39449 research outputs found
Sort by
Protecting Children, Preserving Trust : Ensuring Legitimate State Interventions into Families
Get PDFDenne doktorgradsavhandlingen undersøker holdninger og tillit til barnevernssystemer – systemer som er etablerte for å beskytte barn «mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet» (Barnekonvensjonen, artikkel 19), og forsøker å avdekke påvirkningsfaktorer og konsekvenser av folks (manglende) tillit. Den etablerte kunnskapen om tillit og holdninger til velferdsinstitusjoner er ikke tilstrekkelig for å forstå kompleksiteten i tilliten til barnevernssystemet, som skiller seg fra andre velferdsinstitusjoner da det i tillegg til å yte tjenester og assistanse kan de yte sterk makt og begrensning av frihet (som regel foreldres) for å sikre barns velferd. Tillit er avgjørende for barnevernets evne til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag.
Det overordnede forskningsspørsmålet jeg undersøker er: Hva er nivået av støtte og hva kjennetegner støtten til barnevernet? Dette spørsmålet undersøker jeg ved å se nærmere på 1) borgeres preferanser og vurderinger av prosedyremessige og normative standarder for beslutningstaking og politikkimplementering i barnevernet, 2) borgeres vurdering av akseptable barnevernstiltak, 3) borgeres tillit til barnevernssystemet, saksbehandlere og beslutningstakere, og 4) borgeres villighet til å handle i tråd med barnevernet.
Mangelen på studier som spesifikt undersøker tillit i barnevernet medfører både teoretiske, metodiske og praktiske bekymringer. Denne avhandlingen bidrar til å tette dette forskningsgapet gjennom en komparativ studie av borgeres tillit til barnevernssystemer i Tsjekkia, England, Finland, Norge, Polen og Romania. Jeg viser at tillit til slike institusjoner er kompleks, fordi barnevernssystemet har en dobbeltrolle som både tjenesteyter og en statlig institusjon som har makt til å utøve tvang og gripe inn i familiers private liv, og de må balansere foreldres og barns interesser. Dette skaper motstridende bekymringer, for både institusjonene og for befolkningens tillit til dem.
Til det teoretiske rammeverket henter jeg og fletter sammen perspektiver og teorier om velferdsholdninger, institusjonell tillit, legitimitet, barnevern, og barns rettigheter. Jeg forstår legitimitet som borgeres vurderinger og oppfatninger av tiltak som blir iverksatt av barnevernet. Jeg argumenterer for at slike tiltak må, for å være legitime, gjennomføres i henhold til prosedyremessige normer, spesifikt normer om upartiskhet og rettferdighet, samt verdibaserte normer om statens plikt i å beskytte barn. Vi trenger mer kunnskap om befolkningers holdninger til slike verdibaserte spørsmål.
Den empiriske analysen er basert på data fra to spørreundersøkelser som har blitt samlet inn fra representative befolkningsutvalg. En undersøkelse tar for seg Tsjekkia, England, Finland, Norge, Polen og Romania, mens den andre tar for seg Finland, Norge, Polen og Romania. Spørreundersøkelsene tar i bruk eksperimenter, inkludert en eksperimentell vignett for å undersøke effekten av spesifikke sakskarakteristikker.
Forskningsspørsmålene adresseres i fire artikler. Den første artikkelen undersøker borgeres tillit til landets barnevern. Vi forsøker å tette et hull i kunnskapen om hvordan borgere vurderer barnevernets legitimitet, ved å identifisere og undersøke fem dimensjoner av tillit til barnevernet (kompetanse, rettferdighet, respekt, ikke-diskriminering, og moralsk samstemthet). Disse dimensjonene er knyttet til hvordan borgere vurderer barnevernets bruk av makt. Noe av variasjonen i tillit mellom land forklares av hvilken type barnevernssystem landet har (systemer som er orienterte mot tjenester til familien eller systemer som er risikoorienterte). Det er også en positiv sammenheng mellom tillit og aksept for statlige inngrep. Overordnet argumenterer artikkelen for at upartiskhet og prosedyremessig rettferdighet spiller en rolle for borgeres tillit til barnevernssystemet og for aksept av inngrep.
