Riksantikvarens vitenarkiv

Dammann, Åse

Norwegian Bokmål

Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram 2015-2019. Bø kommune. Telemark fylke 2019

Boro, Marte

Hermann, Carsten

Vurdere risiko og planlegge tilpasningstiltak. Veileder for forvaltning av kulturmiljø i et klima i endring

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Buskerud. Rapport

Rekkavik, Ingrid

Adriansen, Jan

Birkeland, Ann Katrine

Miljøovervåkningsprogram - status og tilstandsovervåking av automatisk fredete arkeologiske kulturminner i utvalgte kommuner. Rapport fra registreringer 2019. Modum kommune

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Akershus. Høringsutkast.

Pedersen, Simen

Høiseth-Gilje, Kaja

Hernes, Sigrid M.

Fesche, Bjørn Ingeberg

Evaluering av satsingen Kulturminner i kommunene (KIK) – erfaringer fra kommunene

Riksantikvarens årsrapport 2019.

RETNINGSLINJER
Retningslinjer for anmeldelse ved brudd 
på kulturminneloven
Riksantikvaren er direktorat 
for kulturminneforvaltning og 
er faglig rådgiver for Klima- 
og miljødepartementet i 
utviklingen av den statlige 
kultur minne politikken. 
Riksantikvaren har også 
ansvar for at den statlige 
kulturminnepolitikken 
blir gjennomført og har i 
denne sammenheng et 
overordnet faglig ansvar 
for fylkeskommunenes og 
Sametingets arbeid med 
kulturminner, kulturmiljøer 
og landskap.
Riksantikvaren 
Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo
Tlf 22 94 04 00
E-post: postmottak@ra.no
www.riksantikvaren.no
Ved brudd på kulturminneloven risikeres tap av kulturminner og deres kildeverdi. Hensikten med 
denne veilederen er å få en god og ensartet anmeldelsespraksis i kulturminneforvaltningen. 
Straff skal ha en allmennpreventiv effekt, det vil si at straffen virker avskrekkende på andre som får 
høre om saken. Straff kan også ha en preventiv effekt for den straffede, slik at vedkommende ikke 
begår nye overtredelser i framtiden. 
Terskelen for at noe er straffbart er lav ved overtredelse av kulturminneloven. Anmeldelse er likevel 
bare ett av flere virkemidler forvaltningen rår over. Informasjon og veiledning, samt avtaler eller 
vedtak om tilbakeføring eller retting, er andre virkemidler som alltid må vurderes. Det er imidlertid 
viktig at en ikke er for tilbakeholden med å anmelde, da det kan føre til at respekten for kultur-
minneloven og tilliten til forvaltningen svekkes hos publikum. Av samme grunn er det viktig at tips 
fra publikum om ulovlige forhold alltid følges opp, herunder med en anmeldelse dersom ikke andre 
virkemidler er bedre egnet. 
Anmeldelsessaker kan være tid- og ressurskrevende, og saker som anmeldes må følges opp overfor 
politiet fram til en eventuell rettskraftig dom. Det er derfor viktig at grunnlaget for anmeldelsen 
(bl.a. kulturminnets vernestatus og alder) er korrekt. 
HVEM KAN ANMELDE PÅ VEGNE AV KULTURMINNEFORVALTNINGEN
Riksantikvaren, fylkeskommunene, forvaltningsmuseene, Miljødirektoratet, Sametinget og 
Kulturdepartementet eller den Kulturdepartementet bemyndiger, kan anmelde overtredelser av 
kulturminneloven. 
Det er likevel fylkeskommunen og Sametinget som i hovedsak har anmelderansvaret, med unntak av 
lovbrudd som oppdages av en av de andre forvaltningsinstitusjonene med myndighet til å anmelde. 
Er det tvil om forholdet bør anmeldes, skal Riksantikvaren konsulteres. 
Når det gjelder ulovlig innførsel eller utførsel av kulturminner, med unntak av forhold som berører 
fartøy, er det Kulturdepartementet (eller den Kulturdepartementet bemyndiger) som anmelder. 
Kulturdepartementet har også ansvar for tilbakelevering av kulturgjenstander som befinner seg i 
Norge, men som er ulovlig fjernet fra en stat som er part i en tilbakeleveringsavtale der Norge også er 
part. 
GENERELT OM NÅR ANMELDELSE SKAL SKJE
Anmeldelse skal alltid skje når:
• kulturminnet har blitt påført betydelig skade og/eller betydelig kildeverdi har gått tapt tiltaket har skjedd i strid 
med pålegg eller advarsel 
• handlingen er et gjentatt forhold 
• det for øvrig foreligger skjerpende omstendigheter
Følgende forhold bør anmeldes: 
Automatisk fredete kulturminner
• Når det er satt i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på 
annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminner (jf. kulturminneloven § 3). Det samme gjelder for 
tiltak innenfor sikringssonen. 
• Når undersøkelsesplikten ikke er overholdt (jf. kulturminneloven § 9).
Løse kulturminner
• Skade på løse kulturminner (jf. kulturminneloven § 12). 
• Manglende overholdelse av meldeplikt (jf. kulturminneloven § 13 annet ledd). 
• Den som beholder løse kulturminner som er statens eiendom, kan også anmeldes for underslag, jf. straffelovens 
bestemmelser.
Skipsfunn
• Skade på mer enn hundre år gammelt skipsfunn. 
• Manglende overholdelse av meldeplikt (jf. kulturminneloven § 14 tredje ledd). 
• Den som tar opp og beholder vrakdeler, last eller annet fra skipsfunn kan også anmeldes for tyveri, jf. straffelovens 
bestemmelser. 
Fredete fartøy
• Tiltak som er i strid med fredningen.
Fredete byggverk og anlegg
• Tiltak som er i strid med fredningen.
Fredete områder
• Tiltak som er i strid med fredningen.
Fredete kulturmiljøer
• Tiltak som er i strid med fredningen.
Utførsel av kulturgjenstander
• Utførsel fra Norge uten tillatelse, eller forsøk på tilsvarende, av kulturgjenstander som nevnt i kulturminneloven  
§ 23 med forskrifter.
Innførsel av kulturgjenstander
• Innførsel til Norge uten tillatelse fra opphavslandet, eller forsøk på tilsvarende, av kulturgjenstander som nevnt i 
kulturminneloven § 23a med forskrifter.
Flere straffbare forhold
Foreligger det flere straffbare overtredelser av kulturminneloven, skal disse sees i sammenheng ved vurderingen av om 
anmeldelse skal foretas.
TIDSPUNKT FOR ANMELDELSE
Anmeldelse bør sendes straks det foreligger mistanke om straffbar overtredelse av kulturminneloven, og senest innen 3 
måneder etter at forholdet er oppdaget. Ved mistanke om at gjerningspersonen kan forsvinne eller at viktige bevis kan 
gå tapt, bør politiet varsles muntlig før skriftlig anmeldelse sendes. 
En rask anmeldelse er viktig for at bevis skal kunne sikres av politiet og for at forholdet ikke skal foreldes. Kommer 
saken opp for retten først lang tid etter at lovbruddet ble begått kan dette medføre lavere straff, jf. straffeloven § 78. 
Videre vil den preventive effekten kunne reduseres. 
En anmeldelse foretas uavhengig av et eventuelt krav om retting, jf. § 8 tredje ledd. 
HVA SKAL ANMELDELSEN INNEHOLDE?
En anmeldelse er en melding til politiet om et mulig straffbart forhold. Den bør utformes slik at det er lett for politiet 
å sette seg inn i saken. Anmeldelsen bør redegjøre for alle forhold som kan ha betydning for om forholdet er straffbart.
Anmeldelsen skal beskrive:
• om antatt gjerningsperson eller ansvarlig foretak (f.eks. selskap, forening eller offentlig etat) er kjent  
(angis tidlig i anmeldelsen) 
• navn og kontaktinformasjon på antatt gjerningsperson eller ansvarlig foretak (hvis kjent) 
• om mistenkte tidligere har fått pålegg, advarsler eller orientering angående det berørte kulturminnet/  
kulturmiljøet 
• hvilken eller hvilke bestemmelser i lov eller forskrift som er overtrådt 
• hvilket kulturminne/område/kulturmiljø som er rammet (Kulturminne ID, vernestatus og kulturminnets  
datering) 
• beskrivelse av hvordan kulturminnet har blitt skadet, gjerne underbygget med fotografier 
• når forholdet skjedde eller antas å ha skjedd 
• når forholdet ble oppdaget og av hvem 
• navn og kontaktinformasjon på eventuelle vitner 
• navn på minst to personer i forvaltingen som politiet kan kontakte 
Følgene momenter er viktig å få med i anmeldelsen, men kan ettersendes innen rimelig tid siden de kan være mer tidkrevende 
å utforme:
• redegjørelse for skadens påvirkning på kulturminnet/kulturmiljøet 
• vurdering av hvor alvorlig skaden er 
• vurdering av om kildeverdien er skadet eller har gått tapt 
• hvem som kan kontaktes for utdypet forklaring til politiet 
HVEM SKAL HA ANMELDELSEN?
Anmeldelsen sendes til det lokale politidistriktet der den straffbare overtredelsen har funnet sted. Når et mulig 
straffbart forhold anmeldes bør også berørte regionale forvaltningsinstitusjoner (nevnt ovenfor), Riksantikvaren og 
Økokrim, motta kopi av anmeldelsen. Når det gjelder ulovlig innførsel eller utførsel av kulturminner, med unntak av 
