1,720,989 research outputs found
Personal Recovery - Unique and Collective Exploring Enacted Narratives of Mental Health Recovery in Everyday Life
Get PDFFormålet med dette forskningsprosjektet har vært å utforske hvordan personlig recovery foregår og kan støttes. Jeg har fokusert på personlig recovery som en prosess hvor mennesker skaper en meningsfull hverdag på tross av de psykiske helseproblemene de opplever. Studien tar utgangspunkt i at vi mennesker skaper mening, eller sammenheng, gjennom de hverdagsaktivitetene vi deltar i.
Det viktigste funnet i denne studien er at personlig recovery er en unik og kollektiv prosess som involverer å skape mening sammen med andre. Dette foregår gjennom hverdagsaktiviteter og fremstår som komplekse samspill. Funnene våre viser hvordan innsats fra flere mennesker er nødvendig, samt hvordan kontekstuelle muligheter og begrensninger som økonomi og møteplasser også er avgjørende.
Prosjektet bestod av to delstudier. I den første delstudien intervjuet jeg ansatte i kommunalt psykisk helsearbeid, i den andre delstudien gjorde jeg deltakende observasjoner i hverdagslivet til fire mennesker som har opplevd utfordringer knyttet til sin psykiske helse. Dataene fra begge delstudiene ble analysert og tolket i lys av eksisterende kunnskap om recovery, mening, hverdagsliv og aktiviteter. Narrativ teori om hvordan mening skapes gjennom hverdagsaktiviteter som knytter fortid, nåtid og fremtid sammen har også vært sentralt i prosjektet
- erfaringer fra deltakelse i lavterskeltilbudet treffsted - psykisk helse
Get PDFBakgrunn: Det finnes lite kunnskap om hvordan mennesker med utfordringer i forhold til sin psykiske helse lever hverdagen sin, når jobb og skole ikke er et alternativ, samt hva som oppleves meningsfullt for dem i deres hverdag. Studien er gjennomført ved egen enhet og avdeling treffsted - psykisk helse.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien er å skape et kunnskapsbidrag om hverdagslivet til mennesker med psykiske helseutfordringer, hva som oppleves meningsfullt for den enkelte og på hvilken måte de kommunale treffstedstilbudene er en del av deres hverdag. Problemstilling: Hvordan lever mennesker med psykiske helseutfordringer hverdagen sin og på hvilken måte kan lavterskeltilbud treffsted – psykisk helse benyttes, for å være meningsskapende for den enkelte?
Metode: Studien har benyttet kvalitativ metode, og datainnsamlingen er inspirert av narrativ tilnærming med dybdeintervju av seks informanter. Det er gjennomført narrativ analyse av rådata.
Resultat og konklusjon: Funnene peker på en tredeling når det gjelder mennesker med psykiske helseutfordringer sin hverdag, og deres individuelle meningsdannelse ved bruk av treffsted – psykisk helse: Gruppe A: Treffstedstilbudet sees på som sitt andre hjem, altså som en svært viktig og uunnværlig del av deres hverdagsaktivitet. Gruppe B: Treffstedstilbudet sees som den trygge basen. Den trygge tilknytningen de får ved treffstedet, er viktig for å kunne håndtere hverdagen ute i samfunnet. Gruppe C: Treffstedstilbudet sees som en lærings- og mestringsarena, hvor det er ønskelig at det stilles krav til dem, og hvor de får brukt sine ressurser.
Nøkkelord: Psykisk helse, hverdag, hverdagsliv, recovery, meningsfull hverdag
Hvordan arbeide helsefremmende med menesker med livsstilsykdommer i et kommunalt mestringstilbud, med vekt på psykisk helse?
No full textSammendrag
Bakgrunn
Flere og flere vil få livsstilsykdommer både i Norge og på verdensbasis. Dette sees i sammenheng med at vi lever lengre, i tillegg til måten vi nå lever på. Vår livsstil har endret seg og vi har et lavere aktivitetsnivå i hverdagen, endret kosthold og høyere alkoholinntak. Det sees også en sammenheng mellom vår psykisk helse og utvikling av livsstilsykdommer. Våre levevaner blir påvirket av vår psykiske helse. Derfor kan det være fornuftig å også rette fokus mot den psykiske helsen for å redusere risikofaktorer for kronisk sykdom.
