NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Baseline Pro-Inflammatory Cytokine Levels Moderate Psychological Inflexibility in Behavioral Treatment for Chronic Pain
Background: The medical and scientific communities struggle to understand chronic pain and find effective treatments. Multimodal approaches are encouraging but show significant individual differences. Methods: Seventy-eight persons (56 women) with chronic pain received Acceptance and Commitment Therapy and provided blood samples before and after treatment. The participants completed surveys with the blood sampling. Blood plasma was analyzed for IL-6 and TNF-α levels with the Olink Inflammation Panel (Olink Bioscience Uppsala, Sweden). The treatment effects and moderating effects of low-grade inflammation on changes in outcomes were analyzed using linear mixed models. Results: Pain interference (p < 0.001) and psychological inflexibility (p < 0.001) improved significantly during treatment, but pain intensity did not (p = 0.078). Cytokine levels did not change over the course of the treatment (IL-6/TNF-α p = 0.086/0.672). Mean baseline levels of IL-6 and TNF-α moderated improvement in psychological inflexibility during the course of treatment (p = 0.044), but cytokine levels did not moderate changes in pain interference (p = 0.205) or pain intensity (p = 0.536). Conclusions: Higher baseline inflammation levels were related to less improvement in psychological inflexibility. Low-grade inflammation may be one factor underlying the variability in behavioral treatment in chronic pain
Urban Indigenous Organizing and Institution-Building in Norway and Russia: By and For Whom?
This chapter explores historical developments as regards the organizational side of urban Sámi life, with a focus on two specific types of urban Indigenous “spaces” that Sámi activists have created: urban Indigenous NGOs and urban Indigenous culture houses. We compare developments regarding the establishment of such spaces in Norway and Russia, analyzing them through the lens of the concepts of specialization, politicization, and partisanization
Arbeiderpartiet i samepolitikken
Denne masteroppgaven undersøker Arbeiderpartiets rolle i samepolitikken og er gjennomført ved kvalitative intervjuer med nøkkelinformanter. Problemstillingen i oppgaven skal svare på hvilke fordeler Arbeiderpartiet har av å operere innenfor to politiske arenaer – norsk og samisk politikk, og hvilke eventuelle utfordringer følger med dette.
Den anvendte teorien tar utgangspunkt i Stein Rokkans sentrums-periferi teori som handler om politiske konflikter mellom det privilegerte sentrum og den marginaliserte periferien. Teorien kan anvendes til å forstå partisystemet til urfolk fordi dagens partisystem er fortsatt preget av fortidens valg og alliansebygging, særlig i forbindelse med konflikter som knyttes til nasjonsbyggingsprosesser. Den samiske systembyggingen har likhetstrekk med Rokkans nasjonsbyggingstypollogi, og samtidig har noen grunnleggende ulikheter. Den samiske systembyggingen skjer ikke i et tillitsfelleskap, men i et samisk (etnopolitisk) rettighetsfelleskap, hvor det spilles både med og mot staten for å oppnå dypere og breiere kulturell anerkjennelse. Torvald Falch og Per Selle kaller dette for community of rights. Teorien går også inn på begrepene exit, voice og loyalty som er relevant til å forstå den samiske selvbestemmelsen, og hvordan dette utfordrer Arbeiderpartiet. Det introduseres også to perspektiver som kan brukes til å forstå nærings- og interesse konflikter som preger det samiske samfunnet i dag. Den ene kalles for det tradisjonsperspektivet, mens den andre kalles for moderniseringsperspektivet.
