OsloMet Periodika
Not a member yet
2463 research outputs found
Sort by
Å velge bort læring i skolen til fordel for læring i praksis: En casestudie om veien frem til fagbrev via praksisbrev
Get PDFThis article focuses on the training practice scheme, a two-year apprenticeship scheme that was implemented as a measure to reduce dropouts from vocational education and training (VET). After completing a two-year apprenticeship, apprentices may continue their training to obtain a full trade certificate. In this article, we examine how the scheme contributes to inclusion in regular VET. Based on interviews with ten apprentices who continued their education and training in a regular apprenticeship after a two-year apprenticeship, and interviews with their supervisors in apprenticeship training, this article presents two case studies. The apprentices’ narratives about school reveal negative educational experiences, feelings of disengagement, failure and exclusion, leading both of them to withdraw from school and construct an identity as practically-oriented learners. During the first year of upper secondary education, both were offered a two-year apprenticeship in sales. The two case studies show how practice-oriented learning provided opportunities to experience success and mastery, a sense of belonging, and the feeling of being members of communities of practice. The article argues that these experiences contributed to a shift in the apprentices’ self-view and thereby created opportunities for learning and motivation to continue education and training
Virkelighetsnære oppdrag i Kunst og håndverk: en analyse av kompetansemålene i LK20
Get PDFHøsten 2020 ble det innført en ny læreplan for den norske grunnskolen. Læreplanen i hvert fag innledes med en beskrivelse av fagets relevans for den enkelte elev, samfunn- og arbeidsliv. I beskrivelsen av relevansen ved grunnskolefaget Kunst og håndverk forpliktes lærerne til å etablere samarbeid med lokalt kultur- og næringsliv for å knytte elevenes skapende arbeid til aktuelle problemstillinger. Kravet om samarbeid spiller opp mot et sentralt prinsipp innen entreprenøriell didaktikk: det å koble elevenes aktiviteter til livet og samfunnet utenfor skolen. I denne artikkelen forfølges virkelighetsnære oppdrag som strategi for læring gjennom en analyse av de 41 kompetansemålene for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Analysen følger de fire fasene i metoden systematisk tekstkondensering: helhetsinntrykk, meningsbærende enheter, kondensering, sammenfatning. Fundamentet for virkelighetsnære oppdrag finner vi i 12 av kompetansemålene – de berører samfunnsaktuelle problemstillinger. De andre kompetansemålene gir elevene fagspesifikke verktøy for å arbeide med virkelighetsnære oppdrag. De virkelighetsnære oppdragene kan i tråd med retningen ”gjennom” entreprenørskap posisjoneres som verktøy for å utvikle kompetanse innen fag. Samtidig kan koblingen mellom fagspesifikt innhold og virkelighetsnære oppdrag gjøre at elevene får øye på verdien i faget for samfunnet og for deres egne liv. I analysens siste fase skisserer vi virkelighetsnære oppdrag for ulike trinn for å konkretisere handlingsrommet i kompetansemålene for aktører i fagfeltet.
Keywords: Entreprenøriell didaktikk, virkelighetsnære oppdrag, grunnskolefaget Kunst og håndverk, samfunnsaktuelle problemstillinger, læreplananalyse.Høsten 2020 ble det innført en ny læreplan for den norske grunnskolen. Læreplanen i hvert fag innledes med en beskrivelse av fagets relevans for den enkelte elev, samfunn- og arbeidsliv. I beskrivelsen av relevansen ved grunnskolefaget Kunst og håndverk forpliktes lærerne til å etablere samarbeid med lokalt kultur- og næringsliv for å knytte elevenes skapende arbeid til aktuelle problemstillinger. Kravet om samarbeid spiller opp mot et sentralt prinsipp innen entreprenøriell didaktikk: det å koble elevenes aktiviteter til livet og samfunnet utenfor skolen. I denne artikkelen forfølges virkelighetsnære oppdrag som strategi for læring gjennom en analyse av de 41 kompetansemålene for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Analysen følger de fire fasene i metoden systematisk tekstkondensering: helhetsinntrykk, meningsbærende enheter, kondensering, sammenfatning. Fundamentet for virkelighetsnære oppdrag finner vi i 12 av kompetansemålene – de berører samfunnsaktuelle problemstillinger. De andre kompetansemålene gir elevene fagspesifikke verktøy for å arbeide med virkelighetsnære oppdrag. De virkelighetsnære oppdragene kan i tråd med retningen ”gjennom” entreprenørskap posisjoneres som verktøy for å utvikle kompetanse innen fag. Samtidig kan koblingen mellom fagspesifikt innhold og virkelighetsnære oppdrag gjøre at elevene får øye på verdien i faget for samfunnet og for deres egne liv. I analysens siste fase skisserer vi virkelighetsnære oppdrag for ulike trinn for å konkretisere handlingsrommet i kompetansemålene for aktører i fagfeltet.
