OsloMet Periodika
Not a member yet
2463 research outputs found
Sort by
Röster i och bortom talande: Yrkeselevers erfarenheter av särskilt stöd i Sverige
No full textThis paper aims to explore and develop an understanding of special needs support from the student’s perspective in upper secondary vocational education and training (VET). Research has shown that students in vocational programs are in high need of accommodation and require increased special needs education (SNE), especially in activities and subjects with an academic focus. Recent research reviews focusing on special education show that more inclusive assessment practices are needed (Öhman, 2022) as well as more research in the area of special needs education in vocational education. This qualitative study was inspired by a phenomenological approach interested in understanding social phenomena from the participants’ perspectives and lived experiences. Following this approach, the analysis uses Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) as a tool to map and interpret participants’ expressions in their daily context. The empirical material is drawn from seven semi-structured interviews with students in special needs support, undertaken in two upper secondary vocational schools in two separate municipalities and regions in Sweden. To analyse and widen the understanding of the informants’ descriptions of their possibilities and hindrances to participate in their educational activities, the following theoretical perspectives are used: Klafki’s critical constructive Didaktik, Persson’s categorical and relational perspectives on special education, and Lawys theorized concept of voice. The analysis shows that the students’ experiences of special needs support are ambivalent. The results display not only a division between the teaching of vocational and academic subjects and support in upper secondary VET, but the analysis leads to a need for further exploration of SEN in vocational education and the role of didactics that include students’ voices.Syftet i denna artikel är att utforska och utveckla en förståelse för specialpedagogiskt stöd utifrån yrkesgymnasieelevers eget perspektiv. Forskning har visat att elever i yrkesgymnasiets program är i stort behov av anpassningar och specialpedagogiskt stöd, i synnerhet inom akademiska ämnen. Aktuella forskningsöversikter med fokus på specialundervisning visar på behov av mer inkluderande bedömningspraktiker liksom mer forskning inom området specialpedagogik i yrkesutbildning. Den här artikeln har en fenomenologisk ansats som intresserar sig för sociala fenomen och upplevda erfarenheter från deltagarnas eget perspektiv. Utifrån denna utgångspunkt används en tolkande fenomenologisk analys som redskap för att kartlägga deltagarnas uttryck i deras vardagliga kontext. Det empiriska materialet är baserat på sju semistrukturerade intervjuer med elever i behov av särskilt stöd, från två yrkesgymnasieskolor i två olika kommuner och regioner i Sverige. För att kunna analysera och utvidga förståelsen av informanternas beskrivningar av sina möjligheter och hinder att delta i utbildningens aktiviteter, är följande teoretiska perspektiv använda: Klafkis kritiskt konstruktiva didaktik, Perssons kategoriska och relationella perspektiv på specialpedagogik samt Lawys teoretisering av begreppet röst. Analysen visar att elevernas erfarenheter av att vara i behov av specialpedagogiskt stöd är ambivalenta. Resultatet visar inte enbart en skillnad mellan undervisningen och stödet i yrkesämnen och akademiska ämnen i yrkesgymnasiet utan pekar på behov av ytterligare utforskning av specialpedagogiskt stöd inom yrkesgymnasial utbildning och didaktikens roll som inkluderar elevens röst.Syftet i denna artikel är att utforska och utveckla en förståelse för specialpedagogiskt stöd utifrån yrkesgymnasieelevers eget perspektiv. Forskning har visat att elever i yrkesgymnasiets program är i stort behov av anpassningar och specialpedagogiskt stöd, i synnerhet inom akademiska ämnen. Aktuella forskningsöversikter med fokus på specialundervisning visar på behov av mer inkluderande bedömningspraktiker liksom mer forskning inom området specialpedagogik i yrkesutbildning. Den här artikeln har en fenomenologisk ansats som intresserar sig för sociala fenomen och upplevda erfarenheter från deltagarnas eget perspektiv. Utifrån denna