Hovedfunn viser at Arbeiderpartiet har et direkte talerør til det sentrale Arbeiderpartiet, som gir muligheter til å komme med direkte innspill til moderpartiet. Dette er den mest åpenbare fordelen med å være representert i både norsk og samisk politikk. En hovedutfordring som kommer med dette, er det har oppstått konflikter innad i Arbeiderpartiet som handler om uenigheter rundt interesse- og næringspolitiske spørsmål
The impact of delivery mode on infant skin and gut microbiota and the development of allergic diseases
Perceptions of individual lifestyle changes in Norway's sustainability transition
By ratifying the Paris Agreement in 2015, Norway pledged to attempt to keep the global temperature rise to below 1.5°C above pre-industrial levels. Through the agreement, Norway has committed to cutting 40% of emissions, compared to 1990s level, by 2030. However, the necessary emission reductions are currently not taking place, therefore, a sustainability transition is needed. This master’s thesis researches how the Norwegian population envisions the sustainability transition to come about, and how they perceive the role of the individual in this transition. Data was gathered from a survey sent out by the Norwegian Citizen Panel and interviews with members of the environmental organisation Spire. The data is analysed by utilising the theoretical framework of multiple environmentalities, which builds upon the concept of governmentality from Foucault. The research contributes to the literature by adapting the framework to a Norwegian context, in the Global North region, where it has not frequently been applied before. The findings in this thesis show that people predominantly rely on the state to initiate a sustainability transition. Individual lifestyle changes are needed but should mostly come through an economy that allows people to consume environmentality friendly. These conclusions are attributed to a Norwegian, and Scandinavian, combination of the sovereign and neoliberal forms of environmentality. The thesis concludes by emphasising the need for rapid action to lower emissions and keep the 1.5°C-target alive
Quantification of fucoidan isolated from Laminaria hyperborea using two different colorimetric assays and qNMR method
In this thesis, a colorimetric heparin assay and quantitative NMR (qNMR) are used for fucoidan quantification and compared against an established colorimetric enzymatic L-fucose assay
Association between C-reactive protein levels and antipsychotic treatment during 12 months follow-up period after acute psychosis
Background
A potential role of inflammatory pathways in the pathology of schizophrenia has been suggested for at least a subgroup of patients. Elevated levels of the inflammatory marker C-reactive protein (CRP) have been observed, with associations to pathogenesis and symptoms. The current evidence regarding effects of antipsychotics on CRP levels is ambiguous.
Objectives
To examine and compare the influence on CRP levels of three pharmacologically diverse new generation antipsychotics during a one-year follow-up in schizophrenia spectrum disorder.
Methods
In a multicenter, pragmatic and rater-blinded randomized trial, the effects of amisulpride, aripiprazole and olanzapine were compared in 128 patients with schizophrenia spectrum disorder. All had positive symptoms of psychosis at study entry. Clinical and laboratory assessments including the measurement of CRP levels were conducted at baseline, and 1, 3, 6, 12, 26, 39, and 52 weeks thereafter.
Results
For all antipsychotic drugs analysed together, there was an increase in CRP levels during the one-year follow-up. Aripiprazole, as opposed to amisulpride and olanzapine, was associated with a reduced CRP level after one week, after which the CRP level caught up with the other drugs. Compared to those previously exposed to antipsychotic drugs, antipsychotic-naïve patients had lower CRP levels at all follow-up time points, but with the same temporal patterns of change.
Conclusion
Treatment with amisulpride, aripiprazole and olanzapine showed different effects on CRP levels in patients with schizophrenia spectrum disorders, modified by previous antipsychotics exposure status. This finding suggests that antipsychotic drugs may vary with respect to their influence on pro-inflammatory pathways
Fører tilgang til privat behandlingsforsikring til økt bruk av prisfølsomme helsetjenester?
