8,546 research outputs found
Alexander and Nina Voronel Interview
No full textRecording of a weekly radio program by Jerry Goodman called "Russia Reports" that aired on the radio station WEVD. Former Refuseniks Professor Alexander and Nina Voronel talk about their lives as Refuseniks in the USSR.Digital recordingDigital finding aid
Forholdet mellom fugler og vindmøller og andre lufthindringer. En litteraturoversikt
No full textNygård, T, Bevanger, K. & Reitan, O. 2008. Forholdet mellom fug-ler og vindmøller og andre lufthindringer. En litteraturoversikt. - NINA Rapport 413. 167 s.
Rapporten er en trykt versjon av en nettbasert referansedatabase om forholdet mellom fugl og flaggermus og vindmøller, kraftledninger, tårn, bygninger og andre lufthindringer. Den er en database som blir jevnilig oppdatert, og som er tilgjengelig over nettet via EndNote Web. Referansedatabasen inneholder i skrivende stund 1224 referanser til litteratur som omhandler denne problematikken. Databasen blir stadig utvidet etter hvert som ny litteratur blir tilgjengelig. Basen kan brukes som søkeverktøy mot andre litteraturdatabaser så som ISI Web of knowledge, Biosis og lignende, avhengig av brukertilgang. . I denne trykte utgaven er referansene sortert tematisk, deretter på trykkeår og forfatter. Basen har fått navnet ”Birdwind”. og oppdateres og administreres av NINA. Basen er ment som er verktøy som gjør det lettere å finne fram til relevant litteratur innenfor disse raskt voksende temaene. database, referanser, internett, EndNote web, fugl, flaggermus, vindmøller, vindkraft, kraftledninger, tårn, bygninger, gjerder, lufthindringer, radar, fugletrekk, kollisjoner, risiko, unnvikelse, økologiske effekter, avbøtende tiltak, litteratur, database, references, internet, EndNote Web, birds, bats, wind-farms, wind energy, turbines, utility structures, towers, buildings, fences, aerial obstacles, collisions, risk, radar, bird migration, avoidance, ecological effects, mitigation measures, literatureNygård, T., Bevanger, K. & Reitan, O. 2008. The relation between birds and wind turbines and other aerial obstacles. A literature survey. - NINA Report 413. 167 pp.
The report is a printed version of an internet-based reference database on the relation between birds and bats and aerial obstacles such as wind turbines, utility structures, towers and buildings. The database will be updated regularly, and is accessible via EndNote Web. At the date of printing it contains 1224 references on these topics. The database can also be used as a search engine for other databases such as ISI Web of knowledge, Biosis and others, depending on the access rights of the user.
In this printed version, the references are sorted by theme, thereafter by year of printing and author. The database is named “Birdwind”, and is administered and updated by NINA. The database is meant to be a tool that will make it easier to find relevant literature within these rapidly growing topics
Dear SIS Seminar, Nina June Lee, Young Scholar, Fall 2020
No full textNina J. Lee is a graduating senior Comparative Women�s Studies Major from Everett, Massachusetts. After Spelman, she will pursue a Masters of Education in Community Engagement with a concentration in Community Organizations and Nonprofit Management
Seasonal variation of success in DNA-extraction from brown bear fecal samples
No full textAlexander Kopatz, Oddmund Kleven, Øystein Flagstad. 2020. Seasonal variation of success in DNA-extraction from brown bear fecal samples. NINA Report 1775. Norwegian Institute for Nature Research.
