OsloMet Periodika
Not a member yet
2463 research outputs found
Sort by
The Philosophical Dimensions of Teachers’ Research Literacy
Get PDFIn this paper, I investigate the place of philosophical literacy in teachers’ research literacy. Drawing on Pring, Bridges and Winch, I ask what the relationship is between being “research literate” in the field of education and understanding key philosophical debates in the field. I hold that properly implementing research findings in educational practice depends on a philosophical understanding of (a) normative, (b) conceptual and (c) methodological matters and that, therefore, “research literacy” in education must also include “philosophical literacy”. I question whether it is too much to expect that, in order to become research literate, teachers must also become philosophically literate. However, I demonstrate that questions of the utilisation of research cannot be separated from questions of the production of research. In the end, I hold that “research literacy” is simply a different way of looking at deep methodological questions that have always been part of the discipline of Education
Studenters bakgrunn for valg av motedesign som utdanning og deres fremtidige karriereplaner
Get PDFUtgangspunktet for artikkelen er vår bekymring for at studenter som starter moteutdanning uten nødvendige forkunnskaper, etter endt utdanning vil ha problemer med å tilfredsstille kravene bransjen stiller. Problemstillingen er: Hvilken betydning har forkunnskaper for valg av motedesignutdanning som fremtidig karrierevei? Forskningsmetoden er et fokusgruppeintervju med fem studenter i et motedesignprogram om deres bakgrunn for å velge en motedesignutdanning hvor design og produksjon står sentral. Studentene har ulike erfaringer som bakgrunn for sine valg. Noen har erfaring fra håndverk eller tegning i hjemmet eller fra videoer på YouTube, andre gjennom skoleoppgaver som innebærer utforming i ulike teknikker. Noen har alltid vært interessert i design og mote så lenge de kan huske, mens noen forteller om en bestemt anledning som påvirker deres valg. Studentene har også ulike planer for design- og håndverksferdigheter i sine fremtidige karrierer. Mange ønsker å bli motedesignere. De er glade for å få en breddekompetanse som dekker design av klær, å lage mønstre og realisere design i egnede teknikker og materialer, som de tror er avgjørende ferdigheter i en fremtidig karrierevei innenfor motefeltet. Dette samsvarer med informasjonen fra bedriftene vi samarbeider med. Det er stor etterspørsel etter designere, produktutviklere og mønsterkonstruktører innenfor mote- og sportsbransjen, som er jobber studentene ofte får når de er ferdige med sin bachelorgrad. Empirien diskuteres i forhold til Wengers teori om læring i praksisfellesskap og Papanes teori om designutvikling i en karrieresammenheng. Avslutningsvis diskuteres det på hvilken måte motestudenter kan være mer forberedt til å starte en moteutdanning, for senere å bli klare til å møte motebransjens virkelighet.
Keywords: designstudenter, fokusgruppeintervju, motedesign, forkunnskaper, karrierevalgUtgangspunktet for artikkelen er vår bekymring for at studenter som starter moteutdanning uten nødvendige forkunnskaper, etter endt utdanning vil ha problemer med å tilfredsstille kravene bransjen stiller. Problemstillingen er: Hvilken betydning har forkunnskaper for valg av motedesignutdanning som fremtidig karrierevei? Forskningsmetoden er et fokusgruppeintervju med fem studenter i et motedesignprogram om deres bakgrunn for å velge en motedesignutdanning hvor design og produksjon står sentral. Studentene har ulike erfaringer som bakgrunn for sine valg. Noen har erfaring fra håndverk eller tegning i hjemmet eller fra videoer på YouTube, andre gjennom skoleoppgaver som innebærer utforming i ulike teknikker. Noen har alltid vært interessert i design og mote så lenge de kan huske, mens noen forteller om en bestemt anledning som påvirker deres valg. Studentene har også ulike planer for design- og håndverksferdigheter i sine fremtidige karrierer. Mange ønsker å bli motedesignere. De er glade for å få en breddekompetanse som dekker design av klær, å lage mønstre og realisere design i egnede teknikker og materialer, som de tror er avgjørende ferdigheter i en fremtidig karrierevei innenfor motefeltet. Dette samsvarer med informasjonen fra bedriftene vi samarbeider med. Det er stor etterspørsel etter designere, produktutviklere og mønsterkonstruktører innenfor mote- og sportsbransjen, som er jobber studentene ofte får når de er ferdige med sin bachelorgrad. Empirien diskuteres i forhold til Wengers teori om læring i praksisfellesskap og Papanes teori om designutvikling i en karrieresammenheng. Avslutningsvis diskuteres det på hvilken måte motestudenter kan være mer forberedt til å starte en moteutdanning, for senere å bli klare til å møte motebransjens virkelighet.
