NVE Brage (Norges vassdrags- og energidirektorat)
Not a member yet
356 research outputs found
Sort by
pilotfelt Skurva - Utfordringer og muligheter
Rapporten presenterer resultater fra hydrologiske og hydrauliske analyser i et lite nedbørfelt i Lillehammer kommune – Skurva. Det er presentert forslag knyttet til overvåking, beredskap og en arbeidsmåte som kan følge alle stadier fra planlegging til drift. Feltet er valgt ut som pilot i et delprosjekt i Naturfareforum som skal synliggjøre utfordringer og muligheter knyttet til håndtering av flomrisiko i små nedbørfelt
Rockfill dams – downstream riprap and dam toe : FoU-project 80409
The Norwegian regulations for dam safety and the guidelines on embankment dams include requirements for erosion protection of upstream and downstream slopes of embankment dams. Two recent PhD-studies at NTNU have focused on riprap design on rockfill dams (Hiller, 2017) and rockfill dam behaviour at throughflow and overtopping scenarios (Ravindra, 2020). The studies include experimental and analytical studies, and the findings are summarized in the present report. Focus has been on the erosion protection
of the downstream slope and dam toe. A comparative study has also been conducted to investigate the correspondence between the NVE design guidelines and model results. The report can therefore give valuable input to the Norwegian guidelines
Felles plattform for flomvarslingsmodellene : sluttrapport for FoU-prosjektet 80503
Prosjektet har videreutviklet VEPS (VErktøy for Prognose og Simulering) som et verktøy for utvikling og operasjonalisering av hydrologiske modeller. Alle flomvarslingsmodellene er koplet til VEPS gjennom et felles grensesnitt (API) mot VEPS-databasen og utnytter funksjonalitet i VEPS. ODM, det modulbaserte modellrammeverket i VEPS, er videreutviklet, og XGeo sin snømodell er programmert inn som en valgbar snørutine. ODM er tilrettelagt for distribuert kjøring på hele Norgesgriddet, og vil erstatte GWB som leverandør av kartlag til XGeo. Det er utviklet et visningsverktøy for modellresultater som er lagret i VEPS-databasen. Verktøyet bruker XGeo som visningsportal
Rapid recovery of normal gill morphology and blood physiology in brown trout (Salmo trutta) after short-term exposure to toxic concentrations of aqueous aluminium under non-steady state chemical conditions
Freshwater acidification is characterised by elevated concentrations of aqueous aluminium. Global emissions of acidifying agents are reduced due to international agreements, and freshwater acidification has shifted from chronic to a more episodic character. The recovery of fish populations in acidified areas is likely to depend on the individual’s ability to recover from short-time aluminium exposures. We exposed brown trout (Salmo trutta) to an Al-rich medium, nominal concentration 600 µg L–1, for 0.5, 2, 6, 8 and 11 hours, before transfer to circumneutral Al-poor water for recovery. As controls, fish were either exposed for 11 hours to an acidified Al-poor medium or to untreated water. Some mortality during the first 24 hours of the recovery period occurred in fish exposed for 11, 8 and 6 hours to aluminium. No mortality during recovery was observed in the remaining groups. Aluminium exposure led to increased haematocrit and plasma lactate concentration, decreased plasma chloride concentration, deposition of aluminium on gill surfaces, and morphological alteration of the gill structures. The responses depended on exposure time. Aluminium deposited on the gill disappeared and plasma lactate levels were at control levels after 1 day in the recovery water, while haematocrit and plasma chloride levels were at control levels after 14 days of recovery. Gills in fish exposed to aluminium for 11 hours were almost fully recovered after 14 days. We conclude that the toxic response in brown trout exposed to an acutely toxic aluminium challenge is reversible. Moreover, the first 24 hours after aluminium exposures is the most critical period for the fish recovery. Further, it takes no more than 14 days for brown trout to fully recover from an acute toxic aluminium exposure, and only 1 day if the aluminium challenge is moderate
rapport frå FoU-prosjekt 40319-B802
Prosjektet hadde som mål å undersøke om det finst betre grunnlag for å gjere klimaanalyse i samband med skredfarekartlegging. Hypotesen var at gjennom eit stadig tettare nettverk av nedbørsstasjonar med registrering av timesnedbør, og tilgang på radarbilete, kan det utviklast betre framtidig statistisk grunnlag for kritiske terskelverdiar for skredutløysing (intensitet/varigheit). Også med moglegheit for å analysere om det er skilnad mellom ulike regionar. Det er i dette studiet fokusert på nedbør (og snøsmelting), og ikkje jordfuktigheit eller topografiske eller andre lokale faktorar. Det er dermed knytt betydeleg usikkerheit til resultata.