Formål
Studien har hatt som formål å utforske hva mennesker med livsstilsykdommer har behov for, med vekt på psykisk helse. Masteroppgaven har hatt til hensikt å være et kvalitetssikringsprosjekt og skal bidra til å danne et grunnlag for etablering av tjenester som skal ivareta behov hos mennesker med livsstilsykdommer for å kunne leve best mulig med sine helseutfordringer.
Metode
I studien er det anvendt kvalitativ metode, med bruk av individuelle intervju. Det er gjennomført til sammen 7 intervju, 4 med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og 3 med brukerrepresentanter.
Resultatene
Funnene indikerer at mennesker med livsstilsykdommer har behov for individuelle tilpasninger i forhold til informasjon, mestring og oppfølging. Tjenestene oppleves fragmenterte og det er et ønske om en større nærhet til helsetjenestene. Samhandling og oppfølging kan sees som et funn som kan ha betydning for menneskers mestringsfølelse og psykiske helse. Egen mestringstro kan styrkes gjennom å lære mentale verktøy, gjennom å delta på mestringstilbud som samtidig gir støtte til og tro på at endring er mulig. Pårørende bør ut ifra funn involveres i alle ledd. Støtte er viktig fra omgivelsene, helsepersonell, mestringstilbud og ikke minst fra pårørende.
Konklusjon
Tilstrekkelig informasjon ut ifra den enkeltes behov, støtte til mestring og samhandling mellom pasienter, pårørende og ulike tjenestenivå står frem som sentralt for å leve med helseutfordringer og styrke den psykiske helsen. Et kommunalt mestringstilbud bør ut ifra funn inkludere sosialt nettverk, legge til rette for dialog, ivareta individuelle behov og samhandle med andre tjenester ut ifra den enkeltes behov.
Nøkkelord
Livsstilsykdommer, psykisk helse, mestring, informasjon og samhandling.
"Kroppen husker"- En kvalitativ studie i Psykisk helsearbeid
No full textSAMMENDRAG
HENSIKT: Studiens hensikt er å bidra til å utforske et godt kjent, men mindre systematisk belyst fenomen i psykiske helsearbeid. Fenomenet er «kroppen husker». Og formålet med studien er å få kunnskap om hvordan erfarne fysioterapeuter forstår fenomenet «kroppen husker» i behandling av psykiske lidelser.
METODE: Dette er en kvalitativ studie og oppgavens empiri er forankret i fire intervju.
RESULTATER: Analysen førte til fire tema, med henholdsvis tre, fire, fire og to subtema. Disse er følgende: ‘
Tema 1: Refleksjoner over forholdet mellom psykiske lidelser og kroppslige plager. Subtema: Livets belastninger- «mellommenneskelige relasjoner». Kropp er identitet- «jeg er, jeg finnes»! Bare en diagnose- «en måte å reagere på».
Tema 2: Hvordan fysioterapeutene oppfatter fenomenet kroppen husker i behandling, gjennom en terapeutisk tilnærming. Subtema: Berøring- «vi husker gjennom sanseinntrykk». Bevegelse- «hvordan livet kommer til uttrykk gjennom bevegelse og skaper liv». Kommunikasjon – «løfte fram pasienten og forståelse av det kroppslige perspektiv». Relasjon- «røntgenøyne og grensesetting».
Tema 3: Hvilke utfordringer opplever fysioterapeutene når kroppen husker i behandling. Subtema: Medikamentbruk- «og persepsjonsevne». Vonde kroppsopplevelser- «sorg, skam og sinne». Tverrfaglighet- «kunnskap». Biomedisinsk og biopsykososialt perspektiv.
Tema 4: Hva er fysioterapeutens målsetting når en «nærmer» seg pasienten i behandling. Subtema: Psykoedukativ tilnærming. Å være i kroppen som utgangspunkt for «her og nå».
