NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Densification of charcoal by thermal decomposition of methane
No full textI dette prosjektet ble densifisering av trekull gjennom dekomponering av metan undersøkt. Totalt ble 6 prøvesett analysert, hver med en vekt på ca 350 g. De ulike gradene av densifisering var 10.3 , 11.1 , 24.0 og 29.7 vkt% (vektprosent), i tillegg til ubehandlet trekull og trekull som var blitt oppvarmet med kun argon-gass. Resultatene av densifiserings-eksperimentene viste at mengden densifisering var avhengig av både reaksjons-temperatur og størrelsesfordeling, og resultatene pekte i retning et lineært forhold mellom tid med gasstrømning av metan og mengde deponert karbon, under like temperatur- og størrelsesforhold. Analysen og sammenligningen av andel konvertert metan viste at 5 av 7 eksperiment som hadde reaksjonstemperatur over 1070 grader celsius, hadde en konverteringsandel som var høyere enn 35%. Testing av både kompresjonsstyrke og slipestyrke viste at oppvarmingsprosessen med argon hadde mer effekt på økning av styrke enn selve dekomponeringen av metan. Testing av porøsitet gjennom beregning med absolutt tetthet og tilsynelatende tetthet viste en svak nedgang i porøsitet med stigende grad av dekomonering av karbon, og det viste også at tettheten til det deponerte karbonet var lavere enn tettheten til det ubehandlede trekullet. Testing av porøsitet gjennom SEM og ImageJ viste et stort standardavvik for de ulike gradene av densifisering, men det viste også indikasjoner på en høyere porøsitetsverdi i sentrum av prøven i forhold til på overflaten. Til sist viste energi- og materialbalansen at 1,3 % av materialer går tapt og at det kreves tilførsel av elektrisk energi på 0,52 kwh/ kg karbon innsatt i ovnen når det kjøres forsøk med metan i om lag 3 timer
Turnover hos cyberingeniører i Hæren
No full textDenne masteroppgaven forsker på turnover blant cyberingeniører i Hæren. Dette er en kvalitativ undersøkelse som har basert datainnsamlingen på intervjuer av middels struktureringsgrad. Samfunnet ser generelt et økende behov for personell med den type utdanning som cyberingeniørene besitter. Dette økende behovet fører til økt konkurranse om personellet og Forsvaret har uttalt at de må iverksette tiltak som fører til lavere turnover blant slikt type personell.
Det har blitt forsket en hel del på hvorfor personell i Forsvaret slutter, men det har ikke tidligere blitt gjennomført en slik type forskning spesifikt på profesjonen cyberingeniørene representerer.
Hensikten med dette studiet er å forske på hvilke motivasjonsfaktorer som påvirker turnover blant cyberingeniører i Hæren. Dette ved å belyse både faktorer som motiverer og faktorer som har en demotiverende effekt på cyberingeniørene.
Oppgaven har et økt fokus på karriere- og kompetanseutvikling. Dette med bakgrunn i at disse faktorene tidligere har visst seg å ha en demotiverende effekt på spesialistene i Forsvaret. Respondentene er alle cyberingeniører som i dag jobber i Hæren som spesialter.
Oppgavens funn bekrefter at turnover kan ses i sammenheng med mangelen på karriere- og kompetanseutvikling samt at arbeidssted og lønn er faktorer som har en demotiverende effekt på respondentene.
Av positive motivasjonsfaktorer har respondentene tidligere opplevd et godt fagmiljø, arbeidsmiljø og sosialt miljø samt hatt arbeidsoppgaver som førte til kompetanseutvikling. Ved å styrke de motiverende faktorene og snu de demotiverende faktorene til positive faktorer kan Hæren benytte funnene i forskningen til å påvirke turnover blant cyberingeniørene
Å utøve ledelse fra hjemmekontor. En kvalitativ undersøkelse i Tolletaten rundt det å lede fra pålagt hjemmekontor over tid i en verdensomspennende pandemi
No full textMed bakgrunn i Covid-19 pandemien som påvirket hele verdenssamfunnet og Norge, ble mange av lederne i Tolletaten pålagt bruk av hjemmekontor i mars 2020 som et smittereduserende tiltak. Som en følge av dette måtte flere ledere i Tolletaten utøve ledelse i andre omgivelser enn sammen med sine ansatte. Nye samhandlingsverktøy som digitale plattformer ble innført og tatt i bruk for å muliggjøre dette. Disse tiltakene kan ha endret og påvirket måten ledere har utøvet ledelse på. Det var knyttet usikkerhet til tidsperspektiv og varighet rundt disse tiltaket, noe som kan ha medført at ledere har måttet forholde seg til en mengde usikkerhetsfaktorer relatert til det å utøve fjernledelse.
