Riksantikvarens vitenarkiv

Krøgli, Svein

Puschmann, Oskar

Eiter, Sebastian

Wallin, Hanne Gro

Dramstad, Wenche

Langtidsovervåking av fredete kulturmiljøer - forslag til metode

Krøger, Jens Flemming

BARK. Statusrapporter, skilta fornminner i Rogaland

Høgestøl, Mari

Meeks, Ann

Universitetet i Stavanger / Arkeologisk museum
Oppdragsrapport 2012/39
IA1= Apen. kan bestittes fra Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum
= Begrenset distribuspon
IC) = Kan ikke utleveres
Randaberg—et kirkestedfra
middelalder
Kirketuftog kirkegård
Man Høgestøl og Ann Meeks
AM saksnummer:
Journalnummer: 2009/713
ID 54032
Randaberg, gnr. 51, bnr. 11, 12, 15, 16, Randaberg k.
Dato: 30.11.12
Sidetall: 7 + vedlegg
Opplag: 10
Oppdragsgiver: Riksantikvaren
Stikkord: kirkested, tuft av middelalderkirke, kirkegård,
skjøtsel
481%"
" tag. tei s
Universitetet
i Stavanger
Arksologlak museum
Oppdragsrapport 2012/39
Universitetet i Stavanger,
Arkeologisk museum,
Avdeling samlinger
Utgjver:
Universitetet i Stavanger
Arkeologisk museum
4002 STAVANGER
Tel.: 51 83 31 00
Fax: 51 84 61 99
E-post: post-am@uis.no
Stavanger 2012
Randaberg —et kirkested fra
middelalder
Kirketuft og kirkegård
Mari Høgestøl og Ann Meeks
Universitetet
Stavanger
Arkeobgbik museum
Randaberg—et kirkested fra middelalder
Kirketuft og kirkegård
Randaberg, gnr. 51, bnr. 11, 12, 15, 16, Randaberg k.
ID 54032
'
51/5
..1
( 0 ..„T 6 , ,
i
/ - —,..
	