OPPSUMMERING AV STUDIEN: Når fenomenet «kroppen husker» oppstår i fysikalsk behandling, beskrives dette som et hverdagslig fenomen. Dette hverdagslige fenomenet ble blant annet vinklet gjennom uttrykket «livsbelastninger» som for eksempel hvordan traumatiske hendelser kunne resultere i kroppslige plager, og var en måte å beskrive fenomenet «kroppen husker» på i behandling. Det var et fenomen som kom til uttrykk gjennom håndlag som berøring og bevegelse, kommunikasjon og relasjon. Kommunikasjonen ble også brukt gjennom en psykoedukativ tilnærming for å få pasienten til å se en sammenheng mellom kroppslige plager og psykiske lidelser, og på den måten ble lidelsen mer forståelig for pasienten. Disse livsbelastningene kunne også gjøre noe med identiteten til pasienten, hvorav det viser seg at mange pasienter med psykiske lidelser har en identitetsproblematikk. Men gjennom å jobbe med kroppen via berøring og bevegelse, kommunikasjon og en trygg relasjon syntes en uintegrert del av identiteten å integreres. Et annet subtema som kom fram var diagnosebegrepet og hvor biologisk forankret det fortsatt er med diagnoselistens mange symptomer. Og på den andre siden beskriver diagnosen utfordringene med at den ikke tar høyde for det komplekse livet bakenfor de fysiske symptomer, som kan være med på å forstå fenomenet «kroppen husker» i et større perspektiv. Videre ble medikamentbruk belyst, et tiltak som blir brukt mye i behandling av psykiske lidelser og som ble sett på som en utfordring i forhold til redusert persepsjonsevne og dets innvirkning det har på forståelsen av fenomenet «kroppen husker». Andre subtema som dukket opp var vonde kroppsopplevelser og å være i kroppen som utgangspunkt for «her og nå». Vonde kroppsopplevelser kan være er en stor del av mange pasienter med psykiske lidelser og er ofte utfordrende å forholde seg til i fysikalsk behandling når fokuset er på kropp. Det er også ofte vanskelig for pasienten å forholde seg til det som skjer «her og nå» i behandling, når mange med psykiske lidelser har andre utfordringer i forhold til tanker og følelser. Men å få en klarhet i hva som tilhører fortid av minner, og hva pasienten kjenner i kroppen sin her og nå, og at det som skjer her og nå ikke er farlig, er ofte oppklarende for pasienten. Hvorav begreper som tilstedeværelse, innlevelse og deltakelse er betydningsfulle for å kunne være til stede her og nå, og for at fenomenet «kroppen husker» skal komme til uttrykk. Videre viser studien utfordringer på samfunn-/individnivå, i forhold til det biomedisinske og biopsykososiale perspektivet som store deler av vårt helsevesen er organisert i. Da vi har enheter som skiller mellom soma og psyke, og som kan ha en innvirkning på forståelsen av fenomenet «kroppen husker» i tverrfaglighet.
Studien har terapeutiske konsekvenser som er verdt å se betydningen av for å forstå fenomenet på individ-/ og samfunnsnivå. Og som vil være av viktighet for ikke bare fysioterapeuten å ha kunnskap om, men for alle som jobber med mennesker med psykiske lidelser i psykisk helsearbeid, inkludert pårørende. Skal jeg trekke fram et ønske om videre forskning i forhold til aktuelle tema, må det være: Medikamentbruk, diagnose, identitet og kropp, det biomedisinske og biopsykososiale perspektivet tilknyttet tverrfaglighet.
Nøkkelord: Fysioterapi, psykisk helsearbeid, kroppen husker, hukommelse, kroppsopplevelse, traume
Hvordan arbeide helsefremmende med menesker med livsstilsykdommer i et kommunalt mestringstilbud, med vekt på psykisk helse?
Get PDFSammendrag
Bakgrunn
Flere og flere vil få livsstilsykdommer både i Norge og på verdensbasis. Dette sees i sammenheng med at vi lever lengre, i tillegg til måten vi nå lever på. Vår livsstil har endret seg og vi har et lavere aktivitetsnivå i hverdagen, endret kosthold og høyere alkoholinntak. Det sees også en sammenheng mellom vår psykisk helse og utvikling av livsstilsykdommer. Våre levevaner blir påvirket av vår psykiske helse. Derfor kan det være fornuftig å også rette fokus mot den psykiske helsen for å redusere risikofaktorer for kronisk sykdom.