Brown bears (Ursus arctos) in Norway are monitored annually with DNA-based methods of non-invasively collected biological material for identification of individual and sex. Feces samples make up the largest part of the sample material collected throughout the year. However, feces samples collected during spring and summer specifically, have shown relatively low positive, genotyping success rates. Those samples are important to the Norwegian wildlife management, as they are often collected from sites of human-bear conflicts and other locations. In the following pilot study we explored alternative fecal storage and DNA-extraction protocols in order to evalu-ate how to potentially increase genotyping success rates of feces samples collected in spring and summer. We used fresh brown bear feces samples collected by experienced field personnel from May to October 2019 in Troms, Trøndelag and Hedmark. From each feces found, the trained personnel took two separate samples: one sample was stored on silica, and the other was stored in an empty tube without silica. We used a total of 94 feces samples to extract DNA using three different extraction methods, which are currently successfully applied in the DNA-based monitoring using feces in other large carnivores. After DNA-extraction, samples were genotyped with eight microsatellite markers used in the monitoring of brown bears for individual identification. For samples collected during spring and early summer (May to July), genotyping success was relatively low for all three methods. In terms of sample storage, the silica-based stored samples displayed slightly higher genotyping success rates than samples stored without silica. From late summer to autumn, success rates increased rapidly, to over 80% in October. The results showed a strong, seasonal variation in genotyping success. The low genotyping success rates of feces in spring and summer compared to e.g. hair samples collected during the same period of the year, might suggest that hair samples could offer a more informative alternative. The genotyping success rate of hair samples from 2018 seemed rather constant across the year and was above 50% during spring time. However, from August on, the genotyping success rates of feces surpassed the success rate of hair samples, and was considerably higher in September and October. For an effective, DNA-based monitoring it is crucial to identify the limiting and influencing factors affecting the success rate. In this study we focused on the sample storage and DNA-extraction. Based on our study, the tested alternatives on both storage and extraction, delivered comparable results, but with samples stored on silica having slightly higher success rates during spring
Save the Date: Nina Revoyr, Author Event
No full textThis poster was created to promote Loyola Marymount University Common Book 2015 author\u27s visit, Nina Revoyr
DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2024
No full textBrøseth, H., Kopatz, A. & Kleven, O. 2025. DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2024. NINA Rapport 2594. Norsk institutt for naturforskning.
Det har over en periode på snart 25 år vært gjennomført omfattende DNA-basert overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) bestanden i Skandinavia, noe som gjør at vi i dag trolig har noe av den beste og mest detaljerte kunnskapen om en brunbjørnbestand i verden. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har i 2024 samlet inn og mottatt 1420 prøver med antatt opphav fra brunbjørn til DNA-analyse, som er rundt 200 færre enn i 2023. Av disse var det 678 prøver (48 %) som resulterte i en DNA-profil av god nok kvalitet til individ- og kjønnsbestemmelse.
Ut ifra de individbestemte prøvene ble det påvist 191 ulike individer, hvorav 85 (45 %) var hunnbjørner og 106 (55 %) var hannbjørner. Dette er en økning på 13 individer (7 %) sammenlignet med 2023, og det høyeste antallet individer som er påvist siden den DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn ble landsdekkende i 2009. Bjørnene ble hovedsakelig påvist i og omkring tidligere kjente og avgrensede brunbjørnområder i Norge; øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger. Utviklingen i antall påviste individer i de ulike rovviltregionene viser den samme hovedtendensen som man har sett de senere årene, men med en tydelig økning i region 6 (Trøndelag).
Det ble i 2024 påvist seks flere hunnbjørner i Norge enn i løpet av 2023; totalt 85 ulike individer. Dette er det høyeste antallet registrerte hunnbjørner siden landsdekkende DNA-basert innsamling ble iverksatt i 2009. Utviklingen i antall påviste hunnbjørner i de ulike rovviltregionene gjenspeiler i hovedtrekk utviklingen i antall påviste individer de siste 5 årene, hvor man i 2024 ser en økning i region 5 (Hedmark) og region 6 (Trøndelag), mens det er en liten reduksjon i deler av region 8 (Finnmark).
Basert på de individbestemte prøvene fra hunnbjørner, påvist gjennom den DNA-baserte overvåkingen, er antall årlige ynglinger i Norge beregnet til 11,4 (95 % usikkerhetsintervall: 5,9 - 17,4) i 2024. Dette er høyere enn i 2023, og det høyeste antallet estimerte årlige ynglinger av brunbjørn siden den DNA-baserte overvåkingen ble landsdekkende.
Det er store forskjeller i antall og utvikling av beregnede årlige bjørnekull mellom de ulike rovviltregionene. Beregningene for de tre rovviltregionene hvor det ble påvist hunnbjørner i 2024 var på 5,9 ynglinger i region 5 (Hedmark), 2,2 i region 6 (Trøndelag) og 3,3 i region 8 (Troms og Finnmark). I alle disse tre rovviltregionene viser antall beregnede bjørnekull en økning fra 2023 til 2024.