70.dt .....•.. 1 51/6 —51-/7- -i
t
.•••
— 8 i .. G3 \_ ___...5"1
,,,-- • —_,:;:--- ., ,••..... ••
ql>y
Fig. 1. ID 54032. Kirketuft og kirkegård fra middelalder på Randoberg,
Randaberg k. Tufta er orientert i øst-vestlig retning.
Registrering
Kirketufta ble første gang omtalt i kulturhistorisk sammenheng av T. Helliesen i
1898 (1898:55, nr. 13): «Tomt med kirkegaard efter Randaberg forrige kirke,
som blev nedreven i 1848 og viss træmateriale paany blev anvendt i den nye
kirke, der blev opført paa Harestad».
Neste gang tufta ble registrert var i 1992 (Opedal 1992) i forbindelse med
kartlegging for Økonomisk kartverk. Omtalen er følgende:
Orientering: 50 m NØ for vaktbua i militærleiren
Terrengets art: Åkerholme på flate med hellende skråning mot S, N og Ø.
«Området tegner seg som en liten plattform noe høyere enn området rundt.
Den er bevokst med gress, mose og bartrær. I områdets N-del kan skimtes et
større søkk i bakken. Noe som kan være svake spor etter kirketufta. Størrelsen
51/3
A
er vanskelig å avgjøre. Orientert 0-v. Det kan skimtes flere små søkk på
området, særlig i N-del. Over området går et nyere steingjerde, orientert 0-V.
Inntil kanten på åkerholmen er kastet nyere tids rydningsstein. I blant disse er
flere flate heller som kan ha tilhørt kirken eller kirkegården. Området synes
sterkt beskåret av moderne dyrking.
På den dyrkete flaten like S for kirketomten finnes betydelige mengder
skjørbrent stein.»
Som det framgår av ovennevnte, ble ikke selve kulturminnet målt opp, men
holmen tufta ligger på er om lag 36 x 25 meter. Det har aldri vært foretatt
arkeolo iske undersøkelser i kirka eller å kirke ården.
Fig. 2. Utsikt mot kirketuft fra middelalder på Randaberg, Randaberg k. Det er
vid utsikt mot Byfjorden. Foto: Ann Meeks.
Historikk
I følge B. Lindangers opplysninger i kultursoga for Randaberg (1988:383-387),
ble det reist ei trekirke, antakelig ei stavkirke, sist på 1100-tallet eller
begynnelsen av 1200-tallet. Det skal ha blitt tilsatt prest som fikk jordegods å
leve av. Etter Svartedauden satte forfallet inn, presten ble sagt opp, trolig
mellom 1355 og 1415, prest kom nå fra Stavanger, og Randaberg ble
annekssogn til Stavanger.
2
Som det framgår av skiltteksten (se nedenfor) er et synspunkt at muligens var
det Jon Torbergsson som reiste kirka. Han bodde på gården, var lendmann og
svoger til kong Magnus Erlingsson, og falt sammen med kongen i slaget på
Kalvskinnet i 1179.
I 1414 ble det imidlertid satt i gang omfattende vølingsarbeid. Vedlikeholdet de
to neste århundrene har en ikke opplysninger om, men i 1596 fikk kirka klokke
som etter tradisjonen skal ha vært en gave fra hollandske sjømenn som ble
berga i land etter et havari på Tunge. I oppgangstidene på 1600-tallet skjedde
vedlikeholdsarbeid årlig, og i 1633 ble det satt i gang en gjennomgripende
vøling hvor kledning, tømmer og takbjelker ble skiftet ut —antakelig ble kirka da
bygd om fra stavkirke til «tømret langkirke». Kirka var fortsatt liten, 15 meter
lang, hvorav våpenhuset utgjorde to og koret tre meter. Under kirka fantes en
gravkjeller som kom for dagen da en reiv kirka i 1848 (materialene brukt i den
nye kirka på Harestad). Her sto ei kiste med liket av en mann.
Kirkegården lå rundt kirka og er anslått å være 540 m2. På kirkegården sto ei
klebersteinskiste med lokk. Den er beskrevet (vedlegg 1) på en fornøyelig måte
i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 11.10.1866 (lett språklig modernisert):
«På Rannebergs gamle kirkegård står en steinkiste der rimeligvis har vært
benyttet som likkiste. Hvorledes kisten er kommet derhen, vites ikke, men at
den siden uminnelige tider har stått der, er visst. Før enn kirkegården ble
sløyfet, brukte graverne å legge de ben i kisten, som fantes i kirkegården, men
en person herfra byen, der ikke har sin forstand, fant for noen år siden ut at
beina ikke måtte ligge i kisten, hvorfor han en dag bega seg herut, og ved hjelp
av brekkstang åpnet lokket og kastet beina utover kirkegården.
Da man ikke uten grunn har næret frykt for at dette oldtidsminnet kunne bli
slått i stykker, hvor det nu står, henvendte man seg til Rannebergs
kommunebestyrelse med forespørsel om hvorvidt den i tilfelle ville være villig
til å avstå kisten til oppbevaring på et museum. Hertil har kommunebestyrelsen
erklært seg villig mot en godtgjørelse av 5 SPD. Når man til denne sum legger
transport, omkostninger til museet, vil utgiftene rimeligvis bli så store, at ingen
vil betale dem, hvorfor Rannebergs kommunebestyrelse rimeligvis fremdeles
får beholde kisten på den sløyfete kirkegård istedenfor å få den frembrakt til et
3
sted, hvor den på grunn av elde bedre passet å være, og hvor man ikke
behøvde å frykte for at den skulle bli ødelagt».
Artikkelen avsluttes med nøyaktige mål av så vel kista som lokket.
Kista ble imidlertid solgt til Bergen Museum i 1866/1867 og det finnes
dokumentasjon på at kista ble sendt til museet. I kommunestyreprotokoll fra
30. april 1867 står «den Steenkiste som fra Rannebergs kirkegaard i afvigte Aar
(ble) bortført til Bergen Museum». Kista kan dessverre ikke gjenfinnes på
museet i dag.
På slutten av 1980-tallet pågikk imidlertid en diskusjon om steinkiste Ma. 168 i
Bergen Museums samling, hvor opplysningene knytter den til Sola kirke,