Formål
Studien har hatt som formål å utforske hva mennesker med livsstilsykdommer har behov for, med vekt på psykisk helse. Masteroppgaven har hatt til hensikt å være et kvalitetssikringsprosjekt og skal bidra til å danne et grunnlag for etablering av tjenester som skal ivareta behov hos mennesker med livsstilsykdommer for å kunne leve best mulig med sine helseutfordringer.
Metode
I studien er det anvendt kvalitativ metode, med bruk av individuelle intervju. Det er gjennomført til sammen 7 intervju, 4 med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og 3 med brukerrepresentanter.
Resultatene
Funnene indikerer at mennesker med livsstilsykdommer har behov for individuelle tilpasninger i forhold til informasjon, mestring og oppfølging. Tjenestene oppleves fragmenterte og det er et ønske om en større nærhet til helsetjenestene. Samhandling og oppfølging kan sees som et funn som kan ha betydning for menneskers mestringsfølelse og psykiske helse. Egen mestringstro kan styrkes gjennom å lære mentale verktøy, gjennom å delta på mestringstilbud som samtidig gir støtte til og tro på at endring er mulig. Pårørende bør ut ifra funn involveres i alle ledd. Støtte er viktig fra omgivelsene, helsepersonell, mestringstilbud og ikke minst fra pårørende.
Konklusjon
Tilstrekkelig informasjon ut ifra den enkeltes behov, støtte til mestring og samhandling mellom pasienter, pårørende og ulike tjenestenivå står frem som sentralt for å leve med helseutfordringer og styrke den psykiske helsen. Et kommunalt mestringstilbud bør ut ifra funn inkludere sosialt nettverk, legge til rette for dialog, ivareta individuelle behov og samhandle med andre tjenester ut ifra den enkeltes behov.
Nøkkelord
Livsstilsykdommer, psykisk helse, mestring, informasjon og samhandling.
Abstract
Background
More and more people will develope lifestylediseases in Norway and worldwide. This is seen in context of higher life expectancy and because of how we live our lives. Our lifestyle has changed and we have lower level of activity in everyday life, changed diet and higher alcohol consumption. There is also a connection between our mental health and the development of lifestyle diseases. Our living habits are effected by our mental health.
Therefore, it may make sense to focus on mental health in order to reduce risk factors for chronic illness.
Aim/purposes
The main purpose of this thesis has been to research what people with lifestyle diseases are in need for, to have the best possible health. The thesis has an emphasis on mental health factors. The Master`s thesis has been intended to be a quality assurance project and will form the basis for establishing services to meet the needs of people with lifestyle diseases in order to live with their health challenges as good as possible.
Method
This study used qualitative methodology, with individually interviews. A total of 7 interviews were conducted, 4 with health professionals in the specialisthealth service and 3 with expert patients.
Main findings
The findings indicate that people with lifestyle disorders need individual adaptions in relation to information, coping and follow- up. Services are fragmented and there is a desire for greater proximity to healthcare. Interaction and follow -up can be seen as findings that can have an impact on people`s coping feelings and mental health. Self- confidence can be strengthened by learning mental tools, by participating in mastery programs that at the same time support the belief that change is possible. Relatives should, based on findings, be involved in all stages. Support is important from the environment, health proffesionals, cooping services, and not least from relatives.
Conclusion
Sufficient in information based on the support for coping and interaction between patients, relatives and different levels of service, stands out as central to live with health challenges and strengthening mental health. Based on findings, a municipal master`s service should include sosial networking, facilitate dialogue, attend to individual needs and interact with other services based on the individual`s needs.
Keywords
Mental health, lifestyle diseases, coping, information, interaction.
Hva sier litteraturen om fenomenet selvskading? Et teoretisk prosjekt
No full textBakgrunn: Selvskading er et dagsaktuelt tema og det rapporteres stadig økt synlighet av atferden. Selvskading er ikke noe som går over av seg selv, og det er viktig å ta tak i problematikken så tidlig som mulig. Studien er et teoretisk prosjekt der jeg undersøker utvalgte empiriske studier med det ønske om å få en utvidet forståelse av fenomenet.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med dette teoretiske prosjektet er å utvide forståelsen av fenomenet selvskading og at kunnskapen skal bidra til utvidet forståelse innen psykisk helsearbeid. Problemstilling i prosjektet er: Hvordan kan man forstå selvskading i utvalgt litteratur, og hvordan bidrar kunnskapen til utvidet forståelse i utøvelsen av psykisk helsearbeid?