Keywords: designstudenter, fokusgruppeintervju, motedesign, forkunnskaper, karriereval
Förord
No full textIn the spring of 2022, NordFo and University College Copenhagen organised the conference Make It Together. The conference was aimed at Nordic researchers and educators within craft, design/sloyd and related subjects and was divided into three main categories: Research, development and workshop with the following perspectives that participants were encouraged to follow, material, learning, didactics or sustainability. The overall thematisation focused on collaboration. Through the exchange of knowledge and experiences, the participants explored together how collaboration can develop new paths towards learning and experiences in pedagogy/didactics and education.
Ingrid Holmboe Høibo\u27s article Learning perspective in the maker movement literature (Læringssyn i skaparrörslelitteraturen) describes the rapid growth of the maker movement and points out how the creative processes together with the creative person are key players in the digital development. The aim of the study is to investigate how researchers internationally and nationally have described and analysed learning in the literature of the maker movement with a special focus on arts and crafts. The Maker Movement insists on creating a fundamentally human playful activity and that the Maker Space provides a framework for the most important value attribution in learning in 1. the encounter between people and 2. the encounter with materials and tools. Maker Spaces are also integrated into the formal and informal learning environment in Norway.
Lena Kramer Pedersen\u27s article From professional wondering to problem statement in a BA project (Fra faglig undren til problemstilling i et BA projekt presents) an example of how a teacher\u27s textile wondering created inspiration for a development project with knitted furniture fabric as the product frame. Through an account of and reflection on her own research, the article argues how it is possible to implement research-based teaching in a processual way. The article is intended for teachers and students as an example of how a research project can form the basis for the development of new knowledge within a subject area. Theories of learning processes, with a particular focus on embodied learning, underpin the article\u27s knowledge sharing. In the final part of the article, based on theory and case studies, an argument is made for how practical skills performed with the body can be acquired and thereby lead to learning.
Anne-Mette Liene and Monica Klungland\u27s article Visual images in movement-to create space and time in kindergarten children\u27s play and movement with nests, (Visuelle bilder i bevegelse-å skape ruimte og tid i barnehagbarns lek og bevegelse med nøster) is based on the research project Å nøste, partly to develop interdisciplinary teaching methods in art subjects and partly to promote developmental quality in the kindergarten teacher training programme. How can a performative approach to the subject of shaping in the preschool teacher training programme open up interdisciplinary potential? The performative approach focuses on the student\u27s activity and the role of the material when playing with the material. The authors explore the possibilities for interdisciplinarity to emerge if attention is shifted from object to action. The research method is practice-driven (Haseman, 2006) and involves researchers working with preschool children and preschool staff to explore play and movement with yarn balls. The project is theoretically anchored in the concept of space-time-materialisation (Barad, 2007) and Rudolf Laban\u27s theory of space \u27choreutics\u27 (Laban & Ullman, 2011). The study\u27s findings open up an interdisciplinary potential in the meeting between the subjects of design and drama in the preschool teacher training programme, through the understanding that a form is created with both the material and the body\u27s movements.
