1,721,064 research outputs found
Physical Places and Virtual Spaces. Libraries, Archives and Museums in a Digital Age
No full textLibraries, archives and museums have traditionally been a part of the public sphere's infrastructure. They have been so by providing public access to culture and knowledge, by being agents for enlightenment and by being public meeting places in their communities. Digitization and globalization poses new challenges in relation to upholding a sustainable public sphere. Can libraries, archives and museums contribute in meeting these challenges
Kvalifikasjonsbehov i folkebibliotek - en analyse av stillingsutlysninger
No full textDenne masteroppgavens formål er å undersøke om bibliotekarprofesjonens jurisdiksjon over folkebibliotekene ble svekket i perioden 2005 til 2015. Studien tar utgangspunkt i de siste årenes offentlige diskusjon om folkebibliotekenes ansettelsespolitikk, og undersøker hvilke kvalifikasjoner arbeidsgiver ser etter i ansettelsesprosessen ved å gjøre en kvantitativ innholdsanalyse av bibliotekfaglige stillingsutlysninger fra 2005, 2010 og 2015. Studien fant at det er en tilbakegang i etterspørselen etter bibliotekutdanning, spesielt i antall stillinger som krever bibliotekutdanning ved tilsettelse. Samtidig er det en økt vektlegging av personlige og mellommenneskelige egenskaper. Særlig er det en tilvekst i etterspørselen etter egenskaper og kvalifikasjoner som kan sees i sammenheng med endringen i folkebibliotekenes samfunnsoppdrag. Storbybibliotekene skiller seg fra andre kommuner, med å ligge foran i trenden. Samlet kan det derfor konkluderes med at bibliotekarprofesjonens jurisdiksjon over folkebibliotekene er noe svekket i perioden
Közkönyvtárak a norvég politikusok és döntéshozók szemében
No full text-AUDUNSON, Ragnar: How do politicians and central decision-makers view public libraries? The case of Norway. = IFLA Journal, 31. köt 2. sz. 2005. p. 174-182
A case study of library professionals’ attitudes towards marketing electronic resources in Oslo and Akershus University College of Applied Science
No full textMarketing as a commercial term has already been implemented in the public sectors for example library. There are a lot of research studies paid attentions to marketing policies, activities as well as users. Meanwhile, there is only little academic literature focus on the librarians, who have important roles in the marketing process. As the executors of the marketing activities, librarians’ attitudes can affect the efficiency and achievements of marketing practice in the organization. Hence, the researcher conducted a case study to get an insight into the academic library staff’s attitudes towards marketing.
This research set out to explore the attitudes of library professionals towards marketing electronic resources in Oslo and Akershus University College of Applied Science. By interviewing the library leaders, contact librarians, as well as some special librarians work on the digital resources, the researcher tried to find out what their attitudes towards the current marketing policies and implements are. In addition, through the interviews, the researcher also tried to find out whether the hierarchical positions or disciplines have the influences on library professionals’ attitudes. In the end, the researcher provided a set of recommendations for improving the current marketing policy and activities, as well as some suggestions for further research on relevant topics
Bibliotekutvikling med arenamidler. En undersøkelse av søknader sendt til Nasjonalbiblioteket i strategiperioden 2015-2018
Full text linkMaster i bibliotek- og informasjonsvitenskapdenne masteroppgaven har jeg sett nærmere på bibliotekutvikling med bruk av prosjekt- og utviklingsmidler. Ved å undersøke søknadene sendt til Nasjonalbiblioteket i perioden for Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 har jeg undersøkt hvordan bibliotekene tematiserer det utvidede samfunnsoppdraget de er satt til å løse. Ved å undersøke hva bibliotekene søker midler til, om det er forskjell på det små og større bibliotek søker om, samt om bibliotekene imøtekommer statens forventninger til utvikling med sine søknader, besvarer jeg den overordne problemstillingen. Resultatene sees i lys av institusjonell teori og offentlighetsteori, for å forklare og begrunne hvordan og hvorfor bibliotekene er villige eller uvillige til å gjennomføre endring. I hovedsak kan funnene oppsummeres med at bibliotekene i stor grad fremstår som endringsvillige, og tematiserer samfunnsoppdraget på en måte som imøtekommer intensjonen i Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018. Bibliotekene stadfester sin posisjon og rolle som arena i samfunnet, og har evnet å skape større oppmerksomhet rundt sin drift. Dette vises blant annet i økt aktivitet og økte besøkstall i bibliotekene.This master thesis studies the use of project and development funding as an instrument for library development. By examining the applications sent to the National Library of Norway under the National Library Strategy 2015–2018, I have studied how public libraries thematise the extended social mission they are mandated to perform. The overarching research questions are addressed by investigating the content of the funding applications, whether there are differences between smaller and larger libraries, and to what extent the funding applications reflect the development goals and expectations set out by the national government. To explain why and how libraries are willing or unwilling to change, the results are examined within the context of institutional and public sphere theory. The main findings are essentially that libraries to a large extent appear willing to change and adapt to the social mission outlined in the National Library Strategy 2015–2018. Public libraries have affirmed their position within society and role as a social arena; they have also succeeded in increasing public awareness of library operations, illustrated for example in significant increases in the total numbers of library activities and events and in total visitor numbers.publishedVersio
Folkebibliotekets roller - en casestudie
No full textDenne oppgaven skal gi svar på problemstillingen: Hvilke holdninger har politikere og ledere i Ski kommune til bibliotekets rolle i lokalsamfunnet?