Metode: Studien er et teoretisk prosjekt med atten utvalgte empiriske studier som analyseres med fokus på hvordan forskningen forstår mennesker som skader seg selv og hvordan jeg vurderer at kunnskapen kan bidra til utvidet forståelse i psykisk helsearbeid.
Resultat og konklusjon: Resultatene peker på at selvskading kan forstås som følelsesregulering og selvskading kan forstås som en form for kommunikasjon. Mennesker som skader seg selv har ofte negative følelser og negativt selvbilde. Den sosiokulturelle konteksten og kunnskap om overføring/motoverføring er faktorer som er nødvendig å ta hensyn til når det gjelder forståelsen av fenomenet. Intensjon bak selvskadingen variere, noe som igjen gjør at forståelsen av selvskading blir utfordrende for fagutøverne. Relasjonens betydning fremkommer som essensielt for bedringsprosessen, samtidig som resultatene viser at det er utfordrende for fagutøvere i jobbe med mennesker som skader seg sel
Hvordan ansatte opplever utfordrende adferd hos personer med demenslidelser, og på hvilken måte man møter slik adferd
No full textSammendrag
Introduksjon: Omsorg og pleie ovenfor personer med demens med utfordrende adferd, er en utfordring for helsepersonell. Og lite er kjent som utforsker helsepersonells erfaringer til utfordrende adferd.
Hensikten: Formålet med denne studien er å utforske ansattes opplevelser og erfaringer med utfordrende adferd hos personer med demens, og på hvilken måte de mestrer denne type adferd. Kunnskapen og erfaringen som frembringes under studien håper jeg kan komme til nytte både for helsepersonell og for personen med demenssykdom. Hvordan kan vi ivareta verdigheten på best mulig måte hos personen med demens som utviser utfordrende adferd.
Metode: Studien er kvalitativ. Det er anvendt digitale intervju av seks fagpersoner fra seks uavhengige institusjoner i Norge. Sykepleiere og helsefagarbeidere er rekruttert fra deres avdelingsledere ved institusjonene. Jeg har anvendt en fortolkende fenomenologisk analyse som tilnærming. Kvale og Brinchmanns beskrivelse av analysenivåer ble benyttet på intervjumaterialet.
Resultater: Det framkom tre viktige hovedkategorier i studien: 1) En historie om vold; som gjelder de erfaringer, tanker og følelser ansatte har til utfordrende adferd 2) Vær raus, Tål hele meg; som gjelder å identifisere meningen bak og forstå utfordrende adferd 3) Å forbli rolig i Stormens øye; som omhandler intervensjoner og ressurser ansatte benytter, for å støtte personer med demens med utfordrende adferd.
Konklusjon: Resultatene fra denne studien viser at helsepersonell er seg veldig bevisst personsentrerte verdier, og de forsøker å anvende personsentrerte strategier overfor beboere med utfordrende adferd. Men lite bemanning, mangel på tid, fagkompetanse og ressurser kan være barrierer for god omsorg og kvalitet på pleien
Hverdag og psykisk helse i et recoveryperspektiv
No full textBakgrunn: Det finnes lite kunnskap om hvordan mennesker med utfordringer i forhold til sin psykiske helse lever hverdagen sin, når jobb og skole ikke er et alternativ, samt hva som oppleves meningsfullt for dem i deres hverdag. Studien er gjennomført ved egen enhet og avdeling treffsted - psykisk helse.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien er å skape et kunnskapsbidrag om hverdagslivet til mennesker med psykiske helseutfordringer, hva som oppleves meningsfullt for den enkelte og på hvilken måte de kommunale treffstedstilbudene er en del av deres hverdag. Problemstilling: Hvordan lever mennesker med psykiske helseutfordringer hverdagen sin og på hvilken måte kan lavterskeltilbud treffsted – psykisk helse benyttes, for å være meningsskapende for den enkelte?
