Riksantikvarens vitenarkiv

Olstad, Tone M.

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 77/2013 
 
ALTERSKAPET I A 425 RØST KIRKE 
 
Tilstandsvurdering og tiltak 
 
Tone Marie Olstad 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
Alterskapet i A 425 Røst kirke 
Tilstandsvurdering og tiltak 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
Publiseringsdato 
07.09. 2013 
Prosjektnummer 
156102413 
Oppdragstidspunkt 
06.06. 2013 
Forsidebilde 
Alterskapet i Røst kirke Foto: NIKU 2013 
Forfatter(e) 
Tone Marie Olstad 
Sider 
18 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Tone Marie Olstad 
Prosjektmedarbeider(e) 
      
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av alterskapets tilstand og utført tiltak ved befaring til kirken 6. – 7. juni 2013. Rapporten gir 
dessuten forslag til videre tiltak. 
 
Emneord 
Kirkekunst, polykromi, skulptur, altertavle 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
4 
Forord 
 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
5 
Innholdsfortegnelse 
 
1 Innledning ........................................................................................................................................ 6 
1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 6 
1.2 Rapporten ................................................................................................................................ 6 
1.3 Vurdering ................................................................................................................................. 6 
1.4 Beskrivelse av alterskapet ....................................................................................................... 6 
2 Tilstand og tiltak .............................................................................................................................. 6 
2.1 Høyre dør, utside, Moses ........................................................................................................ 6 
2.2 Høyre dør, innside, Sankta Margareta .................................................................................... 8 
2.2.1 Tiltak høyre dør ............................................................................................................... 9 
2.3 Venstre dør, utside, Aron ...................................................................................................... 10 
2.4 Venstre dør, innside, Sankta Katarina ................................................................................... 11 
2.4.1 Varmeskade ................................................................................................................... 12 
2.4.2 Tiltak venstre dør ........................................................................................................... 12 
2.5 Korpus, bakside ..................................................................................................................... 12 
2.5.1 Tiltak, bakside ................................................................................................................ 12 
2.6 Gjennombrutt topplist og annet listverk ............................................................................... 12 
2.6.1 Tiltak listverk.................................................................................................................. 13 
2.7 Sidevegger, utside ................................................................................................................. 13 
2.7.1 Tiltak, sidevegger, utside ............................................................................................... 13 
2.8 Predella .................................................................................................................................. 13 
2.8.1 Tiltak, predella ............................................................................................................... 13 
2.9 Nisjer...................................................................................................................................... 13 
2.9.1 Tiltak, nisjer ................................................................................................................... 14 
2.10 Søyler og arkadebuen ............................................................................................................ 14 
2.10.1 Tiltak, søyler og arkadebue ........................................................................................... 15 
2.11 Skulpturer .............................................................................................................................. 16 
2.11.1 Tiltak, skulpturer ............................................................................................................ 16 
3 Forslag til videre tiltak ................................................................................................................... 16 
3.1 Alterskapet ............................................................................................................................ 16 
3.2 Krusifikset .............................................................................................................................. 17 
4 Annet ............................................................................................................................................. 17 
4.1 Stearin ................................................................................................................................... 17 
5 Kilder.............................................................................................................................................. 18 
6 Vedlegg .......................................................................................................................................... 18 
6.1 Vedlegg 1 Materialer ............................................................................................................. 18 
 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
6 
 
1 Innledning 
1.1 Bakgrunn 
I forbindelse med dendrokronologiske undersøkelser av alterskapet i Røst kirke fikk NIKU i oppdrag 
av Riksantikvaren å tilstandsvurdere alterskapet. Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av 
alterskapets tilstand og utført tiltak ved befaring til kirken 6. – 7. juni 2013. Det ble gitt 2 timer til 
vurderingen. I tillegg ble det brukt tid på nødvendig støvfjerning og enkel konsolidering. Skulpturene 
ble demontert. 
1.2 Rapporten 
Fotografiene som er brukt i rapporten er tatt av NIKU. Høyre og venstre i rapporten er betrakters 
høyre og venstre.  
1.3 Vurdering 
Vurderingen ble utført i lampelys og dagslys og med hjelpelys fra LED-lommelykt. Det ble benyttet 
hodelupe.   
1.4 Beskrivelse av alterskapet 
Det vises til tidligere rapporter angående alterskapet som oppbevares i Riksantikvarens arkiv (Olstad 
1984, Olstad 2003).1  
2 Tilstand og tiltak 
 
Alterskapet er støvete på oversiden, for øvrig er det påfallende lite støvete og det er en jevn glans i 
overflaten. Tilstanden er generelt god, problemet er skader i retusjene fra 1980-årene.  Skadene i 
retusjene har øket i omfang, men er likevel ikke påfallende forverret etter befaringen i 2003 (Olstad 
2003).  
2.1 Høyre dør, utside, Moses 
Tilstanden er generelt god. Det er jevn glans i overflaten. Retusjene er ikke endret. Det er et lite 
område hvor det er bom i malingen.   
                                                          
1
 Alterskapet ble sist behandlet ved Riksantikvarens konserveringsatelier i slutten av 1980-årene. Rapporten fra 
1984 (Olstad 1984), er en beskrivelse av hoveddelen av arbeidet og gir dessuten en forholdsvis omfattende 
beskrivelse av alterskapet. Denne er ikke publisert, men oppbevares i Riksantikvarens arkiv.  
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
7 
 
 
Utsnitt av maleriet fra 1700-tallet på 
utsiden av høyre dør. Det opprinnelige 
maleriet ligger delvis bevart under det 
synlige. 
 
Detalj fra samme maleri, nede mot 
rammekanten.Rensepinnen peker mot 
et lite område med bom i malingen. 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
8 
2.2 Høyre dør, innside, Sankta Margareta 
 
 
 
Høyre dør, innside 
 
Detalj, midtfelt 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
9 
Tilstanden på malingen er god. Det er ikke observert noe løs maling, men det er utfall og 
oppskallinger i nesten alle retusjene. Dette er skjemmende for maleriet som helhet, men skader ikke 
den opprinnelige malingen. Enkelte av retusjene har endret farge. 
Skadene i retusjene skyldes dårlig vedheft mellom underlaget og malingen. Skadene kan også skyldes 
bruk av oksegalle. Dette ble brukt for at akvarellmalingen som ble brukt til retusjene ikke skulle perle 
på underlaget.2   
 
 
 
  
De fire detaljbildene over viser eksempler på skader i retusjerte områder 
2.2.1 Tiltak høyre dør 
Ingen tiltak ble gjort for den høyre døra. 
  