utgångspunkt används en tolkande fenomenologisk analys som redskap för att kartlägga deltagarnas uttryck i deras vardagliga kontext. Det empiriska materialet är baserat på sju semistrukturerade intervjuer med elever i behov av särskilt stöd, från två yrkesgymnasieskolor i två olika kommuner och regioner i Sverige. För att kunna analysera och utvidga förståelsen av informanternas beskrivningar av sina möjligheter och hinder att delta i utbildningens aktiviteter, är följande teoretiska perspektiv använda: Klafkis kritiskt konstruktiva didaktik, Perssons kategoriska och relationella perspektiv på specialpedagogik samt Lawys teoretisering av begreppet röst. Analysen visar att elevernas erfarenheter av att vara i behov av specialpedagogiskt stöd är ambivalenta. Resultatet visar inte enbart en skillnad mellan undervisningen och stödet i yrkesämnen och akademiska ämnen i yrkesgymnasiet utan pekar på behov av ytterligare utforskning av specialpedagogiskt stöd inom yrkesgymnasial utbildning och didaktikens roll som inkluderar elevens röst
Grensekryssing i yrkesopplæringen i utdanningsprogrammet medieproduksjon og informasjonsteknologi: Yrkesdidaktiske muligheter og utfordringer
No full textThis study investigates how vocational teachers in the education program for media production and information technology (ITM) utilize the learning potential of students\u27 transition between school-based and workplace-based training. By applying the concept of boundary crossing, the analysis explores how vocational teachers can use the differences between learning arenas as a resource in their vocational didactic work. The study is based on data collected through a sequential mixed methods design, where a quantitative survey among vocational teachers in the education program was followed by ten semi-structured interviews.
The findings reveal that students\u27 boundary crossing provides opportunities for vocational didactics by continuing tasks from the enterprises in school, using real projects from working life, such as producing films and developing websites for specific companies and public organisations, in school training, and establishing contact with the enterprises, which contributes to updating the school-based training. However, teachers experience significant challenges due to a need for more time and resources, limiting their ability to support students. The quality of cooperation with enterprises varies, and the findings suggest that enterprises do not always contribute to the educational content In line with the teachers\u27 expectations. The study underlines the critical importance of allocating resources for teachers to follow up on workplace practices, developing more structured collaboration systems, and investigating differences between the first and second years of school-based training. The study contributes knowledge about the necessity of close cooperation between school and working life and the opportunities and challenges teachers encounter in their vocational didactic work to create coherence between the learning arenas.Denne studien undersøker hvordan yrkesfaglærere i utdanningsprogrammet for medieproduksjon og informasjonsteknologi (IM) utnytter læringspotensialet som skapes når elevene beveger seg mellom opplæring i skole og bedrift. Ved å anvende konseptet grensekryssing (boundary crossing) analyseres hvordan yrkesfaglærerne kan utnytte ulikheter mellom læringsarenaene som en ressurs i det yrkesdidaktiske arbeidet. Studien er basert på data innhentet gjennom et sekvensielt mixed methods-design hvor en kvantitativ surveystudie blant yrkesfaglærere i utdanningsprogrammet ble etterfulgt av ti semistrukturerte intervjuer.
Resultatene viser at elevenes grensekryssing skaper yrkesdidaktiske muligheter gjennom videreføring av arbeidslivspraksis i skolen. Eksempler på dette er reelle prosjekter fra næringslivet som å produsere reklamesfilmer og utvikle nettsider for navngitte bedrifter og offentlige virksomheter i skoleopplæringen, samt kontakt med bransjen som bidrar til oppdatert undervisning. Samtidig opplever lærerne betydelige utfordringer knyttet til mangel på tid og ressurser, noe som begrenser deres muligheter til å følge opp elevene.
Kvaliteten på samarbeidet med bedrifter varierer, og resultatene indikerer at bedriftene ikke alltid bidrar, slik lærene ønsker, til utdanningsinnholdet.