Metode: Studien har benyttet kvalitativ metode, og datainnsamlingen er inspirert av narrativ tilnærming med dybdeintervju av seks informanter. Det er gjennomført narrativ analyse av rådata.
Resultat og konklusjon: Funnene peker på en tredeling når det gjelder mennesker med psykiske helseutfordringer sin hverdag, og deres individuelle meningsdannelse ved bruk av treffsted – psykisk helse: Gruppe A: Treffstedstilbudet sees på som sitt andre hjem, altså som en svært viktig og uunnværlig del av deres hverdagsaktivitet. Gruppe B: Treffstedstilbudet sees som den trygge basen. Den trygge tilknytningen de får ved treffstedet, er viktig for å kunne håndtere hverdagen ute i samfunnet. Gruppe C: Treffstedstilbudet sees som en lærings- og mestringsarena, hvor det er ønskelig at det stilles krav til dem, og hvor de får brukt sine ressurser.
Nøkkelord: Psykisk helse, hverdag, hverdagsliv, recovery, meningsfull hverdag
"Kroppen husker"- En kvalitativ studie i Psykisk helsearbeid
Get PDFSAMMENDRAG
HENSIKT: Studiens hensikt er å bidra til å utforske et godt kjent, men mindre systematisk belyst fenomen i psykiske helsearbeid. Fenomenet er «kroppen husker». Og formålet med studien er å få kunnskap om hvordan erfarne fysioterapeuter forstår fenomenet «kroppen husker» i behandling av psykiske lidelser.
METODE: Dette er en kvalitativ studie og oppgavens empiri er forankret i fire intervju.
RESULTATER: Analysen førte til fire tema, med henholdsvis tre, fire, fire og to subtema. Disse er følgende: ‘
Tema 1: Refleksjoner over forholdet mellom psykiske lidelser og kroppslige plager. Subtema: Livets belastninger- «mellommenneskelige relasjoner». Kropp er identitet- «jeg er, jeg finnes»! Bare en diagnose- «en måte å reagere på».
Tema 2: Hvordan fysioterapeutene oppfatter fenomenet kroppen husker i behandling, gjennom en terapeutisk tilnærming. Subtema: Berøring- «vi husker gjennom sanseinntrykk». Bevegelse- «hvordan livet kommer til uttrykk gjennom bevegelse og skaper liv». Kommunikasjon – «løfte fram pasienten og forståelse av det kroppslige perspektiv». Relasjon- «røntgenøyne og grensesetting».
Tema 3: Hvilke utfordringer opplever fysioterapeutene når kroppen husker i behandling. Subtema: Medikamentbruk- «og persepsjonsevne». Vonde kroppsopplevelser- «sorg, skam og sinne». Tverrfaglighet- «kunnskap». Biomedisinsk og biopsykososialt perspektiv.
Tema 4: Hva er fysioterapeutens målsetting når en «nærmer» seg pasienten i behandling. Subtema: Psykoedukativ tilnærming. Å være i kroppen som utgangspunkt for «her og nå».