Det er i 2024 en kjent avgang på 14 brunbjørner i Norge, som er høyere enn foregående år. Alle disse er medregnet blant årets 191 påviste individer. Ti av bjørnene er felt på skadefelling og to er skutt under lisensjakt. Som tidligere år er det en tydelig overvekt av hanner i forhold til hunner blant de døde bjørnene. Alle så nær som én har latt seg bestemme til individ, og bare to av dem er tidligere ikke påvist i analysene av innsamlet hår- og ekskrementmateriale.Brøseth, H., Kopatz, A. & Kleven, O. 2025. DNA-based monitoring of brown bear in Norway in 2024. NINA Report 2594. Norwegian Institute for Nature Research.
The Scandinavian brown bear population (Ursus arctos) in Norway and Sweden has been monitored extensively and continuously for nearly 25 years. These extensive and regular assessments have so far provided us with comprehensive, detailed and globally unique data sets that have increased our knowledge substantially. The Norwegian Large Predator Monitoring Program analyzed 1,420 biological samples in 2024, assumingly originating from brown bears. From those, 678 samples (48%) provided a DNA-profile suitable for successful identification of sex and individual.
Based on the DNA-profiles 191 different individuals were identified, of which 85 (45%) were female and 106 (55%) were male brown bears. Compared to the results obtained in 2023, this is an increase of 13 individuals (7%) and is the highest number of individuals identified since countrywide DNA-based monitoring of brown bears was initiated in 2009 in Norway. Brown bears occurred mainly in previously described areas in Norway; in eastern Hedmark, northeast in Trøndelag, inner Troms, Anárjohka-Karasjok and Sør-Varanger. The trajectory of the number of identified individuals in different predator management regions followed the general trend recorded over the last years, showing a distinct increase in region 6 (Trøndelag).
Compared to 2023, the number of identified female brown bears increased by six individuals in 2024 to a total of 85 different individuals. This is the highest number of females detected since the countrywide, DNA-based monitoring of brown bears started. This increase in numbers of females reflects the general trajectory on the number of detected individuals in the different predator management regions in Norway in 2024, with an increase in region 5 (Hedmark) and region 6 (Trøndelag), but with a slight decrease in parts of region 8 (Finnmark).
The samples, which were successfully identified as female brown bears in the season of 2024, were used to estimate the annual number of reproductions in Norway: 11.4 (95% CI: 5.9-17.4). This is higher compared to 2023 and is the highest estimated number of annual reproductions since a countrywide DNA-based monitoring was initiated in Norway.
In the different predator management regions, the estimated number of annual reproductions was significantly different, with large changes compared to 2023. Females were detected in three of the regions in 2024. The number of annual reproductions in region 5 (Hedmark) was 5.9, in region 6 (Trøndelag) 2.2 and in region 8 (Troms and Finnmark) the number of reproductions was 3.3. For all three predator management regions, this reflects an increase in number of reproductions from 2023 to 2024.
In 2024, 14 dead brown bears were registered in Norway, which is higher than last year. The dead individuals are included among the identified 191 brown bears. Ten brown bears were removed due to lethal management control and a further two were shot under licensed hunt. As in previous years in Norway, most of the dead recoveries were male brown bears. For all dead bears, except for one, a DNA profile allowed for individual identification, and only two individuals were not previously detected among the non-invasive genetic samples collected.Miljødirektoratet: M-2962 I 202
Estimation of gene flow into the Scandinavian wolverine
No full textKleven, O., Ekblom, R., Spong, G., Lansink, G. M. J., Aspi, J., Creel, S., Kojola, I., Kopatz, A., Koskela, A., Kvist, L., Singh, N., Kindberg, J., Ellegren H. & Flagstad, Ø. 2019. Estimation of gene flow into the Scandinavian wolverine population. NINA Report 1617. Norwegian Institute for Nature Research.