Mange ledere i Tolletaten har utøvd lederskap i nær fysisk tilknytning til medarbeidere når det gjelder ledelse og oppfølging. I tillegg har man operert sammen som et team hvor en har diskutert seg frem til de beste løsninger rundt komplekse problemstillinger, saksbehandling og oppfølging. Det at leder er “tett på” de ansatte har vært viktig, men pandemien har medført at dette ikke har vært mulig i like stor grad som tidligere. Vår antakelse og det vi skal undersøke er om pålagt fjernledelse over tid, endrer dynamikken i relasjonene mellom leder og ansatt i forholdet mellom oppgave- og relasjonsorienterte lederstiler.
Vår undersøkelse viser at pålagt bruk av hjemmekontor og fjernledelse i Tolletaten som varte fra mars 2020 – januar 2022, ikke påvirker relasjonene i vesentlig grad. Vi er av den oppfatningen ved at det var etablert gode relasjonene i forkant, var viktig for å kunne utøve fjernledelse i en så lang tidsperiode. Vi ser at måten å utøve ledelse på under pandemien, endret seg ved å gå fra en relasjonsorientert lederstil, til at den ble mer oppgaveorientert. Både ledere og ansatte opplevde at relasjonene ble mer formalisert ved fjernledelse, ledere mistet den uformelle tilnærmingen og at de ansatte allerede befant seg i en oppgaveorientert kontekst med klare føringer for samfunnsoppdraget, instrukser, rutiner, samt klare mål og resultatkrav
Korresponderende retting
No full textI denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i at et konsernselskap har fått gjennomført en økning i inntekten grunnet at armlengdeprinsippet ikke er fulgt ved fastsettelse pris på tjeneste eller annen transaksjon internt i konsernet. Uten en endring av transaksjonsmotparten, den nærstående part, vil dette kunne medføre at samme inntekt blir beskattet to ganger. Det er særlig risiko for at en slik situasjon kan oppstå når prisen endres for en grensekryssende interntransaksjon.
Å hindre at samme inntekt dobbelt beskattes, er et av hovedformålene med skatteavtalene. Jeg ser nærmere på om risikoen for konsernet hvor det norske selskapet er nærstående part, ender opp med en slik situasjon.
Riktig pris mellom parter i et interessefellesskap, skal fastsettes slik uavhengige markedsaktører ville ha gjort. Dette innebærer at de skal følge armlengdeprinsippet, og fastsette prisen som om de ikke var i interessefellesskap. Dette er det bærende prinsipp for å finne riktig internpris, både i norsk internrett og i skatteavtalene basert på OECD mønsteravtale med tilhørende kommentarer og retningslinjer.
I oppgaven går jeg igjennom rammeverket som internasjonale konsern og myndighetene må forholde seg til når en slik mulig dobbeltbeskatningssituasjon oppstår, og vurderer om de gir tilfredsstillende grunnlag for løsning.
Min konklusjon ut fra tilgjengelig internasjonal statistikk, er at i et flertall av sakene som bringes inn for MAP1, så finner de respektive staters kompetente myndigheter en løsning hvor man unngår at inntekten blir dobbeltbeskattet.
I internasjonale avtaler er det også åpnet for voldgift, men pr i dag er dette innarbeidet virkemiddel kun i et fåtall av norske skatteavtaler
Hvordan forbrukers holdning til fryst brød kan endres med forhåndspåvirkning
No full textMatsvinn er et omfattende globalt problem. Det påvirker klimaet, samfunnet og økonomien. Brød er noe av det som blir kastet mest av, ikke bare i Norge, men hele verden. Bare i Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Av dette er brødsvinn den tredje største bidragsyteren til matsvinn i hjemmet (Haugen et al., 2017). Dette kan blant annet sees i sammenheng med brødets sentrale del av nordmenns kosthold og ferskt brød sin korte holdbarhet.
Denne oppgaven løfter frem et tema som kan redusere mengden matsvinn innen brødkategorien. Sentralt står muligheten for å øke preferansen for fryst brød, som i dag er lite utbredt i det norske markedet. Fryste produkter er langt fra like utsatt for å forringes som ferskt brød. På bakgrunn av dette ønsker man å undersøke faktorer som kan bidra til at forbrukere velger fryst brød over ferskt ved en kjøpssituasjon. Oppgaven har som hensikt å utforske temaet dypere gjennom følgende problemstilling:
«Kan forbrukeres holdning til fryst brød endres ved hjelp av bærekraftig forhåndspåvirkning?»