Det norske markedet for privat helseforsikring har siden begynnelsen av 2000-tallet vært preget av sterk vekst, og i dag har i underkant av 700 000 nordmenn en slik forsikring. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om tilgang til privat behandlingsforsikring fører til økt bruk av helsetjenester som antas prisfølsomme. Med bakgrunn i en velferdsstat med et godt etablert offentlig helsetilbud og universal forsikringsordning er det, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, en interessant problemstilling å studere. Datagrunnlaget for analysen er levekårsundersøkelsen for 2012 hentet fra Statistisk sentralbyrå. Sikt (tidligere NSD) har tilrettelagt og stilt dataen til disposisjon i anonymisert form. Verken Statistisk sentralbyrå eller Sikt er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkningene som er gjort. Problemstillingen analyseres ved hjelp av statistikkprogrammet STATA/SE 17. I forsøk på å finne en sammenheng mellom privat helseforsikring og bruk av helsetjenester benyttes en diskret sannsynlighetsmodell der det kontrolleres for blant annet kjønn, alder, inntekt, utdanning og helsenivå m.m. Resultatene viser en positiv korrelasjon mellom inntekt og sannsynligheten for å ha privat behandlingsforsikring. Yrkesaktivitet viser tilsvarende, som er forventet ettersom majoriteten av private helseforsikringer i Norge er finansiert gjennom arbeidsgiver. Helsetjenestene som antas prissensitive er fysioterapi og psykolog, og sannsynligheten for å oppsøke disse viser begge negativ korrelasjon for menn, og positiv sammenheng for dårlig egenvurdert helse. Jeg finner en klar sammenheng mellom privat helseforsikring og bruk av psykolog, men ikke for fysioterapi. Det observeres ingen korrelasjon mellom behandlingsfrekvensen til helsetjenestene og privat helseforsikring
Norske forsvarsveteraners livsløp
Gjennom det 20. og 21. århundre har Norge sendt soldater til mange ulike internasjonale operasjoner. Operasjonene har gjennomgått en utvikling i denne perioden, fra å være fredsbevarende i regi av FN, til å bli mer militært krevende og å ha et høyere konfliktnivå i regi av NATO. Beslutningen om å bidra til skarpere operasjoner, henger sammen med den geopolitiske situasjonen, der Sovjetunionens kollaps og angrepene den 11. september 2001, har utgjort vendepunkter som har betydd at den norske deltakelsen i internasjonale operasjoner, har til formål å pleie relasjonene til Norges allierte. Det norske Forsvaret har derfor undergått endringer som kan oppsummeres som en transformasjon fra et territorialt mobiliseringsforsvar, til et innsatsforsvar innrettet mot internasjonale operasjoner. Disse endringene kan forventes å komme til uttrykk i livsløpene til norske veteraner, i tråd med forståelsen til livsløpsperspektivet, en teoretisk orientering som retter fokus på hvordan individuelle livsløp formes av den historiske og sosiale konteksten de utspiller seg i. Forskning på norske veteraner har i liten grad undersøkt hvordan denne konteksten bidrar til endringer og kontinuitet blant norske veteraners livsløp. Dette prosjektet søker derfor å kontekstualisere livsløpene til norske veteraner, ved å belyse problemstillingen «Hvilken betydning har utsendelser til internasjonale operasjoner for norske veteraners livsløp?». For å foreta denne kontekstualiseringen, er det gjennomført biografiske intervjuer med 11 norske veteraner, som har blitt spurt inn til livet før, under og etter tjenesten. Der er spurt inn til temaer som oppvekst, parforhold, arbeid, utdanning, tjenesten i Forsvaret og opplevelser under utsendelsene. Informantene har enten vært utsendt i infanteri- eller sanitetsenheter til Libanon eller Afghanistan, eller som operatører i Marinejegerkommandoen. De tre grupper skiller seg sosiale rammebetingelser, og bidrar til å vise at ulike kontekster kan ha ulik innflytelse på livsløpet både under og etter tjenesten. Informantenes beskrivelser viser at tiden før tjenesten kan ha innflytelse på livet etter tjenesten i Forsvaret, både i form av de formelle kvalifikasjoner som oppnås i ungdomstiden, men også ved at noen informanter kan omsette deres uformelle ungdomserfaringer i Forsvaret, og dermed oppnå roller i Forsvaret som eksponerer dem for andre hendelser i utsendelsene, sammenlignet med informanter uten relevante ungdomserfaringer. De opplevelsene som informantene forteller om, bærer preg av de endringene som har skjedd i Forsvaret, ettersom de eldre Libanon-informantene