Commissioned by the Swedish Environmental Protection Agency (SEPA), a project was conducted to provide data for the current evaluation of favourable conservation status of the wolverine in Sweden. In this report we present the results from this project, in which the main aim was to estimate gene flow into the Scandinavian, and in particular the Swedish wolverine population. Applying different genetic markers, a comprehensive sampling and various statistical ap-proaches, we examined the population genetic structure and connectivity of wolverines in Fennoscandia. We found that wolverines in central Scandinavia were genetically different from those in northern Fennoscandia (i.e., the counties Troms and Finnmark in northern Norway, the northernmost part of Norrbotten in Sweden, and most of Lappland in northern Finland), and wolverines in southern Finland formed a separate genetic cluster. Although there was evidence of genetic substructuring, the change was gradual and showed a pattern of isolation-by-distance. Dispersal events were common but not symmetrical between the identified genetic clusters. Migration rates between central Scandinavia and northern Fennoscandia, as well as from northern Fennoscandia to southern Finland, was moderate, while it was low from southern Finland to the other two sub-populations. Based on the current population size, we estimated that 15-22 wolverines from northern Fennoscandia, and 0.04-0.46 wolverines from southern Finland have migrated into the central Scandinavian sub-population, which included a large part of the Swedish wolverine population, per generation. Despite limited influx of eastern wolverines, our findings indicate the potential for gene flow into the Swedish population, and most likely so through the corridor in northern Fennoscandia.Kleven, O., Ekblom, R., Spong, G., Lansink, G. M. J., Aspi, J., Creel, S., Kojola, I., Kopatz, A., Koskela, A., Kvist, L., Singh, N., Kindberg, J., Ellegren H. & Flagstad, Ø. 2019. Estimering av genflyt til den Skandinaviske jerv populasjonen. NINA Rapport 1617. Norsk institutt for naturforskning.
På oppdrag fra Naturvårdsverket ble et prosjekt gjennomført for å fremskaffe data til en forestående vurdering av bevaringsstatus for jerv i Sverige. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra dette prosjektet, hvor hovedformålet var å estimere genflyt til den skandinaviske, og spesielt til den svenske jerv-bestanden. Ved å benytte ulike genetiske markører, et betydelig antall prøver og ulike statistiske analyser, undersøkte vi populasjonsgenetisk struktur og konnektivitet blant jerv i Fennoskandia. Vi fant at jerv i den sentrale delen av Skandinavia var genetisk forskjellig fra jerv i det nordlige området av Fennoskandia (det vil si fylkene Troms og Finnmark, den nordligste delen av Norrbotten i Sverige og det meste av Lappland i Nord-Finland), og at jervene i det sørlige Finland utgjorde en egen genetisk gruppe. Selv om det var evidens for genetisk strukturering, var endringene gradvise og viste et mønster som samsvarte med isolasjon basert på geografisk avstand. Vandringer var vanlige, men de forekom ikke i like stor grad mellom de ulike genetiske gruppene. Migrasjonsratene mellom midt-Skandinavia og nordlige Fennoskandia, samt fra nordlige Fennoskandia til sørlige Finland, var moderat, mens det var lavt fra sørlige Finland til de andre to delpopulasjonene. Basert på den nåværende bestands-størrelsen, estimerte vi at 15-22 jerver fra nordlige Fennoskandia, og 0,04-0,46 jerver fra sørlige Finland har migrert til den midt-skandinaviske delpopulasjonen, som inneholder er stor andel av den svenske jerv-bestanden, per generasjon. På tross av begrenset immigrasjon av jerv fra østlige områder, så indikerer våre resultater at det er potensiale for genflyt inn til den svenske populasjonen av jerv, og da spesielt via korridoren i det nordlige Fennoskandia
Monitoring sheep and reindeer consumption by brown bears using molecular methods
No full textKopatz, A., Davey, M., Fossøy, F., Forfang, K., Eriksen, L.B., Flagstad, Ø. & Kleven, O. 2023. Monitoring sheep and reindeer consumption by brown bears using molecular methods. NINA Report 2276. Norwegian Institute for Nature Research.
Large carnivores, such as brown bears (Ursus arctos), are often involved in conflict cases in areas where humans keep their livestock. Livestock depredation conflicts in Norway caused by brown bears are largely related to domestic sheep (Ovis aries) and semi-domestic reindeer (Rangifer tarandus). Data on which individual brown bears have consumed sheep or reindeer in a given area during a specific time period is useful for supporting predator management and creating a better-informed basis for decision making. For example, depredation events are unlikely to be directly witnessed, and information on brown bear diet and possible consumption of live-stock could prove crucial to identifying which individual brown bears may be involved. Droplet digital PCR (ddPCR) is a DNA-based method with proven applications for detecting and quanti-fying diet items in faeces from a variety of animals and has the capacity to provide this type of information to the predator management. In this pilot study, we successfully developed and tested two ddPCR-based assays, one for sheep and one for reindeer, that allow us to detect and quantify their consumption by brown bears by analysing DNA from collected faecal samples.
