ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Hvordan vurderes elevenes praksis i faget yrkesfaglig fordypning? En kvalitativ studie i salgs- og reiselivsfaget
Full text linkI denne artikkelen undersøker vi hvordan elevenes praksis i faget yrkesfaglig fordypning (YFF) vurderes, med særlig fokus på samarbeidet mellom lærere og praksisveiledere. YFF ble innført i 2006 for at elevene på yrkesfag skulle ha muligheter for faglig fordypning og spesialisering allerede i skoledelen av opplæringsløpet, og for å gi dem et godt grunnlag for å kunne velge lærefag når de skal ut i lære. Særlig på andre året (Vg2) gjennomføres YFF i all hovedsak i arbeidslivet, og forskriften sier at vurderingen i faget skal være basert på et samarbeid mellom lærer og praksisveileder i bedrift. Studien er gjennomført i salgs- og reiselivsfaget og basert på kvalitative intervjuer med både yrkesfaglærere og praksisveiledere. Vår analyse indikerer at særlig læreres tilstedeværelse på elevenes praksisplass og vurderingskompetanse hos praksisveiledere er av betydning for samarbeidet mellom skole og arbeidsliv om vurdering av elevenes praksis i YFF. Vi konkluderer med at det er potensial for å videreutvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv om vurdering i YFF og diskuterer mulige tiltak og forslag til videre forskning.publishedVersio
Verdsettelse av Norsk Hydro ASA
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven er å estimere verdien per aksje av Norsk Hydro ASA per 21. mars 2025. Oppgaven benytter et fundamentalt verdsettelsesrammeverk, der ulike analysemetoder og verdsettelsesteknikker kombineres for å gi et mest mulig helhetlig verdianslag. Det gjennomføres først en strategisk analyse av selskapets eksterne og interne omgivelser, der PESTEL, Porters fem krefter, bransjens livssyklus, VRIO og SWOT benyttes. Analysen viser at Norsk Hydro ASA opererer i en global og konkurranseutsatt industri preget av høy kapitalintensitet, regulatorisk kompleksitet og økende bærekraftskrav, men også at selskapet besitter flere konkurransefortrinn gjennom blant annet vertikal integrasjon, egen energiproduksjon og teknologisk innovasjon. Videre gjennomføres en regnskapsanalyse som viser at selskapet har god lønnsomhet, soliditet og likviditet over tid. Analysen gir også grunnlag for å vurdere effektivitet og utviklingstrekk i selskapets økonomiske struktur. På bakgrunn av historiske nøkkeltall og fremtidsprognoser gjennomføres en verdsettelse basert på diskontert kontantstrøm (DCF), samt støttende metoder som opsjonsbasert verdsettelse og multippelverdsettelse. DCF-analysen resulterer i en estimert aksjeverdi på 62,25 NOK. Datagrunnlaget for analysene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra selskapets egne rapporter, samt sekundærdata fra finansielle analyseverktøy som LSEG og DNB Markets. En sensitivitetsanalyse viser at verdien er spesielt følsom for endringer i WACC og langsiktig vekst. Ved verdsettelsestidspunktet omsettes aksjen til 66,08 NOK, noe som innebærer at aksjen er priset rundt 6 prosent høyere enn estimatet. Denne differansen kan forklares med markedets mer optimistiske vekstforventninger, redusert risikopremie eller andre faktorer som ikke fullt ut fanges opp i de anvendte modellene. Basert på analysen vurderes Norsk Hydro ASA som et solid og robust selskap med en sterk markedsposisjon. Samtidig er selskapet også eksponert for risikoer knyttet til råvarepriser, makroøkonomisk usikkerhet og regulatoriske endringer. Oppgaven konkluderer med at aksjen er nær sin estimerte fundamentale verdi, og hverken klart over- eller underpriset
Optimizing an Artificial Immune System for Fake News Detection
Full text linkFake news is prevalent and has a negative impact on our society. This thesis proposes a novel combination of approaches to optimize the Negative Selection Algorithm (NSA) to detect fake news in a semi-supervised binary classification setting. NSA is part of the Artificial Immune System (AIS) inspired by the robust biological immune system (BIS). NSA is able to distinguish between normal self samples and abnormal non-self samples by generating detectors in a feature space. However, preliminary experiments and previous studies indicate NSA may struggle with high time complexity and excessive detector generation in high-dimensional real-world scenarios. To mitigate this, this work proposes to optimize NSA by applying pretrained Natural Language Processing (NLP) models to capture semantic meaning using embeddings, non-linear dimensionality reduction to retain key information and reduce the size of the embedding space, and finally, single- and multi-objective evolutionary algorithms to optimize detector generation in the reduced embedding spaces. The approach is applied to the ISOT dataset and compared against the standard One-Class Support Vector Machine (One-Class SVM) method and performance is evaluated. The effect of embedding model types, dimensionality, and detector optimizing algorithm on performance is systematically analyzed. The results and visualizations of final detectors demonstrate the viability of the approach in effectively detecting fake news, significantly surpassing another NSA-based study on the same dataset in terms of F1-score. However, NSA is notably outperformed across datasets by the standard One-Class SVM method which achieves a near-perfect F1-score. This highlights the robustness of combining the NLP models with non-linear dimensionality reduction for improving downstream language-based binary classification. It also indicates NSA requires more refinement or further hybridization to match the existing methods
På ulike startstreker: En kvalitativ studie av hvordan lærere opplever at elevenes idrettsbakgrunn og sosiale ferdigheter påvirker vurdering i kroppsøving.