Keywords: Entreprenøriell didaktikk, virkelighetsnære oppdrag, grunnskolefaget Kunst og håndverk, samfunnsaktuelle problemstillinger, læreplananalyse
Exploring richness in design spaces as a multi-level defined construct
Get PDFIt seems relevant that designers who are dealing with complex societal issues need to be able to assess whether the complexity of the design task has been captured sufficiently. We put forward that assessing the “richness” of intermediate results of a design process can be used for this. We explore the introduction of richness as a multi-level defined construct to create a shared language for this assessment. We created a three-part definition and tested its workability and value for designers. The results demonstrate the workability of considering richness as a multi-level defined construct, and value of using it to assess the richness of an intermediate result of a design process, to inform the decision whether to continue the design process. This exploration can be built upon in various ways
Plunged into dance: Creating choreographic-pedagogic propositions as a collaborative learning community in primary school
Get PDFWith this practice-based study we inquire into choreographic-pedagogic intertwinements (Østern, 2018) as a cooperative learning community between a choreographer-researcher-teacher and four primary school teachers. We have co-created the article from our experiences with a creative dance project with the third graders in a public primary school in Norway. Through exploring four stop-moments (Fels & Belliveau, 2008) we tap into an artistic and textual diffractive analysis (Bozalek & Zembylas, 2017; Lenz Taguchi, 2012). The study is created through the expanded notion of choreography (Foster, 2010; Klien & Valk, 2007; Lepecki, 2006) and carried out as a performative research (Østern et al., 2021) situated in the theoretical landscape of agential realism (Barad, 2007). With this study we challenge the gap between art and school, and the professional practices of teachers and artists (Hall, Thomson & Russell, 2007), the professional competencies and differences of the artist and of the teacher (Christophersen, 2013b) becoming performative in the dance project
A Tale of Three Lives: The seductions of a Research Fellow, a Pallid Harrier and a Collared Dove
No full textThe objective of this paper is to bring into the open some of the often implicit and/or improper forces of various kinds of seductions in doing (post)qualitative inquiry. To ask how we view and understand ourselves as professionals and animals with a desire to breed. Whether we are seduced by our own reflections or by the phenomena calling to be transformed – or always both
Fielding Fractured Masculinities: Implications for Nonrepresentational Educational Research Methodology in the Philosophy of Erin Manning
Get PDFIn this paper, I put Erin Manning’s philosophical project into conversation with gender theory and consider possibilities regarding what it means to theorize masculinities in educational research methodology. To do this, I first speak to the urgency for reconceptualizing masculinities in education, outline how educational researchers have previously theorized the field, and problematize previous work that theorized masculinity as a relatively stable and monolithic identity marker. Following this, I consider what Manning’s process philosophy might offer educational researchers in the field of masculinities. In thinking with masculinities, the ongoing and lived experiences of gender, and Manning, I offer “fractured masculinities,” which theorizes masculinities as multiple, mobile, relational, contextual, intersectional, and fractured
Accessory spleen. A diagnostic challenge. Case Study.