forhold som berører fartøy, bør også Kulturdepartementet motta kopi av anmeldelsen. 
ANMELDELSER SKAL UNNTAS OFFENTLIGHET
Av hensyn til etterforskningen skal den anmeldte gjerningspersonen ikke underrettes om anmeldelsen. Anmeldelsen 
skal ikke offentliggjøres eller meddeles andre som ikke har strengt saklig behov for underretning jf. offentleglova § 24 
andre ledd. Tvilsspørsmål må avklares med politiet på forhånd.
FORELDELSE
Hovedregelen er at foreldelsesfristen er 5 år fra tidspunktet det straffbare forholdet er opphørt. (jf. straffeloven kapittel 
15 om foreldelse og Ot. prp. nr. 50 (1998-99) s. 36 og 44). 
Foreldelsesfristen er 10 år dersom lovbruddet har medført betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig 
nasjonal eller internasjonal betydning. (Generalklausulen i straffeloven § 242 første ledd) 
Foreldelsesfristen er 10 år dersom det dreier seg om inndragning av gjenstander brukt eller ment til bruk ved den 
straffbare handlingen (jf. straffeloven § 69). 
Besittelse av løse kulturminner omfattet av statens eiendomsrett er et eksempel på et straffbart forhold som ikke er 
opphørt (jf. straffeloven § 87). I praksis betyr dette at forholdet ikke foreldes så lenge den ulovlige besittelsen pågår. 
OPPFØLGING AV ANMELDELSE
En anmeldelse krever oppfølging av den som anmelder gjennom hele prosessen, gjennom møter og befaringer med 
politiet, og ved å tilby supplerende informasjon. Få kontaktinformasjonen til sakens politijurist og etterforsker tidlig i 
prosessen. Muntlig kommunikasjon bør dokumenteres skriftlig. Purringer på saken til politiet skal skje med kopi til 
statsadvokaten. 
Dersom anmeldelsen blir henlagt, skal anmelder vurdere om henleggelsen skal påklages iht. straffeprosessloven § 59a. 
Fristen for dette er tre uker
Henleggelsen bør alltid påklages dersom: 
• begrunnelsen for henleggelse er uriktig 
• saken er prinsipielt viktig 
• henleggelsen kommer som følge av en uheldig praksis hvor kulturminnekriminalitet
• gjentatte ganger er blitt nedprioritert av politiet
Dokumenter som viser utfallet av saken skal sendes i kopi til Riksantikvaren. Dersom det anmeldte forholdet gjelder 
ulovlig utførsel eller innførsel sendes kopi til Kulturdepartementet.
ANDRE KRAV SOM KAN STILLES I FORBINDELSE MED EN ANMELDELSE
I forbindelse med en anmeldelse kan det være nødvendig å stille flere krav. 
Erstatning 
Kulturminneforvaltningen kan fremme erstatningskrav i straffesaken for det økonomiske tapet den har fått som følge 
av lovbruddet. Dette kan f.eks. være utgifter til befaring, reparasjon, retting, registrering, utgraving, konservering o.l. 
(jf. straffeprosessloven §§ 3 og 427). Det avtales med politiet når erstatningskravet skal sendes inn.
Vedtak om retting 
I mange anmeldelsessaker er det også aktuelt å fatte et vedtak om retting etter kulturminneloven § 8 tredje ledd. 
Dersom utgifter til retting er knyttet til et eventuelt erstatningskrav i anmeldelsen, er det viktig at politiet gjøres 
oppmerksom på dette. Et eventuelt erstatningskrav for kostnader til retting må umiddelbart frafalles dersom anmeldte 
dekker de samme kostnadene i tråd med vedtak om retting. (Se egen veileder om retting)
Inndragning og tilbakelevering
Har mistenkte hatt utbytte av den straffbare handlingen, skal dette opplyses i anmeldelsen. Utbytte bør kreves inndratt 
(jf. straffeloven §§ 67 og 68). 
Ulovlige ervervede gjenstander skal også kreves inndratt/tilbakelevert. 
Det samme gjelder gjenstander som har vært brukt eller bestemt til bruk ved den straffbare handlingen, jf. straffelo-
ven § 69, (f.eks. metalldetektor, båt og annet kjøretøy som har vært brukt til utførelsen av den straffbare handlingen.) 
Istedenfor gjenstanden kan hele eller deler av gjenstandens verdi kreves inndratt. 
Rettighetstap
Har mistenkte brukt sin fag- eller yrkeskunnskap i forbindelse med lovbruddet, bør det opplyses om dette i anmeldel-
sen, med tanke på at retten til å utøve yrket, faget eller fritidsaktiviteten kan fradømmes (jf. straffeloven §§ 56 og 5).
Besøksadresse: Dronningens gate 13, 0152 Oslo, Postadresse: Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo
Telefon: (+47) 22 94 04 00, e-post postmottak@ra.no  
Mars 2019


