48 research outputs found
Leserens emosjonelle respons i "Kunsten å stamme uten at noen merker det" (2022) - En retorisk og affektteoretisk lesning av Lars Petter Sveens selvbiografi.
No full textI denne oppgaven gjør jeg en affektteoretisk og retorisk analyse av selvbiografien Kunsten å stamme uten at noen merker det av Lars Petter Sveen. Oppgaven undersøker de følelsesmessige grepene forfatteren tar for å påvirke leserens emosjonelle reaksjoner. Affektteori er et relativt nytt forskningsfelt innenfor litteraturen, og i denne oppgaven tar jeg for meg Suzanne Keen sitt affektteoretiske rammeverk hvor hun begrenser det affektive til den emosjonelle reaksjonen, empati. Keen gjør rede for hvordan ulike narrative og empatiske teknikker kan benyttes for å vekke empati hos den som leser, og det er nettopp dette denne oppgaven også undersøker. Den retoriske teorien blir brukt for å supplere affektteorien, og det legges derfor et særlig fokus på den retoriske appellformen patos. Det teoretiske rammeverket som presentert ovenfor blir videre anvendt for å belyse hvordan det litterære verket får frem det empatiske i leseren. Her blir analysen delt inn i ulike seksjoner hvor jeg tar for meg de aspektene jeg anser som å ha størst affektive påvirkningskraft på leseren. Funnene av analysen viser at bruken av ulike empatiske teknikker og retoriske virkemidler i Kunsten å stamme uten at noen merker det i flere tilfeller virker sammen når det kommer til å påvirke leseren til å reflektere og handle på en bestemt måte. Ulike narrative teknikker og retoriske grep har en funksjon på å fremkalle bestemte følelsesmessige reaksjoner, da de i all hovedsak bidrar til å forsterke inntrykket. De ulike grepene gir dybde i forståelsen, større muligheter for gjenkjennelse og de bidrar til å øke historiens alvor. Dette gjør at den empatiske evnen hos leseren blir berørt og beveget i positiv retning. Karakteridentifikasjon, gjenkjennelige opplevelser og følelsen av fellesskap er blant annet noe av det som anses som å ha en verdi av affektiv funksjon. Selv om de to teoriene på mange måter utfyller hverandre i flere tilfeller, viser det seg likevel at det finnes et skille mellom dem. Avslutningsvis, i en egen drøftingsdel, kaster jeg dermed et kritisk blikk over hvorvidt teoriene egnet seg i analysen og hvordan de både utfylte og var kritiske til hverandres perspektiv.In this thesis, I do an affect-theoretical and rhetorical analysis of the autobiography Kunsten å stamme uten at noen merker det by Lars Petter Sveen. The assignment examines the emotional steps the author takes to influence the reader’s emotional reactions. Affect theory is a relatively new field of research within literature, and in this thesis, I consider Suzanne Keen’s affect theory framework, where she limits the affective to the emotional reaction, empathy. Keen explains how various narrative and empathetic techniques can be used to arouse empathy in the reader, and this is precisely what this thesis also examines. The rhetorical theory is used to supplement the affect theory, and a particular focus is therefore places on the rhetorical form of appeal pathos. The theoretical framework presented above is further used to illuminate how the literary work brings out the empathetic in the reader. Here, the analysis is divided into different sections where I deal with the aspects that I consider to have the greatest affective influence on the reader. The findings of the analysis show that the use of various empathic techniques and rhetorical devices in Kunsten å stamme uten at noen merker det works together in several cases when it comes to influencing the reader to reflect and act in a certain way. Various narrative techniques and rhetorical moves have the function of evoking certain emotional reactions, as they essentially help to reinforce the impression. The different moves provide depth in understanding, greater opportunities for recognition and they help to increase the seriousness of the story. This means that the reader’s empathetic ability is touched and moves in a positive direction. Character identification, recognizable experiences and the feeling of community are, among other things, some of that is considers to have a value of affective function. Although the two theories complement each other in many ways in several cases, it still turns out that there is a difference between them. In conclusion, in a separate discussion section, I thus take a critical look at whether the theories were suitable in the analysis and how they both complemented and were critical of each other’s perspective
«Hvorfor lyve inni denne stillhet hvis gjenferdssmerte evig går igjen...». En studie av traumene i Gunvor Hofmos tidlige forfatterskap.
