NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Kvalitetsforskjeller mellom papirmeldinger og elektroniske meldinger: Alvorlige bivirkningsmeldinger av helsepersonell
No full textInnledning
Helsepersonell kan melde bivirkningsmeldinger på to måter i Norge; på papir eller elektronisk. Graden av innhold av nyttig og relevant informasjon i en bivirkningsmelding har noe å si for kvaliteten av en melding, noe som igjen har betydning for det påfølgende arbeidet med meldinger som del av legemiddelovervåkingen. Hensikten med denne undersøkelsen er derfor å se på kvalitetsforskjeller mellom alvorlige papirmeldinger og elektroniske meldinger fra helsepersonell, samt se hvilken påvirkning på kvalitet tilstedeværelse av vedlegg i en melding har.
Metode
Det benyttes to ulike metoder i undersøkelsen. Metode 1 er en modifisert versjon av det originale verktøyet «vigiGrade» utviklet ved Uppsala Monitoring Centre (UMC). Meldingene vil vurderes ut ifra kvalitetsparameterne «gjennomsnittlig poengsum» og «andel veldokumenterte meldinger (meldinger med poengsum > 0,8)». Metode 2 er en sammensatt metode av diverse tilleggsdimensjoner. Metoden vil vurdere andel meldinger som inneholder tilstrekkelig informasjon basert på ulike kriterier, for hver enkelt tilleggsdimensjon. Det utføres statistiske analyser for å avklare eventuelle forskjeller i kvalitet mellom papirmeldingene og de elektroniske meldingene, samt at det foretas statistiske analyser på meldinger med vedlegg versus tilsvarende meldinger uten vedlegg. Type melder og vedlegg, der det er aktuelt, blir også registrert. Metodene er benyttet på et utvalg bivirkningsmeldinger som er klassifisert som «alvorlige».
Resultat
Papirmeldingene viste seg å være av statistisk signifikant bedre kvalitet for seks av tilleggsdimensjonene i Metode 2, sammenlignet med de elektroniske meldingene. I tillegg var papirmeldinger med vedlegg av statistisk signifikant bedre kvalitet enn papirmeldinger uten vedlegg, for kvalitetsparameterne i både metode 1 og 2. Det ble ikke funnet statistisk signifikante forskjeller mellom papirmeldinger og elektroniske meldinger med tanke på kvalitetsparameterne i metode 1. Konklusive resultater rundt hva type melder og type vedlegg har å si for kvalitet foreligger ikke.
Diskusjon
Forskjeller i utforming av meldeskjemaene, og ulik mulighet for å legge ved vedlegg, kan være en årsak til kvalitetsforskjeller mellom papirmeldinger og elektroniske meldinger ved metode 2. Endringer i det elektroniske meldesystemet som øker antall vedlegg som sendes inn vil kunne være av verdi for å øke kvaliteten, basert på at vedleggene er en årsak til bedre kvalitet hos papirmeldingene. En mulig årsak til at det ikke ble funnet signifikante forskjeller mellom gruppene i metode 1, kan være at informasjonen som sees på etterspørres i strukturerte felter ved meldemåtene
Kartlegging av vannforbruk i idrettsbygg
No full textDenne oppgaven handler om å kartlegge vannforbruk i idrettsbygg. Problemstillingen er todelt og baserer seg på vannlekkasjer i idrettsbygg og overdimensjonering av sanitæranlegg. Vannlekkasjer og unødvendig vannforbruk fører til større vann- og energikostnader, spesielt over lengre tid. Likeledes vil et overdimensjonert sanitæranlegg føre til ytterligere konsekvenser som større komponenter, ineffektivt varmeanlegg og stillestående vann, i tillegg til unødvendige kostnader og energiforbruk.
I dag er NS 3055:1989 nærmest bransjepraksis for dimensjonering av forsyningsledninger. Ulempen med denne er at den ikke har blitt oppdatert siden 1989. Basert på resultater i denne oppgaven kommer det frem at normalvannmengdene som legges til grunn i NS 3055:1989, ikke samsvarer med faktiske volumstrømmer hos utvalgte tappesteder. Denne sammenligningen og kartlegging av maksimale volumstrømmer ble benyttet som underlag for å fastslå om dagens dimensjoneringsmetode er tilstrekkelig for dimensjonering av forsyningsledninger. Det ble også gjennomført målinger i en seksukersperiode for å avdekke natt- og døgnforbruk til byggene. Via Apurgos overvåkningssystem var det mulig å motta nøyaktige målinger av byggets vannforbruk og peke ut potensielle lekkasjer eller unormale forbruksmønstre.