OPPSUMMERING AV STUDIEN: Når fenomenet «kroppen husker» oppstår i fysikalsk behandling, beskrives dette som et hverdagslig fenomen. Dette hverdagslige fenomenet ble blant annet vinklet gjennom uttrykket «livsbelastninger» som for eksempel hvordan traumatiske hendelser kunne resultere i kroppslige plager, og var en måte å beskrive fenomenet «kroppen husker» på i behandling. Det var et fenomen som kom til uttrykk gjennom håndlag som berøring og bevegelse, kommunikasjon og relasjon. Kommunikasjonen ble også brukt gjennom en psykoedukativ tilnærming for å få pasienten til å se en sammenheng mellom kroppslige plager og psykiske lidelser, og på den måten ble lidelsen mer forståelig for pasienten. Disse livsbelastningene kunne også gjøre noe med identiteten til pasienten, hvorav det viser seg at mange pasienter med psykiske lidelser har en identitetsproblematikk. Men gjennom å jobbe med kroppen via berøring og bevegelse, kommunikasjon og en trygg relasjon syntes en uintegrert del av identiteten å integreres. Et annet subtema som kom fram var diagnosebegrepet og hvor biologisk forankret det fortsatt er med diagnoselistens mange symptomer. Og på den andre siden beskriver diagnosen utfordringene med at den ikke tar høyde for det komplekse livet bakenfor de fysiske symptomer, som kan være med på å forstå fenomenet «kroppen husker» i et større perspektiv. Videre ble medikamentbruk belyst, et tiltak som blir brukt mye i behandling av psykiske lidelser og som ble sett på som en utfordring i forhold til redusert persepsjonsevne og dets innvirkning det har på forståelsen av fenomenet «kroppen husker». Andre subtema som dukket opp var vonde kroppsopplevelser og å være i kroppen som utgangspunkt for «her og nå». Vonde kroppsopplevelser kan være er en stor del av mange pasienter med psykiske lidelser og er ofte utfordrende å forholde seg til i fysikalsk behandling når fokuset er på kropp. Det er også ofte vanskelig for pasienten å forholde seg til det som skjer «her og nå» i behandling, når mange med psykiske lidelser har andre utfordringer i forhold til tanker og følelser. Men å få en klarhet i hva som tilhører fortid av minner, og hva pasienten kjenner i kroppen sin her og nå, og at det som skjer her og nå ikke er farlig, er ofte oppklarende for pasienten. Hvorav begreper som tilstedeværelse, innlevelse og deltakelse er betydningsfulle for å kunne være til stede her og nå, og for at fenomenet «kroppen husker» skal komme til uttrykk. Videre viser studien utfordringer på samfunn-/individnivå, i forhold til det biomedisinske og biopsykososiale perspektivet som store deler av vårt helsevesen er organisert i. Da vi har enheter som skiller mellom soma og psyke, og som kan ha en innvirkning på forståelsen av fenomenet «kroppen husker» i tverrfaglighet.
Studien har terapeutiske konsekvenser som er verdt å se betydningen av for å forstå fenomenet på individ-/ og samfunnsnivå. Og som vil være av viktighet for ikke bare fysioterapeuten å ha kunnskap om, men for alle som jobber med mennesker med psykiske lidelser i psykisk helsearbeid, inkludert pårørende. Skal jeg trekke fram et ønske om videre forskning i forhold til aktuelle tema, må det være: Medikamentbruk, diagnose, identitet og kropp, det biomedisinske og biopsykososiale perspektivet tilknyttet tverrfaglighet.
Nøkkelord: Fysioterapi, psykisk helsearbeid, kroppen husker, hukommelse, kroppsopplevelse, traume.SUMMARY
PURPOSE: The purpose of this study is to contribute to explore a well known, but not systematically analyzed phenomenon called «The body remembers». This in order to get knowledge how four experienced physiotherapists understands this phenomenon «The body remembers» in treatment of mental disorders.
METHOD: This is a qualitativ study and the empirical material is based on four research interviews.
RESULTS: The analysis led to four main themes, with respecively three, four, four and two subthemes. These are:
Theme 1. Reflections between the relatinship of mental disorders and bodily ailments. Subthemes: The life stresses- «interpersonal relationships». The body is identity- «I am and I exist». Just a diagnose- «a way of reacting».
Theme 2. How do the physiotherapists perceive the phenomenon «The Body remembers» in treatment, through a therapeutic approach. Subthemes: Touch- «we remember through sensations. Movement- «how life appears through movement and creates life». Communication- «promoting the patient and understanding the bodily perspective. Relationship- «x-rayeyes and setting limits».
Theme 3. What kind of challenges do the physiotherapists experience when the «The body remembers» in treatment. Subthemes: Drug use- «and the possibility to perceive». Painful body experiences- «Sorrow, shame and anger». Interdisciplinarity- «knowledge». Biomedical and biopsychosocial perspective.
Theme 4. What are the physiotherapists intensions when they are approaching the patient. Subthemes: Psyco-educational approach. To be in the body- «here and now».