Get PDFIntroduction: Accessory spleen, also called supernumerary spleen, is a generally benign and asymptomatic condition, characterized by the location of splenic tissue outside the spleen. Its prevalence has been reported between 10% to 30% of the population. Materials and Methods: Patient evaluated for recurrent urinary tract infection in which a computed tomography urography without contrast was requested, incidentally finding an accessory spleen.
Results: Clinical case report and diagnostic imaging challenge.
Conclusions: The accessory spleen is a condition of congenital origin, relatively frequent for which it should be considered in the spectrum of the differential diagnosis of acute abdomen and intra-abdominal masses since its timely diagnosis can avoid unnecessary surgeries
National Policy for Internationalisation in Higher Education: The Case of Mozambique
Get PDFThe impetus of this study is to explore the internationalisation of higher education policy in Mozambique at a national level. Internationalisation has been one of the major themes of discussion across countries but except for South Africa, it is rarely researched in sub-Saharan Africa from the perspective of the policy of higher education at a national level. This study is qualitative and applies the policy analysis method. Data derive from higher education policy documents and semi-structured interviews with policy-makers. Two research questions are asked. First, how do policy-makers understand and strategise the internationalisation of higher education in Mozambique? Second, what are the rationales and challenges for undertaking internationalisation of higher education? The findings reveal that internationalisation is understood as mobility of students and staff, establishment of agreements and cooperation and integration of higher education in the Southern African Development Community and worldwide. The findings further reveal that the rationales for undertaking internationalisation of higher education policy encompass quality, academic training, competitiveness, prestige, and knowledge production. An ideological mismatch in the strategies of the internationalisation between policy-makers and policy documents was noted, identifying opportunities for a more creative approach.
”Kunden i fokus!” – Om den kommunala hemtjänstens presentation av verksamheten i en marknadiserad äldreomsorg
Get PDFJust over half of Sweden’s municipalities have introduced freedom of choice for users of home-care services, based on the Swedish Act on System of Choice in the Public Sector (LOV). The system of choice results in a ‘welfare mix’ in the municipalities, where public and private providers compete. This article investigates how the public provider of home-care services presents its activities in the context of LOV and marketization. Are approaches to ‘convergence’ or ‘divergence’ applied in relation to the idea of the private company? Convergence means that the public provider attempts to imitate the private company in the presentation of its activities, whereas ‘divergence’ refers to the public provider’s efforts to highlight the differences. The empirical study comprises directed content analysis and includes the 106 municipalities with LOV that have presented the public home-care provider on the municipality’s website. The study concludes that the dominant approach represents divergence, supplemented with several elements of convergence. The public provider’s presentations emphasize, for example, municipal ownership and the municipality’s long-term experience providing home-care services. At the same time, there are company-inspired elements, such as the use of the term ‘customer’. The results of the study are situated in a discussion of how public providers develop in the context of marketization. The situation that public providers uncritically ‘import’ courses of action from private companies may challenge central values in public administration, such as transparency, objectivity, universalism, and adherence to the democratic chain of delegation.Drygt hälften av de svenska kommunerna har infört valfrihet inom hemtjänst baserat på lagen om valfrihetssystem (LOV). Detta valfrihetssystem mynnar ut i en ”välfärdsmix” i kommunerna, där offentliga och privata utförare konkurrerar med varandra. I artikeln undersöks hur den offentliga utföraren av hemtjänst presenterar sin verksamhet i en kontext av LOV och marknadisering. Tillämpas tillvägagångssätt mot ”konvergens” eller ”divergens” i förhållande till idén om det privata företaget? Med ”konvergens” avses att den offentliga utföraren försöker efterlikna det privata företaget i presentationen av sin verksamhet, medan ”divergens” istället avser att den offentliga utföraren för fram skillnader. Den empiriska studien består av en riktad innehållsanalys och omfattar 106 LOV-kommuner som presenterat den offentliga hemtjänstutföraren på kommunens hemsida. Studiens övergripande slutsats är att det dominerande tillvägagångssättet handlar om divergens, kryddat med inslag av konvergens. I den offentliga utförarens presentationer betonas exempelvis det kommunala ägandet samt kommunernas erfarenhet av att bedriva hemtjänst. Samtidigt förekommer företagsinspirerade inslag, som användandet av begreppet ”kund”. Studiens resultat placeras in i en övergripande diskussion om hur offentliga utförare utvecklas i en kontext av marknadisering. Att offentlig verksamhet okritiskt ”importerar” tillvägagångssätt från privata företag kan utmana centrala värden i förvaltningen, som öppenhet, saklighet, universalism och följsamhet till den demokratiska styrningskedjan.Drygt hälften av de svenska kommunerna har infört valfrihet inom hemtjänst baserat på lagen om valfrihetssystem (LOV). Detta valfrihetssystem mynnar ut i en ”välfärdsmix” i kommunerna, där offentliga och privata utförare konkurrerar med varandra. I artikeln undersöks hur den offentliga utföraren av hemtjänst, i en kontext av LOV, presenterar sin verksamhet. Tillämpas härvidlag tillvägagångssätt mot ”konvergens” eller ”divergens” i förhållande till privata utförare? Med ”konvergens” avses att den offentliga utföraren försöker efterlikna privata utförare i presentationen av sin verksamhet, medan ”divergens” istället avser att den offentliga utföraren för fram skillnader gentemot privata utförare. Den empiriska studien består av en riktad innehållsanalys och omfattar LOV-kommuner som presenterat den offentliga utföraren på kommunens hemsida (N=107). Studiens övergripande slutsats är att det dominerande tillvägagångssättet handlar om divergens, kryddat med inslag av konvergens. I den offentliga utförarens presentationer betonas exempelvis det kommunala ägandet samt kommunernas erfarenhet av att bedriva hemtjänst. Samtidigt förekommer företagsinspirerade inslag som användandet av begreppet ”kund”. Studiens resultat placeras in i en övergripande diskussion om hur offentliga utförare utvecklas i en kontext av marknadisering. Att offentlig verksamhet okritiskt ”importerar” tillvägagångssätt från vinstdrivande företag kan utmana centrala värden i förvaltningen, som öppenhet, saklighet och följsamhet till den demokratiska styrningskedjan
Sub-nasjonale styringsnivåer i et fler-nivå-administrativt system
Get PDFDenne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet.This article examines whether respondents in Norwegian county administrations perceive that key decisions are influenced by external actors - through vertical administrative relations to central administrative bodies and EU/EEA institutions, as well as horizontal administrative relations to other county administrations - and how the variation in such relations can be explained. The article is based on data from a new survey in Norwegian county administrations (N = 893), and shows how the county administrations under certain conditions can act with two or more "hats", ie that the decisions made are influenced by several external actors simultaneously. The majority of the respondents consider national central administrative bodies as the most important external actors, while a significant proportion also state that EU/EEA institutions are important when central decisions are made. The patterns that are revealed are explained by the county administrations\u27 organizational specialization and administrative capacity.Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet.Denne artikkelen undersøker hvorvidt respondenter i norske fylkesadministrasjoner oppfatter at sentrale beslutninger influeres av eksterne aktører – gjennom vertikale relasjoner til sentraladministrative instanser og EU/EØS-institusjoner, samt horisontale relasjoner til andre fylkesadministrasjoner – og hvordan variasjonen i slike relasjoner kan forklares. Artikkelen bygger på data fra en ny spørreundersøkelse i norske fylkesadministrasjoner (N = 893), og viser hvordan fylkesadministrasjonene under visse betingelser kan opptre med to eller flere «hatter», det vil si at beslutningene som treffes influeres av flere eksterne aktører samtidig. Hovedtyngden av respondentene oppgir nasjonale sentraladministrative instanser som den viktigste relasjonen, samtidig som en betydelig andel også oppgir at EU/EØS-institusjoner har betydning når sentrale beslutninger treffes. Mønstrene som avdekkes forklares ved fylkesadministrasjonenes organisatoriske spesialisering og administrative kapasitet