To test the potential for integrating such an approach with existing population monitoring, we assessed the sheep and reindeer consumption from brown bear faeces collected in Trøndelag county in 2022 as part of the Norwegian Large Predator Monitoring Program. In this program biological samples, like faeces, are regularly collected across Norway and often in the context of depredation events and are subsequently genotyped to link the samples to individual brown bears. We assessed sheep and reindeer consumption by screening 124 faecal samples col-lected by the program in 2022 using the sheep and reindeer ddPCR assays we developed. Sheep or reindeer were detected in 34 samples (27%). Eight of these were registered to be linked to depredation events in Rovbase, indicating the ddPCR assays can provide information on consumption events that may otherwise go unnoticed and provide both spatial and temporal overview for this consumption. We stress that consumption does not universally indicate a pre-dation event, as brown bears are omnivores that can both predate on livestock or scavenge on existing carcasses. By analysing faecal samples from the Norwegian Large Predator Monitoring Program, we were able to link diet data to at least 18 different individual brown bears (ten males, eight females), thereof at least 12 consumed sheep or reindeer at some point during the moni-toring season. Nine of the 34 samples that were positive for sheep or reindeer could not be linked to a specific brown bear individual. Reindeer consumption seemed to occur primarily during May, while sheep consumption occurred in July, August and November. Female bears appeared to consume reindeer more frequently than male bears. However, these results must be interpreted with caution, due to the low numbers of positive samples, potential sampling bias, and uncertainty surrounding the relationship between defecation date and faeces collection date.
The results of this pilot project highlight the potential to use samples from the Norwegian Large Predator Monitoring Program to elucidate the extent and frequency that brown bears feed on livestock, and assess spatial-, temporal-, and sex-related patterns in consumption. This can provide a better understanding of predator ecology and depredation risks and could help to inform management decisions. We anticipate ddPCR diet analysis of faecal samples could be a valuable component in rapid analyses, particularly in ambiguous conflict cases, not only by confirming consumption by a specific individual, but by potentially providing clues to time since consumption. The ddPCR assays developed here have the potential to be applied to other sample types and to samples from other large carnivore species, such as wolf and wolverine.Kopatz, A., Davey, M., Fossøy, F., Forfang, K., Eriksen, L.B., Flagstad, Ø. & Kleven, O. 2023. Overvåking av sau og tamrein som del av dietten til brunbjørn ved hjelp av molekylære metoder. NINA Rapport 2276. Norsk institutt for naturforskning.
Store rovdyr, som for eksempel brunbjørn (Ursus arctos), er ofte involvert i konflikter med mennesker og beitedyr. Slike konflikter forårsaket av bjørn i Norge er som oftest relatert til sau (Ovis aries) og tamrein (Rangifer tarandus). Informasjon om hvilke bjørner som har spist sau eller tamrein i et gitt område for et gitt tidspunkt kan være nyttig for å gi et bedre grunnlag for beslutninger innen rovdyrforvaltningen. For eksempel er det sjelden slike angrep på sau bevitnes, og kunnskap om diett og eventuelle beitedyr i dietten hos enkeltindivider av bjørn kan gi viktig informasjon om hvilke dyr som har vært involvert. Digital PCR (ddPCR) er en DNA-basert metode som tidligere har vært brukt for å påvise og kvantifisere diett i skittprøver fra ulike dyrearter, og som kan være et mulig verktøy for rovdyrforvaltningen. I dette pilotstudiet har vi utviklet og testet ddPCR-assay for sau og rein, som gjør det mulig å påvise og kvantifisere nærvær av disse artene i skittprøver fra brunbjørn.