I artikkel to spør vi hvordan grunnleggende verdier og institusjonell kontekst påvirker borgers meninger om statens rolle i å beskytte barn når foreldrene og familien ikke klarer å tilby tilstrekkelig omsorg. Med grunnleggende verdier mener vi moralske og ideologiske prinsipper eller posisjoner. Vi studerer borgeres synspunkter på tre grunnleggende verdier som vi antar at har en påvirkning på om folk er villige til å begrense foreldres frihet, og inkluderer spørsmål om beslutningstakingssituasjoner, balansering av rettigheter, og individuelt ansvar. En hypotetisk barnevernssak om en familie med to barn blir presentert for respondenter i spørreundersøkelsen, og de blir så spurt hvilke tiltak de ville anbefalt barnevernet å iverksette. De fikk fem alternativer som varierer fra ingen tiltak, til svært inngripende tiltak som begrenser foreldrenes, barnas og familiens rett til privatliv. Det er generelt sett stor enighet i at barnevernet bør gripe inn på en eller annen måte: nesten ingen av respondentene mente at barnevernet ikke burde gripe inn i det hele tatt. De grunnleggende verdiene påvirker hvordan borgene tenker om hva som bør skje med familien og hvordan staten bør beskytte barn.
I den tredje artikkelen undersøker jeg hvordan tillit til politiske og velferdsinstitusjoner påvirker borgeres villighet til å følge oppfordringer fra og handle i tråd med helsevesenet og barnevernet. Jeg spurte respondentene om de ville tatt vaksiner, eller rapportert mistanke om omsorgssvikt hvis de respektive myndighetene oppfordret til dette. Resultatene viser at borgere stort sett gjør det myndighetene oppfordrer oss til, og at tillit til helsevesenet og barnevernet øker sannsynligheten for at de handler i tråd med dem, spesielt innenfor helsevesenet. Samtidig er det større sannsynlighet for at borgerne rapporterer omsorgssvikt enn at de tar vaksine, noe jeg argumenterer at er fordi å beskytte barn er noe de aller fleste mener er viktig. Artikkelen viser til at å bygge og vedlikeholde tillit i befolkningen har viktige konsekvenser for myndighetenes evne til å beskytte barn og folkehelse.
Artikkel fire undersøker hvordan ulik tilskrivelse av individuelt ansvar og behov påvirker borgeres støtte til velferdsytelser. Gjennom et eksperiment blir respondentene presentert for en velferdsmottaker som har en sosial risikofaktor (læringsvansker, psykiske problemer, eller rusproblemer), og som har omsorg for et barn. Jeg forventer at kriteriene for å vurdere om en person fortjener å motta velferdsgoder fungerer annerledes når den som mottar eller nyter godene er et barn eller annen person med mindre autonomi, og når borgerne må vurdere (mulig) motstridende og ulike behov og ansvar for foreldrene og barnet. Resultatene viser at borgere tilskriver ansvar og behov annerledes til personer med ulike sosiale risikofaktorer, og at dette igjen påvirker støtten for velferdstjenester. Jeg finner også at bekymringer for barnets behov går foran andre vurderinger når det kommer til borgeres støtte til velferdstjenester.
Tre implikasjoner fra denne avhandlingen trekkes frem: Den første er at barns rettigheter, behov og velferd er svært fremtredende i borgers holdninger. Svarene jeg har fått fra borgere i spørreundersøkelsene står i favør barn og barns rettigheter. Respondentene uttrykker villighet til å rapportere omsorgssvikt og stor støtte for å gi velferdstjenester til personer som ikke er i stand til å ta vare på et barn. I tråd med et større samfunnsskifte mot barns rettigheter blir barns behov og velferd en legitimerende kraft for inngrep i familier og tildeling av velferdsytelser.
Den andre implikasjonen viser til positive effektene av institusjonell tillit og hvor viktig det er at vi opprettholder denne tilliten. Det er en positiv sammenheng mellom tillit til barnevernet og aksept av inngrep i familier som tiltak for å beskytte barn. I tillegg viser høyere tillit til aksept for sterkere inngrep hvor foreldres rettigheter blir begrenset enda større grad. Tillit påvirker villighet til å handle i tråd med myndighetene på en positiv måte, noe som i tur forsterker myndighetens kapasitet til å beskytte barn. Å være samstemte med barnevernet i spørsmål om rett og galt er også viktig for at man skal akseptere inngrep i de to landene som har barnesentriske barnevernssystemer, Finland og Norge. Den tredje implikasjonen handler om borgeres overveldende støtte til velferdsstaten, og dens rolle i å beskytte barn. Det er bred aksept for statens ansvar for å beskytte barn og dens autoritet til å gripe inn i den private sfæren og begrense foreldres frihet.