Full text linkI denne masteroppgaven undersøkes det hvordan kroppsøvingslærere opplever at elevers idrettsbakgrunn og sosiale ferdigheter påvirker deres vurderingspraksis. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan opplever kroppsøvingslærere at elevers idrettsbakgrunn og sosiale ferdigheter påvirker deres vurderingspraksis?». For å besvare denne problemstillingen har vi delt den inn i fire forskningsspørsmål som vil bli besvart senere i studien.
Studiens teoretiske perspektiv bygger på Bourdieu sine teoretiske begreper habitus, kapital, felt og doxa. Dette perspektivet benyttes for å belyse hvordan elevens varierende bakgrunn kan påvirke hvilke elever som får anerkjennelse, og hvilke typer ferdigheter som verdsettes i kroppsøvingsfaget.
Forskningsdesignet er kvalitativt, og datamaterialet er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av seks kroppsøvingslærere som underviser på ungdomstrinnet ved ulike skoler på Østlandet. Den kvalitative tilnærmingen har bidratt til å få en innsikt i lærernes erfaringer og vurderingspraksis, samtidig som det har gitt oss et innsyn i informantenes egne perspektiver på vurdering i faget. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse med deduktiv tilnærming, styrt av det teoretiske rammeverket.
Resultatene vil bli presentert i fire hovedtemaer. Funnene viser at innsats blir sett på som et av de viktigste vurderingskriteriene, men at begrepet tolkes ulikt fra lærer til lærer. Elever med idrettsbakgrunn fremstår ofte som mer trygge og synlige i undervisningen, noe som kan gi dem fordeler i vurderingssituasjoner. I tillegg til dette vektlegges sosial kapital, herunder samarbeidsevne og evnen til å inkludere andre, som viktige faktorer for høy måloppnåelse. Informantene forsøker å balansere mellom å anerkjenne elevenes innsats og ta hensyn til deres varierende bakgrunn, men vurderingsarbeidet preges av subjektive tolkninger og lærerens profesjonelle skjønn.
Studien belyser hvordan vurdering i kroppsøving er nært knyttet til både formelle kompetansemål og lærernes subjektive tolkning av vurdering i faget. Dette har betydning for hvordan vurdering praktiseres, og hvilke elever som anses som dyktige i faget
«Feite damer er damer det òg» En kvalitativ studie av hvordan innhold på TikTok har påvirket unge norske kvinner sitt syn på kropp og kroppsidealer
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan innhold på TikTok påvirker unge norske kvinner sitt syn på kropp og kroppsidealer. Studien har en kvalitativ tilnærming med bruk av semistrukturerte intervjuer med 13 kvinnelige informanter i alderen 18 – 29 år. Intervjuene besto av spørsmål knyttet til de overordnede temaene kropp, påvirkning og informantenes opplevelser og tolkninger av innhold på TikTok. Min problemstilling søkte også å vurdere studiens anvendte teori – kultivasjonsteorien – sin relevans i nyere medieforskning. Dette fordi det er en gammel mediepåvirkningsteori som har vært utsatt for mye kritikk om dens manglende relevans i dagens medieforskning.
Hovedfunnene fra min studie viser at TikTok har en tydelig påvirkning som skjer både direkte og mer subtilt. Plattformen fremmer ikke én enkelt idé om hvordan en kropp bør se ut, men den skaper en tilsynelatende felles forståelse hos informantene om hva som er de «riktige» måtene å se ut på. Kropps- og kroppsidealproblematikken blir et samfunnsproblem, der informantene selv er bevisste på hvordan de blir påvirket, men at de er enda mer bekymret for hvordan det kan påvirke andre, spesielt yngre og mer sårbare grupper. Problematikken knyttet til kropp og TikTok blir noe som er større enn hvordan det enkelte individ får sin egen kroppsoppfatning påvirket. Kroppsfokus tar så mye plass i sosiale medier at det ikke bare påvirker enkeltindividers syn på egen kropp, men også samfunnet som helhet der tolkningen av andres kropper blir en slags «sjette sans» som påvirker synet på andre mennesker.
