NIKU publikasjoner (Norsk institutt for kulturminneforskning)
Not a member yet
1164 research outputs found
Sort by
Misreading or living in denial? Reindeer overstocking and long-term effects on vegetation: An experimental approach
In an era marked by accelerating climate change, habitat loss, and shifting land use patterns, it is crucial to understand the intricate effects of multiple stressors on ecosystems. This long-term study sheds light on the complex interplay between grazing and habitat characteristics on pasture dynamics and offers insights into how various stressors affect ecosystems facing environmental challenges. Our experimental study documents that manipulation in restricting reindeer grazing and trampling through fencing led to higher ground-lichen biomass, volume, height (particularly in one habitat), and cover compared with open-control plots. The effect of fencing varied depending on habitat, and for lichen biomass, volume, and height, the lowest values were observed in windswept exposed ridges and mountain heaths (exposed/mountain), and the highest values were observed in forested and leeward-heath (forest/leeward) habitat. The average (past five years) number of reindeer per square kilometer had indirect effects that varied across habitats. We observed negative density dependence in the open plots for height in the exposed/mountain habitats. Fencing reduced this effect, which was also valid for biomass except that habitat did not affect the effect of density. Surprisingly, in the forest/leeward areas, the estimated effects of reindeer density on biomass, volume, and height were positive for the fenced plots. Negative density dependence was evident for lichen cover irrespective of habitats and manipulation, even though this effect had little biological significance, whereas cover at the initiation of the experiment positively affected later recordings (particularly for the controls). Our models showed high explanatory power, highlighting the significance of reindeer density and habitat as predictors of ground-lichen dynamics. Overall, negative density-dependent effects were observed in the open plots in the most exposed areas, and fencing mitigated the negative impact of reindeer on lichens, particularly in less exposed areas. We challenge the “equilibrium” and “nonequilibrium” frameworks for explaining livestock-pasture dynamics. We propose future studies to estimate the relative importance of density-dependent and density-independent factors, such as climate, using models considering both mechanisms simultaneously.publishedVersio
A Novel Protocol for Reconstructing Depositional Histories of Anthropogenic, Sedimentary Records: the Case of the Holocene-Deep Kirkhellaren Cave Deposits in Coastal Arctic Norway
publishedVersio
A Collaborative and Scalable Geospatial Data Set for Arctic Retrogressive Thaw Slumps with Data Standards
Arctic permafrost is undergoing rapid changes due to climate warming in high latitudes. Retrogressive thaw slumps (RTS) are one of the most abrupt and impactful thermal-denudation events that change Arctic landscapes and accelerate carbon feedbacks. Their spatial distribution remains poorly characterised due to time-intensive conventional mapping methods. While numerous RTS studies have published standalone digitisation datasets, the lack of a centralised, unified database has limited their utilisation, affecting the scale of RTS studies and the generalisation ability of deep learning models. To address this, we established the Arctic Retrogressive Thaw Slumps (ARTS) dataset containing 23,529 RTS-present and 20,434 RTS-absent digitisations from 20 standalone datasets. We also proposed a Data Curation Framework as a working standard for RTS digitisations. This dataset is designed to be comprehensive, accessible, contributable, and adaptable for various RTS-related studies. This dataset and its accompanying curation framework establish a foundation for enhanced collaboration in RTS research, facilitating standardised data sharing and comprehensive analyses across the Arctic permafrost research community.publishedVersio
Middelalderparken: Terrengtilpasning øst for Klypen - Resultater fra prøvetaking (MOV)
Rapporten presenterer analyseresultater fra jordprøver tatt for miljøovervåkingsformål under NIKU-prosjekt 1022756, arkeologiske undersøkelser i forbindelse med realisering av reguleringsplanen for Follobanen, terrengtilpasning øst for Klypen. Rapporten er et samarbeid mellom NIKU og COWI. Åtte jordprøver ble hentet ut fra kulturlag i to områder øst for Follobanekulverten: tre prøver fra kulturlagsflater ved Saxegården og fem prøver fra kulturlagsflater ved Kanslergata 10. De tre prøvene tatt fra utgravningsområdet Saxegården er relativt like og viser alle oksiderende forhold. Basert på de geofysiske og kjemiske analysene, er miljøforholdene (EC) vurdert å være svært dårlige (EC 1) mht. bevaring av kulturarvmateriale. Vurdert sammen med bevaringstilstanden (SP) er risikoklassen (RC) satt til «C» for utgravningsområdet Saxegården, dvs. høy risiko for tap av signifikant kulturarvmateriale. De fem prøvene tatt i utgravningsområdet Kanslergata 10 er noe bedre enn de fra Saxegården. Sammensetningen i lagene er relativt like, og alle prøvene viser at det er reduktive forhold til stede. Basert på resultatene av de geofysiske og kjemiske analysene er miljøforholdene (EC) vurdert å være gode (EC 3). Vurdert sammen med bevaringstilstanden (SP) er risikoklassen (RC) satt til «B», dvs. medium risiko for tap av signifikant kulturarvmateriale.publishedVersio
