Norsk Folkemuseum: Brage

Ropeid, Andreas

Swang, Anne

Hoel, Anne

1 11
vvvv
GODJUL 1982
FRANORSKETNOLOGISKGRANSKING
NEG har i året som er gått sendt ut to spørrelister:
137 Husflidslagog 138 Påske.
Vi har mottatt 307 svar fra våre medarbeidere,på tilsammen
2100 sider.
0 0
Lista med spørsmål om husflidslag sendte vi ut til over 200
lokale husflidslagrundt i landet. En magistergradstudenti
etnologier iferd med å skrive en avhandlingom husflidsbeve-
gelsen i Norge. NEG ønsket å hjelpe henne med å samle materiale.
Vi har fått inn noe over 60 svar, og vi benytter anledningen
til å takke alle som har hjulpet oss med dette. Spesielt takker
vi også for en mengde årsberetninger,regnskaperog program
for kurser og andre aktiviteterfra mange kanter av landet.
Materialetsom er kommet inn blir oppbevarti arkivet her ved
NEG, og vil kunne stå til rådighetfor husflidsbevegelsens
historikerei framtida.
La oss minne om til slutt at hvis noen ennå har spørsmålene,
og ennå ikke har svart, - og faktisk kunne tenke seg å svare -
- så bare gjør det!
Det er nemlig aldri for sent å sende inn materiale til et
historiskarkiv.
2
Også på lista om påskefeiringhar vi fått mange svar.
Det har jo alltid vært slik her til lands at det er lulen
som har inntatt en særstilling blant årshøytidene.Derfor
har også innsamlingav tradisjonom julen vært rik, og det finnes
i våre tradisjonsarkiveren mengde informasjonom nordmenns
tradisjonellejulefeiring.
I forhold til dette har det bare i beskjedengrad vært samlet
inn opplysningerom påskefeiring,og om hvordan man har opplevet
påskehøytiden.Det materialetvi nå.har fått inn om påskefeiring
idag og "i manns minne" er derfor et spennendestoff, som viser
at også påsken er en høytid med faste tradisjonerfor mange
tillegg til høytidensreligiøseinnhold.
Våre medarbeiderehar sendt opplysningerom matskikker,om påske-
pynt av mange slag, om påsken som ferie og påsken med vanlig
arbeid.
Fordi påsken på mange måter opplevessom "Vinterenssvanesang"
her nord, har man gjort seg forskjelligetanker om sola i
forbindelsemed denne høytiden,.bådei eldre tid og idag.
I spørrelistaspurte vi om det var noen som kjente til at man
kunne se sola danse påskemorgen.Dette var nok ukjent for mange
som personligopplevelse,selv om enkeltekjenner det fra littera-
turen. Men noen har opplevd det også, og vi vil gjerne gjengi
en skildringvi har fått - den får lyse opp nå i mørketiden!
"Ileneg har mang ein påskemorgonstått tidleg opp -
gjenge på fjellet og sett sola danse eller leike. Det
var i min ungdom det. Påskelaurdaghadde vi alltid
misjonsbasar.Her møtte mange unge, som kom heim til
påske, frå skolar.
So vart vi enige om å gå på Åmlandsnopenog sjå sola
danse. Vi måtte so høgt, at vi såg sjøen, og det måtte
vera klart ver. So var det heim og sova nokre timar,
ta med niste og kaffikjel- og reise i flokk og fylgje
på heia, slik i 4-tida. Var det skareførebar vi skia
oppover.Men på heimturenmåtte vi bruke dei.
Komne opp koka vi kaffe, song og prata. Når folket nedi
dalen reis opp påskedagenkom dei på tunet, og såg om
der var folk på "Nopen",då vinka vi - og fekk helsing
att.
Og det er alltid eit vakkert syn å sjå sola renn. Det
begynner med ei lySning som går over til nesten
