1,721,092 research outputs found
Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer
Full text linkThis is the first version in Norwegian of Norway’s first flora which was published in Latin in two volumes in 1766 and 1776 (the second part posthumously, by the nephew N.D. Gunnerus) by bishop Johan Ernst Gunnerus (1718–1773) of the Nidaros diocese. He was a well-educated man (in Copenhagen, Halle, and Jena) but he never studied botany. Nevertheless, he felt a religious and patriotic duty to write a flora. He was greatly inspired and supported by his contemporary Carl von Linné who admired his work. Gunnerus includes 1118 numbers in the flora, of which some species (one sponge, now classified as an animal) were new to science. Gunnerus is still recognized as the author of some scientific plant names. The flora is not systematically arranged, but apparently haphazardly, according to when he became acquainted with the species. This is quite cumbersome, as he covers all groups from moulds to forest trees, in free mixture. In spite of the title, the flora covers mainly his diocese, which at Gunnerus’ time included all regions from Romsdal in Møre and Romsdal county to east Finnmark county, to the Russian border. From 1759 to his death he spent much time and effort on visitations during which he often collected specimens. Gunnerus follows the new binary nomenclature of Linné without further discussion, but includes a range of phrase names of earlier authors. The botanical observations are uneven and not always relevant from our perspective. There are many misidentifications. These are particularly revealed when comparing the flora text with his herbarium, which is now kept in herbarium TRH. Sometimes, though, he goes into great detail when he had time to enjoy himself at the microscope, e.g. when describing the function of the annulus in fern sporangia. Usually he just repeats rather briefly previous descriptions. In principle, he claims not to include species which he had not studied personally, a principle clearly not upheld in the second volume. Among the cryptogams he was particularly interested in the algae which, however, he did not understand well. More than once, he described the same species under several different names. The herbarium shows that he often misidentified species, and even included species in the flora which are not growing in Norway. The numerous notes to the text aim at clarifying many of Gunnerus’ mistakes and misunderstandings. In the last chapter Flora Norvegica is compared with some contemporary Norwegian botanical publications, and evaluated from a recent floristical viewpoint. Gunnerus recorded local plant names, including Saami ones. He even created new Norwegian names for many species. A particularly important and surprising aspect of the flora is the insight it gives into daily life in Norway at around the 1760s, due to his annotations and discussions of plant use in all parts of the society, though mostly among farmers. The text also gives an insight into the flora of the cultural landscape. Gunnerus was the first to report a number of species growing in Norway; 24 of them by literary records which are considered reliable. For another 102 species his herbarium specimens are the oldest records available
The Buzz on Grassland Management: Effects of management on pollinators and their flower resources in semi-natural grasslands
Full text linkPollinering av pollinerende dyr, spesielt av insekter, skaper økonomisk verdi og økosystemtjenester over hele verden. Pollinatorer opplever en global trend med nedgang i biodiversitet, spesielt blant ville pollinatorer. I Norge er seminaturlig eng blant de mest pollinatorvennlige habitatene, men disse er blitt truet av endringer i arealbruk i form av jordbruksintensivering og endt skjøtsel.
Denne studien undersøkte virkningen av ulike typer skjøtsel på interaksjoner mellom planter og pollinatorer i seminaturlige eng. Formålet var å forstå hvordan beiting og slått som forvaltningspraksis påvirker artsrikdom og antall av pollinatorer og deres blomsterressurser gjennom vekstsesongen. I sommeren 2022 ble artsrikdom og antallet av pollinatorer og blomstrende planter registrert på seks gårder med både beitemark og slåttemark i Trøndelag.
Både sesong og type skjøtsel påvirket interaksjonene mellom planter og pollinatorer. Sesongen påvirket mangfoldet og antallet av blomstrende planter, som igjen påvirket pollinatorene. Mangfoldet av blomstrende planter varierte også etter studieområde, mens blomsterantallet varierte etter skjøtsel. En mangfoldig blomstersammensetning hadde en positiv sammenheng med høyere artsrikdom og antall pollinatorer. Slåttemark hadde høyere antall pollinatorer og mer komplekse plante-pollinator-nettverk sammenlignet med beitede områder. Blant beitemark hadde områder med lav beiteintensitet og sen oppstart av beiting høyest antall pollinatorer.
Selv om både slått og beite bidrar til å bevare pollinatormangfoldet og økosystemets helse, indikerer resultatene at slåttemark har større verdi som pollinatorhabitat. For å sikre tilgjengeligheten av blomsterressurser for pollinatorer gjennom hele sesongen, bør slåttemark videre fremmes. For å forbedre verdien av seminaturlig eng for pollinatorer, bør heterogen slått oppmuntres på slåttemark, mens sen oppstart og lav intensitet av beiting bør fremmes på beitemark.Pollination of plants by pollinating animals, especially insects, provides monetary value and ecosystem services worldwide. There are global patterns of decline in biodiversity of pollinators, especially among wild species of pollinators. In Norway, one of the most pollinator friendly habitats are seminatural grasslands, however these habitats have become threatened by land use change in the form of agricultural intensification and abandonment.