                                                          
2
 Oksegalle var vanlig å bruke sammen med akvarellbasert retusjering. Jeg har ikke observert denne typen 
skader på andre gjenstander retusjert med akvarell.  Se for eksempel 
http://www.boesner.dk/farver/malehjaelpemidler/til-farver/flydende-oksegalle hvor det står:  
«Flydende oksegalle er et befugtningsmiddel, som blandes direkte med akvarelfarver for at forbedre 
flydeegenskaberne».  
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
10 
 
2.3 Venstre dør, utside, Aron 
Tilstanden er generelt god. Det er jevn glans i overflaten. Retusjene er ikke endret.  Det er et lite 
område hvor malingen er krakelert og hvor kantene på hvert malingflak er trukket noe opp fra 
underlaget. Malingen i dette området er ikke løs.  
 
 
Utside venstre dør. 
 
 
  
Portrett, Aron. Detalj av Arons kledning, på høyre side av sprekken i døra. 
Det er små oppskallinger i malinglaget, men malingen er ikke 
løs. 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
11 
2.4 Venstre dør, innside, Sankta Katarina 
 
Venstre dør, innside 
 
Tilstanden er generelt god. Det er jevn glans i overflaten. Det er ikke observert noe løs maling. 
Retusjene er fargemessig generelt ikke endret, og i de fleste retusjerte områdene har retusjene feste 
til underlaget.  Men det er små områder hvor retusjene krøller seg opp og faller av. Det er noen 
minimale utfall i flere av de retusjerte områdene. De mørke retusj-områdene på hjulet, se foto 
nedenfor, har de fleste og de mest skjemmende skadene. 
  
Område med tydelige løse retusjer Nærbilde fra samme område 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
12 
 
2.4.1 Varmeskade  
 
Det er en varmeskade på det nedre 
ramtreet på den venstre døra.  
 
Skaden skyldes høyst sannsynlig at 
alterlyset har stått for nær døra. Pilen 
markerer skadeområdet hvor 
malingen er blæret opp.  
 
Denne skaden er kommet etter 2003. 
 
2.4.2 Tiltak venstre dør 
Ingen tiltak ble gjort for den venstre døra. 
 
2.5 Korpus, bakside 
Lerretet sitter uten bukler. Det er et lite utfall i malinglaget i nedre halvdel, litt til høyre for midten av 
skapet.  
2.5.1 Tiltak, bakside 
Det ble skåret i lerretet for å åpne det slik at skruen til den høyre skulpturen kunne skrus ut. Det ble 
også skåret et snitt ved skruen til den sentrale Olavsskulpturen. Over snittet til den høyre skulpturen 
(betrakters høyre skapet sett forfra) ble det limt et bomullsbånd med Lascaux Medium for 
Consolidation. Båndet ble retusjert med gouache. 
 
2.6 Gjennombrutt topplist og annet listverk 
Tilstanden er generelt god. Det er jevn glans i overflaten. Retusjene er ikke endret. På den profilerte 
listen nede på predellaen er et to utfall i malingen på høyre side av frontlisten.  
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
13 
 
 
Områder med utfall i malingen er markert med 
rensepinnen. Malingen i området har feste til underlaget. 
Dette kan ha skjedd ved støvtørring 
Slitasjeskade på høyre hjørne på nedre listverk 
 
2.6.1 Tiltak listverk 
Ingen tiltak ble gjort. Ved egnet anledning bør skader i malinglaget retusjeres. 
 
2.7 Sidevegger, utside 
Det er jevn glans i overflaten. Retusjene er ikke endret.  Det er forholdsvis mange takformede 
oppskallinger fordelt over hele flaten. De fleste av oppskallingene er små. Takformen på 
oppskallingene følger vedretningen.  
2.7.1 Tiltak, sidevegger, utside 
Ingen tiltak ble gjort. Det er ikke nødvendig med umiddelbare tiltak, men ettersom den opprinnelige 
1500-talls marmoreringen er bevart under den synlige blå malingen, er det nødvendig å holde 
området under oppsikt. 
 
2.8 Predella 
Tilstanden er generelt god. Det er jevn glans i overflaten. Retusjene er ikke endret. 
2.8.1 Tiltak, predella 
Ingen tiltak ble gjort. Ingen tiltak er nødvendig. 
 
2.9 Nisjer 
Det er jevn glans i overflaten. Retusjene er ikke endret.  Det er ingen nye utfall i malingfilmen. Der 
det opprinnelige gullet er bevart under den nåværende blå marmoreringen, er det en del 
oppskallinger. Enkelte av dem er forholdsvis store. Bildene nedenfor viser hvor det ble funnet løs 
maling i nisjene:3 
                                                          
3
 Bildene er ment til hjelp for å kunne lokalisere skadene observert i 2013 ved en senere tilstandsvurdering av 
skapet. 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
14 
 
 
 
Venstre nisje, høyre skråvegg.  
 
Rensepinnen markerer område med 
løs maling 
  
Venstre nisje, venstre skråvegg.  
 
Rensepinnen markerer område med 
løs maling 
 
Figur til venstre 
Venstre nisje, venstre skråvegg. 
Rensepinnen markerer område 
med løs maling. 
 
Figur til høyre 
Venstre nisje, venstre skråvegg. 
Rensepinnen markerer område 
med løs maling 
 
 
Til venstre: 
Venstre nisje, høyre skråvegg. 
Rensepinnen markerer område 
med  
løs maling 
 
Til høyre: 
Midtre nisje, høyre skråvegg. 
Rensepinnen markerer område 
med løs maling. De fire hele 
«rutene» har løs maling. 
 