egentlig stammet fra Randaberg. Da målene på Ma. 168 ikke stemmer med den
nøyaktige oppmålingen (referert i Stavanger Amtstidende og Adresseavis
11.10.1866) av randabergkista samt andre opplysninger om kista fra Sola,
konkluderer Hommedal (1987, 1989) i brev til Bergen Museum at det inntil
videre ikke er noen grunn til å endre identifikasjonen av Ma.168.
Skjøtselsplan/hva må gjøres
Rogaland fylkeskommune utarbeidet skjøtselsplan i 2012 (vedlegg 2)
Tilvisningsskilt
Det mangler tilvisingskilt til kulturminnet. Det bør settes et opp et kringleskilt
fra Tungenesvegen (Fv. 480) opp til Randabergfjellet. Det er gode
parkeringsmuligheter ovenfor kirketufta og kulturminnet kan oppleves av
mange besøkende da det ligger like ved inngangen til en tursti.
Skilt
Kirketufta er skiltet av Rogaland fylkeskommune, teksten er informativ og
skiltet er i god stand.
4
affli'vft -
dela
en:
barnlan,rek,,k,.
skrinleg::
menovdeg rldreol 17,4
var	 NoknekNrki, foi nontre
RJrnJakrg: Het er
at k  rkk. opphavkg,IVkyrka.
Tidlegatetunet 11-ågarden
Randakrg itui sir noko toul
ryda på at kyrkp haf Vore ffill muirt
cir privat kapell elkr kyrkkbYgg for
kdka pâ garden. Fri garthtunet og
kyrkiebygger var det god urstkr, ng gud.-
huset har vore synleg over store område.
Her var kon avstand til vikrige rerdselsårer og
ursyn over kia inn til Sravanger og innseglinga til
Ruknafjorden.
Mogdeg var det den mektige Jon TOrbergsson som
bygde kyrkja. Han budde p denne gardenSig vat
lendmann og svoger til kong Magous Edingsson.
Jon fall sed slaget pd Kalvskinnet i 1179, saman Itmd
kongen I Jon si levend var prden Randaberg stur og
tnektig med innrclacr bkie fri eige og kongeleg
jordegod,
Korkje roinen euer kyrkja eller kyrkjegarden er
arkeologisk undersokt. men det cr svært sannsynkg
at det i bakken kan skjula seg funn frå vikungrid og
nnadelalder,
1 1848 van kyrkja rever ned. og matenakt sart brukt i
kyrki. Fd Ilarestad.
,
f.+t, earlf, v.
tre.,
m
frK.k
Ner^
17108/21112
Fylkeskommunen foreslår i sin skjøtselsplan å flytte skiltet fordi teksten i
forhold til plassering er noe misvisende (se vedlegg). Alternativt kan skiltet
flyttes et par meter mot vest, ved «turstiskiltet». Det ble foretatt fellesbefaring
mellom Riksantikvaren, Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum den
17.10.2012. Riksantikvaren støtter forslaget om å rette skiltet mot ruinen. I
tillegg bør skiltet oppgraderes bla med rekonstruksjon av kirken.
Skjøtsel
Som det framgår av fylkeskommunene skjøtselsplan, ble det foretatt skjøtsel i
2007. Allerede to år seinere er tufta gjengrodd. Det må derfor, som det
påpekes, foretas åreviss skjøtsel.
Adkomst til tufta
Som fylkeskommunen påpeker i skjøtselsplanen må en i dag gå over dyrka
mark for å komme til kulturminnet. Dette kan ifølge Rogaland fylkeskommune
5
bøtes med å legge lemmer på marken. Hva som dyrkes skifter; i 2012 er det
satt poteter rundt kirketufta (bortsett fra et felt hvor det vokser meldestokk),
tidligere har marka vært nyttet til grasproduksjon.
Hva bør gjøres
Selv om det foretas årlig skjøtsel, vil kulturminnet gi begrenset
opplevelsesverdi. Det går rester av et gjerde over tufta og det ligger moderne
rydningsstein og stein som kan stamme fra grunnmuren i kirka i den vestlige
delen (se vedlegg 2). Om vinteren og etter skjøtsel er det riktignok mulig å
skimte et søkk i bakken (fig. 3), men om publikum forstår hva de ser er heller
tvilsomt.
,
Fig. 3. Kirketuft fra middelalder på Randaberg, Randaberg k. Et svakt søkk i
tufta er synlig når vegetasjonen er lav. Foto: Ann Meeks.
Dersom publikum skal gis en god opplevelse og forståelse av kirketufta, bør
følgende tiltak settes i verk ut over ordinært skjøtselsarbeid:
steingjerdet fjernes
moderne rydningsstein fjernes
stein som kan tilhøre kirka må sorteres ut fra steinhaugen
avtorving av «åkerholmen» for å få fram grunnmurene etter 1600-
tallskirka og evt. spor etter syllstein fra stavkirka. Da dette er torv/lag
som er dannet etter 1848, må dette arbeidet defineres som skjøtsel.
6
Ovennevnte forslag er framlagt for Riksantikvaren som uttaler i referat etter
befaring 17.10.2012 at selv om tiltakene er ønskelige, er de for tiden ikke
aktuelle; det anbefales derfor som nevnt ovenfor, en oppgradering av skiltet
samt vegetasjonsskjøtsel et par ganger i året.
Litteratur
Helliesen, T. 1898. Oltidslevninger i Stavanger Amt. Randaberg, nr. 13.
Stavanger Museums Aarshefte 1898:55).
Hommedal, A.T. 1987. Om steinsakrofag Ma. 168 i Historisk Museum, Bergen
er frå Sola eller Randaberg kyrkjer. Brev til Historisk Museum, Bergen.
23.02.1987.
Hommedal, A.T. 1989. Om steinsakrofag Ma. 168 i Historisk Museum, Bergen
er frå Sola eller Randaberg kyrkjer. Brev til Historisk Museum, Bergen.
30.9.1989.
Lindanger, B. 1988. Randaberg, Kultursoga ti11945. Dreyer Bok, Stavanger.
Olsrud Aicher, I.-M. 2012. Referat fra befaring på Viste og Randaberg
kirkeruiner samt steinlageret på Fiskå mølle. 22.10.2012.
Opedal, A. 1992. Registrering av kirkested på Randaberg, gnr. 51, bnr. 11, 12,
15 og 16. Registrering for Økonomisk kartverk. Innberetning i top.ark.,
Arkeologisk museum, UiS.
Mari Høgestøl og Ann Meeks
7
.
•
-4 .
.1,
•
• . •
Ct-
Vedlecm 1.
421-
(1- 10-
5.‘L
'•- ;~.)-ctr_,t,.. *15“,o<9 61(0. go.•
l.1