Jeg understreker behovet for videre forskning på faktorene som påvirker velferdsholdninger i barnevernkonteksten. Dette inkluderer et behov forskning om hvilke typer og kilder av informasjon vi bruker til meningsdannelse, betydningen av barnevernets prestasjoner, og rollen de institusjonelle strukturene, spesielt barnevernsystemets orientering, spiller i å forme våre verdier og meninger om barn, barns rettigheter og statens ansvar for å beskytte barn.This doctoral dissertation investigates public attitudes towards and trust in child protection systems - the systems that are established for protecting children "while in the care of parent(s), legal guardians(s) or any other person who has the care of the child" (UN Convention on the Rights of the Child, Art. 19), and seeks to uncover causes and consequences of (the lack of) trust. What we otherwise know about trust in and attitudes to welfare institutions does not fully capture the complexity of trust in the child protection system, which differs from most other welfare institutions in that they, in addition to providing services and assistance, also have extensive coercive powers to restrict citizens’ (usually parents’) liberty in order to protect the wellbeing of a child. Trust is crucial for the functioning of child protection systems, as a basis for compliance and collaboration.
The lack of studies specifically investigating trust in child protection systems is of great theoretical, methodological, and empirical concern. The dissertation contributes towards filling gaps in the scholarship through a comparative study of citizens’ trust in child protection systems in Czechia, England, Finland, Norway, Poland, and Romania. I show that trust in these institutions is particularly complex to understand, due to the dual role of the child protection systems as service providers and state institutions with coercive power to intervene in families’ private lives, and the need to balance the interests of parents and children. This creates conflicting concerns, not only for the institutions but also for the population’s trust in them.
The overarching research question I address is: What is the level and characteristics of public support for child protection systems? This question is examined in depth by studying 1) citizens’ preferences and evaluations of procedural and normative standards for decision-making and policy implementation, 2) citizens’ evaluation of acceptable child protection measures, 3) citizens’ level of trust and confidence in the child protection system, its caseworkers and decision-makers, and 4) citizens willingness to comply with the child protection authorities.
For the theoretical framework, I draw from and integrate perspectives and theories on welfare attitudes, institutional trust and legitimacy, child protection and child rights. I understand legitimacy as citizens’ evaluations and perceptions of the measures implemented by the child protection system. I argue that, to be legitimate, these measures ought to be implemented according to procedural norms, specifically, impartiality and fairness, as well as value-based norms regarding the state’s obligation to protect children. More knowledge is needed about populations’ attitudes on such value-based questions.
The empirical analysis is based on data from two surveys collected from representative population samples. One includes the populations in Czechia, England, Finland, Norway, Poland and Romania, and the other includes Finland, Norway, Poland and Romania. The surveys incorporate between-subject experimental features, including a vignette experiment, to examine the effects of specific variables.
I address the research questions through four articles. The first article examines citizens’ confidence in the child protection system in their country. Addressing a lack of knowledge in how citizens evaluate the child protection services’ legitimacy, we identify and explore five separate aspects of confidence in the child protection system (competency, fairness, respectfulness, non-discrimination and moral alignment). These dimensions all concern the public’s perceptions of child protection services’ exercise of power. The type of child protection system implemented in a country (family service-oriented or risk-oriented) partly explains variation in the confidence levels between citizens. Moreover, there is a positive correlation between confidence and acceptance of state intervention. Overall, the paper argues that impartiality and procedural fairness matter for citizens’ confidence in the child protection system and acceptance of intervention.
In Article II, we ask how basic values and institutional context affect public opinion on the state’s responsibility for protecting children when their parents and family do not provide sufficient care. Basic values refer to moral or ideological principles or positions. We study three basic values that we expect will impact citizens’ willingness to restrict parents’ freedom. These include respondents’ views on sub-optimal decision-making situations, balancing of rights, and individual responsibility. A hypothetical child protection case about a family with two children was presented to respondents, and they were asked what actions they would recommend the child protection system to take in the situation. They were given five options, ranging from less to more intervention and restriction of parents, child, and family’s right to privacy. Overall, there is consensus that the child protection system should get involved in some way – almost no respondents recommended no involvement. Basic values and preferences shape what citizens think should happen to the family and their attitudes towards how the state should protect children.