Studien peker på behov for å sikre ressurser til lærernes oppfølging av arbeidslivspraksis, utvikle mer strukturerte samarbeidssystemer samt å undersøke forskjeller mellom første og andre året i skoleopplæringen. Studien bidrar med kunnskap om betydningen av et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv og hvilke muligheter og utfordringer lærerne møter i det yrkesdidaktiske arbeidet med å skape sammenheng mellom læringsarenaene
Racialized narratives about multicultural parental collaboration in early childhood education and care: Normality understood as whiteness
Full text linkThis study examines what racialized narratives emerge when staff in two Norwegian early childcare centers discuss multicultural parental collaboration. Results stem from a re-analysis of the narratives from two focus group interviews from a previous study that focused on staff conversations about their descriptions of their collaboration with parents and families with refugee backgrounds. Theoretically, the study draws on symbolic power and violence theories, white privilege, and critical race theory. The results were dominated by two main narratives: Normality and Language. Normality narratives appear to emphasize whiteness and Norwegianess as the norms that all parents are expected to follow, and parents who do not conform risk being alienated and generalized as representatives of "the others." Language narrative highlights the place the Norwegian language occupies in judging parents\u27 and children\u27s abilities and ways of interaction. Given the importance placed on parents and children mastering the Norwegian language for future success in Norwegian society, other forms of communication and interactions are devalued and condemned, marginalizing parents and children struggling to learn and understand the Norwegian language and culture. The consequences of these narratives minimize the early childcare center’s role as a bridging institution
Understanding The Everyday Digital Lives of Children and Young People
Full text link“Understanding The Everyday Digital Lives of Children and Young People”, edited by Halla Holmarsdottir, Idunn Seland, Christer Hyggen and Maria Roth is an exploration of the impact of technological transformations on children and young people aged 5-18 years, referred to as the Digital Generation. This book is a useful and important contribution to increasing our insight into children and young people\u27s digital everyday lives today, in a holistic and curious way, as it goes beyond the technological determinism implicit in studies that repeatedly find small correlations between online activity and adolescent well-being. The book is also an important starting point for further research on children and young people and can especially be of inspiration regarding the use of various creative methods that involve children and young people in research, to bring out the young people\u27s own perspectives, understandings, thoughts, feelings and practices
Current Perspectives of Design Thinking and Design Literacy: Rethinking Design Beyond Disciplinary Boundaries
Full text linkDesign thinking has become a cornerstone of 21st-century education and is emphasized across both design and non-design disciplines. Studies have long criticized design thinking as ambiguous because it has diverse definitions and employs a range of methodologies. Recently, the concept of design literacy has entered the literature. It is proposed that design literacy can foster the potential of design thinking to promote the development of the “new literacies” needed to drive change and transformation in an age facing global challenges such as climate change, technological transformations, and social inequality. This article highlights key themes from an international symposium exploring design’s foundational role in education, its connection to visual thinking and reasoning, the potential of interdisciplinary problem-solving, the human and social dimensions of design thinking, and the importance of design literacy for effective communication and collaboration among designers. This symposium is part of a broader research project based at Özyeğin University, Turkey, investigating how to cultivate design literacy knowledge and skills in early undergraduate curricula to foster an interdisciplinary and trans-professional learning environment before professional specialization
How Do Teachers Use Digital Technology When They Engage Students in Mathematical Inquiry?