Det ble gjort flere funn av lekkasjer eller unødvendig vannforbruk i form av klosetter som rant, servantbatterier som ikke var avslått, samt gjennom- og hettvannsspyling av dusjanleggene. Gjennom- og hettvannsspyling er spesielt unødvendig, siden Apurgos vannbehandlingssystem allerede forhindrer vekst av legionella. Derav sitter en igjen med et unødvendig vann- og energiforbruk som er svært ugunstig, både økonomisk og miljømessig sett. Ved dimensjonering av bygg er forsyningssikkerhet en avgjørende faktor og dekker flere områder. Eksempler er samtidighet, større arrangementer og fremtidig endring av bygget. Videre kan en si at NS 3055:1989 er utdatert da den ikke tar hensyn til type bygg og bruk av vannbesparende armatur
Blue Fisheries & Aquaculture. Fisheries and Aquaculture in Alaska and North Norway AlaskaNor WORK PACKAGE III
No full textIn the Arctic, the sustainable blue economy is gaining ever increasing importance. This entails utilizing ocean-based resources to the benefit of the global population, the Arctic states and their local communities, while doing that in accordance with sustainability objectives. Obvious lessons concerning resource utilization and local adaptation are, however, not shared between Arctic regions. Limited coordination of knowledge when it comes to challenges and opportunities that arise as the blue potential unfolds should be further explored. This is what this report – as part of the AlaskaNor Project – sets out to do in the context of fisheries and aquaculture in the Arctic United States (Alaska) and North Norway.
This report is the end-product of Work Package (WP) 3, titled “Fisheries and Aquaculture”. With a focus on fisheries and aquaculture/mariculture management in both regions, this report aims at a) illustrating a comprehensive assessment of the status quo and challenges that these sectors face in both regions; b) drawing parallels among fisheries and aquaculture management; c) envisioning common goals and collaboration in the context of sustainable and blue governance structures.
In light of global anthropogenic issues such as climate change, and ongoing challenges that the world’s markets have been facing, it is imperative to realize that Arctic fisheries and aquaculture may provide a prominent arena for dialogue. Disregarding their geographical distance, Alaska and North Norway are both characterized by a strong dependence on marine living resources. In this report, we are addressing why fisheries and aquaculture/mariculture are important for the development of the blue economy in both Alaska and North Norway. Against this background the following three dimensions have been explored throughout this project: current status and governance, current and future challenges to development, and potentials for dialogue and collaboration
Leirelva til Nidelva i Trondheim. Helhetlig tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold
No full textBergan, M.A. & Nøst, T.H,. 2022. Leirelva til Nidelva i Trondheim. Helhetlig tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold. NINA Rapport 2153. Norsk institutt for naturforskning.
Miljøtilstand i de fleste sjøørretførende bekker i Trondheim kommune er kraftig forringet av menneskelige aktiviteter, noe som har medført et stort tapt av tilgjengelig areal og produksjon av sjøørret sammenlignet med tidligere. Vanskelige oppgangsforhold, dårlig vannkvalitet og redusert habitatkvalitet gjør at samlet produksjonstap av sjøørret er estimert til nær 90 % i bekker i kommunen. Nedgangen i fiskeproduksjon skyldes først og fremst en rekke bestandsreduserende faktorer som kan knyttes til menneskelig påvirkning i ferskvannsfasen.
Trondheim kommune ved Miljøenheten har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for sidevassdraget Leirelva til Nidelva i Trondheim. Leirelva er en av de viktigste sjøørretvassdragene i Trondheim i dag, og er helt avgjørende for å opprettholde en livskraftig sjøørretbestand i Nidelva. Vassdraget har flere hydromorfologiske inngrep og endringer i anadrom strekning, som sammen med utfordringer knyttet til vannkvalitet i et urbanisert nedbørfelt har gitt redusert produksjon av både sjøørret og laks.