Skjeletter i skapet: Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard (CLIMARCH, del 1: Osteologisk analyse - Likneset)
Denne rapporten omhandler resultatene fra forskningsprosjektet Skjeletter i skapet – Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard (CLIMARCH, del 1: Osteologisk analyse - Likneset). Prosjektet har fått tilskudd fra Svalbard miljøvernfond for å gjennomføre nye osteologiske undersøkelser av skjeletter fra hvalfangertiden (1600-1700-tallet) som ble utgravd på gravfeltet Likneset (id 93705) i Smeerenburgfjorden, i perioden 1985-1990. Formålet med prosjektet har vært å 1) sammenligne tilstanden og bevaringsforholdene til skjelettene med nylige utgravde skjeletter fra samme område (2016/2019) for å vurdere om det har skjedd endringer som følge av klimaendringer. I tillegg er det 2) samlet inn en mengde osteologiske data som skal bidra med helt ny kunnskap om helse og levevilkår for sjømenn og hvalfangere fra den europeiske befolkningen på denne tiden, og som sjelden er bevart i andre europeiske kontekster. 1) Tilnærmet alle gravene i erosjonsområdet var betydelig skadet som følge av erosjonsaktivitet i form av jordsig (solifluksjon), utrasing, og oppsprekking av undergrunnen. De fleste gravene hadde seget nedover erosjonskanten, slik at steinmarkeringene var deformert. Kistene hadde kollapset, slik at kistelokk og sidebord var presset ut av posisjon. Følgelig har skjelettdeler og tekstilmateriale blitt eksponert for inntrenging av sedimenter, vann og oksygen. 64% av skjelettene fra erosjonsområdet oppviser skader etter døden (post mortem) fra slik påvirkning, blant annet i form av fragmenterte/knuste kranier (kollapset kistelokk), erosjon av beinoverflaten, spor etter vannsig og grønnskjær (mose), skade på leddender, samt flaking og oppsprekking av beinoverflaten. En vurdering av skjelettenes tilstand, utover skadene som beskrevet over, viser at de fleste likevel er relativt velbevart sammenlignet med andre kontekster, med bevarte rester av hode-/kroppshår og negler, samt nedbrutte rester av hud, hjernemasse, bløtvev og innvoller. Vi har ikke påvist synlige forskjeller i tilstanden på skjelettene som ble utgravd på 1980-tallet og i 2016/2019. Når det gjelder tekstilmaterialet viser imidlertid pågående tilstandsanalyser at funnene fra 2016/2019 fremstår betydelig dårligere bevart sammenlignet med funnene fra 1980-tallet. For å forstå hva som kan påvirke bevaringsforholdene, har vi sett paralleller til andre undersøkelser i Arktis, som viser at økende nedbør, høyere temperaturer og havnivå, påvirker arkeologiske lokaliteter og landskap, som følge av tining av permafrosten, økende kysterosjon og forekomster av jordskred, i tillegg til økt soppvekst og bakteriell nedbryting av arkeologiske organiske materialer. Resultatene våre indikerer at tilsvarende effekter har påvirket nedbrytning av arkeologisk materiale på Likneset i løpet av de siste 30-40 årene. Dette er særlig synlig i erosjonsområdet; dels som følge av erosjonsrelaterte skader, men også fordi det aktive laget av permafrosten tiner dypere ned og i lengre perioder om sommeren. Dette fører til økt utrasing, jordsig og oppsprekking av overflaten, som igjen øker inntrenging av sedimenter, vann og oksygen. Effekten forsterkes av at mindre havis fører til økt bølgeerosjon og utvasking av sedimenter. 2) Den osteologiske analysen har bidratt til å belyse kunnskapspotensiale i etterreformatorisk skjelettmateriale som sjelden er bevart i andre europeiske kontekster. Analysen viser at skjelettene representerer en gruppe menn i alderskategoriene Young/Middle Adult (20-34 år), hvor majoriteten er unge menn i alderen 20-25 år. Gjennomsnittlig kroppslengde er 173.3 cm, noe som er betydelig høyere enn tidligere undersøkte skjeletter på gravfeltene Ytre Norskøya og Jensenvatnet. Dette kan indikere at Likneset ble benyttet av grupper med høyere sosioøkonomiske forutsetninger enn de andre gravfeltene. Spor etter emaljehypoplasier i tennene er likevel påvist hos 63% av individene, noe som antyder perioder sykdom og/eller utilstrekkelig ernæring i oppveksten. Hele 95% av de undersøkte skjelettene har også tydelige spor etter langtkommen skjørbuk. Rakitt (engelsk syke) er påvist på ett skjelett, og ett individ har også rester etter nyrestein. De fleste skjelettene har synlige beinforandringer som følge av slitasjeskader grunnet alder og/eller høy belastning og repetitive bevegelser. Dette indikerer at disse individene har levd med betydelig hardt arbeid og stor belastning fra ung alder. 