In the third article, I examine how political and specific trust affects citizens’ compliance with healthcare and child protection authorities. I asked respondents whether they would follow a vaccination programme, or report suspicions of child maltreatment if the government asked them to. The results show that overall citizens are willing to comply with authorities and that institutional trust in healthcare or child protection authorities increases the likelihood of complying, especially in the healthcare domain. However, overall, citizens are more likely to report child maltreatment than receive vaccines and I argue that there are strong norms for protecting children within the populations. The article notes how building and preserving trust has important consequences for the effective protection of children and public health.
Article IV examines whether different levels of perceived responsibility and need affect support for services. Through a survey experiment, respondents are presented with a recipient of welfare services, who is described as having a social risk condition (learning disabilities, mental health problems, and substance misuse problems), and who cares for a child. I expect that the effects of the deservingness criteria work differently when the beneficiary or recipient of the services is a child or someone else with less autonomy than an adult, and when citizens must consider (potentially) conflicting needs and levels of responsibility between parent(s) and child. The results show that citizens attribute responsibility and need differently to different social risk groups, which furthermore determines support for services. Furthermore, I find that concern for the child’s needs is the primary consideration in citizens’ attitudes towards welfare services.
Three main implications from this thesis include: Firstly, child’s rights, needs and well-being are central to citizens’ attitudes. Citizens surveyed in this thesis evaluate normative statements about policy and principles in favour of children’s rights, they express willingness to report suspicions of maltreatment and display high levels of support to persons who are unable to care for a child. In line with a large-scale shift towards child rights, the child’s needs and well-being serve as a legitimising force of welfare state interventions and provision of services.
Secondly, the thesis demonstrates the importance of institutional trust, underscoring the importance of maintaining it. There is a positive relationship between trust and confidence in the child protection system and acceptance of child protection interventions in the family. Moreover, higher confidence is also connected to acceptance of stronger interventions where parental rights are further limited. It positively influences compliance, which strengthens the state's capacity to protect children, and normative alignment is particularly important for accepting interventions in the countries with child-centric child welfare systems, Norway and Finland. Thirdly, I find that citizens are overwhelmingly positive towards the welfare state and its role in protecting children and that there is wide acceptance of the state's responsibility and authority to intervene in the private sphere and restrict parental freedom.
I stress the need for further research on determinants of welfare attitudes in the child protection context, including a need for research on the types and sources of information we use to form opinions, the effect of child protection performance, and the role institutional structures, specifically the child protection system orientations, play in shaping our values and opinions on children, child rights, and the state’s responsibility in protecting children.Doktorgradsavhandlin
Skriverammer i norskundervisningen på videregåendeskole
Get PDFErfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i norskNORMAU65
Student experiences and perspectives on decolonising global health education: a qualitative study across five Nordic countries
Get PDFBackground
Decolonisation has become a global health priority, addressing inequities rooted in colonial histories that continue to shape power dynamics and knowledge systems. Nordic global health programmes bring together students and faculty from diverse backgrounds in a region defined by inclusive ideals but shaped by underexamined colonial legacies. This context offers a valuable setting to examine how decolonial perspectives are integrated or overlooked in global health education.
Objective
To explore students’ perspectives on decolonisation in global health education, focusing on their understanding, experiences, and views on potential pedagogical change.
Methods
A qualitative study involving 72 students from Nordic countries and other world regions, enrolled in global health programmes at 11 academic institutions across five Nordic countries. Fourteen focus group discussions were conducted, and the data were analysed using qualitative content analysis principles.
Results
Students shared nuanced understandings of systemic power imbalances in global health practice and education and expressed the need for structural changes. They identified gaps in curricula and pedagogy, including limited integration of decolonial perspectives and inequities in knowledge production. Students called for more inclusive and culturally relevant curricula that reflect diverse contexts. They emphasised student agency in shaping education while acknowledging barriers such as institutional biases and inconsistent faculty engagement.
Conclusions
Decolonising Nordic global health education is a long-term process requiring sustained institutional commitment. Student-informed strategies include embedding reflexivity into curricula, engaging with Nordic colonial histories, and designing reciprocal international learning arrangements. While context-specific, these findings may inform broader efforts to decolonise global health educational practices.publishedVersio
How do pupils view and apply Large Language Models to enhance their English writing skills? A Mixed Method Study of Norwegian Lower Secondary Pupils.