•
C/1.11 •
•
)
.'
11
t
It
•
•
•
.•
•
I• elt
•
,
. , ..
,
I•
t•
I
I.
li
t
-
t
,.
i.
•
1 • • • I1 t
•
• II8liI •. • .,1. •,. 4I • 11  :11 ;
i I -i •• 1I ii • •
• I ti i • .•.• .
••
• t I t .• I I.‘;t, t•
ti
I I t•I I4 Iit :• 'i
•
i Il i•• 1 •
•••
I
I,i iII i i å • • 4 .
1 1i•i 1' 1 •
•
I.i• I• • t
I •
II
.itI 1
-•
• •
 I.1i
1åIl
•
i
i
t
i
* lI Ig
t.4.•.
*•I-.
...
...
•
• t
• 1 I1
C. 1•
I • b • • ioi I i• •1 I ' i4
t • Z • • • i'•I.• ** .II I•• it• I. .
. 1 • t 4 • 11• I I I 4 t •• I .
I • • b 1 •. . , • lit e•Å •
•
•
I
• t t
I
e.
I
Zt• :
. :•
il . li•
"
•
•
v •
i .•
• ••
4I • • • • itål,•• • 111•• .
• ii.... .• 1- •. • .
• t•. • i:
i • .Z. 	 å • I .
•
t
å
 1• I•l•
• 1• 4 .i.•
Il•
•
I I • 11• • i • I • ; •
••• bi •
:4 t • •
1 •1 • • t
• • t•
•
• I
I f
i
li
•
Zr••
1 •• 1111. •
:
•
• I, b
• 4 t •
.•
iI. • •T • I • 4I, : :
* I • I $ III i•i 	
• • ø • i • . i•8 I. • : •••. •
• 9 i • : 44• .9. s*•
Vedlegg 2
RANDABERGFJELLET (IDNR 54032) - RFK-skilt
SKILTET:
Skiltet er i OK stand —
MEN bør faktisk rettes i
teksten slik at man
skjønner hvor kirkeru-
inen er. I dag tror man
det er rett frem på
toppen av fjellet! Noe
som underbygges av at
det er feilmarkert på kart
på www.fornminner.no
Her på toppen av Randabergfiellet kan
ein framleis sjå spora etter den gamle
Randabergkyrkja. Ho er nemnd i
skriftlege kjelder frå 1300-tallet,
men er truleg eldre. Frarn til 1845
var kyrkja soknekyrkje for nordre
del av Randaberg. Det er sannsynleg
at kyrkja opphavleg var ei staykyrkje.
Tidlegare låg tunet på garden
Ut fra teksten tror man ruinen ligger rett frem på toppen!
Før man retter teksten må man
vurdere en annen plassering av
skiltet. I dag står det ved inngangen
til friområdet. Bra i forhold til å se
skiltet, men forvirrende i forhold til å
oppleve ruinen.
Forslag: Plasseres lenger mot Ø
inn langs markgrensen/gjerde mot
friområde. Det er likevel der folk vil
krysse marken for å gå mot ruinen
inne på marken. Ifølge representant
fra Randaberg Bondelag kan man
legge lemmer på marken som det
kan høstes henover. Disse gir
atkomst og skal ikke genere driften.
Skilt her?
Bilde langs gjerde/markgrense. Stein i venstre
hjørne er fra platting ved skilt, der det står i dag.
Alternativt kan skiltet plasseres ved vegen noe lenger sør, og så kan man legge
lemmene herfra og inn til ruinen.
ATKOMST:
Bilveg frem til skiltet, en god del visningsskilt på veg, god parkering ved fjellet. Men
som sagt problemer med atkomsten til selve fornminnet.
9
www.fornminner.no?:
PÅ: Ja
RETTELSER: Ja —er feilmarkert. Viser at tuften skal være på toppen der
bunkersene er!
SKJØTSEL:
Her kan med fordel følges opp på tidligere utført førstegangsskjøtsel., Samt flytte skilt
og anlegge sti + lemmer.
.„
Etter skjøtsel i 2007 og status i juni 2009
UNIVERSELL UTFORMING:
Dette blir nok en stor utfordring over dyrket mark.
TILTAK
MÅ: Få foretatt ny skjøtsel. 15.000,- hos Bygdeservice? Rette i teksten på
skiltet og trykke på nytt 10.000,-?
BØR: Få atkomst over mark og flytte skilt. Dette får konsekvens for rettingen
av tekst på skiltet. Det må altså først besluttes om man skal flytte det. Ca.
40.000,-?
IDEELT: Universell utforming, men ikke realistisk
VIDERE SKJØTSEL/SKJØTSELPLAN:
Vi må få en egen rutine på årlig tilsyn. Prøve å få til avtale med kommunen om litt
årlig vegetasjonsskjøtsel? 1 dagsverk å etablere?
POTENSIELLE SAMARBEIDSPARTNERE:
Kommunen, grunneier
Jens Flemming Krøger
STAVANGER MARS 2012
10


