel at det er lite å spare på å flytte selvhjulpne pasienter ut a avdelingen i preoperativ fase, kun rundt 150 liggedøgn i avdelingen hvert år, eller i underkant av en halv seng. 35 % av pasientene utredes mens de er inneliggende i avdelingen. Denne gruppen har i gjennomsnitt 1,6 flere preoperative liggedøgn i avdelingen enn de pasientene som ikke ble utredet under oppholdet
Penicillin Toxicity in Isolated Rat Hepatocytes Revealed by Decreased Incorporation of Valine into Proteins
No full text