Get PDFFlere undersøkelser viser at bruken av store språkmodeller (Large Language Models, (LLM) er økende, spesielt blant unge. Samtidig uttrykker både lærere og forskere bekymring for at bruken og utviklingen av teknologien skjer raskere enn implementeringen i utdanningssektoren. Det har vært ulik oppfatning av elevers bruk av språkmodeller. Enkelte studier viser at språkmodeller kan bistå elevene i skriveprosessen, mens andre påpeker at det kan hindre kritisk tenkning og gjøre elevene bundet til modellene, noe som kan begrense deres evne til å lære. Læreplanen i Engelsk (LK20) vektlegger at elevene skal tilegne seg skriveferdigheter og digitale kunnskaper. Det er derfor av stor interesse å utforske hvordan introduksjonen av store språkmodeller har endret elevers tilegnelse av Engelske skriveferdigheter.
Denne masteroppgaven har gjennomført en studie med kombinert forskningsmetode om hvordan introduksjonen av store språkmodeller har påvirket skriveprosessene og skriveferdighetene i Engelskfaget på to 9-klasser i den vestlige delen av Norge. Studien har hatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: Hvor ofte bruker elevene språkmodeller til å forbedre de Engelske skriveferdighetene sine, hvordan bruker de store språkmodeller til dette, og opplever de at bruken er nyttig? For å undersøke dette har jeg anvendt kvalitativ og kvantitativ tilnærming, der jeg har gjennomført intervju og oppfølgingsintervju av 21 og 20 elever, samt en spørreundersøkelse med 32 elever.
På grunn av presentasjonsbias (Performance Bias), økte antall elever i denne studien som hadde brukt store språkmodeller for å tilegne seg Engelske skriveferdigheter fra 28% til 75%. Omfanget av elevers bruk følger samme mønster som andre studier, der en liten andel elever bruker mye språkmodeller, mens de fleste bruker dem i begrenset grad. Elevene har vist en tendens til at de stiller vage spørsmål og spør om grammatiske korreksjoner fra språkmodellene, noe som strider mot enkelte anbefalinger ved bruk av teknologien. En stor majoritet av elevene (80%) opplevde det som hjelpsomt å bruke store språkmodeller i forberedelsene til en Engelsk skriveøkt, noe som er i tråd med andre elever og studenters synspunkter.
Funnene i studien indikerer at elever allerede bruker og synes det er nyttig å implementere store språkmodeller i skriveprosessen, selv uten formell trening i verktøyene. Studien belyser didaktiske implikasjoner som lærere bør være særlig oppmerksomme på i lys av funnene og annen forskning.Engelsk mastergradsoppgaveENG350MAHF-LÆFRMAHF-EN
Childfree by choice in Norway: The link between voluntary childlessness and subjective wellbeing in the context of national socio-political pronatalism and a growing global population
Get PDFMaster's Thesis in Global DevelopmentGLODE33
Activism on the Edge of Extinction - An Ethnographic Study of Activism and Rights in Melbourne
No full textThis thesis examines the organisational structures of Extinction Rebellion’s (XR) climate activism in Melbourne. Motivation is the central analytical lens, used to explore how and why XR members remain politically engaged as the cost of doing so continues to rise. Humanity is facing what is widely described as the sixth mass extinction, driven by human activity. Australia is especially vulnerable to the effects of climate change yet remains a significant contributor to its acceleration. One response to this is the rise of social movements advocating for systemic change, such as XR. Targeted as criminals and witnessing climate politics being deprioritised and postponed, XR navigate both an ecological emergency and a restrictive local legislative environment – fuelling internal frustration and disillusionment. I found that activists increasingly question their moral and ethical commitments. As conventional activism is seen as ineffective, radical means is considered necessary – despite any personal risk. Using the framework of “glocal navigation”, I argue that climate activism is multi-layered: it is deeply individual, collectively expressed, nationally constructed and locally performed – and my interlocutors embodied these entangled layers. Through participant observation, I captured how motivation and emotional narratives reveal the movement’s internal dynamics and strategic evolution – a complexity I suggest can be best understood through engaged ethnographic attention.MasteroppgaveSANT350MASV-SAN
Chatbots and academic writing for doctoral students