 
2.9.1 Tiltak, nisjer 
Områder med løs maling er festet med Lascaux Medium for Consolidation.  
 
2.10 Søyler og arkadebuen 
Det er jevn glans i overflaten. Retusjene er ikke endret. Det ble ikke observert nye utfall eller 
oppskallinger i malinglaget på søylene, på den opprinnelige delen av arkadebuen, eller på den 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
15 
sekundære gjennombrutte dekoren. Dekoren kan rikkes på. Det betyr at den ikke  sitter helt fast, 
men den kan ikke løsne og falle ut.   
2.10.1 Tiltak, søyler og arkadebue 
Ingen tiltak ble gjort for disse elementene. Ingen tiltak er nødvendig. 
  
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
16 
2.11 Skulpturer 
Venstre og midtre skulptur: biskop og St. Olav 
Det er jevn glans i overflaten. Det ble ikke observert oppskallinger i malinglaget.  
 
Høyre skulptur: biskop 
Det er jevn glans i overflaten. Det ble observert 4 små oppskallinger i malinglaget, se foto nedenfor 
hvor fire områder med løs maling på den høyre skulpturen er markert med rensepinne. 
 
 
 
Løs maling på mitraen Løs maling nede på venstre side 
  
Løs maling nede på kappen; to steder 
 
2.11.1 Tiltak, skulpturer 
Den venstre og midtre skulpturen ble tørr-renset med syntetisk tørrsvamp. Den høyre skulpturen ble 
renset, delvis med vann, delvis med svamp. Løs maling på den høyre skulpturen ble festet med 
Lascaux Medium for Consolidation. 
3 Forslag til videre tiltak  
3.1 Alterskapet 
Ingen videre tiltak er nødvendig for korpus med arkitektur og skulpturer. Man bør vurdere å 
behandle maleriene på innsiden av dørene. Maleriene ser ut til å være uten skader, men det er 
problemer med retusjene. Retusj-skadene ser ikke ut til å påvirke malingen rundt retusjene. Retusj-
problemene  skyldes trolig først og fremst dårlig vedheft til underlaget. Alle retusjene utført på 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
17 
alterskapet i 1980-årene, ble utført i akvarell. Bruk av oksegalle som fuktemiddel for å få 
akvarellmaling til å feste til underlaget, kan ha bidratt til at retusjene nå faller av. Problemene med 
retusjene ble oppdaget i 1999 av konserveringstekniker i Nordlands fylkeskommune Heinz Kusch, og 
meddelt muntlig til Tone M. Olstad som observerte fenomenet under en befaring i 2003 (Olstad 
2003).  
På normal betraktningsavstand er tapet av retusjer foreløpig ikke forstyrrende for opplevelsen av 
maleriene.  
Dersom man ønsker å gjøre noe med dette, kan dørene hengsles av og transporters til 
behandlingssted. Det er mulig at det er tilstrekkelig å re-retusjere maleriet på innsiden av høyre dør 
og eventuelt re-retusjere maleriet på innsiden av venstre dør på et senere tidspunkt.  
Re-retusjering med samme teknikk som det som er bruk i dag er tidkrevende. Om kun den ene døren 
behandles, bør re-retusjeringen utføres med strekteknikk slik det ble gjort ved siste retusjeringen, 
men med andre materialer. 
 
Detalj fra venstre dørs innside som 
viser strek-retusjer i høyre del av 
utsnittet. 
 
 
3.2 Krusifikset 
Krusifikset ble ikke vurdert i 2013. Det ble vurdert og forsidebeskyttet i 2003 (Olstad 2003). Det har 
behov for behandling.  
4 Annet 
Kirken er velholdt og ryddig, og det blendes for innfallende lys i koret. 
4.1 Stearin 
Det er noe stearin nede på den sekundære predellaen.  Lyseslukker bør brukes. 
  
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
18 
5 Kilder 
 
Olstad, T.M. 1984, A-425 Røst kirke. Senmiddelalder-alterskap. Undersøkelses- og 
restaureringsrapport.  
Olstad, T.M.2003, Befaring til Røst kirke 011003. NIKU notat. 
6 Vedlegg 
6.1 Vedlegg 1 Materialer  
Liste over anvendte materialer  
Tiltak Metode Materialer 
(Handelsnavn/ 
løsning) 
Materialer 
(kjemisk 
sammensetning) 
Område 
Konsolidering Påført punktvis med 
spisspensel, varmeskje ca. 
60 °C (dersom nødvendig). 
Anvendt uuttynnet. 
LMC Lascaux 
Medium for 
Konsolidering 
En vannbasert 
dispersjon av en 
akrylcopolymer 
Se foto i rapporten 
Overflaterensing Benyttet tørr Kosmetikk-svamp Syntetisk 
tørrsvamp av 
polyuretan 
Alterskap. 
Arkitektur deler og 
skulpturer. 
Maleriene ble ikke 
renset 
Overflaterensing Vanne eller saliva, påført 
med bomull på viklepinne 
Vann eller Saliva  Deler av høyre 
skulptur.  
Overflaterensing Tørrensing. Pensel og 
støvsuger 
  Oversiden av 
altertavla 
Retusjering Påført med spisspensel, 
tynnet med  
vann 
Gouache, 
Schmincke
4
 
 
 Retusjering av 
lapp på baksiden, 
ved høyre biskops 
skrue 
 
 
 
 
 
                                                          
4
 http://www.schmincke.de/produkte/gouache-vielfalt.html 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 77/2013 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


Norwegian Bokmål

Alterskapet i A 425 Røst kirke. Tilstandsvurdering og tiltak.

Boro, Marte

Veileder. Råd om energisparing i gamle hus

Statusrapport 2012 (Riksantikvarens ruinprosjekt)

Fredningsgjennomgangen i Hedmark (faktaark)

Enklere og raskere dispensasjonsbehandling av tiltak på byggverk, anlegg mv. fra nyere tid, områder og kulturmiljøer som er fredet i medhold av kulturminneloven. Rundskriv - 27.09.2013 (endret 20.05.2014)

Brænne, Jon

 
 
Oppdragsrapport nr. 130/2012 
 
 
B.359. Røros landsogn 
”Mattisvollen” 
 
Fargeundersøkelse av eksteriøret på 
hovedbygningen 
 
 
Jon Brænne  
 
 
Røros. Landsogn. ”Mattisvollen”. Hovedfasaden mot sør. Boligdelen til høyre, Skjæle og lagerloft til 
venstre. Foto. JB. Juli 2010.  
 