For å svare på problemstillingen har det blitt gjort en kvantitativ undersøkelse og et eksperimentelt forskningsdesign. Eksperimentet er et 2x2 faktorielt design. Det ble benyttet fire eksperimentgrupper, hvor de uavhengige variablene var (kognitiv, affektiv og konativ), som ifølge trekomponentmodellen utgjør en holdning. Den avhengige variabelen var brødets tilstand, altså om det var fryst eller ferskt. To av eksperimentgruppene ble eksponert for forhåndspåvirkning i form av en artikkel om matsvinn, inspirert av funksjonell holdningsteori – fulgt av en fiktiv ny produktlansering av et fryst og et ferskt brød. De to andre eksperimentgruppene mottok kun produktlanseringen i enten fryst eller fersk tilstand.
Hypotesene ble undersøkt gjennom regresjon- og moderatoranalyse hvor man så på interaksjonseffekten mellom brødets tilstand og bærekraftig forhåndspåvirkning. Resultatet var at respondentene generelt var negative til fryst versus ferskt brød, men interaksjonseffekten hos gruppen som ble forhåndspåvirket gjorde at de fikk en mer positiv holdning til den fryste tilstanden. Forhåndspåvirket eller ikke var holdningen til ferskt brød generelt positiv
«Hvilke faktorer kan være hensiktsmessige i bedrifters håndtering av kriser?»
No full textHensikten med denne oppgaven er å undersøke krisehåndtering, og belyse temaet med forankring i teori og metodisk tilnærming. Formålet med problemstillingen er å finne faktorer som kan være hensiktsmessige i håndtering av kriser for bedrifter. Bakgrunnen for oppgaven er vår interesse rundt krisehåndtering og krisene vi har opplevd gjennom vår studietid.
Problemstillingen som legger grunnlaget for forskningsarbeidet, er som følger:
«Hvilke faktorer kan være hensiktsmessige i bedrifters håndtering av kriser?»
Vi har avgrenset teoriene i oppgaven til to hovedområder: organisasjonen og ytre faktorer. Der vi videre har gått på følgende temaer i kursiv. Entreprenøren under kriser handler om å se muligheter og innovasjon, håndtere stress og kunnskaper. EVR gir innsikt i faktorene miljø, verdier og ressurser for å se hvor kompetente og stabile de er. Ressursutnyttelse tar for seg utnytter eksisterende ressurser eller lokaliserer dem. I kriseledelse-, kommunikasjon og håndtering ser vi på teorien rundt lederskapsevner, endringsteori, kommunikasjonsstrategier og beredskapsplaner. Avslutningsvis tar vi for oss politiske og økonomiske støtteordninger der vi ser nærmere på politiske faktorers innvirkninger på kriser.
Det ble anvendt kvalitativ metode med eksplorativt design, gjennom individuelle dybde intervjuer, for å kunne knytte teorien opp mot praksis. Slik kunne vi finne ut hvordan bedriftene opererer under kriser.
Resultatene har gitt oss innsikt til å kunne sammenligne respondentenes svar og det teoretiske rammeverket. Dette gjorde at vi kunne kartlegge hensiktsmessige faktorer for å håndtere kriser. De viktigste faktorene var knyttet til kommunikasjon, evne til omstilling, entreprenørielle egenskaper, proaktivitet og likviditet. Videre forskning er nødvendig på området. Resultatene våre er ment som en pekepinn for å se hvilke hensiktsmessige faktorer teorien og funnene beskriver innen krisehåndtering
Barns mestring i fysisk lek
No full textI min undersøkelse ønsker jeg å belyse hvordan muligheter og begrensinger som finnes for barns mestring i fysisk lek, ved å få innsikt i personalet ved storbarnsavdelinger sine erfaringer rundt tema. For å ivareta min fordypning, natur og friluftsliv og fordi utemiljøet gir varierte muligheter for utfordringer og mestring, vinkler min problemstilling seg mot utemiljøet.
Derfor ble min problemstilling slik:
Hvilke erfaringer har personalet ved en storbarnsavdeling med barns muligheter og begrensninger for mestring i fysisk lek i utemiljø
Distribution and mobility of 137Cs in soil from the cathcment area of Vefsna
No full textThe primary source of 137Cs in Norway is the Chernobyl accident, and several decades after the accident, there is still a substantial amount in the environment. The area of Hattfjelldal, within the catchment area of the river Vefsna, is situated in the southern parts of the county Nordland, which was especially affected. In the present work, soil samples were taken from two different sites, Nerlifjellet and Groalia in the area of Hattfjelldal, based on knowledge about the relatively high activity of 137Cs in this area and the differences in soil composition. The samples from the two soil types were analysed to investigate any differences in distribution of 137Cs, binding and mobility of 137Cs as well as stable 133Cs, and if any differences could be connected to differences in soil components.