For å finne svar på dette ble det gjennomført kvalitative intervjuer med lokalpolitikere og kommunale ledere. Funnene er analysert i lys av tidligere forskning og fireromsmodellen, som deler bibliotekets roller inn i læringsrommet, inspirasjonsrommet, møterommet og det performative rom. Funnene sammenfaller i stor grad med tidligere forskning på fagfeltet og viser at ledere og lokalpolitikere har mange av de samme holdningene til bibliotek. Kunnskapsrommet anses av mange som bibliotekets viktigste oppgave, men møterommet blir vektlagt i stadig større grad. Kommunestyrets vedtak om flytting av Ski bibliotek ble begrunnet i økonomi, et ønske om avstand til det kommersielle storsenteret, byutvikling og samlokalisering med kulturskole og videregående skole. Funnene viser at lederne og politikerne forventer at samlokaliseringen vil gi samarbeid på tvers av virksomheter og god ressursutnyttelse ved sambruk av lokalene
Voss bibliotek som møteplass : en sammenlignende studie med bybibliotek
No full textDenne oppgaven er en sammenlignende studie, som undersøker hvordan bibliotek på et mindre tettsted fungerer som møteplass i forhold til tidligere funn i bybibliotek, hovedsakelig i PLACE-prosjektet. Voss bibliotek er valgt ut som studieobjekt fordi det nylig ble samlokalisert med kulturskole og språkopplæring for innvandrere. Studien omfatter observasjoner og intervju av brukere på Voss bibliotek i 2011. Analysen bruker konsepter fra sosial teori, med vekt på Loflands (1998) teori om omgangformer mellom mennesker i det offentlige rom. Funnene viser at biblioteket i større grad enn i bybibliotek, fungerer som sosial arena mellom kjente. I mindre grad enn i bybibliotek blir biblioteket brukt til instrumentelle aktiviteter. Samlokaliseringen har ført til at bruken av biblioteket i stor grad påvirkes av funksjon som venterom og oppholdssted for elever ved kulturskole og språkopplæring. Biblioteket har en viktig rolle som offentlig sfære, som integrasjonsarena og som lokal samfunnsaktør. Studien anbefaler at det forskes på hvilke konsekvenser samlokalisering har for bibliotek som møteplass og for bibliotekets rolle i lokalsamfunnet
Bibliotekets betydning for innvandrerkvinner : erfaringer fra Holmlia
No full textDenne oppgaven handler om hvordan det lokale biblioteket kan ha betydning for
innvandrerkvinner. Jeg har intervjuet 15 kvinner fra ikke-vestlige land som nå bor på
Holmlia. Jeg har samlet dem i fokusgrupper og spurt dem om hvordan de bruker
bibliotekfilialen på Holmlia, og hva slags oppfatninger de har av biblioteket. Jeg
diskuterer også fordeler med mer bruk og mer variert bruk. Som teoretisk utgangspunkt
bruker jeg en idealmodell for bibliotekets funksjoner i kunnskapssamfunnet, utarbeidet
av Dorte Skot-Hansen, Casper Hvenegaard Rasmussen og Henrik Jochumsen. De deler
bibliotekets funksjoner opp i ulike rom eller universer, og jeg ser på hvordan disse ulike
rommene kan bidra til ulike dimensjoner ved en integrasjonsprosess. De 15 kvinnene
jeg snakket med verdsetter biblioteket som et sted hvor de kan hente informasjon og
litteratur som gjør dem bedre i stand til å snakke norsk og forstå det norske samfunnet.
De bruker biblioteket først og fremst som et læringsrom. Noen av dem har tatt i bruk
bøker og magasiner på eget morsmål på biblioteket. Dette gjelder først og fremst de
kvinnene som har bodd kortest i Norge. Noen av kvinnene har lånt romaner og filmer på
norsk, og dermed tatt i bruk biblioteket som et inspirasjonsrom. Kvinnene oppfatter ikke
biblioteket som et møterom, men har hilst på andre mennesker fra lokalmiljøet på
biblioteket. Biblioteket har tydeligst hjulpet dem i deres kommunikative integrasjon. Som
performativt rom og møterom har biblioteket et utviklingspotensiale
Drammensbiblioteket og læringsarenaen - kan fokus på en felles læringsarena være et institusjonelt bindemiddel i et sambibliotek?
Full text linkMaster i bibliotek- og informasjonsvitenskapDenne oppgaven omhandler Drammensbiblioteket som læringsarena og de utfordringene et sambibliotek kan møte med tanke på at det skal favne alle tenkelige brukergrupper samtidig som alle typer bibliotekansatte skal finne seg til rette i nye samarbeidsformer. Mitt primære mål er å gi Drammensbiblioteket en tilbakemelding på hvordan det internt og i møtet med brukerne kan skape en god læringsarena. Jeg ønsker også at dette dokumentet skal kunne brukes som et refleksjonsverktøy for bibliotek i omstilling, samt at jeg har en visjon om at det skal bli et større fokus på kunnskap og læring internt i bibliotekinstitusjoner. For å belyse problemstillingene bruker jeg kvalitative intervjuer fortolket ved hjelp av institusjonell teori, og jeg argumenterer for at kjennskap til teorier om informasjon, kunnskap og læring er avgjørende for hvordan en institusjon som bibliotek kan oppfylle sine mål.This thesis discusses Drammensbiblioteket as a learning arena and the challenges a joint-use library might meet in its attempt to embrace all user groups at the same time as all library employees are supposed to adjust to new colleagues and workforms. My primary goal is to give Drammensbiblioteket a feedback on how it can create a good learning arena internal as well as for its users. I also wish that this document can function as a “tool for reflection” for other joint-use libraries and for libraries in reorganization. In addition I have a vision that the library field will gain a larger focus on knowledge and learning within their institutions. To illuminate my research questions I use qualitative interviews analyzed with institutional theory, and I argue that knowledge to theories of information, knowledge and learning is essential for how institutions as libraries can fulfill their goals
- …