Norwegian Bokmål

Randaberg - et kirkested fra middelalder. Kirketuft og kirkegård

Halsnøy kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark)

Lindgaard, Eva

Helleristningsdokumentasjon i etterkant av Post 78-gravning (nødgraving) av gravhauger på Bergskleiva i 2010. Berg 129/1, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag

Murgård. Eksempel på energisparing

 
 
 
Riksantikvarens ruinprosjekt  
 
 
Prosjektplan 2012 
 
 
 
 
 
 
Riksantikvaren 2012 
 2 
1 Innledning 
 
Et viktig prinsipp i konservering av middelalderruiner er at alle inngrep skal være så lite 
synlige som mulig og de må være reversible. Men noen ganger må man ta litt kraftigere grep 
for å oppnå best mulig resultater både for bevaring og formidling. Forsidebildet viser utsyn fra 
tårnet på Selje kloster etter at det ble satt inn nye vinduer. Dette er et tiltak som har vist seg å 
være gunstig både for bevaring og formidling. Tårnet er nå beskyttet mot regn og ‘drefs’, 
samtidig som det estetisk nå framstår som enhetlig og gjennomført. En sideeffekt er at man nå 
kan se på landskapet gjennom ulike ‘rammer’ – en kunstopplevelse på kjøpet.  
 
De nye vinduene er foreløpig siste hånd på restaureringen av tårnet som foruten utmeisling og 
spekking av fuger også har omfattet en større reparasjon av portalen mot skipet i andre høyde. 
Ferdig konservert tårn blir markert med riksantikvaren til stede under Seljumannamesse 
søndag 8. juli. 
 
Foruten konservering arbeides det også med kompetanseutvikling, FOU og 
informasjon/formidling.  
 
Budsjettet for 2012 er på 11,7 mill kr.  
 
2 Prosjektorganisasjon 
 
Prosjektet er administrativt plassert i Utviklingsavdelingen/Konserveringsseksjonen, men har 
også medlemmer fra Kulturminneavdelingen og samarbeider nært med 
Informasjonsavdelingen. Utviklingsavdelingen følger opp arbeidet med enkeltanlegg og 
konserveringstekniske saker. Kulturminneavdelingen følger spesielt opp problemstillinger 
omkring inngrep og dispensasjoner (arkeologi). Oppfølging av de enkelte anleggene er fordelt 
regionvis mellom prosjektmedarbeiderne. Dette er prosjektgruppen i 2011: 
 
Inger-Marie Aicher Olsrud, UK, prosjektleder 
Harald Ibenholt, UK, seksjonssjef/prosjektmedarbeider 
Karin Axelsen, UK, prosjektmedarbeider 
Live Johannessen, KA, prosjektmedarbeider og arkeologiansvarlig. 
 