For å teste potensialet til å integrere en slik metode med eksisterende bestandsovervåking, analyserte vi forekomst av sau og rein i skittprøver fra brunbjørn innsamlet i Trøndelag som del av den nasjonale overvåkingen av store rovdyr. Dette overvåkingsprogrammet samler inn biologiske prøver, som skittprøver, fra hele Norge, og ofte i sammenheng med rovdyrkonflikter. Skittprøvene blir i utgangspunktet brukt til å identifisere hvilket individ som har stått bak angrepet. Vi analyserte forekomst av sau og tamrein ved hjelp av de nye assayene i 124 skittprøver samlet inn i 2022. Sau og/eller rein ble påvist i 34 (27%) av prøvene. Kun åtte av disse var registrerte som del av en kjent konflikt i Rovbase, noe som viser at ddPCR-analyser kan gi viktig informasjon på konsum av beitedyr i tid og rom som ellers ikke ville ha vært kjent. Vi vil understreke at konsum av beitedyr ikke nødvendigvis er koblet til et angrep på sau eller rein, siden brunbjørn er altetende og konsum kan være knyttet til åtselseting av døde dyr. Ved å analysere skittprøver innsamlet som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet kunne vi knytte diettdata til minst 18 forskjellige brunbjørner (10 hanner og 8 hunner), hvor 12 bjørner hadde spist sau eller rein i løpet av 2022. Ni av de 34 prøvene som påviste sau eller rein kunne ikke knyttes til en individuell bjørn. Konsum av rein foregikk hovedsakelig i mai, mens konsum av sau ble påvist i juli, august og november. Hunnbjørner spiste rein oftere enn hannbjørner. Disse resultatene må tolkes forsiktig, da det er få positive prøver, mulig sampling bias og usikkerhet rundt hvor ferske skittprøvene var ved innsamlingstidspunktet.
Resultatene fra dette pilotprosjektet viser potensialet for å bruke skittprøvene samlet inn som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr til å belyse omfanget og frekvensen av beitedyrkonsum og vurdere effekter av tidspunkt, geografi og kjønnsfordeling. Dette kan øke vår forståelse av risikoen for angrep og bidra til den generelle kunnskapen knyttet til rovdyrøkologi, som kan være et viktig bidrag til rovdyrforvaltningen. Vi tenker at ddPCR analyser av skittprøver kan bli en verdifull del av en rask analyse, spesielt i vanskelige konfliktsaker, ikke bare for å bekrefte hvilke bjørner som har spist beitedyr, men også potensielt angi tid siden konsum. Den utviklede ddPCR-metoden vil også kunne brukes på andre prøvetyper som for eksempel mageinnhold, eller på prøver fra andre store rovdyr som ulv (Canis lupus) og jerv (Gulo gulo)
Asthma control in children: Body plethysmography in addition to spirometry.
No full textBACKGROUND
There is a lack of agreement among measures of asthma control in children. In Central Europe, body plethysmography is additionally used for asthma monitoring. However, its value is still unclear.
OBJECTIVES
We investigated the possible additional value of body plethysmographic measures (specific resistance, residual volume-total lung capacity ratio [RV/TLC]) compared with spirometric measures forced expiratory volume in 1 second (FEV 1 ), forced vital capacity (FVC), FEV 1 /FVC, forced expiratory flow at 25% to 75% of forced vital capacity (FEF 25-75 ), and fraction of exhaled nitric oxide (FeNO) for assessment of asthma control.
METHODS
One hundred and forty-five asthmatic children aged 5 to 17 were included. All children performed measurements of FeNO, spirometry, and body plethymography. Asthma control was assessed by the asthma control test (c-ACT/ACT) and a doctor's assessment of asthma control.
RESULTS
Investigating single lung function parameters, FEV1 , FEV 1 /FVC, FEF 25-75 and RV/TLC differed between controlled and partly controlled asthma. However, we found no differences between controlled and uncontrolled asthma with regard to single lung function parameters or for any parameter if investigated in a multivariable approach. This was also true if we combined obtained parameters from spirometry (comparing pathologic vs normal spirometry). Investigating the combination of body plethysmography and doctor's assessment of asthma control a significant association was found ( P = 0.02). Furthermore, combined spirometry and body plethysmography showed a significant association with both doctor's assessed asthma control ( P = 0.009) and the c-ACT/ACT ( P = 0.04). The addition of FeNO did not improve the results.