Studien viser til at «oversettelsen» av gammel medieteori til forskning på nyere medieplattformer absolutt kan være relevant. Selv om aspekter ved teorien selvfølgelig kan og bør nyanseres og tilpasses, så har kultivasjonsteorien vist seg anvendelig som et analytisk verktøy i denne studien og i vurderingen av TikTok sin påvirkning på kropp og kroppsidealer.
Studien viser seg relevant siden den belyser hvordan man kan anvende kultivasjonsteorien i forskningen på nye medier, og den viser hvordan sosiale medier kan ha stor påvirkning på samfunnet vårt. Studien viser at TikTok som medieplattform har stor påvirkning på livskvaliteten hos unge norske kvinner og deres syn på egen kropp og på menneskene rundt seg. Studiens metode og resultater mener jeg også å være viktige utover seg selv, ved at studiens metode og resultater kan vise seg å være direkte overførbare til andre samfunnsfenomener
Feasibility study on the impact of a Mobility House in Lillestrøm: Integrating mixed-method approach through network and spatial analysis
Full text linkAs urban migration accelerates, cities globally face mounting pressure on infrastructure, particularly in developing urban and suburban areas. This thesis investigates the challenges of increasing private car usage and traffic congestion in Lillestrøm, Norway. The research question centers on effective strategies for reducing private car reliance while promoting public and active transportation modes. A comprehensive literature review analyzed existing research and case studies from Lillestrøm and other urban areas. The research utilized various methodologies to understand the current mobility trends and the effectiveness of implemented measures. The thesis utilizes data tools from ArcGIS and Aimsun. By collecting a dataset and conducting simulations to discover challenges and opportunities.
Results indicate that while Lillestrøm has adapted relatively well to urban population growth through sustainable transportation initiatives, suburban areas increasingly rely on private vehicles. To accommodate and shift current travel patterns, mobility houses are proposed to accommodate diverse transportation modes and flexible parking arrangements. Attract private vehicles out of the city core to reduce the use of private cars and increase public and active transportation. Along with mobility houses, implement measures and incentives to attract other modes of transport. Following the urban development plan for Lillestrøm, the plan is to develop green spaces and improve pedestrian infrastructure.
In conclusion, the findings underline the necessity for a multifaceted approach to transportation planning that includes community engagement, adaptive infrastructure, and a commitment to sustainable practices. Implementing a mobility house, alongside strategic urban planning efforts, may alleviate current congestion issues and support the long-term vision outlined in Lillestrøm's Development Plan through 2060
Mellomleders mange hatter i endringsprosesser - En casestudie om utfordringer avdelingsledere i Frelsesarmeens Barne- og familievern møter på i endringsprosesser
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvilke utfordringer avdelingsledere i Frelsesarmeens barne- og familievern har møtt på i innføringen av standardisert forløp, og hvordan disse utfordringene er blitt håndtert. Studien bygger på et kvalitativt design med en case-studie som metode. Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med avdelingsledere, og den analytiske tilnærmingen er abduktiv – hvor teori og empiri har utviklet seg i samspill. Studien vurderes å ha god validitet, reliabilitet og overførbarhet, og gir et solid bidrag til forståelsen av mellomlederes rolle i endringsprosesser i institusjonsbarnevernet.
Analysen viser at implementeringen av standardisert forløp preges av flere sammenhengende faktorer, som tydelig ledelse, rolleavklaring, organisasjonskultur og involvering av ansatte. Ved å anvende teori om endringsledelse (Lewin, Kotter, Hope), fremkommer det at både strukturelle og relasjonelle forhold påvirker implementeringsprosessen. Funnene fremhever betydningen av åpen kommunikasjon, trygghet og tidlig involvering av ansatte for å møte motstand og skape eierskap til endringen. Ledelse som kombinerer relasjonell kompetanse med strukturell styring ser ut til å være avgjørende for å lykkes med varige organisatoriske endringer.