Sissel Isachsen and Janne B. Reitan\u27s article Students\u27 background for choosing fashion design as an education and their future career (Studenters bakgrunn for valg av motedesign som utdanning og deres fremtidige karriereplaner) plans is based on a concern about the lack of prior knowledge of future students when they start their fashion design education. Will the students not be able to meet the demands of the industry after graduation? The question is: What impact does prior knowledge have on the choice of fashion design education as a future career path? The research method is focus group interviews with five students about their background for choosing a fashion design programme where design and production are central. The empirical data is discussed in relation to the theory of communities of practice (Wenger) and the theory of design development in a career context (Papanek). The discussion touches on how fashion and design students can be better prepared to face the reality of the fashion industry after graduation. Work is linked to ethical and socially relevant themes.
Peter Haakonsen and Laila Belinda Fauske\u27s article Textile activity in 1960 in the light of responsible creativity - Between creative forces and realistic assignments, (Tekstilaktivitet anno 1960 i lys av ansvarlig kreativitet - Mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag) first examines the background to the creation of the subject of moulding in Norway. Forming was created in 1960 as a merger of the subjects of needlework, woodwork and drawing and was called an experimental programme. The main aim was to cultivate creative powers and aesthetic sensitivity. The article is based on the idea of responsible creativity, where students\u27 work is linked to ethical and socially relevant. The research question: To what extent does textile activity in moulding from 1960 correspond to the concept of responsible creativity and how is this expressed, if at all? Methodologically, assamblage is used to analyse the 1960 experimental plan with a focus on textile activity. The experimental plan does not use the concept of creativity; instead, creative forces and realistic tasks are used. This means that while the subject of shaping was then focused on one\u27s own life and future scenarios, today it is global perspectives and scenarios that are actualised through responsible creativity. The article highlights the historical material as a lever for arts and crafts in the encounter with sustainability issues themes.I foråret 2022 afholdt NordFo og University College Copenhagen (KP) konferencen Make It Together. Konferencen henvendte sig til nordiske forskere og undervisere indenfor craft, design/sloyd og beslægtede fag og var inddelt i tre overordnede kategorier: Forskning, udvikling og workshop med følgende perspektiver, som deltagerne opfordredes til at følge materialet, læring, didaktik eller bæredygtighed. Den overordnede tematisering rettede fokus på samarbejde. Gennem udveksling af viden og erfaringer, undersøgte deltagerne sammen til at undersøge, hvorledes samarbejde kan udvikle nye veje frem mod læring og oplevelser indenfor pædagogik/didaktik og uddannelse.
Ingrid Holmboe Høibo´s artikel Læringssyn i skaparrørslelitteraturen (Learning perspective in the maker movement literature) beskriver makerbevægelsens hurtige vækst og påpeger, hvordan de kreative processer sammen med det skabende menneske er nøglespillere i den digitale udvikling. Målet med studiet er at undersøge hvorledes forskere internationalt og nationalt har beskrevet og analyseret læring i makerbevægelsens litteratur med særligt blik på kunst og håndværksfagene. Makerbevægelsen insisterer på at skabe en grundlæggende menneskelig legende aktivitet og at Maker Space danner rammer for den vigtigste værditilskrivning indenfor læring i 1. mødet imellem mennesker og 2. mødet med materiale og værktøj. Maker Spaces er desuden integreret i det formelle og uformelle læringsmiljø i Norge.
Lena Kramer Pedersen´s artikel Fra faglig undren til problemstilling i et BA projekt (From professional wondering to problem statement in a BA project) fremskriver et eksempel på, hvordan en undervisers tekstilfaglig undren skabte inspiration til et udviklingsprojekt med strikket møbelstof som produktramme. Gennem en redegørelse af og refleksion over egen forskning argumenteres der for, hvorledes det processuelt er muligt at implementere forskningsbaseret undervisning. Artiklen er tiltænkt undervisere og studerende, som et eksempel på, hvordan et forskningsprojekt kan danne grundlag for udvikling af ny viden indenfor et fagområde. Teorier om lærerprocesser, med særligt fokus på kropslig betinget læring, understøtter artiklens vidensdeling. Der argumenteres, i artiklens sidste del med afsæt i teori og case, for hvordan praktiske færdigheder udført med kroppen kan tilegnes og derigennem føre til læring.