26% av individene oppviser også spesielle beinforandringer i overarmer, kragebein, skulder og brystbein, som er forenelig med ekstensive og repetitive bevegelser i overkroppen.Disse beinforandringene har tidligere blitt knyttet til bruk av kajakk eller padling i forbindelse med jakt av sel og hval, blant annet hos inuitter. Dette viser ett potensial for å identifisere aktivitets-/profesjonsrelaterte slitasjeskader blant hvalfangerne som innebærer stor bruk av overkroppen, eksempelvis roing, padling, harpunskyting o.l. Ett individ har også unormale beinforandringer i ørekanalen som knyttes til irritasjon pga. langvarig eksponering for kald vind og vann. Totalt sett viser funnene at livet til hvalfangerne som er begravet på Likneset var preget av fattigdom, perioder med underernæring, og svært hardt arbeid fra tidlig alder. Pågående analyser av gravene på Jensenvatnet og Ytre Norskøya, viser variasjoner i skjelett- og tekstilmaterialet som kan tyde på at gravfeltene i Smeerenburgfjorden ble brukt av ulike grupper, noe vi skal undersøkes nærmere i videre studier. Dette kan skyldes ulike bruksperioder, men også individenes sosiale status/profesjon/rolle, eller arbeidsgivers (flåte/skip) nasjonale tilhørighet. De bemerkes imidlertid at aDNA- og isotopanalyser av et utvalg skjeletter fra Smeerenburgfjorden tyder på nasjonal diversitet blant hvalfangerne som deltok. Det kan derfor være uheldig å behandle gravfeltene etter nasjonal tilknytning , selv om hvalfangerne representerte ulike nasjoner gjennom sine arbeidsgivere. Vi foreslår heller å omtale materialet som en felleseuropeisk kulturarv på tvers av nasjonaliteter.publishedVersio
Complex geohazards at a high-priority Arctic cultural heritage site at Russekeila – Kapp Linné, Svalbard
Geohazards are a global phenomenon, affecting both modern infrastructure and remnants from history. The extreme climate change occurring in Arctic Svalbard makes it one of the most environmentally sensitive areas for cultural heritage (CH) in the Northern Hemisphere. The physical landscapes, comprising mountain slopes, glacial, fluvial, and coastal processes, in conjunction with the permafrost setting, collectively constitute a complex set of conditions that present significant challenges to the conservation of CH. In this study, a combination of fieldwork and remote sensing methods is employed to map and gain an understanding of the geological, topographical, and geomorphological setting of a nationally high-priority Arctic CH site, Russekeila, situated at the mouth of the Linnéelva river on the west-central coast of Spitsbergen. It is demonstrated that a range of hazards, including fluvial, coastal and permafrost processes, both gradual and rapid, have the potential to impact this unique CH. The relative importance of the hazards is evaluated in terms of their present activity. The findings indicate that the rapid coastal migration of the river mouth directly erodes a bluff of marine sediment origin, leading to the destruction of CH. Furthermore, slow but continuous deformation by surface solifluction affects other parts of the CH site. The geomorphological mapping has also identified the presence of permafrost-dependent thaw slumps and thermo-erosion gullies near the CH. These processes are rapid when initiated, but the precise future initiation points are difficult to predict. The continued future warming of the permafrost and changes in hydro-climatic conditions may result in the activation and expansion of all these processes, thereby threatening an even greater proportion of the fragile CH at Russekeila. Integrated studies of this nature, which combine geomorphological mapping with the monitoring of processes and environmental conditions over time, represent a comprehensive approach to the assessment of potential hazards, thereby providing a solid foundation for the development of effective preservation strategies.publishedVersio
Bevaringsrapport: Erling Skakkes gate 3-5, Trondheim. Sluttrapport for perioden 2019-2024.
publishedVersio
High-arctic cultural heritage environments are deteriorated by cruise tourism: a case study from Svalbard
The Arctic’s environmental and heritage management authorities face increasing challenges regarding degradation and destruction of natural and cultural heritage, especially due to increasing impacts from tourism and climate change. Tourism is now an important industry in the Arctic, and a major cause of negative impacts on the environment and biodiversity. We assess the different impacts and stressors created by tourism on these areas on the archipelago of Svalbard using field studies and remote sensing. We found that increased tourism during the last three decades (1990–2020) was the most important stressor expressed as impairment of vegetation from 4% to 55% at and around eight major cultural heritage environments on Svalbard. Finally, we outline some future suggestions concerning management and adaption for improvement of sustainable tourism in the High Arctic. Cultural heritage, natural heritage, Svalbard, tourism, human disturbance, environmental changepublishedVersio
Georadarundersøkelse ved Egedes gate. Gamlebyen, Oslo
I forbindelse med utvidelse av skolegården til Gamlebyen skole, gjennomførte NIKU en geofysisk undersøkelse med bakkepenetrerende radar (GPR) i Egedes gate i Gamlebyen, Oslo. Undersøkelsen ble utført 14.–15. april 2025, og hadde som mål å kartlegge potensielle arkeologiske strukturer og kulturlag i et område med kjent middelalderhistorie og omfattende moderne infrastruktur. Det ble identifisert et tett nettverk av moderne grøfter og rør. Til tross for forstyrrelsene ble det registrert reflekterende anomalier som sannsynligvis representerer steinbygning dokumentert av Gerhard Fischer i 1921, og absorberende lag som kan indikere kulturlag.publishedVersio