Den helhetlige tiltaksplanen omfatter forslag til tiltak for bedre oppgangsforholdene for laksefisk fra Leirelva til Nidelva, og forbedring av vandringsveier innad i anadrom strekning av Leirelva. Forslag til aktuelle områder der det kan graves ut større kulper eller lages bredere elveløp, er også med i planen. Videre er noe av hovedformålet med tiltaksplanen å styrke og heve kvaliteten på gyteområder for voksen sjøørret (og laks) på dagens anadrome strekning, samt å øke kvaliteten og tilgangen på egnete oppvekstområder for ungfisk av disse artene. Slike tiltak innebærer utlegging av naturlig elvestein i stort omfang, da naturlig tilførsel av denne steintypen er stoppet helt opp i Leirelva. Gamle vei- og boligrelaterte inngrep har dessuten fjernet denne steintypen fra elva, slik at Leirelva derfor har et stort underskudd på naturlig elvestein i gytestørrelser. Denne rapporten omfatter tiltaksforslag og mulighetsvurderinger på forslags- og prospektnivå, som kan være grunnlag for utforming av restaureringsplaner på et mer detaljert nivå.
Avslutningsvis gjør rapporten en vurdering av miljøgevinsten knyttet til å bygge fiskepassasjer forbi dagens naturlige stoppested for anadrom laksefisk i elva, som er fossepartier og en demning ved Forsøkslia. Et vellykket tiltak for fiskevandringer vil utvide anadrom strekning med om lag 1,7 kilometer vassdrag, og mer enn doble dagens produksjonsgrunnlag av sjøørret/laks for Leirelva. Tiltaket i Leirelva vil dermed ikke bare bremse den negative utviklingen i tapet av areal og produksjonevne for småvassdrag i kommunen, men også bidra til at nærmere 5 % av det totale produksjonstapet i kommunen gjenvinnes. Dette er et betydelig løft i produksjonsgrunnlaget for sjøvandrende laksefisk i små vassdrag i Trondheim; vassdrag som ellers har begrensede handlingsrom for tiltak, og som er preget av et stadig urbanisering, veibygging og økende press på nedbørfelt, vann- og habitatkvalitet
Hvilke motivasjonsfaktorer påvirker valget av naturbaserte reiselivsoppevelser uavhengig av destinasjonens tiltrekningskraft?
No full textNaturbasert turisme er en av de raskest voksende turistsegmentene innen reiselivsnæringen. Det finnes mye eksisterende litteratur og forskning på fagområdet turisme motivasjon, men mindre som spesifikt omhandler naturbasert turismemotivasjon. I denne studien prøver vi å få svar på hvilke motivasjonsfaktorer som påvirker valg av naturbaserte reiser uavhengig av destinasjonens tiltrekningskraft. Metoden vi har brukt er en litteraturstudie hvor vi har valgt ut og analysert ti ulike artikler som omhandler samme tema. Resultatene våre viser at de motivasjonsfaktorene som preger valget av naturbaserte reisemål mest er virkelighetsflukt, novelty og sosial annerkjennelse. Rekreasjon, selvrealisering og mellommenneskelige relasjoner spiller også en signifikant rolle som motivasjonsfaktorer for valg av naturbaserte reiser. Ved å sette resultatene opp mot teorien om turismemotivasjon avdekket vi også at den eksisterende litteraturen på området ikke evner å skille generelle turismemotivasjoner og naturbaserte turismemotivasjoner. Vi mener derfor at et nytt rammeverk for naturbasert turismemotivasjoner bør utvikles
Kvinners erfaring med samtale etter EPDS screening
No full textFormål: Utforske hvordan kvinner erfarer samtalen etter EPDS screening. Samtalen har kvinnene hatt med helsesykepleier 6 uker etter fødsel på helsestasjonen
Bakgrunn: Forekomsten av kvinner med barseldepresjon er 10-15%. En uoppdaget depresjon kan vedvare i mange år og få alvorlige konsekvenser for mor, barn og familien. Edinburgh Postnatal depression Scale EPDS er en validert selvrapporteringsskala for å identifisere og forebygge depressive symptomer hos kvinner etter fødsel. EPDS screening i kombinasjon med en påfølgende samtale med helsepersonell som er gitt opplæring utgjør Edinburgh metoden. Kvinnen gis mulighet til å samtale om tanker, følelser og opplevelser som følger med tiden etter fødsel. Det ikke gjennomført studier i Norge der kvinner er blitt spurt om hvordan de erfarer samtale med helsesykepleier etter EPDS screening
Problemstilling: Hvordan erfarer kvinner samtalen med helsesykepleier etter EPDS screening?
Metode: Studien har et kvalitativt design. Semistrukturert intervju med åtte kvinner ble gjennomført med bruk av telefon. Datamaterialet er transkribert lydbåndopptak. Det ble benyttet induktiv tematisk analyse med utgangspunkt i Braun & Clarke (2006) sine seks faser for analyse av kvalitative data for å komme frem til resultatet. Tema som er analysert frem ble diskutert i forhold til relevant forskning og teoretiske perspektiver som empati, empatisk kommunikasjon, aktiv lytting og personsentrert støtte.