CONCLUSIONS
The combination of body plethysmography and spirometry shows best agreement with asthma control in children compared with spirometry or body plethysmography alone. Further studies are needed to find out whether additional measurements of body plethysmography improve the outcome of children in asthma monitoring
Bjørnens predasjon på tamrein - Sluttrapport fra Bjørn- og tamreinprosjektet i Idre, Sverige
No full textStøen, O.-G., Thorsen, N.H., Andersson, P., Jonsson, M., Segerström, P., Tveraa, T., Rivrud, I.M., Andersson, M., Jonsson, A., Jonsson, B., Renhuvud, E., Kindberg, J., Kleven, O., Kopatz, A., Mattisson, J., Tallian, A. & Van Moorter, B. 2025. Bjørnens predasjon på tamrein - Sluttrapport fra Bjørn- og tamreinprosjektet i Idre, Sverige. NINA rapport 2585. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3183569.
Brunbjørnen (Ursus arctos) er en betydelig predator på hjortedyr, særlig kalver. Studier fra Norrbotten, Sverige, viser at bjørnen kan forårsake store kalvetap i tamreinflokker. I Norge erstattes tap til rovvilt, og tap til bjørn er en vedvarende kilde til konflikt. Myndighetene har tidligere vurdert en mer risikobasert erstatningsmodell, der bjørnens drapstakt står sentralt. For å øke kunnskapen om tap til bjørn ble det gjennomført en studie i Idre sameby, Sveriges sydligste sameby. Målet var å kvantifisere bjørnens drapstakt i et reinbeitedistrikt med kalving på fjellet. Bjørner ble GPS-merket innenfor et 1 792 km² stort område rundt kalvingslandet i Idre. Siden drapstakten kan variere med byttedyrets kondisjon, ble data om reinens vekt, drektighet og kalveoverlevelse samlet inn. Bjørnene ble sporet med GPS, og ansamlinger av posisjoner (kluster) der bjørnen oppholdt seg i minst 10 minutter, ble undersøkt i felt.
Totalt ble 33 bjørner GPS-merket, noe som resulterte i 9 719 klustre om våren (1. mai – 20. juni) og 6 063 om sommeren (21. juni – 20. september) og funn av 410 kadavre fra seks ulike bytte-dyrarter. Om våren i årene 2019–2024 oppholdt 16 av de 33 bjørnene seg blant kalvende rein i mer enn ett døgn, og i løpet av 480 dager tok disse 160 reinkalver og 15 voksne rein. Gjennomsnittlig antall rein tatt per bjørn om våren (1. mai – 20. juni) var 5,5 reinkalver og 0,52 voksne rein, med en daglig drapstakt på 0,31 reinkalver og 0,02 voksne rein. Drapstakten var høyere på fjellet (2,70 reinkalver per dag) enn i skogen (0,19 reinkalver per dag). Idre sameby har en lavere drapstakt enn skogssamebyene i Norrbotten om våren, fordi overlappet mellom bjørn og rein er mindre. Reinen i Idre oppholder seg 80 % av tiden på fjellet, mens bjørnene er der under 4 % av tiden. Likevel var 41 % av reinkalvene bjørnene tok på fjellet.
Det var betydelig variasjon mellom individer og mellom år for samme individ. En statistisk modell som tok hensyn til denne variasjonen viste at en gjennomsnittlig bjørn tok 3,75 reinkalver i løpet av våren. DNA- og GPS-data fra 2022 antyder at opptil 36 bjørner kan ha vært i Idre-området, med et anslått tap på 58–127 reinkalver til bjørn som tilsvarer 16–36 % av tapene i Idre sameby før kalvemerking. Om sommeren tilbrakte 24 av de 33 GPS-merkede bjørnene til sammen 1 126 dager blant reinen, hvor de tok 21 reinkalver og 21 voksne rein. Drapstakten var da betydelig lavere – 0,02 reinkalver og 0,02 voksne rein per dag – bare 6,5 % av vårens nivå. Likevel blir flere rein tatt om sommeren i Idre enn i Norrbotten, trolig på grunn av reinens habitatbytte etter kalvemerking. Kalveproduksjonen i Idre er høy, og tapene fram til kalvemerking er større enn forventet i et område uten store rovdyr. Funnene viser at enkelte bjørner står for mye av kalvetapet, og at antall dager de tilbringer i kalvingsområdet er avgjørende for hvor mye rein de tar. Målrettet uttak av bjørn rettet mot kalvingsområder kan derfor være effektive forvaltningstiltak
- …