The soil was collected using a soil corer and divided based on the top 3 cm and visible layers. For Groalia, the 0-3 cm layer was further divided based on a visible mineral layer (2-3 cm) and an organic layer (0-2cm). The soil layers from Nerlifjellet were characterized with 13- 97% organic material, compared to Groalia with 5-40%. The pH was similar dissimilar. A grain size analysis for the layers with an organic matter content of < 20% show that the mineral soil in Nerlifjellet consist of mainly sand (73%) while the mineral soil from Groalia mainly consisted of silt (39-57%). The activity concentration of 137Cs was identified to be 200-900 Bq/kg dry soil from Nerlifjellet, depending on the soil layer, while for the soil from Groalia it was 36-1300 Bq/kg. The activity density per cm of 137Cs in the soil from Nerlifjellet was identified to be 1.0-1.1 Bq/m2 per cm, depending on the soil layer. For the soil from Groalia, the activity density of 137Cs per cm was 0.19-6 Bq/m2 per cm. For the soil from Nerlifjellet, 137Cs were more evenly distributed through the soil core than for the soil from Groalia, where 137Cs were mainly found in the upper 3 cm of the soil core (86%). Based on this, 137Cs seem to be more mobile in the soil from Nerlifjellet than the soil from Groalia, which was suggested to be connected to the difference in content of organic material.
A sequential extraction of several of the layers from both sites indicate that 133Cs was bound stronger in the soil with <40% organic material compared to soil with more organic material. This supported the idea that the 137Cs most likely are leaching in a larger degree from the more organic soil in Nerlifjellet than from the more mineral containing soil in Groalia and thus transported more to underlying layer in the soil.
The activity concentration of 137Cs in fractions from the grain size analysis was measured and the result showed a higher activity concentration of 137Cs in the clay fraction than in the other fractions and an activity concentration 9-30 times higher than the bulk sample. In the mineral layers 137Cs was mainly bound to the silt and clay fractions (52-97%) and in minor to sand (<33%). Comparing the two sites, the proportion of 137Cs in the clay fraction for the 7.5-13 cm layer from Nerlifjellet was lower than for the 8-13 cm layer from Groalia. This was suggested to be due to a lower amount of clay in the layer from Nerlifjellet. Although a large fraction of sand and silt can be present in the soil, result indicate that a higher amount of clay decreases the likelihood of 137Cs binding to sand or silt due to the high affinity of 137Cs onto clays. Results highlight that it is essential to identify the content of organic material and clay content in soil to understand the mobility of 137Cs in soils and the probability for remobilisation of 137Cs in runoff
Estimating Carbon Sink Strength of Norway Spruce Forests Using Machine Learning
No full textForests sequester atmospheric carbon dioxide (CO2) which is important for climate mitigation. Net ecosystem production (NEP) varies significantly across forests in different regions depending on the dominant tree species, stand age, and environmental factors. Therefore, it is important to evaluate forest NEP and its potential changes under climate change in different regions to inform forestry policy making. Norway spruce (Picea abies) is the most prevalent species in conifer forests throughout Europe. Here, we focused on Norway spruce forests and used eddy covariance-based observations of CO2 fluxes and other variables from eight sites to build a XGBoost machine learning model for NEP estimation. The NEP values from the study sites varied between −296 (source) and 1253 (sink) g C m−2 yr−1. Overall, among the tested variables, air temperature was the most important factor driving NEP variations, followed by global radiation and stand age, while precipitation had a very limited contribution to the model. The model was used to predict the NEP of mature Norway spruce forests in different regions within Europe. The NEP median value was 494 g C m−2 yr−1 across the study areas, with higher NEP values, up to >800 g C m−2 yr−1, in lower latitude regions. Under the “middle-of-the-road” SSP2-4.5 scenario, the NEP values tended to be greater in almost all the studied regions by 2060 with the estimated median of NEP changes in 2041–2060 to be +45 g C m−2 yr−1. Our results indicate that Norway spruce forests show high productivity in a wide area of Europe with potentially future NEP enhancement. However, due to the limitations of the data, the potential decrease in NEP induced by temperature increases beyond the photosynthesis optima and frequent ecosystem disturbances (e.g., drought, bark beetle infestation, etc.) still needs to be evaluated
Public R&D support to enterprises in four R&D sectors: the mix of types of aid and policy agencies
No full textWe examine how the amount of public R&D support to enterprises in different R&D sectors is related to the mix of types of aid and policy agencies. The question we ask is whether this amount increases or decreases with the number of types of aid and policy agencies in each sector. We use panel data on the amount of support received by Norwegian enterprises in the following four R&D sectors: the higher education sector, the institute sector, the health trusts, and the industrial sector. GMM regressions show that the amount of support is positively related to the number of policy agencies in all four sectors, and positively related to the number of types of aid in the industrial sector (the relationship is non-significant in each of the other three sectors). The estimation results therefore indicate that the amount of public R&D support increases in one of the R&D sectors (the industrial sector) when enterprises benefit from an increasing number of different types of aid, and increases in all sectors when enterprises benefit from an increasing number of different policy agencies