1591 jord- og flaumskredhendingar er gjennomgått manuelt for å sikre tilstrekkeleg datakvalitet. Det er også henta tilhøyrande nedbør- og snøsmeltedata og IVF-kurver. Det er gjort analysar av nedbørsmengder og varigheit forut for skredhendingane. NVE sit forslag til jordskredregionar er brukt for å studere regionale skilnadar.
Ut i frå analysane er det laga figurar med:
• fordeling av kritisk varigheit innanfor dei ulike klimaregionar
• fordeling av tidspunkt for kvar skredhending angitt med årstid
• antall hendinger der snøsmelting er antatt å ha betydning for skredutløysinga
• kritisk nedbørmengd innanfor dei ulike klimaregionane
Basert på dette er det m.a. gitt nokre tilrådingar når det kjem til kva varigheit av nedbør ein bør sjå på i klimaanalysar, i ulike regionar. For heile landet er det 6-24 timarsnedbør ein bør sjå på i klimaanalysa, medan for Østlandet og Troms bør ein også sjå på kortare varigheit, ned mot 1-3 timar. Det er ikkje funne tydlege skilnadar på kritiske nedbørsverdiar mellom ulike regionar, men antek ein at skred skjer under ekstreme nedbørshendingar, relativt til landsdelen, kan verdiar MET brukar i farevarsel for regn/styrtregn
brukast som indikasjonar på kritiske nedbørsverdiar
Ecological condition, biodiversity and major environmental challenges in a tropical river network in the Bago District in South-central Myanmar: First insights to the unknown
Freshwater ecosystems in the Indo-Burma biodiversity hotspot face immediate threats through habitat loss and species extinction. Systems to monitor ecological status and trends in biodiversity are therefore crucially needed. Myanmar is part of Indo-Burma but with no past experience of biomonitoring in freshwaters. In this study, we aimed to assess the ecological and biodiversity status of a lowland river network in south-central Myanmar by identifying and quantifying pressures using macroinvertebrates as bioindicators. Novel data on water quality (nutrients, sediments and metals), hydromorphology (Morphological Quality Index; MQI), habitat quality (LitterSiltation Index; LSI), land use, and macroinvertebrates were collected from 25 river sites. The dominant pressures on rivers were urban land use, inputs of untreated sewage, in-stream and riparian garbage littering, run-off from agricultural fields and plantations, as well as physical habitat degradation. Water chemistry data indicated inputs of sediments and nutrients to degraded streams, but no obvious metal pollution. The LSI and MQI indices indicated high perturbation in agricultural and urban areas, respectively. Ecological status was assessed using afirst version of a modified Average Score per Taxon index (ASPT), while biodiversity was assessed by family richness within the orders Ephemeroptera, Plecoptera, Trichoptera, Coleoptera and Odonata (EPTCO), which was tested against the pressure gradient by principal component regressions. ASPT had high diagnostic capabilities (R2 = 0.68, p < 0.001) and showed that the index can be used to evaluate ecological water quality in this region. Biodiversity, expressed as family richness, also declined along the gradient (R2 = 0.59, p = 0.041), giving support to the fact that current land-use practices in this area are unsustainable
Naturfareforum - årsrapport 2020
I denne rapporten er aktiviteter og ressursbruk i Naturfareforum 2020 oppsummert
rapport fra FoU-prosjekt 80507
Rapporten beskriver hvordan ulike tilnærminger for beregning av flommer i et regulert vassdrag, så som ulike vassdragsreguleringer og flomforløp, påvirker flomforholdene. Det er også utført en litteraturstudie og utarbeidet en rutinebeskrivelse for beregning av tilsigsserier. Analysene er utført vha. vassdragsmodeller der tilsigsserier, observerte vannføringsserier og tidsserier for vanntilførsel (summen av regn- og snøsmelting) fra seNorge er brukt som inngangsdata. Det er utført en romlig statistisk analyse på vanntilførsel-data for å utarbeide IVF-kurver som igjen er brukt til å konstruere dimensjonerende hendelser for nedbørfeltene. Dette er så brukt for å undersøke hvor følsomme flomstørrelsene er for
fordeling av vanntilførselen i tid og rom
Glaciological investigations in Norway 2020
Results of glaciological investigations performed at Norwegian glaciers in 2020 are presented in this report. The main part concerns mass balance investigations. Results from investigations of glacier length changes are discussed in a separate chapter
Naturfareforum - Insentiver til og finansiering av forebygging mot naturfare
Rapporten presenterer forslag om et fond for finansiering av forebyggende tiltak mot naturskade/fysisk klimarisiko på eksisterende bebyggelse og infrastruktur, etter modell av det franske Barnierfonde