 
Dato:  16.5.2013 
Til:  Riksantikvaren 
Kopi:  Røros kommune kulturminneforvalteren, Sør-Trøndelag fylkeskommune, 
Rørosmuseet og eieren Inge Aspås, Røros.  
Fra:  NIKU v/malerikonservator/seniorforsker Jon Brænne 
Emne:  B. 359. Røros landsogn, ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse av eksteriøret på 
hovedbygningen. 
 
 
Oppdragsgiver:   Riksantikvaren  
Topografisk nummer:  B. 359. Røros 
Prosjektnummer NIKU: 156.1056.11/156.1056.12  
Prosjektleder NIKU:  Jon Brænne 
Kvalitetssikring:  Merete Winness. Avdelingsleder 
Tilstede:   Eieren, Inge Aspås, Røros. 
Tidspunkt:    Feltarbeid: Juli 2011 og juli 2012 
Rapportering: Oktober 2011, juli 2012 og november 2012. 
 
Innhold 
Bakgrunn. ............................................................................................................................................ 2 
Generelt. .............................................................................................................................................. 3 
Eksteriør. ............................................................................................................................................. 3 
Arkivalia ............................................................................................................................................... 6 
Fargeundersøkelsen ............................................................................................................................ 6 
Metode ............................................................................................................................................ 6 
Fargeregistrering ............................................................................................................................. 6 
Resultat av undersøkelsene ................................................................................................................ 7 
Forslag til farger og fargesetting ved oppmalingen. ......................................................................... 12 
Malerarbeider ................................................................................................................................... 12 
Malingfjerning. .............................................................................................................................. 12 
Rengjøring og vask. ........................................................................................................................ 12 
Valg av maling. .............................................................................................................................. 12 
Vinduer. ......................................................................................................................................... 13 
Påføring. ........................................................................................................................................ 13 
 
 
 
Bakgrunn. 
Arbeidet ble initiert av tømrer Erik Ulvan, Røros og støttet av kulturminneforvalteren. 
Hovedbygningen som var i meget dårlig stand, har i 2010 gjennomgått en fullstendig strukturell 
reparasjon med skifting av mye tømmer.  Årsaken til undersøkelsene er at i eieren ønsker å 
videreføre arbeidene med maling av eksteriøret og istandsetting av interiøret.   
 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  3 
   
Generelt. 
Arbeidet inngår som en del av det årlige rådgivings- og undersøkelsesprosjektet som NIKU utfører for 
Riksantikvaren på Røros.  
Alle fotografier er tatt av undertegnede.  
 
Eksteriør.  
Hovedfasaden mot syd har bevart eldre panel, hoveddør, døromramming, vinduer, vindusgerikter og 
vinduslemmer. Det kan se ut til at fasadeutstyret er fra ulike perioder, med panelet, vinduene, 
vindusgeriktene og vinduslemmene som de eldste delelementene, fra første halvdel av 1800- årene.  
Hoveddøra og døromrammingen er fra siste del av 1800- åra.   
Før fasaden males må de delene av fasadeutstyret som ikke allerede er restaurert, settes i stand. Det 
gjelder blant annet hoveddøra, døromrammingen og deler av panelet.  
 
Figur 1.  
Hovedbygningen. Baksiden og gavlveggen mot 
øst. Store deler av bakveggen er fornyet med nytt 
tømmer i 2010. Nesten hele bakveggen og 
gavlveggen har blitt påsatt nytt panel. Foto: JB. 
2010. 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  4 
 
Figur 2. Røros landsogn. Mattisvollen. Hoveddøra med omramming. Det er behov for restaurering av dør, 
omramming og terskel. Glasset i de øverste fyllingene er trolig satt inn sekundært for å få lys inn i gangen. 
Foto. JB. 2010. 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  5 
    
 
 
Figur 4. Røros landsogn. Mattisvollen. Vinduene og vindusgeriktene er av en type som var vanlig i Røros 
bergstad i første halvdel av 1800- åra. Vinduene er de karakteristiske torams Rørosvinduene med tre glass i 
liggende format i hver ramme. Foto. JB. 2010. 
Figur 3. Røros landsogn.  Mattisvollen. Panelet er 
svært slitt og har behov for innbøtinger og 
reparasjon før maling. Foto. JB. 2010. 
 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  6 
                                                                                        
 
     
Figur 5. Røros landsogn. Mattisvollen. Vinduslemmer. Utsiden til venstre og innsiden til høyre. 
Vinduslemmene er også av en type som ble brukt i Røros bergstad i første halvdel av 1800- åra. Innsiden har 
fremdeles bevart et opprinnelig malinglag som skal illudere mahogni. Foto. JB. 2010. 
 
Arkivalia 
Det har ikke vært mulig å finne opptegnelser, bilder eller arkivalia som kan gi opplysninger om eller 
muligheter for datering av bygningens utseende i tidligere perioder.  
Fargeundersøkelsen 
Metode 
Treverket på fasaden er usedvanlig slitt og nedbrutt, og det viste seg at det var nødvendig med to 
arbeidsøkter på Mattisvollen, en i 2011 og en ny i 2012, for å kunne gjøre en god nok 
fargeundersøkelse av hovedfasaden. På grunn av den store slitasjen i malinglagene var det ikke mulig 
å utføre en stratigrafisk fargeavdekking på de ulike bygningselementene. Undersøkelsene har derfor 
blitt utført ved hjelp av en mengde punktavdekkinger under mikroskop, og ekstra undersøkelser av 
materialprøver ved større forstørrelse i mikroskop ved NIKUs laboratorium i Oslo. På de fleste 
materialprøvene som ble tatt ut mangler det malinglag. Dette skyldes den store slitasjen som har 
vært på hvert enkelt malinglag. Enkelte malinglag har forvitret og blitt borte, eller de er fjernet ved 
skraping i forbindelse med oppmaling. 
 