Studien peker på et særlig behov for å skape arenaer for dialog og refleksjon, og foreslår videre forskning som inkluderer både leder- og medarbeiderperspektiver, samt komparative analyser på tvers av organisasjoner i barnevernsfeltet
Matematikkundervisning for elever med utviklingshemming
Full text linkDenne masteroppgaven, heretter kalt studien, handler om matematikkopplæring for elever med utviklingshemming på 5.-10. trinn. Formålet har vært å øke kunnskapen om og bidra til forskningsfeltet som omhandler undervisning i faget matematikk for elever med utviklingshemming. Moljord (2020) har forsket på opplæringen til denne elevgruppen og kommer til at det finnes få spesialpedagogiske retningslinjer på dette feltet (Moljord, 2020, s. 11). Samtidig ønsker regjeringen et kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet (Meld. St. 6 (2019-2020), s. 64). For å besvare problemstillingen «hvordan omtaler lærere sin undervisning i matematikk for elever med utviklingshemming på 5.-10. trinn» brukes forskningsspørsmål. Disse spørsmålene omhandler hvordan lærerne omtaler bruken av arbeidsmåter, hvordan lærerne omtaler bakgrunnen for sine valg av arbeidsmåter, hvordan lærerne omtaler læreplanen som ramme for undervisningen og hvordan lærerne omtaler matematisk kompetanse for elevgruppen.
Studien bruker kvalitative intervjuer og fire lærere er intervjuet. Funnene er analysert ved hjelp av meningsfortetting og meningsfortolkning, og de diskuteres opp mot det teoretiske rammeverket. Dette består av nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur, samt skolepolicy-dokumenter.
Sentrale funn i studien er at praktisk matematikk, inkludert bruken av konkreter, hadde en sentral plass da lærerne omtalte sin matematikkundervisning for elever med utviklingshemming på 5.-10. trinn. Både ved beskrivelse av arbeidsmåter, ved beskrivelse av bakgrunn for valg av arbeidsmåter og ved beskrivelse av læreres syn på matematisk kompetanse for elevgruppen, var matematikk for å klare seg i hverdagen fremtredende.
Lærere i studien omtalte også bruken av PC i undervisningen og utfordringer med denne undervisningsmåten, samt bruken av samtale som undervisningsmåte. Forutsigbarhet i undervisningen ble også beskrevet og Teacch-metodikken ble i den forbindelse. Flere deltagere omtalte også utfordringer ved bruk av problemløsingsoppgaver og beskriver en elevgruppe som liker å jobbe med det kjente. Det blir også beskrevet utfordringer ved bruken av konkreter som kaster et interessant lys over denne arbeidsmåten og elevenes plass i undervisningen. Spesielt i forhold til organiseringen av undervisningen. Lærere som forteller om elever som helst ønsker én-til-én undervisning er et interessant funn, samtidig som det også kommer frem positive erfaringer med undervisning i full klasse. Undervisningsmåten «tenkende klasserom» blir omtalt av to deltagere. På den ene siden blir det omtalt hvordan dette har fungerte godt for de elevene det gjelder, mens det av annen lærer blir omtalt som krevende å få til. Flere momenter i det teoretiske rammeverket og funn i studien min, tyder etter min mening på at det er den faglige dimensjonen av inkludering, jamfør Nilsen (2017, s. 27-28), som ofte er utfordrende i forhold til undervisning for elevgruppen.
Hvordan lærerne uttrykte at de var fornøyde med samarbeidet med kollegaer i forhold til arbeid med elevgruppen, kan stå i kontrast til fag- og forskningslitteratur hvor lav grad av samarbeid fremkommer og er således en interessant observasjon.
Studien viser også hvordan lærerne beskrev læreplanens sentrale plass som bakgrunn for deres valg av arbeidsmåter. Andre styringsdokumenter, som blant annet sakkyndig vurdering, ble også trukket frem ved omtale av bakgrunn for valg av arbeidsmåter. Videre ble beskrivelser av hvordan læreforutsetninger og rammefaktorer også lå til grunn for slike valg omtalt. Studien viser også at læreplanen ble omtalt også som ramme for matematikkundervisningen for elevgruppen. Den ble blant annet omtalt som veiledende og både bruken av kompetansemål, overordnede mål og grunnleggende ferdigheter ble i intervjuene omtalt. Seleksjon av kompetansemål blir av flere omtalt som en utfordring.
Ved omtale av hva som er viktig for elevene å lære, ble som nevnt matematikk for å mestre hverdagen trukket frem. Annet som ble beskrevet var også bruken av hjelpemidler som kalkulator
God grammatikkundervisning: En litteraturstudie om utforskning, kontekst og metaspråk.