 
 
3 Arbeidsoppgaver 2012  
 
1. Konservering og skjøtsel 10 300 000 
2. Forskning og utvikling 700 000 
3. Informasjon og formidling 400 000 
4. Reiser, kurs, diverse 300 000 
            Totalt 2012  11 700 000 
 
 3 
3.1 Konservering og skjøtsel 
 
Anlegg Tiltak 
Bispeborgen Hamar Konservering av sydfløyen. Ny toppavdekning på 
nordmuren  inkl glassdekke for å bevar og formidle 
nyfunnet trapp. 
  
Erkebispegården i Bergen I 2012 gjøres forberedelser til konservering av 
middelaldermurverk tilhørende Erkebispegårdens 
handelshus under Nykirken. Eier – Bergen kirkelige 
fellesråd – arbeider med å tette terrassen, og det skal 
gjøres dokumentasjon av middelaldermurverk i 
forbindelse med dette arbeidet. 
  
Ruinen under Schøtstuene, 
Bergen 
Under Dramshusens Schøtstue ligger en til nå ukonservert 
middelalderruin. Muren skal renses og løse stein skal 
festes. 
  
Halsnøy kloster, 
Kvinnherad 
Fortsatt arkeologiske undersøkelser av portbygningen og 
korsgangen. Konservering av Vestfløyen som også skal få 
nytt tak.  
  
Lyse kloster, Os Det er planer om å felle noen av de gamle trærne som står 
inntil klostermurene. Dette gjøres dels fordi trærne i seg 
selv er gamle og står i fare for å falle over murene, og 
dels fordi det er nødvendig å utføre dreneringstiltak i 
forkant av konservering. Steinlageret skal repareres. 
  
Tautra klosterruin, Frosta Fortsatt konservering av klosterruinene. 
  
Sverresborg, Trondheim Ruinene av Sverresborg nærmer seg ferdig konservert, og 
det er planlagt åpning i oktober. Markeringen er en del av 
Riksantikvarens hundreårsjubileum og riksantikvar Jørn 
Holme vil være til stede.  
  
Reins kloster, Rissa Arbeidet med konservering av portalen mot 
hovedbygningen har vist seg å bli en krevende oppgave. 
Samtidig har den gitt spennende og verdifull innsikt ned 
hensyn til konstruksjon og konserveringshistorie. 
Arbeidet fortsetter i 2012, og det arbeides samtidig med 
konservering av det nye rommet sør for koret. 
  
Steinvikholm slottsruin, 
Stjørdal 
Konservering av indre murverk. 
  
Munkeby klosterruin, 
Levanger 
Avsluttende konservering og legging av nytt toppdekke 
(bentonitt og torv/gress).  
  
Selje kloster og 
helgenanlegg, Selje 
Fortsatt konservering av vestfløyen ved tårnet. Markering 
av at tårnet er ferdig konservert. 
 4 
Anlegg Tiltak 
  
Holla kirkeruin, Nome Utmeisling av fuger og spekking med kalkmørtel.  
  
Kongsgården, Tønsberg Konservering av synlig murverk med utmeisling og 
spekking. Forberedelse til videre konservering. 
  
Olavskirken, Oslo Olavsklosteret i Oslo ble ferdig konservert og åpnet i 
2010. Nå fortsetter arbeidet med Olavskirken. Vanlig 
konserveringsarbeid samt planlegging av gangbro for å 
beskytte murverket og å bedre framkommeligheten. 
  
St Nikolas kirkeruin, 
Sarpsborg 
I 2010 ble det markert at St Nikolas kirkeruin var ferdig 
konservert. Det var den også, men en gammel ‘synd’ – 
apsiden – sto fremdeles åpen. Det skal i 2012 mures inn 
ny stein i apsiden. 
  
Kalkovnen ved Værnes 
kirke, Stjørdal 
Kalkovnen er ikke ruinen etter et stående bygg, men i og 
med at den representerer så viktig kunnskap for prosjektet 
vil vi i første omgang bidra til at det ødelagte vernebygget 
tas ned og et nytt settes opp.  
 
 
3.2 FoU og dokumentasjon 
Tema Oppgave 
Ruinfragmenter i 
Rogaland 
Det arbeides i samarbeid med Arkeologisk museum – 
Universitetet i Stavanger med å samle og utarbeide en 
database over ruinfragmenter fra Rogaland. Det 
planlegges samtidig konservering og/eller skjøtsel av 
Viste og Randaberg kirkeruiner.  
  