Full text linkThis paper addresses how digital technology is used during mathematical inquiry in Norwegian secondary school following the implementation of a new national curriculum in 2020. The curriculum emphasizes inquiry-based learning, while digital technology is widely available and frequently used in Norwegian education. We analyzed 95 video-recorded lessons, subdivided into 343 fifteen-minute segments, using observation instruments that capture both digital technology use and inquiry. The results were that segments featuring advanced use of digital technology were more likely to feature mathematical inquiry. During mathematical inquiry, dynamic geometry software and spreadsheets were the most used digital technologies, while computer algebra systems and programming environments were the least used. We also conducted a qualitative analysis of the functions that digital technology had for mathematical inquiry. On the one hand, digital technology enabled mathematical inquiry by efficiently drawing graphs, either by saving labor or by enabling visual reasoning before formal learning. On the other hand, digital technology sometimes shifted mathematical inquiry towards computational approaches and use of software features. These findings highlight both the potential and limitations of digital technology during mathematical inquiry, cautioning against overly simplistic views of their impact
Global Assemblages and National Narratives: A Critical Rethinking of Evidence-Based Policymaking in the Nordic School Reforms
Full text linkThis article builds on the author’s doctoral dissertation and the accompanying lectio praecursoria, offering a critical reflection on evidence-based policymaking in Nordic school reforms. Drawing on assemblage thinking and spatiotemporal theory, it explores how global policy discourses and national ambitions are interwoven through networks of experts and knowledge. The article highlights the contested and co-constructed nature of evidence-based policymaking, shaped by multiple actors and sites in national, Nordic and global policy spheres. It argues for a nuanced and relational understanding of policy space—one that enables researchers to trace sites and situations of policymaking and identify potential moments of interruption. These ideas are further developed in the author’s current postdoctoral project, which follows future vision for comprehensive education in the making in Finland
Tillitsbasert styring og ledelse som en innovasjon: Aktører og holdninger i det diskursive rom
Full text linkDenne artikkelen utforsker den offentlige diskursen om organisasjonskonseptet tillitsbasert styring og ledelse (TBSL) som en innovasjon, gjennom en innholdsanalyse av ulike aktørgruppers holdninger til TBSL i 181 utvalgte artikler i 12 norske aviser fra 2010 til 2020. I denne perioden spredde idéene om tillitsreformer seg fra Danmark til Norge og Sverige, og mange organisasjoner begynte med systematisk iverksetting av TBSL. Utbredelsen av diskursen følger en vanlig S-kurve som den kjennes fra andre innovasjoner innenfor organisering og ledelse. Politikere og særlig ledere var mest positive til TBSL. Direkte negativ omtale av TBSL forekom ikke, men noen aktører problematiserte TBSL mer enn andre. Ansatte problematiserte mer enn ledere, og offentlige ansatte problematiserte mer enn politikere. Selv om politikere var de mest aktive i omtalene av TBSL, var det ikke politikerne som drev diskursen frem. Derimot fremmet politikere diskursen etter den var kommet frem, en rolle som i forskningen vanligvis tilskrives ledelseskonsulenter. Videre falt antall positive artikler tidligere hos ansatte enn hos ledere, og antall problematiserende artikler steg tidligere for ansatte enn for ledere. Vi knytter disse funnene til to delvis motsatt rettede drivkrefter knyttet til legitimering og læring: ønsket om oppnåelse av legitimitet ved å koble seg på et populært, av mange antatt nytt konsept; og at ulike aktører erfarer forskjellige sider av TBSL fra diskursivt og praktisk arbeid på ulike organisasjonsnivå og i ulike roller, noe som preger deres opplevelser av og dermed holdninger til TBSL i diskursen
Nordiske tillitsreformer