Fargeregistrering 
Fargeregistrering ble gjort ved bruk av NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse.1 
Ettersom malinglagene var svært nedslitt, vil de oppgitte kodene trolig ikke være fullstendig 
nøyaktige i forhold til hvordan originalfargene så ut. Avviket er trolig så lite, av NIKU likevel anbefaler 
at de fargene som beskrives i rapporten benyttes uendret. 
 
I tabellene under som viser de registrerte malinglagene er det usikkerheter mht. lagstukturene og 
antall malinglag. Det har kun vært mulig å registrere de opprinnelige malinglagene med de fargene 
                                               
1
 Natural Color System® Index 2009 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  7 
som hører til disse. Det innebærer at det ikke har vært mulig å lage en historisk oversikt over 
sammenhengen mellom de ulike malinglagene, og sette disse inn i en tabell. I denne undersøkelsen 
er det derfor en separat presentasjon av de registrerte malinglagene på hvert enkelt 
bygningselement.   
 
Resultat av undersøkelsene 
Panel 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Gul oker. Opprinnelig maling 4040-Y30R Linoljemaling 
2 Hvit  Linoljemaling 
3 Hvit  Linoljemaling 
4 Blek guloker 2020-Y30R/2030-Y30R Linoljemaling 
5 Hvit  Linoljemaling 
6 Hvit  Linoljemaling 
7? Hvit  Linoljemaling 
 
 
Figur 6. Snitt av malinglagene på panelet. Nederst i prøven er det mulig å se treverket og rester av det 
opprinnelige gul oker malinglaget. Det eldste malinglaget må ha stått svært lenge før det ble malt over, idet 
malinglaget er så slitt at det på de fleste prøvene som ble tatt, kun sees som fragmenter. Foto. E. Verweij, 
NIKU. 
 
 
 
 
 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  8 
Hoveddør, ramtrær 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Grå. Opprinnelig maling 4000-N Linoljemaling 
2 Grå Ikke mulig å kode Linoljemaling 
3 Grå Ikke mulig å kode Linoljemaling 
4 Brun 7020-Y80R Linoljemaling 
5 Grå 2500-N Linoljemaling 
6 Rødbrun 6030-Y70R/7020-Y70R Linoljemaling 
7 Rødbrun 6030-Y70R/7020-Y70R Linoljemaling 
8 Gul oker 5040-Y40R Linoljemaling 
 
Hoveddør, fyllinger 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Grå. Opprinnelig maling 4000-N Linoljemaling 
2 Brun 7020-Y80R Linoljemaling 
3 Sort  Linoljemaling 
4 Hvit  Linoljemaling 
5 Hvit  Linoljemaling 
6 Laserende grønn 3030-G50Y Linoljemaling 
7 Hvit  Linoljemaling 
8 Hvit  Linoljemaling 
9 Hvit  Linoljemaling 
 
Hoveddør, karm 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Grå. Opprinnelig maling 4000-N Linoljemaling 
2 Rødbrun Ikke mulig å kode Linoljemaling 
3 Hvit  Linoljemaling 
4 Gul oker 5040-Y40R Linoljemaling 
 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  9 
Hoveddør, avfasinger på ramtrærne 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Grå. Opprinnelig maling 4000-N Linoljemaling 
2 Grå Ikke mulig å kode Linoljemaling 
3 Grå Ikke mulig å kode Linoljemaling 
4 Brun 7020-Y80R Linoljemaling 
5 Grå 2500-N Linoljemaling 
6 Grønn 5040-G Linoljemaling 
7 Hvit  Linoljemaling 
8 Laserende grønn 3030-G50Y Linoljemaling 
9 Skarp rød 3060-R Linoljemaling 
10 Meget nedbrutt. 
Lys grå/rosa? 
2000-N/2030-R Linoljemaling 
11 Hvit  Linoljemaling 
 
 
Figur 7. Snitt av malinglagene på avfasingene på ramtreet på hoveddøra. Mange av malinglagene fra tabellen 
over kan identifiseres. Det er samsvar mellom de eldste malinglagene på avfasingene og på ramtrær, 
fyllinger og karmen på døra. Foto: E. Verweij. NIKU. 
 
Hoveddør, gerikt og overstykke. Malinglagene er ekstremt nedbrutt. Kun følgende lag er registrert: 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Grå. Opprinnelig maling 4000-N Linoljemaling 
2 Grønn.  5040-G Linoljemaling 
3 Gul oker? Ikke mulig å kode  
4 Gul oker 5040-Y40R Linoljemaling 
 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  10 
Vinduslemmer, utside. Ramtre 
 
Figur 8. Fargelagsavdekking på ramtreet på vinduslemmen. Lag 1 er et grunningslag. Lag 2 er det 
opprinnelige malinglaget. Foto: JB. 2011.  
 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Rød jernoksid, grunning  Linoljemaling 
2 Rød jernoksid 5040-Y90R Linoljemaling 
3 Rød jernoksid 5040-Y90R Linoljemaling 
4 Grønn 4020-G30G Linoljemaling 
 
Vinduslemmer, utside. Fylling. 
 
Figur 9. Fargelagsavdekking på fyllingen på vinduslemmen. Lag 1. er et grunningslag. Lag 2 er det 
opprinnelige malinglaget. Foto: JB. 2011.  
 
 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Rød jernoksid, grunning 5040-Y90R Linoljemaling 
2 Rød jernoksid 5040-Y90R Linoljemaling 
3 Hvit  Linoljemaling 
4 Hvit  Linoljemaling 
 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  11 
Vinduslemmer, innside 
Lag Farge NCS S kode Materialer 
1 Rød jernoksid.  
Tynt, laserende påført 
Mahogniimitasjon  
Ikke kodet 
Linoljemaling 
 
 
Figur 10. Vinduslem, innsiden. Opprinnelig malinglag er bevart. Innsiden er svært lite slitt, noe som indikerer 
at lemmene ikke har stått åpne om sommeren, men trolig har blitt hektet ned når setra har vært i bruk. 
Slitasjen på utsiden indikerer at de har vært lukket den delen av sesongen når setra har stått tom. Foto: JB. 
2011.  
 