Get PDFI denne masteroppgaven gjør jeg traumeorienterte lesninger av fem utvalgte dikt fra Hofmos forfatterskap. Diktene jeg har analysert er: «Det er ingen hverdag mer» og «Møte» fra diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene (1946), «Fra en annen virkelighet» fra diktsamlingen Fra en annen virkelighet (1948) og «Paradoks» og «Jeg har våket» fra diktsamlingen I en våkenatt (1954). Hofmos forfatterskap deles gjerne inn i to faser – en tidlig og en sen fase. Diktsamlingene jeg har valgt å ta utgangspunkt i faller alle inn i den tidlige fasen. Funnene fra analysen er derfor bare representative for Hofmos tidlige forfatterskap.
Helt konkret jobber jeg ut ifra følgende problemstilling: «Hvordan framstilles traumene i Gunvor Hofmos tidlige forfatterskap». Formålet med oppgaven er med andre ord å undersøke hvordan traumene framstilles i fem utvalgte dikt fra Hofmos tidlige diktning. For å svare på problemstillingen anvender jeg en rekke sentrale teoretikere innenfor den psykologiske, men også den litteraturvitenskapelige traumeforskningene. Den første teoretikeren jeg bruker er Cathy Caruth. Caruth er et sentralt navn innenfor den litteraturvitenskapelige traumeforskningen. I utgivelsene hennes gjør hun rede for hennes syn på traumebegrepet og traumer i litteraturen. Andre teoretikere som jeg også støtter meg på er Unni Langås, Bessel Van der Kolk og Onno Van der Hart, Shoshana Felman og Dori Laub og Joshua Pederson.
Et fellestrekk ved diktene er at det litterære fokuset i all hovedsak er vendt mot nåtid – ikke fortid. Istedenfor å gi leseren detaljert innsikt i traumatiserende hendelser, får heller leseren detaljert innsikt i en rekke ulike traumatiske reaksjoner. I diktet «Fra en annen virkelighet» møter man på et dikterjeg som befinner seg i en smertefull midtposisjon. Dikterjeget klarer ikke å slå seg til ro ettersom hen stadig vekk blir dratt mellom to verdener – fortid og nåtid. Diktene «Jeg har våket» og «Møte» tematiserer gjentakelsetvang. I begge diktene møter man på et dikterjeg som konstant hjemsøkes av sine traumeerfaringer. I diktet «Paradoks» møter man på et dikterjeg som sliter med å språkliggjøre sin traumeerfaring som følge av manglende forståelse for egen fortid. Diktet «Det er ingen hverdag mer» tematiserer ettervirkningene av en kollektiv traumeerfaring. For dikterjeget er hverdagen borte for godt. Istedenfor er den erstattet med invaderende og groteske syn som minner dikterjeget på den mørke erfaringen hen og flere andre har vært vitne til
Videospill som litteratur - Embracelet som dannelsesroman
Get PDFOppgaven tar for seg hvordan man kan se på videospill som litteratur, ved å undersøke teori bak narrative videospill. I den sammenheng tar oppgaven for seg trekk fra sjangeren dannelsesromanen i det narrative videospillet Embracelet. Til slutt blir det tatt stilling til om de ludiske elementene i Embracelet kan videreutvikle dannelsesromanen som sjanger
«Jeg protesterte heftig. Men hva hjelper vel det? Min mann gjør som han vil»: En analyse av Bjørg Viks «Når gjestene er gått» og Kim Småges «Renslighet er en dyd» med utgangspunkt i Det annet kjønn av Simone de Beauvoir (1949)?
