NVE Brage (Norges vassdrags- og energidirektorat)
Not a member yet
356 research outputs found
Sort by
VannRein-prosjektet
NVE har fått undersøkt virkninger av utbygging av små vannkraftverk på reinens arealbruk. Formålet har vært å undersøke om reinens arealbruk blir påvirket av forstyrrelser fra anleggsdrift ved bygging av kraftverk og senere i driftstiden på grunn av menneskelig ferdsel eller andre forhold som har gitt
endrede betingelser. Prosjektet har blitt gjennomført gjennom innsamling og analyse av GPS-data fra reinsdyr i Ildgruben reinbeitedistrikt og intervjuer med berørte reineiere. For å ha et bredere erfaringsgrunnlag har det også blitt trukket inn anleggsdrift ved noen større anlegg i analyse
seNorge2 daily precipitation, an observational gridded dataset over Norway from 1957 to the present day
The conventional climate gridded datasets based on observations only are widely used in atmospheric sciences; our focus in this paper is on climate and hydrology. On the Norwegian mainland, seNorge2 provides high-resolution fields of daily total precipitation for applications requiring long-term datasets at regional or national level, where the challenge is to simulate small-scale processes often taking place in complex terrain. The dataset constitutes a valuable meteorological input for snow and hydrological simulations; it is updated daily and presented on a high-resolution grid (1 km of grid spacing). The climate archive goes back to 1957. The spatial interpolation scheme builds upon classical methods, such as optimal interpolation and successive-correction schemes. An original approach based on (spatial) scale-separation concepts has been implemented which uses geographical coordinates and elevation as complementary information in the interpolation. seNorge2 daily precipitation fields represent local precipitation features at spatial scales of a few kilometers, depending on the station network density. In the surroundings of a station or in dense station areas, the predictions are quite accurate even for intense precipitation. For most of the grid points, the performances are comparable to or better than a state-of-the-art pan-European dataset (E-OBS), because of the higher effective resolution of seNorge2. However, in very data-sparse areas, such as in the mountainous region of southern Norway, seNorge2 underestimates precipitation because it does not make use of enough geographical information to compensate for the lack of observations. The evaluation of seNorge2 as the meteorological forcing for the seNorge snow model and the DDD (Distance Distribution Dynamics) rainfall–runoff model shows that both models have been able to make profitable use of seNorge2, partly because of the automatic calibration procedure they incorporate for precipitation
10 års erfaring med nasjonale laksevassdrag –virker systemet?
Det er >600 lakseførende vassdrag i Norge; 52 nasjonale laksevassdrag og 29 laksefjorder ble opprettet for å gi utvalgte laksebestander bedre beskyttelse. Ordningen omfatter ca. 75 prosent av den norske villaksressursen, og inkluderer store og tallrike bestander med høy produktivitet. Stortinget bestemte at ordningen skulle evalueres etter ti år. Her vurderer vi vassdragsforvaltningens ansvarsområde med fokus på uttak av vann til ulike formål innen NVE sitt saksområde. Analysen av 1449 vedtak i perioden
2001-2017 viste at andel avslag var høyest i nasjonale laksevassdrag. På regionalt nivå var det liten forskjell i andel avslag i nasjonale laksevassdrag sammenlignet med andre vassdrag med laks. Resultatene indikerer at lakseinteressene veier tungt i alle typer vassdrag, ikke bare i nasjonale laksevassdrag. Resultatene viser også at opprettelsen av nasjonale laksevassdrag har hatt en effekt som prioriteringsverktøy, men kanskje ikke så stor effekt som den var tiltenkt. Imidlertid kan det virke som laks generelt har fått høyere vern
FOU-prosjekt
NVE ønsket å få kartlagt vindturbinleverandørers krav til utforming av veier og oppstillingsplasser i vindkraftverk, og om disse er hensiktsmessige og kan tilpasses norsk topografi for å minske terrenginngrepene. Rapporten peker på at inngrepene kan begrenses og dermed gir mulighet til å bedre tilpasningen i landskapet. NVE vil få bruk for denne kunnskapen i forbindelse med behandling av miljø-, transport- og anleggsplaner og under tilsyn i anleggsperioden, i tillegg til at funnene vil innarbeides i NVE veiledningsmateriell
Temarapport om virkninger for drikkevann
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste problemstillingene innenfor temaet drikkevann og vindkraft. Vi tar for oss uønskede hendelser knyttet til utbygging og drift av vindkraftverk i områder med drikkevannsinteresser, og vurderer hvordan avbøtende tiltak kan minimere negative virkninge
Temarapport om landbruk, mineralressurser og andre tema
Rapporten er en del av NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land, og presenterer kunnskapsgrunnlaget om landbruk, mineralske ressurser og andre tem
Temarapport om nabovirkninger
Vindkraftverk gir visuell eksponering og støy for de nære omgivelsene, og naboer til vindkraftverk kan bli påvirket av dette. Med nabovirkninger menes i denne rapporten virkninger for naboer knyttet til synlighet, støy, skyggekast og lysmerking for luftfart, og hvordan dette igjen kan påvirke eiendomspriser og folkehelse. I rapporten vurderes virkninger for både helårs- og fritidsbolige
Temarapport om elektronisk kommunikasjon
I denne temarapporten i Nasjonal ramme for vindkraft går vi gjennom eksisterende kunnskap om virkninger av vindkraft for elektronisk kommunikasjon, med fokus på virkninger for radiolinjer og digitalt bakkenett for T
Risiko- og sårbarhetsanalyse for økt integrasjon av AMS-DMS-SCADA
Rapporten beskriver risiko og sårbarhet i kraftnettet ved tettere kobling mellom AMS, DMS og SCADA. Sikkerhetsutfordringene ved økt integrasjon er håndterbare, gitt iverksetting av gode forebyggende tilta
oppsummering av modellforsøk i Vassdragslaboratoriet på NTNU og numeriske simuleringer utført av NGI
Målet med FOU-prosjektet har vært å få mer kunnskap om
bølgeoppskylling fra skred i magasin for fyllingsdammer, deriblant å utvikle en konkret metode for å beregne hvilke konsekvenser en overskylling har på fyllingsdammers sikkerhet. Fysiske modellforsøk på vassdragslaboratoriet ved NTNU ble sammenlignet med resultater fra numeriske simuleringer utført av NGI. Prosjektet viste bl.a. at NGIs numeriske bølgemodeller kan benyttes for beregning av overtopping av fyllingsdamme