Full text linkHigh levels of trust have long been a cornerstone of the Nordic welfare states, but in recent decades they have been challenged by governance models oriented toward control and reporting. In response, Denmark, Sweden, and Norway have developed trust reforms aimed at strengthening professional autonomy, reducing bureaucracy, and improving the quality of public services. This article discusses the reforms in light of three governance paradigms – traditional public administration, New Public Management, and new public governance – and illustrates how trust can both challenge and be combined with established models. A comparison of the three countries highlights pragmatic and recurring reform waves in Denmark, a research-based but weakly implemented initiative in Sweden, and a Norwegian variant rooted in tripartite cooperation and local pilots. The municipal sector emerges as a key arena, where “soft” measures such as value-based frameworks and leadership development dominate, while “hard” structural changes remain more limited.Høye tillitsnivåer har lenge vært en grunnpilar i de nordiske velferdsstatene, men som i de senere tiår har blitt utfordret av kontroll- og rapporteringsorienterte styringsmodeller. Som et svar på denne utfordringen, har Danmark, Sverige og Norge har utviklet tillitsreformer som søker å styrke profesjonell autonomi, redusere byråkrati og forbedre kvaliteten i offentlige tjenester. I denne artikkelen diskuterer vi reformene i lys av tre styringsparadigmer – tradisjonell offentlig administrasjon, ny offentlig styring og ny offentlig samstyring – og illustrerer hvordan tillit både kan utfordre og kombineres med etablerte modeller. Sammenlikningen mellom de tre landene viser pragmatiske og gjentatte reformbølger i Danmark, en forskningsbasert, men svakt implementert satsing i Sverige, og en norsk variant forankret i trepartssamarbeid og lokale piloter. Kommunesektoren fremstår som en nøkkelarena, der «myke» tiltak som verdiforankring og ledelsesutvikling dominerer, mens «harde» strukturelle endringer er mer begrenset
Yrkeslärarutbildares konceptualisering och gestaltning av yrkesdidak-tik i yrkeslärarutbildningen
Full text linkThe article focuses on filling a research gap by exploring how vocational teacher educators create knowledge in vocational didactics through self-study in the context of work integrated learning. It argues that the conceptualizations and applications of vocational didactics by these educators enhance the research foundation of Swedish vocational teacher education and training and contribute to the professional knowledge base of vocational teacher educators.
The methodology of self-study offers flexible ways for interactive, iterative, and collaborative inquiry. The data consists of colleague interviews (N=10) carried out in spring term 2021. The research questions are What epistemic resources do vocational teacher educators use to articulate their practical vocational didactics theory? How do they express their practical vocational didactics theory when they enact vocational didactics content?
Through collective reflection the vocational teacher educators develop their vocational didactics practical theory using their personal and therefore idiosyncratic resources, e.g., previous work and educational experiences. These epistemic resources center on a radical acknowledgement of the vocational teacher students’ vocational knowing that they together transform into vocational didactics content. The radical acknowledgement supports shaping a more equal relationship built on a presumed reciprocal recognition of different but complementary specialised knowing. The vocational teacher educators’ knowing in the field of vocational didactics appears as generalist and requires close cooperation with specialists who supervise the students in their periods of work integrated learning. Through stories as a resource, the vocational teacher educators articulate their practical vocational didactics theory. The stories are used in the article to propose a model for a vocational subject didactics analysis. The article is an empirical contribution to the discussion of opportunities and constraints for work integrated learning in teacher education.Artikeln adresserar en kunskapslucka om hur yrkesdidaktisk kunskap skapas när svenska yrkeslärarutbildare forskar om den egna praktiken genom arbetsintegrerat lärande samt hur de konceptualiserar yrkesdidaktik som teori och praktik. Den bidrar till att stärka yrkeslärarutbildningens vetenskapliga grund genom att stärka yrkeslärarutbildares gemensamma professionskunskap.
Själv-studie som metodologi användes med fokus på interaktivt, iterativt och kollaborativt utforskandet av egen praktik. Empirin utgörs av tio intervjuer (N=10), så kallade kollega-intervjuer genomförda under vårterminen 2021. Forskningsfrågor är: Vilka epistemiska resurser använder yrkeslärarutbildare för att skapa en praktisk yrkesdidaktisk teori? Hur levandegör yrkeslärarutbildare yrkesdidaktisk teori genom att iscensätta ett yrkesdidaktiskt innehåll?
