PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Profiling in Sweden and UK Police Services: Strengths, weaknesses, opportunities and threats
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningThe Police Service in both Sweden and UK have utilised offender profiling in major crime investigations for decades, while as the Norwegian Police Service rarely have incorporated this investigative tool in their work. Contrary to Sweden and UK, Norway have never had an established group holding profiling competence within their organisation. On rare occasions during the 1990`s the Norwegian Police Service were supported by offender profilers from abroad. This study examines Swedish and UK profiler`s own evaluation of profiling work on different aspects and levels within their respective organisation. The results show that profiling might not be the same as twenty years ago. The profiler`s own evaluation of their work and how they support ongoing major crime investigations may lay the foundation of a profiling discussion within the Norwegian Police Services as profiling might be a tool for investigations also in Norway.acceptedVersio
Harassment and threats: A survey of Norwegian parliamentarians, cabinet ministers and executive committee members of political parties and their youth wings
No full textNorsk utgave PHS Forskning 2021: 1It is increasingly recognised that threats and harassment directed at politicians and political commentators not only create fear and insecurity for those exposed to them, but that they also constitute a threat to democratic processes and participation in political life. We are learning more about how politicians at all levels experience undue approaches in the form of intimidation and harassment, but also in some cases serious threats of themselves or their families being killed or harmed. For a considerable proportion of those at the receiving end of such threats and hate speech this has consequences for both their private and political lives. It can for example result in a reluctance to comment on or engage with controversial issues, or that they consider quitting politics altogether (for further reading - see page 7-10).publishedVersio
Real Police Work?: The Development and Testing of Prestige Hierarchy for Police Work
Get PDFCopyright © 2022 Author(s). This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC BY-NC 4.0 License (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/)Selv om det tradisjonelt mannsdominerte politiet nå har færre menn i opptak til bachelorutdanningen enn kvinner, dominerer menn i senior politiposisjoner, og noen politispesialiseringer er kjønnet. Videre beskrives noen former for politiarbeid, for eksempel problemorientert politiarbeid, som å jobbe «inne», altså kontorrelatert arbeid. Det omtales også som «teddybjørn»- eller «vaffel»-politi – i motsetning til ordenstjenesten, som omtales som «det virkelige politiarbeidet». Basert på rammeverk fra medisin og sykdomshierarkier, så vel som tidligere politistudier, utvikler og piloterer vi et prestisjehierarki for politiarbeid. I en undersøkelse blant 101 politiansatte i etter- og videreutdanning finner vi at menn og kvinner deler oppfatningen av hvilke typer politiarbeid som gir høy og lav prestisje i politiorganisasjonen, og at denne inndelingen til en viss grad henger sammen med kjønn. Studien bidrar med unik kunnskap om hvordan alminnelige oppfattelser av prestisjehierarki i politiarbeidsoppgaver kan tenkes å henge sammen med kjønn.publishedVersio
Skudd ikke avfyrt!: En studie av tjenestepersoners beslutningsprosesser i situasjoner hvor de truet med bruk av skytevåpen
Get PDFMaster i politivitenskapNorsk politi bruker sjeldent skytevåpen i tjenesteutførelse. Men når slike hendelser oppstår,må de involverte tjenestepersonene foreta beslutninger i situasjoner som ofte kjennetegnes av tidspress, utvetydig informasjon og fare for noens liv eller legeme. De beslutningene tjenestepersonene tar kan ha direkte konsekvenser for de involverte partene, og det kan påvirke samfunnets tillit til politiet. Denne undersøkelsen søker å øke kunnskapen om hvilke faktorer som påvirker tjenestepersoners beslutningsprosesser i de tilfeller det har blitt truet med skytevåpen, men der skudd ikke blir avfyrt.
Undersøkelsen har benyttet relevante teorier innenfor beslutningspsykologi for beslutningsprosesser på individnivå. Datagrunnlaget i denne undersøkelsen er hentet fra seks kvalitative dybdeintervjuer foretatt av informanter som har truet bruk av skytevåpen i tjenesteutførelse, men ikke avfyrt skudd. Det ble benyttet kvalitativ analyse der datagrunnlaget har blitt kodet, kategorisert og analysert, med det formål å se likheter og ulikheter blant informantenes refleksjoner, erfaringer og meninger.
Som følge av studiens problemstilling: «hva former tjenestepersoners beslutningsprosesser i bevæpnede konfrontasjoner der de har truet med bruk av skytevåpen?» har det blitt utarbeidet tre forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet søker å undersøke informantenes forståelse av maktmiddelet «trussel med bruk av skytevåpen». Analysen indikerer at våpeninstruksens ordlyd gir rom for tolkning for hvordan informantene definerer «trussel med skytevåpen». Dette kan ha konsekvenser for rapporteringen av maktmiddelet.