Resultat: Tre hovedtema ble analysert frem: Inngangsport for å snakke om følelsesmessige reaksjoner etter fødsel, Tilstedeværelse i samtalen og Aktiv deltaker i samtalen. Oppsummert viser resultatene at informasjon om følelsesmessige reaksjoner er viktig for kvinner. En tilstedeværende helsesykepleier har tid, viser nærhet og bruker aktiv lytting i konsultasjonen. Helsesykepleier er åpen og interessert i hva kvinnen mener, samtalen er tilpasset hennes behov.
Konklusjon: Studien konkluderer med at kvinnene erfarer EPDS som en god inngangsport for å snakke om følelsesmessige reaksjoner etter fødsel. Helsesykepleier viser tilstedeværelse V gjennom aktiv lytting og empatisk kommunikasjon. En personsentrert støtte bidrar til at kvinnene får ta aktivt del i samtalen
Den offentlige debatten rundt Ryfylkes fastlandssamband 1998-2012
No full textDenne masteroppgaven skal handle om den offentlige debatten i forkant av Ryfast-prosjektets start i 2012. Ryfast er navnet på de tre tunnelene som binder Ryfylke til Nord-Jæren; Ryfylketunnelen, Hundvågtunnelen og Eiganestunnelen. Byggingen av Ryfast markerte slutten på en flere tiår gammel debatt om hva som ville være det beste fastlandssambandet mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Lenge var planen å bygge en rørbro over Høgsfjorden. Men i 1999 ble Ryfast AS opprettet. Dette satte fyr på den offentlige debatten i Strandbuen og Stavanger Aftenblad.
Formålet med denne masteroppgaven er å gi en oversikt over hvordan den offentlige debatten rundt Ryfast var i perioden 1998-2012. Jeg skal forsøke å se på hvilke faktorer som var viktigst når et fastlandssamband skulle velges, og se hvem hovedaktørene i debatten var. Mitt kildemateriale er alle avisutgavene som omtalte Ryfast i den aktuelle tidsperioden. Jeg har tatt i bruk tematisk analyse for å analysere kildemateriale.
Konklusjonen av oppgaven er at debattantene kan deles inn i tre hovedgrupper; Ryfast-tilhengere, Høgsfjord-tilhengere og fastlandssamband-motstandere. Alle debattantene argumenterte enten for det de syntes var best for samfunnsutviklingen i regionen, eller for det som ville passe dem best i forhold til blant annet økonomi og pendling. Politikerne argumenterte for at de ønsket det som var best for Ryfylke, men mye tyder på at de kun ønsket det beste for egen kommune. De hyppigst brukte argumentene handlet i hovedsak om byutvikling, økonomi, turisme, miljøvern og sikkerhet
Litteraturstudie av hvordan kan sosiale medier påvirke reisemotivasjon
No full textSosiale medier har også en betydning for reiselivet. På plattformene er det innhold fra både markedsføring fra reiselivsselskaper og organisasjoner men også innhold fra forbrukere som kan være relevant og inspirerende for en reise. Det har videre ført til nysgjerrighet for hvordan sosiale medier har innflytelse for en reise.
Hensikten med denne oppgaven var å bruke tidligere forskning som grunnlag, en litteraturstudie. For å hente inn data til oppgaven har det blitt gjennomført søk i tilgjengelige databaser og hentet interessante vitenskapelige forskningsartikler innenfor reiseliv og sosiale medier. Videre har det blitt analysert tolv artikler om sosiale medier i forbindelse med reiseliv, med formål å besvare problemstillingen «Hvordan kan sosiale medier påvirke reisemotivasjon?». I analysen av artiklene har det vært flere aspekter om hvordan sosiale medier kan ha innflytelse på mennesker, hvordan sosiale medier blir brukt før reise som kan føre til motivasjon for fritidsreise. Resultatene fra studiene har blitt trukket ut for å bidra til å kunne svare på problemstillingen til oppgaven.