Get PDFFra en annen virkelighet. En historisk- biografisk lesning av diktet "Fra en annen virkelighet" av Gunvor Hofmo.
Get PDFSå sier sangen: Bibelallusjoner i tre norske viser
Get PDFHva skjer når et splitter nytt stykke visepop, utgitt hos et stort, anerkjent plateselskap, aktivt refererer til Bibelen i sangteksten sin? Eller når en rockelåt nevner Moses og den brennende busken? Hvilken funksjon kan bibelallusjoner ha i slike tekster? Dette vil jeg forsøke å svare på gjennom litterær analyse av tre sangtekster, utgitt av Trygve Skaug, Janove Ottesen og Odd Nordstoga, og gjennom perspektiver disse bibelallusjonene åpner for
Videospel som litteratur - Modernisme i Mosaic
Get PDFVideospel blir allereie brukt i litteraturundervisninga på skulen, men denne bruken av videospel ser ut til å vere meir pedagogisk enn litteraturfagleg grunna. I «Det litterære i computerspil» (2018) argumenterer Sarah Mygind og Johannes Poulsen for at det kan vere interessant å sjå på videospel frå eit litterærfagleg synspunkt. Dei argumenterer for at enkelte videospel har ein litterær sensibilitet fordi dei legg vekt på ei narrativ oppleving, karakterisering, atmosfære og «storytelling». Mosaic (2019) av Krillbite Studio er eit slikt spel, og det stiller seg i dialog med den litterære tradisjonen ved å undersøke fleire tematikkar, som framandgjering, avmakt, urbanisering, den store massen, individet, det umedvitne og dehumanisering, og bruke fleire uttrykksformer, til dømes collage og veristisk surrealisme, som ein kjenner igjen frå den modernistiske kunsten. I tillegg formidlar Mosaic framandgjering og avmakt gjennom spelets rom og struktur, ein eigenskap som er særeigen for videospel. Dette gir god grunn til å tru at videospel kanskje er staden for dei viktigaste nyvinningane innanfor den digitale litteraturen
«Barnelitteratur» som litteratur for alle: Ei lesing av Kurt koker hodet som all-alder-litteratur, med utgangspunkt i allusjonar og flyktningdebatt
Get PDFOppgåva er ei lesing av boka "Kurt koker hodet" (2003) av Erlend Loe i ljos av termen all-alder-litteratur. Lesinga går nærmare inn i allusjonar og flyktningdebatt i boka, og ynskjer å undersøka korleis ei lesing av Kurt koker hodet som all-alder-litteratur vil gi andre moglegheiter for vaksenlesaren til å deltaka i lesinga saman med barnelesaren, og korleis boka opnar for refleksjon for begge modell-lesarane
Folkets vaktbikkje, eller politiets lydige hund? En analyse av Dagbladet sin mediedekning under justismordet på fetteren til Birgitte Tengs.
Get PDFAvhandlingen er en studie av media sin rolle og makt ved justismord. Mediene har et ansvar med å avdekke kritikkverdige forhold, men tidligere forskning viser hvordan politiet sine hypoteser har en tendens til å bli bekreftet og forsterket under justismord. Kriminalsaker blir sett på som «gode» historier, noe som fører med seg kommersielle muligheter. Av å utnytte mulighetene, og tabloidisere sakene betraktelig, blir kritisk ansvar tilsidesatt. Samfunnet har nå en oppfatning om at mediene spiller en vesentlig rolle under justismord, og at de har makt til å forhindre dem ved å stille seg kritisk. Dette søker avhandlingen å diskutere.