Anne-Mette Liene og Monica Klunglands artikel Visuelle bilder i bevegelse-å skape rom og tid i barnehagbarns lek og bevegelse med nøster (Visual images in movement-to create space and time in kindergarten children\u27s play and movement with nests) tager udgangspunkt i forskningsprojektet Å nøste, dels for at udvikle tværfaglige undervisningsmetoder i kunstfag dels for at fremme udviklingskvaliteten i børnehavelæreruddannelsen. Hvordan kan en performativ tilgang til formningsfaget i uddannelsen til børnehavelærer åbne for et tværfagligt potentiale? Den performative tilgang sætter fokus på elevens aktivitet og materialets rolle når der leges med materialet. Forfatterne undersøger muligheder for om tværfaglighed kan opstå, hvis opmærksomheden flyttes fra objekt til handling. Forskningsmetoden er praksis-drevet (Haseman, 2006) og går ud på, at forskerne i samarbejde med børnehavebørn og børnehavens personale udforsker leg og bevægelser med garnnøgler. Projektet forankres teoretisk med begrebet rum-tid-materialisering (Barad, 2007) og Rudolf Labans lære om rummet “choreutics” (Laban & Ullman, 2011). Undersøgelsens fund åbner for et tværfagligt potentiale i mødet mellem fagene formning og drama i børnehavelæreruddannelsen, igennem forståelsen af, at en form skabes med både materialet og kroppens bevægelser.
Sissel Isachsen og Janne B. Reitans artikel Studenters bakgrunn for valg av motedesign som utdanning og deres fremtidige karriereplaner, (Students\u27 background for choosing fashion design as an education and their future career) er begrundet i en bekymring for kommende studerendes manglende forkundskaber når de påbegynder uddannelsen indenfor mode. Vil de studerende efter endt uddannelse ikke kunne tilfredsstille branchens krav? Der spørges: Hvilken betydning har forkundskaber for valg af modedesign uddannelsen som fremtidig karrievej? Forskningsmetoden er fokusgruppeinterviews med fem studerende om deres baggrund for at vælge modedesignuddannelse, hvor design og produktion er centralt. Empirien diskuteres i forhold til teori om praksisfælleskaber (Wenger) og teori om designudvikling i en karriere sammenhæng (Papanek). Diskussionen berører hvilken måde mode- og designstuderende kan være bedre forberedt på efter endt uddannelse at møde modebranchens virkelighed.
Peter Haakonsen og Laila Belinda Fauskes artikel Tekstilaktivitet anno 1960 i lys av ansvarlig kreativitet - Mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag, (Textile activity in 1960 in the light of responsible creativity - Between creative forces and realistic assignments) undersøger først baggrunden for tilblivelsen af faget formning i Norge. Formning blev til i 1960 som en sammenlægning af fagene håndarbejde, sløjd og tegning og kaldtes en forsøgsplan. Hovedformålet var at kultivere skabende kræfter og æstetisk følsomhed. Artiklen bygger på ideen om ansvarlig kreativitet, hvor elevens arbejde knyttes an til etiske og samfundsrelevante tematikker. Forskningsspørgsmålet: I hvilken grad svarer tekstilaktivitet i formning fra 1960 til konceptet ansvarlig kreativitet, og hvordan kommer dette eventuelt til udtryk? Metodisk anvendes assamblage til at analysere forsøgsplanen fra 1960 med fokus på tekstilaktivitet. Forsøgsplanen anvender ikke begrebet kreativitet, derimod bruges skabende kræfter og virkelighedsnære opgaver. Det vil sige at hvor faget formning dengang var rettet mod eget liv og egne fremtidsscenarier, er det i dag globale perspektiver og scenarier, der aktualiseres gennem ansvarlig kreativitet. Artiklen løfter det historiske materiale frem som en løftestang for kunst og håndværk i mødet med bæredygtigheds problematikken
Water education, ocean literacy and arts integration : A literature review in an interdisciplinary team