Det andre forskningsspørsmålet søker å belyse faktorer som former hvordan tjenestepersoner foretar beslutninger. Funn tyder på at informantene i slike situasjoner ikke anvender én type beslutningsprosess, men at beslutningsprosessen som anvendes tilpasses ut fra situasjonelle forhold og situasjonsbevisstheten. Opplevd tidspress, den fysiske omgivelsen og motpartens handlinger fremstår som sentrale kontekstavhengige faktorer.
Det siste forskningsspørsmålet tar for seg treningens og erfarings rolle i beslutningsprosessene. Funn tyder på at mer arbeidserfaring var viktig for trygghetsfølelsen i yrket, evnen til å håndtere stress og den mentale kapasiteten. Imidlertid hadde de fleste forut for oppdraget ikke erfaring med å ha truet med våpen i praksis. Relevant trening var viktig for at informantene opplevde gjenkjennelse i «nye» situasjoner.acceptedVersio
Evaluering av PSTs og politiets håndtering i tilknytning til Kongsberg-hendelsen 13. oktober 2021
Get PDFEvalueringsrapport - engelsk utgave: https://hdl.handle.net/11250/3042723I november 2021 utstedte Politidirektoratet og PST et mandat der det ble kunngjort at Kongsberg-hendelsen 13. oktober 2021 skulle evalueres. Formålet med evalueringen har vært læring og utvikling for PST og politietaten. Med dette som utgangspunkt har evalueringsutvalget beskrevet og vurdert PSTs og politiets mottak av meldinger og informasjonsutveksling seg imellom, også med hensyn til informasjonsutveksling til helsevesenet i forkant av hendelsen. Beskrevet og vurdert er dessuten politiets operative håndtering av hendelsen fra første melding ble mottatt, til gjerningspersonen ble pågrepet, jamfør mandatet. Utvalget har også formulert læringspunkter for hva som fungerte godt, og hva som kunne vært gjort bedre (Se fullstendig sammendrag i rapporten).publishedVersio
Å forebygge ulvedrap
Get PDFThis article deals with the prevention of the illegal hunting of wolves in Norway and is based on research conducted between 2016 and 2019. The main actors are the local police and the rangers / guards of the Norwegian Environmental Protection Agency (NEPA). Resources used on wildlife crimes by the local police are limited. Most of the surveillance of poaching is done by NEPA guards. Strategies for preventing poaching have not been welldeveloped. Prevention is incorporated in the routine daily activities of the guards. General surveillance is a central element. Much of what has been done can be labelled situational crime prevention and there are elements of routine activities theory reflected in the practice. There are hot spots (locations of wolf packs) that are patrolled at times of heightened risk (January through March). Police and the rangers often patrol these areas in uniformed cars and use other ways of signalling their appearance. Information and dialog with locals and hunters are important elements of the preventive effort. Since wildlife crime is linked to open conflicts between locals, but also to conflicts between locals and representatives for the central authorities, there have been attempts at conflict resolution and mediation. Knowledge concerning the effects of these measures is limited since there have been no followup evaluations of these activities.publishedVersio
Fragile future: Youth insecurities and their relations with police in Afghanistan and Pakistan
Get PDFTidsskriftet er indeksert i DOAJ. (DOI'en virker ikke).Youth are the backbone of any nation, and they are decisive in its development or destruction. A considerable portion of the population in both Afghanistan and Pakistan consists of youth. This paper discusses the impacts of unemployment, poverty, drug abuse, corruption, conflicts, and extremism on the experiences of young people in these countries. Vulnerabilities can become risk factors that, in turn, can increase the likelihood of youth being involved with the police. Although vulnerability and insecurity are common to both young women and men, girls and young women face additional challenges that increase their vulnerability to insecurities, such as gender-based violence. This article details how livelihood and personal insecurities are closely intertwined and further considers how these insecurities involve the police in one way or another. It argues that local community-oriented police initiatives and civil society organisation contributions can increase cooperation between youth and law enforcement agencies in addressing these challenges in a collaborative and trustful manner.publishedVersio
Nettprat-prosjektet: Bruk av nettprat-bevis innhentet i etterforskning som treningsdata til en lærende KI-modell
Get PDFProsjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom Politihøgskolen og Trøndelag politidistrikt. Formålet var å undersøke om data i straffesaker om seksuelle overgrep mot barn var egnet som treningsdata for å utvikle et forebyggende verktøy basert på maskinlæring (kunstig intelligens). Verktøyet hadde i så fall behov for data i nettprat mellom overgriper og fornærmede (barnet), som finnes i straffesakene. Prosjektet har avdekket flere problemer som står i veien for å realisere dette formålet.