For å studere mediene blir Dagbladets dekning av Birgitte Tengs-saken, under justismordet av fetteren, analysert ved utgangspunkt i litteraturvitenskapelig teori. Dette blir gjort ved å studere narrativene avisen konstruerte fra fetteren ble siktet 8. februar 1997, og frem til han ble tiltalt 1. oktober 1997. Perioden er videre delt inn i to faser. Første fase tar for seg mediedekningen under selve siktelsen, og andre fase i etterkant av at fetteren trekker tilbake tilståelsen han feilaktig ga.
Begge fasene blir analysert i lys av en moderne medieretorikk. Hovedsakelig blir teori og metode av John E. Richardson (2007) brukt, der analyse i avisdiskurs blir presentert. Teoretikeren forklarer hvordan avisartikler ikke er en sann presentasjon av virkeligheten, men en rekonstruksjon av hendelser. Journalister har ulike formål og holdninger som preger artiklene, og dermed mottakernes fortolkningsprosess. Av den grunn hevder Richardson at avisdiskursen må bli kritisert, diskutert og analysert. Ved analyse av språklige, retoriske og tabloide grep kan en avdekke journalistens hensikter. Deretter kan en presentere og diskutere narrativet i artikkelen.
Analysen viser at Dagbladet i fase 1 fremstiller fetteren som skyldig. Argumentasjonen har som hensikt å sannsynliggjøre de antatte handlingene og bygger i stor grad på forhåndsdømming. I fase 2 endres narrrativet, og Dagbladet går fra å anklage fetteren til å forsvare ham. Denne fasen tar utgangspunkt i en ny «forbryter», der politiet i stor grad blir latterliggjort og kritisert. I begge fasene blir tvetydige tegn tolket i en retning, i første rekke for å anklage fetteren, og i neste for å forsvare ham. Samtidig blir ikke konklusjonen eksplisitt lagt frem, men gitt implisitt. Slik kan journalistene selv ta avstand fra påstandene, og leseren selv «løse» gåten.This thesis is a study of the media's role and power in cases of miscarriages of justice. The media has a responsibility to uncover critical issues, but research shows how the police´s suspicion tend to be confirmed and reinforced. In journalism, criminal cases are viewed as "good" stories, and these stories bring commercial opportunities. By exploiting them and tabloidizing the cases, critical responsibility is usually set aside. Society now perceives that the media plays a significant role in miscarriages of justice and that they have the power to prevent them by taking a critical stance. This thesis seeks to discuss this.
To study the media, Dagbladet's coverage of the murder of Birgitte Tengs, is analyzed. In this case, the victim´s cousin was wrongfully convicted. The analysis aims to study the narratives the newspaper constructed when he first was accused by the police, more precisely February 8, 1997, and until the police decided to go for trial, Octiober 1, 1997. The period is further divided into two phases. The first phase covers the media coverage during the initial charging, and the second phase follows after the cousin retracts the confession he falsely gave.
Both phases are analyzed considering a modern media rhetoric. Primarily, the theory and method of John E. Richardson (2007) are used, where analysis of newspaper discourse is presented. The theorist explains how newspaper articles are not a true presentation of reality, but a reconstruction of events. Journalists have various purposes and perceptions that influence the articles and thus the readers interpretation process. For this reason, Richardson argues that newspaper discourse must be criticized, discussed, and analyzed. By analyzing linguistic, rhetorical, and tabloid techniques, one can uncover the journalist's intentions. Then, one can present and discuss the narrative in the article.
The analysis shows that Dagbladet in phase 1 portrays the cousin as guilty. The argumentation aims to substantiate the presumed actions and is largely based on prejudgment. In phase 2, the narrative changes, and Dagbladet shifts from accusing the cousin to defending him. This phase introduces a new "criminal," where the police are mocked and criticized. In both phases, ambiguous signs are interpreted in one direction, first to accuse the cousin, and later to defend him. At the same time, the conclusion is not explicitly presented but given implicitly. This allows the journalists to distance themselves from the claims, and the reader to "solve" the mystery themselves