Get PDFLife below water, as well as at waters, is threatened due to human activity that has caused global warming. As UNESCO stresses, “the time to learn and act for our planet is now”. This article reports on a literature review of existing action research on water education, ocean literacy and arts integration carried out by an emerging interdisciplinary research group stretching across the fields of marine science, arts and science education. Joined by a concern for water education and ocean literacy, the interdisciplinary teams screened 368 research articles with the assistance of the program Covidence which helps with streamlining the literature review processes in a team. Ending up with 14 relevant articles that were analysed in-depth, the authors argue that arts-integrated water education projects take place locally across higher education, formal education and informal education in collaborative teams. The action research projects screened promote and develop open-ended, inquiry-based and creative pedagogies, seeking to foster the capacity to act for sustainable living in a more-than-human world. However, all research projects screened in the review seemed to develop water education more generally. There is a lack of literature researching how the connection to ocean literacy including life below water specifically, can be nurtured
‘We cannot afford outsiderness’: Inclusion, sustainable development and arts education
Get PDFThis article addresses social inclusion/exclusion – specifically the kind of exclusion we describe as outsiderness – in relation to sustainable development and arts education. Our idea is to address and discuss this on an individual/micro level and as a topic of social sustainability. Inspired by Irwin and Springgay’s a/r/tography, Frank’s dialogical narrative analysis, and different walk-along methods, we also explore alternative formats of the scientific article. In this text, we will thus present what became five threads of inquiry into arts education’s potential contribution to social sustainability. These threads describe our path through this field and relate to 1) the position of the arts in the UN’s Sustainable Development Goal (SDGs), 2) social inclusion in the SDGs, 3) research on the arts and health, 4) social inclusion in the arts, and 5) research on outsiderness. Throughout the article, we also exemplify our walk-along discussions through narratives, revealing more of the motivations behind this text. We end the article with a discussion proposing relational arts education to help avoid outsiderness and to promote inclusion, care, social sustainability, and diverging voices or what we describe as counter-voices, in arts education.
Cover image: photo collage by Torill Vis
Perseptuelle illusjoner i norske kommunevåpen
Get PDFAll 356 Norwegian municipalities have a unique municipal coat of arms, a visual symbol for municipal authority normally based on Heraldry. Municipal coats of arms were previously approved by the King in cabinet, but after 2018 all Norwegian municipalities could approve their own coats of arms. The design of the coats of arms can induce visual perceptual illusions which, again, could lead to misinterpretation of the visual symbols. Three categories of illusions could arise: Face-illusions, form-illusions, and Herrman grids. All Norwegian municipal coats of arms were analyzed and perceptual illusions were registered in 47 of them (13.2%). Most of the illusions were face-illusions, some were form-illusions and quite a few showed Herrman grids. The article emphasizes the importance of knowledge of visual perception for municipalites and designers. Norwegian municipal coats of arms should be designed to avoid perceptual illusions.Alle 356 kommuner i Norge har eget kommunevåpen, et visuelt kjennetegn for utøvelse av kommunal myndighet og som regel basert på heraldisk design. Kommunevåpen måtte tidligere godkjennes av Kongen i statsråd, men etter 1. januar 2018 kan alle kommuner godkjenne disse selv. Utformingen kan gjøre våpnene sårbare for perseptuelle illusjoner, og disse illusjonene kan påvirke fortolkningen av våpnene. Det er tre hovedkategorier illusjoner som er særlig aktuelle på dette området: Ansikts-illusjoner, form-illusjoner og Herrmann-gitre. Alle landets kommunevåpen er undersøkt med psykofysisk metodikk, og det ble registrert 47 våpen med illusjoner (13.2%). Det var flest ansikts-illusjoner, noen færre form-illusjoner og få Herrmann-gitre. Artikkelen påpeker nytten av perseptuell kompetanse både for kommuner, fylkeskommuner og formgivere. Framtidige kommunevåpen bør utformes slik at man unngår ulike former for perseptuelle illusjoner.
