Riksantikvarens vitenarkiv

Flatdal kyrkje og mellomalderkyrkjegar. Vurdering av klimarelatert risiko og planlegging av risikoreduserende tilpasningstiltak. Rapport

Tallaksen, Harald

Skjelstad, Guro

Norwegian Bokmål

Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 5. omdrev 2020-2024.  Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Sandnes kommune 2022

Riksantikvarens årsrapport 2021

Blix, Hulda

Dammann, Åse

Digitalisering av tapetsamlingen. Prosjektbeskrivelse

Boye, Svend Butenschøn

Evaluering av Riksantikvarens fredningsstrategi fra 2015.

Ørnhøi, Anne Apalnes

Spaarschuh, Christina

Kausland, Kristin

Mengshoel, Karen

Olstad, Tone M.

Alterskapet fra Aure kirke. Undersøkelse og dokumentasjon

English

Cultural Heritage in a Changing Climate. Oslo Forum 2021

Riksantikvaren

Frivillighetsstrategien. Riksantikvarens strategi for samarbeid med frivillig sektor. Strategi

Holla kirkeruin
INFORMASJONSARK
Holla kirkeruin ligger på Hollahøyden på Ulefoss i 
Nome kommune, Vestfold og Telemark. Kirken, som 
er viet til Sta. Maria, ble oppført på 1200-tallet. Slik 
ruinen står i dag, er våpenhuset ca 6,5 X 7,5 m, skipet 
ca 15 X 8 m og spor av kor og sakristi til sammen ca 10 
X 7 m. Spor i murverket, spesielt på nordveggen viser 
at skipet er blitt forlenget mot vest. Skipet var rektan-
gulært og en-skipet. Undersøkelsene på 1920-tallet 
viste med stor sikkerhet at koret hadde hatt en rett 
avslutning.
Dagens form fikk kirken i 1735 da skipet ble for- 
lenget, og det ble satt opp et våpenhus med tårn i tre 
og gravkjeller mot vest. Samtidig ble koret, som hadde 
rast ned i 1718, gjenoppbygd i tre sammen med et 
sakristi, også dette i tre.
Holla kirke var bygget i romansk stil med runde buer i 
portalene i sør og vest. Vestportalen i tegl fra 1735 har 
fra da av vært synlig. Sørportalen har på et tidspunkt 
blitt murt igjen, men vi har god dokumentasjon fra 
da den ble gjenåpnet på 1920-tallet. Vi kjenner ikke 
til hvordan en eventuell korportal så ut, men vi kan 
tenke oss at den opprinnelig var smal og rundbuet. 
Bygningsmaterialet er tilhugget lokale bergarter.  
Portalene har omramminger i kalkstein, også den 
lokal.  
Kirken var opprinnelig bygget som sognekirke. 
Kongen var eier fra 1537 til 1721, og fra 1735 var det 
eieren av Holden (Ulefos) Jernværk som sto som 
eier. I dag er det Nome kommune som står som 
eier av kirkeruinen.
ØVERST: Holla kirkeruin i 2020. 
NEDERST: Gamle holla kirke fotografert en gang før 1878.
Foto: Riksantikvaren
H O L L A K I R K E R U I N
På kirkens sørvegg er det innvendig montert presten 
Michael Thones gravplate fra 1672. Et fantastisk 
stykke støpearbeid fra Holden. Ta deg tid til å lese 
teksten – en hyllest til kjærligheten.
På ruinens vest- og sørside er det kirkegård. Det er 
i forbindelse med ulike istandsettingsarbeider  
funnet flere middelaldergraver inntil murene 
i koret. Middelalderkirkegården er for lengst 
tildekket, men gravmerker fra 1600-tallet vitner 
om kontinuerlig bruk. Om vi hever blikket, ser vi 
også tydelig både i sør, vest og nord, gravfeltet fra 
jernalderen.
Det er ikke gjort så mange arkeologiske funn 
som kan knyttes til middelalderkirken, men lås 
og nøkkelblad er bevart og oppbevares der de ble 
laget – på Ulefos Jærnverk. Ved undersøkelser i 
forbindelse med istandsetting er det funnet flere 
mynter, sist ved undersøkelser i ved oppretting 
av steinsettingen inne i skipet i 2020. Det ble da 
funnet et vakkert eks av George III/gudinnen Bri-
tannia, trolig en kobberpenny fra begynnelsen av 
1800-tallet. 
GRAVPLATEN. Foto: Inger-Marie Aicher Olsrud, Riksantikvaren
SØRPORTALEN 2020. Foto: Inger-Marie Aicher Olsrud, 
Riksantikvaren
SØRPORTALEN 1923. Foto: Gerhard Fischer, Riksantikvaren
H O L L A K I R K E R U I N
Gamle Holla kirke ble revet i 1878 etter at Holla nye 
kirke sto ferdig i 1867. Treverket ble da tatt ned og 
gjenbrukt, mens steinveggene startet å forfalle. 
På 1920-tallet var forfallet kommet så langt at ruinen 
var til forargelse for bygden. I 1923 startet, etter 
initiativ fra og med økonomisk bistand fra kam-
merherreinde Eleonore Cappelen, det første store 
istandsettingsarbeidet. Arkitekt Gerhard Fischer og 
hans assistent Cato Enger utførte sammen med lokale 
arbeidere en gjennomgående restaurering av ruinen. 
Vegger ble bygget opp og forsterket, gravkjelleren ble 
gravd ut, sørportalen gjenåpnet, og ruinen fikk topp- 
avdekning i skifer. Dette er samme utforming som 
den har i dag. 
Årene gikk, og det ble utført diverse mindre repara-
sjoner. Det ble etter hvert klart at om ruinen skulle 
sikres på lang sikt, så var det nødvendig med om- 
fattende tiltak. I 2007 startet arbeidene i regi av Riks-
antikvarens ruinprosjekt. Sementfugene fra tidligere 
restaureringer er fjernet og erstattet med kalkmørtel 
på hele ruinen. Dette var nødvendig for å sørge for 
at murkjernen holder seg tørr. Toppavdekningen i 
skifer er erstattet med fiberbetong, men med samme 
utforming som Fischer anla i 1925. Vestportalen ble 
demontert og er murt opp igjen med ny tegl.
Ruinen og deler av området omkring ble lyssatt i 
forbindelse med kirkejubileet i 2017. Lyssettingen kom 
etter initiativ fra Ulefoss IdeForum og er finansiert av 
Sparebankstiftelsen samt offentlige og private gaver.
KIRKERUINEN PÅ HOLLAHØYDEN. Foto: Inger-Marie Aicher Olsrud, Riksantikvaren
DEN NYE VESTPORTALEN. Foto: Inger-Marie Aicher Olsrud
Riksantikvaren
Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo
Besøksadresse / Dronningens gate 13
Tlf. / 22 94 04 00
Faks / 22 94 04 04
E-post / postmottak@ra.no
www.riksantikvaren.no
LYSSATT RUIN. Foto: Kjetil Haatveit


Holla kirkeruin. Informasjonsark

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse på Agder. Rapport

Not a member yet