raudt, og bylgjetoppanegjerer til at ho dansar.
Det er nesten andakt --."
I vår tid tar nordmennskjærlighettil solen seg litt andre
uttrykk.Mange reiser til syden. "Å få litt sol på
kroppen" er et gjennomgåendeønske. Og mange morsomme epistler
har vi fått inn til illustrasjonav denne evige "påskedrømmen"
om å bli "brun". I noen av svarene får vi også tidsperspektiv:
"I min ungdom (1920-årene)var det bare privilegerte
i samfunnetsom hadde muligheter,og råd til, å feire
påsken på fjellet, i egen hytte eller på hotell.
Vi hjemmesitteremøtte opp og tok i mot dem på Oslo Ø.
Jernbanetorgetvar fullt av pårørendeog andre nysgjerrige
og det var stort oppbud av politi, både til hest og til
fots. Vi var ikke missunneligepå disse "negrene"som kom
hjem fra fjellheimen.Mange hadde plasterlapperpå nese
og på leppene, og noen ble hentet av ambulansen.
I dag er det radio og TV som tar seg av fremmøtet.---"
"Nei i vår ungdom var det flaut å bli brun.Jentene
gjekk med vidbremmahattar for å skiermefor sola.
Mannfolkabrydde seg mindre om det. Men nå skal alle
vere brune. Synet på dette har blitt eit heilt anna."
"Ja, eg nyt å sitje ute i sola og eg likar å bli påske-
brun. Har ein lett for å bli brun trur eg ofte det kan
vere flaut å ikkje vere "påskebrun"når helga er over.
Det er lett å sjå litt missunnelegetter dei som er mest
brune, så det å bli brun spelar nok ei ganske stor rolle
for meg sjøl om det er vanskelegå innrømme."
Det er mange menneekersom bruker og har glede av det materialet
vi samler ian ved Norak EtnologiekGransking.En rekke studenter
i fagene etnologiog folkaminnevitskapbruker stoffet som grunn-
lag for sine avhandlinger.
Mange magisteremed avhandlingerbygget på NEG-materialeer i
tidens løp uteksaminertved Instituttfor etnologi.Forakere
fra mange land får jevnligtilsendtstoff fra oss. NRK, avieer,
lærere og skoler skriver og ringer til oss. Ikke minat får vi
ofte bestillingerfra lokale historielag,som er intereaserte
både i liatene våre og i materialefra vedkommendested. Gjennom
dette får vi også kontaktmed nye medarbeidere.
Et verdifullttilskuddtil vårt arkiv her på Bygdøynes er at vi
har overtattkopier av hele det minne-materialetsom i løpet
av de siste par år er samlet inn gjennom Nasjonalforeningen
for folkehelsen.NEG har også støttet denne innsamliugen
økonomiek.
0
VI TAKKER ALLE VÅRE MEDARBEIDEREFOR ÅRET SOM
ER GÅTT.VI ØNSKER HVER ISÆR EN GLEDELIGJUL OG ET
GODT NYTT ÅR.
Beste hilsner fra
44v414.t4Andreas Ropeid Anne Hoel


Norwegian Bokmål

Fra Norsk etnologisk gransking

Molaug, Svein

Lasten i Bamblevraket

Denneche, Fredrik

Bjøklund, Jarle

Nils Skandfer og overgangen til dekkede båter i Norge

Pappas, A.C

Scheidemann, Ø.

Nøytronaktiviseringsanalyse av et blysegl

Norsk etnologisk gransking ønsker sine venner og medarbeidere gledelig jul 1981

Not a member yet

Fra Norsk etnologisk gransking

Lasten i Bamblevraket

Nils Skandfer og overgangen til dekkede båter i Norge

Nøytronaktiviseringsanalyse av et blysegl

Norsk etnologisk gransking ønsker sine venner og medarbeidere gledelig jul 1981

De 'flytende hoteller'

Fra en blokkmakers verksted.

Gjenstandsmaterialet fra fregatten 'Lossen'. del VI

Nordlandsbåt(Bindalsfæring).

Om tyrkerknop slått i handa

47

129