Get PDFThis exploratory case study examines how AI technologies, specifically a GPT-4-based synopsis chatbot, can serve as a sparring partner for doctoral students in Norway. Despite favourable conditions, only two-thirds of Norwegian PhD candidates complete their doctorates, partly due to challenges with article-based dissertations that require a comprehensive synopsis (60–90 pages). Ambiguities and unintended double standards exist across disciplines regarding this format, despite national guidelines. To address this, we developed a synopsis chatbot by training GPT-4 on Norwegian doctoral rubrics and literature about article-based dissertations, making it more domain-specific, context-specific, and multilingual. The goal was to determine if and how the chatbot could support PhD candidates in writing their synopses. Preliminary results indicate varying levels of AI acceptance among PhD supervisors, with 60% expressing scepticism about using AI for academic writing. However, the chatbot performed well in providing formative assessment and handling multimodal illustrations, proving to be a valuable sparring partner for doctoral students. This suggests the need to update conventional theories of formative assessment to include AI and chatbots as complementary "digital supervisors" in doctoral education. While the chatbot shows promise in mitigating issues related to unwritten rules and vague genre requirements, this early-phase exploratory study acknowledges several limitations and emphasizes the need to address ethical considerations regarding AI in academia.publishedVersio
Tydelig vern eller uklart handlingsrom? - Om kommunens adgang til å tillate bygging i strandsonen etter pbl. § 1-8 tredje ledd og hvordan dette utfordrer det generelle byggeforbudet i strandsonen
Get PDFMasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-
Når enslige mindreårige skal flytte i fosterhjem
Get PDFFormålet med min masteroppgave har vært å utforske barnevernsansatte sine vurderinger i matching-arbeidet når enslige mindreårige flyktninger skal plasseres i fosterhjem. Fosterhjem er et foretrukket tiltak for de yngste enslige mindreårige. Dette er en gruppe ungdommer med sammensatte behov og ressurser, hvor det er mange ulike hensyn å ta i matching-prosessen.
I oppgaven utforskes hvilke vurderinger som gjøres av ansatte i barneverntjenesten når enslige mindreårige skal plasseres i fosterhjem, hvilke faktorer som anses betydningsfulle når fosterhjem skal matches for den enslige mindreårige og hvordan ansatte i barneverntjenesten vektlegger hensynet til kulturell bakgrunn i matching-prosessen. Datamaterialet består av tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 12 barnevernsansatte som er involvert i matching-arbeid med fosterhjem. Det er benyttet vignetter som utgangspunkt for diskusjonene i fokusgruppene. Analytisk tilnærming har vært refleksiv tematisk analyse, og som teoretisk rammeverk er det benyttet beslutningsteori (Fluke et al., 2014), og Boccagni (2017) sin teori om hjem.
Funn fra studien viser at barnevernsansatte er opptatt barnets synspunkt. Det legges potensielt et stort ansvar på barnet med hensyn til hvordan kultur og religion skal ivaretas ved en fosterhjemsplassering, og mindre refleksjoner omkring betydningen av slike valg i et langsiktig perspektiv. Barnevernsansatte er lite spesifikke rundt eget ansvarsområde for ivaretagelse av barnets kulturelle rettigheter og hvordan disse kan sikres. Strukturelle begrensninger som manglende utvalg av fosterhjem har betydning for barnevernsansatte sin mulighet for «hjemskapelse» for den unge.Masteroppgave i BarnevernMABARN330MAPS-BAR
Kernelization of Multi-Criteria Balanced Cluster Vertex Deletion
Get PDFIn this thesis, we initiate the study of the fair graph clustering problem Multi-Criteria Balanced Cluster Vertex Deletion. Similar to the well-known Cluster Vertex Deletion problem, this problem asks to transform the input graph into a disjoint union of cliques, a cluster graph, by performing at most k vertex deletions. In addition to an input graph G and a nonnegative integer k, this problem takes as input ℓ partitions (X1, Y1), . . . , (Xℓ, Yℓ) of the vertices of G. It then requires the clusters of the resulting cluster graph to contain an equal number of vertices from Xi and Yi for each i ∈ {1, . . . , ℓ}.
We prove that the problem is NP-complete for any given number of partitions and W[1]-hard when parameterized by the solution size k. We then present a branching algorithm for solving the problem in time O(3^k · (n + m)) for ℓ = 1 and O(2^(kℓ) ℓ · (n + m)) for ℓ ≥ 2, as well as a hybrid algorithm utilizing both branching and integer linear programming with runtime 3^k ℓ^O(ℓ^2) · (n + m). Finally, we present a kernel of O(2^ℓ ℓ^(2ℓ+1) k^4) vertices for the parameterization by k when ℓ takes on a fixed value, accompanied by a proof that this problem does not admit a polynomial kernel when parameterized by k and ℓ under reasonable complexity assumptions.Masteroppgave i informatikkINF399MAMN-PROGMAMN-IN