har en mer individualisert tilknytning til Forsvaret, sammenlignet med informantene i de to andre kohortene, som har en mer institusjonalisert tilknytning. Men det er også kontinuitet på tvers av kohortene, og dermed på tvers av historiske perioder, hvor den norske verneplikten utgjør en historisk kontinuitet, ettersom de fleste informanter først beslutter seg for å delta i internasjonale operasjoner underveis i førstegangstjenesten. På samme måte krever tjenesten i Forsvaret mye tid og er med på å ta alle informantene bort fra deres sivile liv. Tjenesten stiller betingelser som skaper uoverensstemmelser i forventningen mellom det sivile og militære liv, noe som kommer til uttrykk som en de-synkronisering i livsløpet. Løsningen kan være avslutningen av sosiale relasjoner, men det er på samme måte mulig at soldatens og pårørendes handlinger kan kompensere for tjenestens forstyrrende virkning, ved å foreta et synkroniseringsarbeid. Forventningsavstemningene som skjer i parforhold med soldater er eksempler på dette synkroniseringsarbeidet. Opplevelsene som informantene får i utsendelsene varierer avhengig av tid og sted, noe som kan ses som forskjeller mellom de ulike operasjonene. Men også grad og funksjon bidrar til at den variasjonen som ses i informantenes opplevelser. Samtlige informanter har opplevd alvorlige hendelser, der de selv har vært i fare, eller de har sett døde eller sårede sivile, medsoldater eller allierte soldater. Det er forskjell mellom disse alvorlige hendelsene, ettersom noen tar form av negative traumatiserende hendelser, mens de fleste informanter primært beskriver mer positive og bekreftende hendelser. Disse to typene av alvorlige hendelser har særlige kjennetegn som skiller seg fra hverandre. Etter tjenesten er det forskjell på om informantene har oppnådd formelle kvalifikasjoner i tjenesten, i form av befals- eller offisersutdanning, og dermed på om de kan omsette deres kompetanser på det sivile arbeidsmarkedet. De som ikke kan det, må ta opp sivil utdannelse etter tjenesten, med mindre de har dette fra før. Mangelen på formelle kvalifikasjoner, er dermed en annen måte at det kan sies å skje en de-synkronisering mellom deres sivile og militære liv. Men informantene har gjennomgått en karaktérbygging gjennom tjenesten i Forsvaret, som kommer til utrykk som økt ansvarsfølelse, selvstendighet samt samarbeidsevner, noe som lar seg omsette både privat og i arbeidslivet, men ikke på den samme dokumenterbare måten som de formelle kvalifikasjonene. Dette prosjektets tilnærming viser at betydningen av deltakelsen i internasjonale operasjoner for norske veteraners livsløp, avhenger av de historiske og sosiale rammebetingelsene som både livsløpene og tjenesten i Forsvaret skjer i. I tillegg kommer denne betydningen til uttrykk i mer enn norske veteraners helse, ettersom deres sosiale relasjoner også blir berørt av tjenesten
Historical and future runoff changes in the Yangtze River Basin from CMIP6 models constrained by a weighting strategy
Based on the ERA5-Land datasets from 1981–2020, a decadal oscillation has been found in the variation of summer runoff in the middle and lower reaches of the Yangtze River Basin (MLYRB). The oscillation suggests that the MLYRB will experience increased runoff in the next few decades after 2020, which saw a record high runoff in the MLYRB. The decadal changes in summer runoff over the MLYRB under various climate change scenarios are then analyzed with direct runoff outputs from 28 general circulation models participating in the sixth phase of the Coupled Model Intercomparison Project. Given that the equal-weighted multi-model ensemble mean could not well represent the historical runoff changes in the MLYRB, in this paper we introduce a model weighting scheme that considers both the model skill and independence. It turns out that this scheme well constrains the models to represent the observed decadal changes of summer runoff. The weighted mean projections suggest that the summer runoff in the MLYRB during 2015–2100 under all warming scenarios will be higher than the present day; and 2021–2040 is likely to be a period with significantly increased summer runoff. Results of the present study have great implications for flood control and effective water resources management over the MLYRB in the future, and the weighting approach used in this paper can be applied to a wide range of projections at both regional and global scales