Full text linkI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan god grammatikkundervisning kan se ut, ifølge utvalgt forskningslitteratur fra Skandinavia i nyere tid. Forskning viser at det er en utbredt usikkerhet blant lærere når det gjelder grammatikkundervisning, både i form av egen kunnskap og hvordan grammatikken best mulig kan integreres i undervisningen (Watson, 2013; Kabel, 2020). På bakgrunn av det, ønsket vi å finne ut hvilken tilnærming til grammatikkdidaktikk vi selv kan bruke i klasserommet, og hvordan vi kan integrere tilnærmingene i praksis. Problemstillingen vår er hvordan kan god grammatikkundervisning se ut, ifølge et utvalg forskningslitteratur? For å belyse problemstillingen svarer vi på to forskningspørsmål
1. Hva undersøkte artiklene og hva har de funnet?
2. Hvilke didaktiske muligheter har lærere basert på de utvalgte artiklene?
For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene våre benyttet vi oss av en systematisk litteraturgjennomgang. Metoden bygger på at en får en helhetsforståelse ved å sammenligne, reflektere og vurdere forskjellige enkeltstudier (Høgheim, 2020, s. 73). Vi har først systematisert litteratursøkene etter eksisterende forskning, og deretter har vi vurdert hvilke studier vi ønsket å inkludere etter utvalgskriteriene våre. Til slutt har vi sammenfattet disse. Vi endte opp med totalt ni studier som tar for seg hvordan god grammatikkundervisning kan se ut i Skandinavia. Studiene er kvalitative studier i form av klasseromsobservasjoner, intervjuer av lærere og elever, læreboksanalyser, observasjon og intervju av lærerstudenter. Den eldste studien er fra 2017, mens den nyeste er fra 2023.
Vi fant ut at utforskning, kontekstualisering og metaspråk er sentrale tilnærminger til hvordan god grammatikkundervisning kan se ut. De tre tilnærmingene bør ikke ses på som adskilte tilnærminger, men ses på i en sammenheng av en helhetlig grammatikkundervisning. Vi fant også ut at lærernes didaktiske muligheter, basert på artiklene, er å inkludere utforskende samtaler, bruke elevenes egne tekster og arbeide med språkvariasjon for at elevene kan utvikle språklig bevissthet og motivasjon for faget. Et annet funn er at utfyllingsoppgaver, som ofte er fremtredende i lærebøker, ikke fremmer langvarig forståelse, og at lærerens kompetanse spiller en rolle i hvordan grammatikkundervisningen blir undervist.
Vi håper at funnene våre kan være til inspirasjon for andre lærere, og hjelpe dem til å se muligheter innenfor sin egen grammatikkundervisning. Vi håper også at funnene våre kan være med på å bygge opp under at det er behov for at lærere må få bedre støtte i form av veiledning, tilgang på varierte undervisningsopplegg og videreutdanning
Kunsten er kirkerommet: En kvalitativ studie om ansatte i Den norske kirke sine erfaringer med samtidskunst i kirkerommet
Full text linkKunst og kristendom har alltid vært nært knyttet sammen, men debatten om utviklingen av kirkekunsten har vært langvarig og tidvis intens. Da moderne arkitektur ble introdusert i norske kirker på slutten av 1800-tallet, oppsto sterke meningsbrytninger. De siste 20 årene har bruken av samtidskunst i kirkerommet økt betydelig, noe som har ført til både ros og kritikk. Til tross for en aktiv offentlig debatt, vet vi lite om hvordan kirkens ansatte selv erfarer og bruker denne kunsten i sin hverdag.
Masterstudiet hadde som mål å få kunnskap om hvordan ansatte i Den norske kirke erfarer samtidskunst i kirkerommet, samt de ansattes erfaringer og refleksjoner rundt debatten om mellom moderne versus tradisjonell kirkekunst. Åtte ansatte fra Østre Porsgrunn kirke, Mortensrud kirke og Bøler kirke ble intervjuet ved hjelp av Go-Along-metoden. Intervjuene ble tatt opp, transkribert og analysert gjennom Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse. Seks hovedtemaer ble identifisert: Arkitekturen har tatt over og det eneste som er igjen er altertavlen, Naturen kommer inn i kirkerommet, Samtidskunsten gir ro og refleksjon, Samtidskunsten gir tolkningsfrihet, Møte med motstand og kontroverser, og Kirkekunsten bør representere samtiden.
Masterstudiet viser at samtidskunst i kirkerommet oppleves som meningsfull og relevant, særlig når den integreres i arkitekturen og åpner for personlig refleksjon. Informantene beskriver en utvikling fra skepsis til tilknytning, og kunsten bidrar til å åpne for nye måter å erfare tro, i balanse mellom tradisjon og fornyelse