Vinduer og vindusgerikter. 
Det ble kun registrert hvite malinglag. Det er ikke mulig å avgjøre hvor mange hvite malinglag det er 
på vinduene og vindusgeriktene.  
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  12 
Forslag til farger og fargesetting ved oppmalingen.  
NIKUs undersøkelser har bragt på det rene de opprinnelige fargene på hovedbygningens fasade. 
Fasaden har elementer fra flere perioder. Vinduene, vinduslemmene og vindusgeriktene er eldre enn 
panelet, hoveddøren og døromrammingen. Ettersom det kun er registrert hvite malinglag på 
vinduene og vindusgeriktene, er det derfor mulig å benytte eldste malinglag på panel, hoveddør og 
døromrammingen sammen med hvite vinduer og vindusgerikter. Vinduslemmene bør males i de 
fargene som med stor sannsynlighet hører sammen med de eldste malinglagene på panelet.  
 
Bygningselement Farge NCS S kode Materialer 
Panel Gul oker 4040-Y30R Linoljemaling 
Vindusgerikter Hvit  Linoljemaling 
Vinduer Hvit  Linoljemaling 
Hoveddør Grå 4000-N Linoljemaling 
Hoveddør, karm Grå 4000-N  
Døromramming 
og overstykke 
Grå 4000-N Linoljemaling 
Vinduslemmer, 
utside, ramtre 
Grønn 4020-G30G Linoljemaling 
Vinduslemmer, 
utside, fylling 
Hvit  Linoljemaling 
Vinduslemmer, 
innside 
Rød jernoksid Ingen tiltak. Behold 
nåværende farge 
Linoljemaling 
 
Malerarbeider 
Malingfjerning.  
Løs maling fjernes med skraping. Alle kvister, kvaeuttrekk og utfall i treverket skal påføres minst to 
tynne lag med kvistlakk.  
Rengjøring og vask.  
Alle elementer som skal males vaskes før maling med Jotun Kraftvask eller andre tilsvarende 
produkter. Som regel kreves det etterskylling etter bruk av de sterke vaskemidlene. Følg 
anvisningene på emballasjen nøye. 
I tillegg anbefales det ofte å vaske huset med Jotuns Sopp- og Algevask eller tilsvarende produkter 
etter rengjøring. Her er det også svært viktig å følge anvisningene på emballasjen, idet de fleste av 
disse produktene ikke skal etterskylles etter påføring. 
Høytrykksspyler må ikke under noen omstendigheter benyttes til rengjøring, skylling eller 
malingfjerning! Til all skylling og vasking av overflatene benyttes det vann fra hageslange med så lite 
trykk som mulig. Sett spredemunnstykke på slangen og benytt svak sprededusj ovenfra og ned til 
skylling og vasking.  
 
Valg av maling. 
Det bør benyttes en ren linoljemaling ved oppmaling.  
 
Det er flere produsenter av linoljemaling på markedet. På grunn av økende problemer med 
svertesopp på alle typer malingsoverflater, anbefales det, at det benyttes linoljemaling med minst 12 
– 15 % tilsetning av sinkhvitt i malingen.  
Alle malinger inneholder midler mot soppvekst. De siste årene er det er lagt restriksjoner på hvilke 
antisoppmidler det er lov å bruke i maling. Ideelt sett skal de være biologisk nedbrytbare og ikke 
NIKU - Oppdragsrapport. Nr130/2012 
Røros. ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse.  13 
skape et miljøproblem. Derfor er mange av de gamle fungicidene som virket godt mot soppvekst, 
forbudt å bruke. Et unntak er sinkhvitt som det fremdeles er lov å bruke, vel å merke som pigment i 
malingen. Derimot er det restriksjoner på sinkhvitt hvis det tilsettes som fungicid. Alt tyder på at en 
maling som inneholder sinkhvitt er mindre utsatt for soppangrep. Sinkoksid hindrer soppvekst. Når 
sinkhvitt er innblandet som et pigment, finnes det i hele malingsfilmens tykkelse og vaskes ut 
ettersom malingen slites.  
 
NIKU anbefaler derfor at det ved utvendige malerarbeider brukes linoljemalinger med høyt innhold 
av sinkhvitt, og med så høyt pigment- og tørrstoffinnhold som mulig.   
 
Linoljemalingens fremste egenskaper er den finmolekylære linoljen som trenger godt inn i 
underlaget, godt hjulpet av malingens lengre tørketid. Malingen slites fra utsiden, noe som er en god 
egenskap i forhold til rebehandling.  
 
Vinduer. 
Kitting ettersees. Løs kitt fjernes. Hvis kittet er så dårlig at all kittingen må fornyes, må som regel 
glasset også tas ut, og kittet som glasset ligger i mot falsen må også fornyes.  Alt som skal males, 
både de delene av kittet som sitter på plass og den delen av kittfalsen som er fri for kitt vaskes. Når 
falsen er helt tørr grunnes den med fortynnet linoljemaling. Når grunningen er helt tørr kittes det 
med rent linoljekitt. Når det benyttes rent linoljekitt, kan kittet overmales med linoljemaling etter 
noen timer. Hvis det benyttes alkydkitt, må kittet tørke i noen uker før malingen påføres.  
 
Påføring. 
Stillasene dekkes med presenninger som festes i takrenner/gesimser, slik at det ikke kommer direkte 
sollys eller regn på malingfilmen under påføring eller i tørkeprosessen.  
Alt malerarbeid på treverk og jern skal utføres med pensel. Alle kvister og kvistutfall påføres to tynne 
strøk med kvistlakk/politur før maling. Dette må utføres spesielt nøye de stedene hvor det er 
benyttet infrarød varme eller varmluft for å fjerne maling.  
Bare flekker må grunnes. Hvis det er gitt anvisninger fra produsentene på emballasjen eller 
datablader, følges disse nøye. Hvis det ikke er gitt anvisninger påføres enten grunningsstrøket meget 
tynt med ren maling eller så tynnes grunningsstrøket 10-15 %, enten med White spirit eller ren 
terpentin. Deretter påføres to tynne strøk med ufortynnet maling. Det skal være god tørk mellom 
malinglagene. Linoljemalingen skal arbeides godt inn i underlaget med penselen.  
 