Fotogrammetri Dokumentasjon av Nes og Mo kirkeruiner samt skanning 
av ruinen under Schøtstuene etter rensing. Denne er 
tidligere dokumentert ved fotogrammetri. Det er også 
planlagt kurts for noen av Riksantikvarens medarbeidere. 
  
Georadar ruinen på Ytre 
Giske - forprosjekt 
Ruinen ‘Giske-huset’ ble framgravd på 1970-tallet, 
undersøkt og tildekket. Det er ikke planer om framgraving 
og restaurering, men det er viktig at ingen spor går tapt. 
Derfor har vi bestilt et forprosjekt fra NIKU der vi vil gå 
igjennom arkivmateriale legge planer for en større 
undersøkelse som også vil omfatte georadar. 
  
Kongsgårdruinen på 
Avaldsnes - tilråding 
Arkeologer har funnet restene av en kongsgård som 
tilhørte Håkon Håkonsson. Funnet på Avaldsnes blir 
betegnet som en sensasjon (NRK 25.7.2012). 
Funnet er sensasjonelt og Riksantikvaren har bedt om en 
rapport fra NIKU med beskrivelse av funnet og tilråding 
om tiltak på kort og lang sikt. 
 5 
3.3 Informasjon og formidling 
Tema Oppgave 
Film – rekonstruksjon av 
Bergen i middelalderen 
Gjenskaping og visualisering av middelalderens Bergen er 
en oppgave som omfatter både forskning og formidling. 
Arbeidet har pågått i flere år, og har skapt engasjement og 
debatt i forskningsmiljøet. Det arbeides nå med versjon 2 
av filmen. 
  
Fotodokumentasjon  Ruinene Katta, kannikene og Mjøskastellet skal 
fotograferes, og det skal lages en utstilling av utvalgte 
ruiner. 
  
Skanning av Teglkastellet Teglkastellet i Tønsberg skannes og det skal lages en 3D-
modell til formidling. 
 
3.4 Reiser, kurs, diverse 
Tema Oppgave 
Seminarer Det skal arrangeres et to dagers seminar for eiere av 
middelalderruiner. Seminaret holdes i Bergen. 
  
Reiser og kurs 
prosjektgruppa 
Reiser i forbindelse med kurs, møter og befaringer. 
 
 
 
Totalt budsjett 2012  11 700 000 
 
 
 
 
 
www.riksantikvaren.no 
 
 


Riksantikvarens ruinprosjekt. Prosjektplan 2012

   
Dispensasjon fra automatisk fredning i arealplaner  
Bruk av Bestemmelsesområde og Bestemmelsesgrense  
Automatisk fredete kulturminner det gis dispensasjon for i en arealplan, skal avmerkes i plankartet 
som bestemmelsesområde med bestemmelsesgrense og tilhørende omtale i bestemmelsene. 
Riksantikvaren anbefaler at bestemmelsesområdene nummereres som vist i Miljøvern-
departementets veileder; # 1, # 2, # 3 etc., eventuelt også med kulturminnets ID-nummer.  
Når det gis dispensasjon fra automatisk fredning gjennom vedtak av arealplan, skal dispensasjonen 
innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Dette er uavhengig av om det stilles vilkår om arkeologisk 
gransking til dispensasjonen eller ikke, og også om dispensasjon gis av fylkeskommunen 
(prøveordningen) eller Riksantikvaren.  Det er også uavhengig av om det gis dispensasjon på 
reguleringsplannivå (områderegulering eller detaljregulering) eller kommuneplannivå.   
Bestemmelsen om dispensasjon kan stå under fellesbestemmelser eller under et bestemt 
arealformål (pbl. § 12-5, pbl. § 11-7, nr. 1). Hva som er hensiktsmessig vurderes i den enkelte sak. Der 
det gis dispensasjon fra fredning for kulturminner innenfor ett arealformål, bør 
dispensasjonsbestemmelsen plasseres der. Gis det dispensasjon i flere arealformål, kan 
fellesbestemmelsene benyttes. 
Automatisk fredete kulturminner det er gitt dispensasjon for, skal avmerkes på arealplankartet. 
Bestemmelsesområde/bestemmelsesgrense brukes for å avmerke områder i et arealformål der 
spesielle bestemmelser gjelder. I Miljøverndepartementets Reguleringsplanveileder (2011)står 
følgende: 
Eventuell ytterligere presisering kan gjøres i bestemmelser. Slike bestemmelser kan, i likhet med alle bestemmelser som 
er geografisk avgrenset, stedfestes med bestemmelsegrense og tilhørende bestemmelseområde på plankartet. 
Bestemmelsen kan også gjelde hele formålet.  
Figur 4.2. 
Innenfor område I1 
(industriformål) i planen er 
et område vist med 
RpBestemmelseGrense og 
tilhørende område. 
Området er nummerert (# 
3), slik at presisering av 
arealformålet  i 
planbestemmelsene kan 
henvise til det spesifikke 
bestemmelsesområdet.  
 