Størstedelen av data innsamlet i slike straffesaker krever mye behandling for å gjøres maskinlesbare i et konsistent format med tanke på innmating i en lærende algoritme. Ressursbruken ved å gjøre dette må følgelig veies mot verdien av annen innsats som kan gjøres uten bruk av verktøyet.
Forskjellig praksis mellom politidistriktene i håndteringen av data sikret som bevis gjør at datatilfanget varierer mellom distriktene, både med hensyn til fullstendighet og kvalitet. Dette svekker kvaliteten til det totale datatilfanget med tanke på bruk som treningsdata for en lærende algoritme.
Datatilfanget i straffesaker er utvilsomt en verdifull ressurs som kan utnyttes for å utvikle innovative verktøy som kan hjelpe politiet i å forebygge alvorlige seksuelle overgrep mot barn. Imidlertid tar verken datasystemene eller den praktiske bruken av dem, hensyn til behov som må ivaretas for å kunne utnytte dataene som ressurs i forebyggende arbeid. For å kunne ha et egnet datagrunnlag til forebyggingsformålet må politiet tenke nytt om behandlingen av slike data. Kravene som stilles til ‘high-risk’ KI-systemer og til treningsdataene kvalitet i den foreslåtte europeiske forordningen om kunstig intelligens bør være veiledende.publishedVersio
Kvalitet i etterforskning – har integrert påtale en effekt?: En studie av integrert påtales effekt på kvaliteten av utarbeidede hovedhypoteser innledningsvis i etterforskningen av en straffesak ved Felles straffesaksinntak
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningBakgrunn og problemstilling
I Norge ledes etterforskningen med påtalemyndigheten integrert i politiet, såkalt integrert påtale. En av oppgavene til integrerte påtale er å påse at etterforskningen er såkalt objektiv. Plikten til å være «objektiv» innebærer at en, så langt det er mulig, skal evne til å se saken fra ulike ståsteder uten at følelser for de faktiske forhold påvirker etterforskningen. En åpenbar utfordring når det kommer til en praktisk etterlevelse av denne objektivitetsplikten er at alle menneskelige vurderinger og beslutninger vil preges av kognitive forenklingsstrategier. For å motvirke bekreftelsesfeller oppfordres etterforskningsledere til å utarbeide alternative hovedhypoteser om hva som kan ha skjedd(hypotesesett), for deretter å se etter spor som styrker eller svekker hver enkelt av hovedhypotesene i hypotesesettet.
Det er uklart om integrert påtalemessig ledelse har effekt på kvaliteten ved utarbeidelse av hypotesesett i en etterforskning. Denne avhandlingen tar derfor for seg følgende forskningsspørsmål: Har integrert påtale effekt på kvaliteten på utarbeidede hypotesesett innledningsvis i etterforskningen av en straffesak ved Felles straffesaksinntak?
Metode
For å besvare forskningsspørsmålet er det benyttet et eksperimentelt design. Eksperimentgruppen består av team der en påtalefaglig etterforskningsleder (PÅL) og en politifaglig etterforskningsleder (PEL) sammen skal utarbeide hypotesesett i en konstruert case. Effekten ble målt ved å sammenligne gjennomsnittet av svarene mot en kontrollgruppe bestående av to PEL som fikk samme oppgave.
Kvaliteten ble målt ved å sammenligne svarene opp mot hypotesesett utarbeidet i den samme casen av en gruppe bestående av 14 anerkjente fagpersoner innen etterforskning og påtale (i avhandlingen omtalt som ekspertgruppe). I tillegg er kvaliteten målt ved å undersøke antall hovedhypoteser som ikke er blant de ekspertgruppen anså som riktig å ha med. Å ha med hovedhypoteser definert av ekspertgruppen er ansett som tegn på god kvalitet. Å ha med andre hovedhypoteser enn det ekspertgruppen anså som riktig er her ansett som tegn på lav kvalitet siden ett av kvalitetskravene i en etterforskning er at etterforskningen må ha et hensiktsmessig formål og omfang. Ved å sammenligne gjennomsnittet av svarene fra gruppene med og uten PÅL opp mot ekspertgruppens løsning kan en se om involveringen fra PÅL har en effekt på kvaliteten.
Funn
I studien finner man at integrert påtale ikke fører til at det blir utarbeidet flere relevante etterforskningshypoteser enn om bare PEL-kompetansen var involvert. Studien fant en tendens til at grupper uten PÅL utarbeidet flere relevante hypoteser i snitt. På ett område fant han likevel at integrert påtale hadde en positiv effekt; dersom PÅL var involvert i å utarbeide hypoteser, førte det til signifikant færre irrelevante etterforskningshypoteser.acceptedVersio