 
Oslo 16.5.2013.  
 
 
 
Jon Brænne 
 


B.359. Røros landsogn, ”Mattisvollen”. Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen

Thommesen, Karen (red.)

Alle tiders, 2013

Matheson, Ingrid Grytdal

A 253 Ølve kirke. Konservering og restaurering av altermaleri datert 1640

Verdisetting og verdivekting av kulturminner
De som registrerer kulturminner i felt vil også ofte gjøre seg tanker om verdiene til det de registrerer. For å 
fange opp dette på systematisk vis er det satt opp en sjekkliste som favner både hvilke verdier kulturminnene 
har og hvor store verdiene er. Begrepet kulturminner rommer her både enkeltminner og kulturmiljøer der 
enkeltminner ses i sammenheng og i større helheter.
Vi verdisetter kulturminnene
Hvilke verdier kan vi knytte til kulturminnet, hva betyr kulturminnene for oss? Verdiene kan knyttes til føl-
gende tre forhold:  Kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier, noen generelle egenskaper og sammenligning 
med den øvrige kulturminnebestanden.  
Hvilke verdier kan vi knytte til kulturminnet?
Vi opererer med tre kategorier verdier. Kulturminnene vil ha en rekke verdier, og eksemplene under er ikke 
uttømmende, men viser noe av bredden av de verdier som kan være aktuelle.
I. Hvilke kunnskaper kan kulturminnet gi oss?
Kulturminnene har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av fortida. Dette kan gjelde 
ulike forhold som kulturminnenes opprinnelse, bruk og betydning, menneskers liv, tro og samfunnsforhold 
generelt og interaksjonen mellom menneske og natur. 
Eksempler på kunnskapsverdier:
II. Hvilke opplevelser kan kulturminnet gi oss?
Opplevelsesverdiene er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser og kan slik sett sies å ha en 
mer personlig forankring enn kunnskapsverdiene. Mange av opplevelsesverdiene er knyttet til hvordan  
kulturminnene påvirker oss både som enkeltmennesker og som fellesskap. 
Eksempler på opplevelsesverdier:
•	 Bygningshistorie, materialhistorie, stilhistorie, teknologihistorie, håndverkshistorie, kunsthistorie,  
arkitekturhistorie, planhistorie
•	 Næringshistorie, landbrukshistorie, fiskerihistorie, industrihistorie, sosialhistorie, samferdselshistorie, 
idrettshistorie, krigshistorie, bosettingshistorie, utmarkshistorie
•	 Religionshistorie, minoritetshistorie, personalhistorie, forskningshistorie, vitenskapshistorie
•	 Miljøhistorie, forvaltningshistorie, vegetasjonshistorie
•	 Arkitektonisk verdi, kunstnerisk verdi, estetisk verdi, håndverksmessig verdi, bruks- og alderspreg, patina
•	 Symbolverdi, tilhørighet, identitetsverdi
•	 Undring, refleksjon, forbløffelse, gjenkjennelse, nysgjerrighet, sinne
 
Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Postboks 8196 Dep. N-0034 Oslo 
Telefon: (+47) 22 94 04 00, Telefaks: (+47) 22 94 04 04, e-post: postmottak@ra.no
III. Hva kan vi bruke kulturminnet til?
Kulturminnene kan knyttes til videreføring av dagens bruk og danne grunnlag for ny verdiskaping og endret 
bruk, der verdiene både kan ivaretas og økes. Verdiene kan imidlertid også reduseres gjennom manglende 
eller feilaktig bruk. 
Hvilke egenskaper kan bidra til å kjennetegne kulturminnet? 
Egenskapene representerer mer allmenne forhold som kan knyttes til alle typer kulturminner. Lista under er 
ikke uttømmende, men den kan brukes som en idéliste. 
•	 Alder,	tidsdybde	og	kontinuitet:	Hvor gam-
melt er kulturminnet eller kulturmiljøet? 
Viser det utvikling gjennom flere epoker og 
historiske sammenhenger?
•	 Autentisitet	og	opprinnelighet:	Autentisitet 
må alltid relateres til noe, som materialbruk, 
stilart, byggemåte eller tid. Er det opprinnelige 
eller nye materialer? Er de gamle teknikkene 
brukt? Er kulturminnet så gammelt som det 
påstås at det er?
•	 Mangfold	og	variasjon: Representerer kul-
turminnet ulike former og funksjoner, ulike 
epoker og et mangfold av historier, jfr. listen 
over kunnskapsverdier?
•	 Sammenheng	og	helhet: Hvilke sammen-
henger og helheter inngår kulturminnet i? 
Rommer kulturmiljøet ulike sammenhenger 
knyttet til tema som tid, etnisitet eller funks-
jonelle systemer?
•	 Dynamikk	og	endring:	Er kulturminnet eller 
kulturmiljøet preget av ulike typer dynamikk, 
løpende endringer og sterke endringskrefter?
•	 Brudd	og	kontrast:	Representerer kulturmin-
net eller kulturmiljøet brudd eller kontrast i 
forhold til tema som form eller funksjon, kon-
tinuitet eller etnisitet, håndverksteknikk eller 
materialbruk?
•	 Lesbarhet	og	tydelighet: Representerer kul-
turminnet eller kulturmiljøet historie på en 
særlig tydelig og pedagogisk måte eller særlig 
store og intense opplevelser?
•	 Egnethet: Har kulturminnet eller kultur-
miljøet god funksjonalitet i forhold til dagens 
situasjon og bruk. Er det godt vedlikeholdt slik 
det framstår i dag?
•	 Anvendbarhet:	Har kulturminnet eller kul-
turmiljøet stabilt brukspotensial over tid, er 
det egnet for endret eller eventuelt ny bruk i 
framtida?
•	 Sårbarhet	og	tålegrenser: Er kulturminnet 
eller kulturmiljøet sårbart for inngrep og en-
dringer, eller har det høye tålegrenser? 
•	 Interaksjon	natur-kultur:	Viser kulturmin-
net eller kulturmiljøet samspillet mellom natur 
og kultur på en særlig god måte? Gjelder dette 
bygging eller lokalisering av bygninger og an-
legg, ressurs- eller arealbruk?
•	 Økonomisk verdi, ressursverdi, næringsverdi, utviklingsverdi, formidlingsverdi, pedagogisk verdi,  
museal verdi, tilgjengelighet.
Hva kjennetegner kulturminnet sammenlignet med andre kulturminner?
Begrepene sjeldenhet og representativitet er sentrale i kulturminnepolitikken der et viktig mål er å bevare et 
representativt utvalg kulturminner. Arbeidet med å sammenligne kulturminner er ofte avgjørende i verdiset-
tingsarbeidet – enkelt der det er få kulturminner, men krevende for kulturminner det er mange av. Det er en 
utfordring å etablere en tilfredsstillende bestandskunnskap:
Vi vekter verdiene
Hvor store er verdiene, hvor mye betyr kulturminnene for oss? Vekting av verdiene vil hjelpe oss til å avgjøre 
betydningen av dem.  Til dette bruker vi et sett kriterier. Den avsluttende vektingen innebærer en vurdering 
både av om kulturminnet eller kulturmiljøet oppfyller kriteriene og hvor mye hvert kriterium teller. Dette 
hjelper oss til å avgjøre om kulturminnet er av liten, middels, stor eller svært stor verdi.
Verdisetting og vekting vil først og fremst foregå gjennom kommunalt planarbeid og lokaldemokratiske  
prosesser. I slike prosesser kan kommunen trekke inn andre lokale aktører, som frivillige organisasjoner, 
museer og eiere. Private og offentlige lokale aktører vil ofte ha klare, om ikke alltid samsvarende, oppfatninger 
om hva som er viktig og hvordan de ønsker å forvalte kulturarven lokalt. Det er viktig at ulike syn slipper til.
Kriteriene
Kriteriene inngår i en systematisk framgangsmåte som skal sikre en mest mulig omforent begrepsbruk og 
sikre innsyn og etterprøvbarhet i alle faser av arbeidet.
Sjekkliste i arbeidet med verdisetting og verdivekting
Sjekklisten på neste side har som mål å vise sammenheng og arbeidsgang, og skal sikre at nødvendige forhold 
blir vurdert, at det blir enklere å jobbe seg fram til en konklusjon og at vurderingene som gjøres, skal være 
tilgjengelige og etterprøvbare. 
Oversikten skal være en hjelp i vurderingsarbeidet og representerer ikke noen matematisk modell. Det vil 
alltid være et element av skjønn i hvordan vi vekter verdiene og bruker det avsluttende kriteriesettet. Vi 
anbefaler registratorene å bruke det skjematiske oppsettet til å notere reaksjoner og refleksjoner underveis i 
registreringsarbeidet og at kommunene lagrer dette for framtidig bruk. 
•	 Kulturminnet representerer faser med særlig betydning for historien.
•	 Kulturminnet er knyttet til virksomheter med særlig betydning for historien.
•	 Kulturminnet er knyttet til hendelser eller begivenheter med særlig betydning for historien.
•	 Kulturminnet er knyttet til personer med særlig betydning for historien.
•	 Kulturminnet er av særlig betydning for en eller flere etniske grupper (den samiske urbefolkningen, 
nasjonale minoriteter eller andre etniske grupper).
•	 Kulturminnet har særlig arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi.
•	 Kulturminnet har særlig betydning som kilde til historien der det finnes få eller ingen skriftlige kilder.
•	 Kulturminnet har særlig betydning som ressurs for lokal utvikling og verdiskaping.
•	 Kulturminnets alder og type utløser juridiske virkemidler på nasjonalt plan, se kulturminneloven.
•	 Er kulturminnet sjeldent av opprinnelse eller er det blitt sjeldent som resultat av historiens tilfeldige 
eller planmessige utvelgelse?
•	 Er det representativt for noe som var vanlig i fortid eller som er vanlig i nåtid?
Vi verdisetter kulturminnet
Hvilke	verdier	kan	vi	knytte	til	kulturminnet?
- Kunnskapsverdier
- Opplevelsesverdier
- Bruksverdier
Hvilke	egenskaper	kjennetegner	kulturminnet?
- Alder, tidsdybde og kontinuitet
- Autentisitet og opprinnelighet
- Mangfold og variasjon
- Sammenheng og helhet
- Dynamikk og endring
- Brudd og kontrast
- Lesbarhet og tydelighet
- Egnethet
- Anvendbarhet
- Sårbarhet og tålegrenser
- Interaksjon natur-kultur
Hva	kjennetegner	kulturminnet	sammenlignet	
med	andre	kulturminner?
- Opprinnelig sjeldent, sjeldent ved tilfeldig eller      
planmessig utvalg
- Representativt for noe som er vanlig nå eller noe 
som var vanlig før
Vi vekter verdiene Liten 
verdi
Middels 
verdi
Stor 
verdi
Svært 
stor verdi
- Kulturminnet representerer faser med særlig betydning for 
historien/utviklingen
- Kulturminnet er knyttet til virksomheter med særlig  
betydning for historien
- Kulturminnet er knyttet til hendelser	eller	begivenheter	med 
særlig betydning for historien
- Kulturminnet er knyttet til personer med særlig betydning for 
historien
- Kulturminnet er av særlig betydning for en eller flere etniske	
grupper (den samiske urbefolkningen, nasjonale minoriteter 
eller andre etniske grupper)
- Kulturminnet har særlig arkitektonisk	og	arkitekturhistorisk 
verdi
- Kulturminnet har særlig betydning som kilde til historien der 
det finnes	få	eller	ingen	skriftlig	kilder
- Kulturminnet har særlig betydning som ressurs	for	lokal	ut-
vikling	og	verdiskaping
- Kulturminnets alder og type utløser juridiske	virkemidler	på	
nasjonalt	plan, se kulturminneloven


Verdisetting og verdivekting av kulturminner

Matthiesen, Henning

Zimsen, Rune V.

Mortensen, Martin N.

English

Measurement of oxygen, nitrate, sulphate and redox potential in microcosms with waterlogged organic cultural deposits

Not a member yet