Fra Miljøverndepartementets Reguleringsplanveileder (2011), kapittel 4 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2011/reguleringsplanveileder.html?id=613879  
 
Symboler for bestemmelsesområde/bestemmelsesgrense er som følger: 
  
Beskrivelse 
symboler 
 
  
Linjesymbol 
  
Tykk
else 
(mm) 
Stipling   
 
Leng
de 
(mm)  
Mellom 
(mm) 
Symbol Farge 
 
KpBestemmelseGrense 0,5 2 2 RGB 0-0-0 
RpBestemmelseGrense 0,5 2,0 2,0 RGB 0-0-0  
 
Fra Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Del 2 – Spesifikasjon for tegneregler   
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven/kart--og-planforskriften-
.html?id=570324  
 
Eksempler 
Normalt blir det stilt vilkår om gransking av automatisk fredete kulturminner når det gis dispensasjon 
gjennom arealplan. Kulturminnene det gis dispensasjon for, gis et spesifikt nr. i planen, eventuelt 
med ID-nummer der dette er praktisk mulig. Bestemmelsen settes inn som reguleringsbestemmelse 
under det aktuelle i arealformålet dispensasjonen er gitt for, eventuelt fellesbestemmelsene.  
§ 2 Bebyggelse og anlegg 
§ 2.3 Bestemmelsesområder 
# 1 Før utbygging kan settes i gang, skal det gjennomføres arkeologisk gransking av det automatisk 
fredete kulturminnet ID123456. 
Det skal tas kontakt med XX fylkeskommune/Sametinget i god tid før tiltaket skal settes i gang slik at 
omfanget av granskingen kan fastsettes.  
 
Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven § 10.   
 
 
 
I saker der det gis dispensasjon uten vilkår om ytterligere arkeologisk gransking, for eksempel i saker 
som fylkeskommunen håndterer som forenklete dispensasjoner, skal dispensasjonen stå som 
bestemmelse under arealformålet med tydeliggjøring av at det ikke er stilt vilkår om gransking av 
kulturminnet før realisering av planen. Eksempel på dette er Hovin kirke/kirkegård i Spydeberg 
kommune. 
 
§ 1Bebyggelse og anlegg – Grav-/urnelund 
# 1 Tiltak i henhold til planen er tillatt. Kulturminnet ID119489 er allerede undersøkt, og det er ikke 
stilt ytterligere vilkår forbundet med dispensasjonen.   
 
 
 
 
I reguleringsplan for Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg i Oslo kommune er 
bestemmelsesområde benyttet for flere områder, også der automatisk fredete kulturminner inngår. 
Bestemmelsen tydeliggjør hva som er tillatt og hva det stilles vilkår om ved gjennomføring av tiltak i 
tråd med planen. I denne reguleringsplanen er bestemmelsesområdene ikke nummerert.  
§ 6 Grønn struktur 
§ 6.1 Naturområder, N1 til N5 
 
N1, N1a og N1b Skog med liten grad av skjøtsel 
På vilkår av arkeologisk overvåking og at tiltaket ikke medfører inngrep i automatisk fredet lokalitet, innenfor 
bestemmelsesgrense og byggegrense for utsiktsplattform ved Ekebergrestauranten vist i plankartet, tillates 
oppført utsiktsplattform.  
 
 
 
§6.3 Park, P1 til P4 
P2 Slette 
Innenfor bestemmelsesgrense for formidling/sikring kulturminner som vist i plankartet tillates opparbeidet 
platå for sikring av skålgropfelt, samt formidling av forhistorisk landskap. 
 
 
 


Dispensasjon fra automatisk fredning i arealplaner. Bruk av Bestemmelsesområde og Bestemmelsesgrense

Strategisk plan for forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer 2011-2020. Utvidet versjon

Dammann, Åse

Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Tromsø kommune, Troms fylke 2011. 3. omdrev

Not a member yet