SUMMARY OF THE STUDY: When the phenomenon «The body remembers» appears in physical treatment, it is described as a everyday phenomenon. This everyday phenomenon was for example angled through what they called «life stressers», like for instance how traumatic life events may result in physical reactions and ailments/pains and disorders. And in short, was a way of understanding the phenomenon «The body remembers». This phenomenon appears through touch and movement, communication and relations. Communication was also used in a psycho-educational approach to teach the patient to see the connection between the bodily pain/disorders and the mental disorder. In that way the disorder became more responsive for the patient. These life stressers could also affect the persons identity, and it shows that many people with mental disorders have identityissuses. But through touch, movement, communication in a safe relationschip, it seemed like the «lost identity» could be recovered. Another subtheme that also appeared in the study was the diagnose and how this still today is more or less biomedical rooted with a long list of physical symptoms. On the other hand the diagnose described the challenges not considering the complex life circumstances behind the patients symtoms. This could also be a way of understanding the phenomenon «The body remembers» in a bigger perspective. Furthermore the study revealed another subtheme called drug use, a very often used treatment in mental disorders and it shows the challenges such as reduced perceptions and how it effects the understanding of the phenomenon «The body remembers». Another subtheme that came along was painful body experiences and to be in the body - «here and now». Painful body experiences can be a large part of the the mental disorder and its often difficult for the patient to be in a physical treatment where the focus is on the body. It is also often difficult to be in the moment that is called «here and now» as many patients with mental disorder struggle with confusing thougts and emotions. But having explained what belongs to the past according to memories and what the patients feel in their bodies here and now and that its not dangerous- but its a way of reacting to something that happend in the past- is very clarifying. However concepts like presence, empathy, and participation are all important in order to be in the moment like «here and now», so the phenomenon «The body remembers» can appear.
Further the study shows challenges on a community-/ and individual level relative to the biomedical perspective in which a large part of our health care system is, meaning units that are divided in mental disorders and physical disorders and can affect the understanding of the phenomenon «The body remembers» in interdiscplinarity.
The study has shown some implications which are important when trying to understand the phenomenon on a individual-/community level. It will be of importance for not only the physiotherapist to have knowledge about, but for everyone working in mental healthwork, including the dependents. For future reasearch I would like to explore the subthemes drug use, diagnose, body and identity, biomedical and biophychosocial perspectives in relation to interdiscplinarity.
Key words: Physiotherapy, mental health work, «the body remembers», memory, trauma, bodily experiences
Hvordan ansatte opplever utfordrende adferd hos personer med demenslidelser, og på hvilken måte man møter slik adferd
Get PDFSammendrag
Introduksjon: Omsorg og pleie ovenfor personer med demens med utfordrende adferd, er en utfordring for helsepersonell. Og lite er kjent som utforsker helsepersonells erfaringer til utfordrende adferd.
Hensikten: Formålet med denne studien er å utforske ansattes opplevelser og erfaringer med utfordrende adferd hos personer med demens, og på hvilken måte de mestrer denne type adferd. Kunnskapen og erfaringen som frembringes under studien håper jeg kan komme til nytte både for helsepersonell og for personen med demenssykdom. Hvordan kan vi ivareta verdigheten på best mulig måte hos personen med demens som utviser utfordrende adferd.
Metode: Studien er kvalitativ. Det er anvendt digitale intervju av seks fagpersoner fra seks uavhengige institusjoner i Norge. Sykepleiere og helsefagarbeidere er rekruttert fra deres avdelingsledere ved institusjonene. Jeg har anvendt en fortolkende fenomenologisk analyse som tilnærming. Kvale og Brinchmanns beskrivelse av analysenivåer ble benyttet på intervjumaterialet.
Resultater: Det framkom tre viktige hovedkategorier i studien: 1) En historie om vold; som gjelder de erfaringer, tanker og følelser ansatte har til utfordrende adferd 2) Vær raus, Tål hele meg; som gjelder å identifisere meningen bak og forstå utfordrende adferd 3) Å forbli rolig i Stormens øye; som omhandler intervensjoner og ressurser ansatte benytter, for å støtte personer med demens med utfordrende adferd.
Konklusjon: Resultatene fra denne studien viser at helsepersonell er seg veldig bevisst personsentrerte verdier, og de forsøker å anvende personsentrerte strategier overfor beboere med utfordrende adferd. Men lite bemanning, mangel på tid, fagkompetanse og ressurser kan være barrierer for god omsorg og kvalitet på pleien
- …