The objective of this study was to investigate the impact of different management measures on plant-pollinator interactions in semi-natural grasslands. It aimed to understand how grazing and mowing as management practices influenced the richness and abundance of pollinator species, their flower resources, and plant-pollinator interactions throughout the growing season. During the summer of 2022, the richness and abundance of flowering plants and pollinators were recorded at six study sites with both grazed and mowed semi-natural grasslands in Trøndelag in Norway.
Both time of season and management type affected plant-pollinator interactions. The time of season affected the flowering plant richness and abundance, which in turn affected the pollinators. The richness of flowering plants also varied by study site, while flower abundance varied by management type. A diverse floral community positively correlated with higher pollinator richness and abundance. Mowing lands had higher pollinator abundance and more complex plant-pollinator networks compared to grazed lands. Among grazed lands, those with low grazing intensity and late onset grazing had the highest pollinator abundance.
While both mowing and grazing practices contributed to the preservation of pollinator diversity and ecosystem health, the results indicate that mowed semi-natural grasslands hold greater value as pollinator habitats. To ensure the availability of flower resources for pollinators throughout the season, mowed semi-natural grasslands should be promoted. To improve the value of semi-natural grasslands for pollinators, heterogeneous mowing practice should be encouraged in mowed sites, while late onset and low intensity grazing should be promoted in grazed sites
Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer. Oppfølgende undersøkelser i 2015-2017
Full text linkI denne rapporten gis det en oversikt over gjennomført skjøtsel og endringer i vegetasjonen som følge av denne skjøtselen i de fire kulturmarkslokalitetene Lian-Solem, Lavollen-Tunga, Grønlia på Lade og Rønningen i Trondheim kommune, samt en evaluering av skjøtselen og forslag til justeringer. Beskrivelsene og evalueringen er i hovedsak baser på oppfølging av faste prøveflater i 2016 og 2017. Disse prøveflatene ble lagt ut i de fire lokalitetene i perioden 2002-2012. Alle lokalitetene vurderes til å være i god til relativt god hevd, men det er klare utfordringer knyttet til flere av lokalitetene. På Lian-Solem er det endringer knyttet til økt tråkk fra beitedyr, bl.a. har populasjonen av grov nattfiol (Platanthera montana) gått tilbake. En noe uheldig bruk av beitepusser har gitt skader i vegetasjonsdekket noen steder. Dette har blant annet gått utover en viktig populasjon av kvitkurle (Pseudorchis albida), og kunne vært unngått hvis lettere utstyr hadde vært brukt. Det er også betydelig utfordringer knyttet til gjengroing i det botanisk viktige området ved Pynten, utenfor beiteområdet. Her anbefaler vi slått i tillegg til beitepussing. I Grønlia på Lade er det fortsatt noe oppslag av kratt, men dette holdes i sjakk ved jevnlig rydding. Det er fremdeles behov for hyppig slått av arealer i vest som er påvirket av næringssig. Viktige arter som rundskolm (Anthyllis vulneraria) og storengkall (Rhinanthus angustifolius) ser ut til å klare seg bra. De bratteste partiene er tørkeutsatt og vi anbefaler forsiktig skjøtsel her etter anvisning fra fagperson. På Lavollen er det relativt store endringer både på grunn av gjengroing etter den storstilte ryddingen tidlig på 2000-tallet og på grunn av endret beiteregime. Det er også utfordringer knyttet til betydelig tråkk fra besøkende. Beitinga bør suppleres med jevnlig rydding av krattoppslag og slått/beitepussing. Vegetasjonen på Tunga har endret seg lite. Situasjonen på Rønningen er relativt stabil med lite oppslag av kratt, men masseblomstring av grov nattfiol i 2017 tyder på noe svak hevd. Det er fremdeles utfordringer knyttet til mye næring i grunnen nær gårdstunet og på disse arealene anbefaler vi relativt hyppig slått framover. Ellers anbefaler vi jevnlig slått eller beitepussing i tillegg til beiting og rydding av kratt og trær langs kantene og i sør. Rapporten gir også en oversikt over funn av beitemarkssopp og annen funga i de samme fire lokalitetene, samt i Røstadkleiva og Østerlia i Bratsberg. Det er funnet rødlista og relativt sjeldne arter i flere av lokalitetene, blant annet fiolett greinkøllesopp VU (Clavaria zollingerii) på Lavollen, Tunga og Røstadkleiva, og halmgul køllesopp VU og lillagrå rødspore VU (C. flavipes, Entoloma grisecyanum) i Røstadkleiva.publishedVersio
- …