Genom reflektion utvecklar yrkeslärarutbildare en praktisk didaktisk teori som är personlig, professionell och kollektiv eftersom personliga erfarenheter av t ex arbete aktiveras som resurs. Som epistemisk resurs används den allmändidaktiska principen av radikalt erkännande av studenternas yrkeskunnande som vi tillsammans med studenterna avtäcker genom att verbalisera och sedan gemensamt ”paketerar om”. Eftersom detta yrkeskunnande framstår som yrkeslärarstudenternas exklusiva domän blir ömsesidigt erkännande av jämbördig relation mellan yrkeslärarstudent och lärarutbildare grunden för iscensättning av yrkesdidaktik i lärarutbildningen. Att vara generalist kräver dock och är avhängigt av ett samarbete med specialister, närmare bestämt handledare i verksamhetsförlagd utbildning.
Yrkeslärarutbildarnas fem gestaltande narrativ får i studien en analytisk funktion eftersom berättelserna står som grund för den yrkesämnesdidaktiska analysen som presenteras. Narrativen visar hur ett yrkesämnesdidaktiskt innehåll görs levande i yrkeslärarutbildningen sett ur yrkeslärarutbildares position som åskådare och generalist. Genom att berätta och lyssna träder vi in och positionerar oss själva och varandra som aktörer involverade i de samtida relationerna med innehåll och metoder. Detta för att innehållet ska kunna göras undervisningsbart. Artikeln är ett empiriskt bidrag till diskussion av möjligheter och hinder för arbetsintegrerat lärande i lärarutbildningar.Artikeln adresserar en kunskapslucka om hur yrkesdidaktisk kunskap skapas när svenska yrkeslärarutbildare forskar om den egna praktiken genom arbetsintegrerat lärande samt hur de konceptualiserar yrkesdidaktik som teori och praktik. Den bidrar till att stärka yrkeslärarutbildningens vetenskapliga grund genom att stärka yrkeslärarutbildares gemensamma professionskunskap.
Själv-studie som metodologi användes med fokus på interaktivt, iterativt och kollaborativt utforskandet av egen praktik. Empirin utgörs av tio intervjuer (N=10), så kallade kollega-intervjuer genomförda under vårterminen 2021. Forskningsfrågor är: Vilka epistemiska resurser använder yrkeslärarutbildare för att skapa en praktisk yrkesdidaktisk teori? Hur levandegör yrkeslärarutbildare yrkesdidaktisk teori genom att iscensätta ett yrkesdidaktiskt innehåll?
Genom reflektion utvecklar yrkeslärarutbildare en praktisk didaktisk teori som är personlig, professionell och kollektiv eftersom personliga erfarenheter av t ex arbete aktiveras som resurs. Som epistemisk resurs används den allmändidaktiska principen av radikalt erkännande av studenternas yrkeskunnande som vi tillsammans med studenterna avtäcker genom att verbalisera och sedan gemensamt ”paketerar om”. Eftersom detta yrkeskunnande framstår som yrkeslärarstudenternas exklusiva domän blir ömsesidigt erkännande av jämbördig relation mellan yrkeslärarstudent och lärarutbildare grunden för iscensättning av yrkesdidaktik i lärarutbildningen. Att vara generalist kräver dock och är avhängigt av ett samarbete med specialister, närmare bestämt handledare i verksamhetsförlagd utbildning.
Yrkeslärarutbildarnas fem gestaltande narrativ får i studien en analytisk funktion eftersom berättelserna står som grund för den yrkesämnesdidaktiska analysen som presenteras. Narrativen visar hur ett yrkesämnesdidaktiskt innehåll görs levande i yrkeslärarutbildningen sett ur yrkeslärarutbildares position som åskådare och generalist. Genom att berätta och lyssna träder vi in och positionerar oss själva och varandra som aktörer involverade i de samtida relationerna med innehåll och metoder. Detta för att innehållet ska kunna göras undervisningsbart. Artikeln är ett empiriskt bidrag till diskussion av möjligheter och hinder för arbetsintegrerat lärande i lärarutbildningar