Universell utforming av spesialrom: En kartlegging av verksteder for Kunst og håndverk
Get PDFRequirements for Universal Design of schools are regulated by various laws in Norway. This ensures that no students should be excluded from compulsory education based on disability. However, reasonable accommodations can be made based on individual needs, and the solutions should not impose an undue burden on the institutions. Requirements for Universal Design or adaptation cover the main solutions in the physical conditions. Through a survey, we have examined Art and Crafts studios. The schools in the survey are affiliated with the Department of Aesthetic Subjects at OsloMet - Oslo Metropolitan University. Our research shows several common challenges and potential areas for improvement to meet requirements for Universal Design of Art and Crafts studios, specifically in terms of orientation, access, and accommodations. We also raise the question of whether the exceptions outlined in the legislation are significant factors in ensuring that students receive the Art and Crafts education they are entitled to.Krav til universell utforming av skoler er regulert av ulike lovverk. Ingen elever skal utestenges fra obligatorisk undervisning på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. Det kan likevel tas forbehold om rimelighet ut fra den enkeltes behov, og løsningene skal ikke være byrdefulle for virksomheten. Krav om universell utforming eller tilrettelegging gjelder hovedløsningen i de fysiske forholdene. Gjennom en kartleggingsstudie har vi undersøkt om verksteder for Kunst og håndverk er universelt utformet. Utvalget er praksisskoler tilknyttet Institutt for estetiske fag ved OsloMet – storbyuniversitetet. Studien viser flere felles utfordringer og et forbedringspotensial innen områdene orientering, tilgang og opphold knyttet til universell utforming av kunst- og håndverksrom. I artikkelen stilles det spørsmål om forbehold i lovverket er av betydning for at elever får den opplæringen de har krav på i Kunst og håndverk
Students’ Spatial and Visual Literacies : Examining Chinese Universities’ First-Year Design Courses
Get PDFThis research examines whether different disciplinary backgrounds influence the development of design students’ visual literacy. A compulsory first-year course in Chinese design degree programmes was selected for this research, as such a course is designed to develop students’ spatial literacy and visual expression during the discovery design process phase and to facilitate the development of students’ cognitive skills in defining and solving problems. An analysis of 16 students’ assignments from eight universities indicates that students’ disciplinary backgrounds play an important role in the development of their cognition performance related to visual literacy. The results indicate that the disciplinary subject background (i.e. arts or engineering) is an important factor affecting the development of students’ design literacy, specifically their spatial visual cognitive and problem-solving skills
Kjære Liv Merete
Get PDFJeg har hatt gleden av å samarbeide med deg gjennom ca. 10 år, helt siden jeg ble ansatt på Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Nord universitet i Bodø i 2012. Jeg skjønte raskt at du var en sentral fagperson i UH-sektoren i forhold til fagområdet kunst og håndverk. Selv kommer jeg fra et helt annet fagfelt, nemlig biblioteksektor og sosialantropologi, og jeg har senere beveget meg inn i tilpasset opplæring og det spesialpedagogiske feltet. Ved senteret fikk jeg blant annet oppgaver knyttet til forskningsformidling. Nysgjerrigheten for å hele tiden utvide vår kompetanse og lære nye ting er vel noe vi har felles
Advanced student motivation in craft teacher education: Learning new yarn crafts at university study courses
Get PDFThis study investigates student craft teachers’ motivational issues within the course frameworks covering yarn crafts. The data consist of materials gathered from two bachelor-level university courses, which both utilized flipped learning as their pedagogy framework for learning and teaching crafts. Advanced-level student craft teachers participating in the courses (N=15+4) set their own learning objectives to reflect the general course targets defined by the course curriculum. The objectives, self-assessments, course work and course-end surveys were acquired as research data and analysed by thematical qualitative analysis, to obtain knowledge of extrinsic and intrinsic motivations. In line with Self-Determination Theory used as a theoretical framework of the study, the results suggest that possibilities to finetune course objectives to meet students\u27 personal skills and resources were considered crucial for study motivation. Craft learning embraced realization of one’s effort, inner potential and values, resulting in student satisfaction about receiving personalized attention and instructions for their own study projects. Hence, the results enhance a more detailed understanding of student diversity and related motivational issues that can promote the equity of education