Fra resultatene belyser det flere interessante funn i forbindelse med motivasjon for å reise. De faktorene som har blitt identifisert som gjerne kan påvirke reise motivasjonen har videre blitt kategorisert i fire hovedfaktorer: Informasjonskilde, skape behov, kanalvalg og kjøpsprosess
Permanente og mobile løsninger for tining av stikkrenner, grøfter og bekkeløp
No full textÅpne linjegrøfter, stikkrenner og bekkeløp er essensielt for å ha et sikkert og velfungerende veg- og jernbanenett. Det vises at iskjøving er et av hovedproblemene som gjør at vannet fryser til is i nærheten til infrastrukturen og man får driftsforstyrrelser i form at is som enten har falt ned på vegbanen, eller fryser ut i skjæringene og gir reduksjon av profilet som jernbanens materiell krever for å komme frem. Denne oppgaven ser på de problemer, årsaker og nødvendige korrektive tiltak mot at linjegrøfter, stikkrenner og bekkeløp skal fryse igjen langs veg- og jernbanenettet i Norge. Hensikten er å finne gode tekniske løsninger som kan videreutvikles og bli et godt verktøy for drift av veg- og jernbanenettet.
Det meste av forståelse og kunnskap for utfordringene er innhentet gjennom studie av litteratur og andre oppgaver som har hatt tilsvarende tematikk. Statens Vegvesen og Bane NOR sine håndbøker og tekniske regelverk har vært sentrale i studiet. Det har også vært gjennomført ei befaring langs Ofotbanen som har gitt noen praktiske erfaringer. Befaringene var gjennomført for å se på noen problemområder som er under prosjektering av Bane NOR og skal til utførelse i løpet av sommeren 2022.
Masteroppgaven går overfladisk gjennom det som har vist seg å være den største årsaken til utfordringene, de klimatiske påvirkninger som nedbør vind og temperatur gir. Disse faktorene er med på å skape et naturfenomen som også er beskrevet i overfladisk, iskjøving. Siden iskjøvingen er det som gjør at linjegrøfter, stikkrenner og bekkeløp fryser igjen.
Oppgaven går litt mer inn på hvilke tiltak man kan gjøre for å redusere effekten av iskjøving, siden det finnes tiltak som kan være mer effektive enn å tine is. Her kan det være mulig å gjøre noe med grøfteutforming, sikre at det er stikkrenner på kritiske punkter hvor det vil få store konsekvenser om det oppstår fyllingsbrudd. Men det som er vesentlig for å sikre at vannet renner der man ønsker er å påse at det er tilstrekkelig drenering av sideterrenget og man har kontroll på overflatevann som stikker seg ned i nærheten tilt infrastrukturen. For å gjøre korrekt tiltak, så må dette baseres på hvor det konkrete problemområdet er og hva som er den utslagsgivende årsaken. Da kan man enten direkte fjerne problemet, eller man kan gjøre rett tiltak som gir størst mulig effekt.
Oppgaven har som hensikt å vise noen løsninger som kan være et supplement for drift av veg- og jernbanenettet der man ikke kan utføre de tiltakene som er ønskelig for å ha kontroll på overflatevann, vann i linjegrøfter og stikkrenner som fryser. Her tar oppgaven for seg ulike systemer som kan brukes til å tine opp og sikre at frosten ikke får grepet om vannet og bidrar til iskjøving. Dette kan man gjøre ved at det benyttes gammel og teknologi som er driftssikker, men det kombineres videre med nyere teknologi som Internet of Things (IoT) slik at systemene kan settes ut på kritiske punkter og driftes fra en driftssentral eller at driftspersonell kan overvåke dette som en del av jobben sin.
På bakgrunn av alt som man har sett over og hentet frem i løpet av oppgaven, har det også kommet opp en ide til en hybridløsning som er tiltenkt bygget på Ofotbanen i løpet av vedlikeholssesongen 2022, for vider utprøving under vinterdrift, slik at arbeidet blir prøvd ut i praksis for å se om løsningen gir ønsket effekt.
Det gis innspill fra oppgaven hvor det er sett på som hensiktsmessig å dra i gang et FoU-prosjekt, hvor man benytter Ofotbanen eller Nordlandsbanen som laboratorium. Hvor det prosjekteres og kjøres fullskala forsøk på de mest utsatte områdene, med ulike systemer.
Det som viser seg å være gjennomgående ved studering av litteratur til de ulike systemene er at væskebårne systemer er de som gir best virkningsgrad ved tining av is i tilknytning til veg- og jernbane. Dette er også de systemene som hittil er mest mobile også. De øvrige systemene er permanente og man er i stor grad avhengig av strøm på de permanente systemene, eller annen form for energibærer som vil være lite driftsvennlig med tanke på mobilitet