Retningslinjer for anmeldelse ved brudd på kulturminneloven

Mattsson, Johan

Husbukkskader i treverk 
Husbukk har et larvestadium som lever av å spise og fordøye både gran og furumaterialer og 
dette fører til at treverket gradvis ødelegges (foto 1, 2). 
  
Foto 1. Husbukken forårsaker svekkelse av treverk. Foto 2. Fordi larvene fordøyer treverket, blir treverket 
ødelagt. 
 
Husbukklarvens nedbrytning av treverket er en relativt langsom prosess men under gunstige 
laboratorieforhold (24-26 ºC og ca. 85% relativ luftfuktighet), kan utviklingstiden fra egg til 
voksen bille gå på under et år. I bygninger er det sjelden optimale mikroklimatiske forhold og 
derfor tar livssyklusen til husbukk betydelig lengre tid. Man regner med at det gjerne kan ta 
5-7 år eller mer for en husbukk å utvikles i bygningsmaterialer. 
Fordi husbukken har spesielle økologiske krav, forekommer den i avgrensede deler av Sør-
Norge (figur 1). 
 
Figur 1. Utbredelseskart som beskriver hvor det er funnet angrep av husbukk. 
 
Husbukkhunnen legger egg der det er gunstige mikroklimatiske forhold for larvene. Ved gode 
laboratorieforhold kan egglegging skje på treoverflaten (foto 3, 4), men dette skjer aldri i 
praksis i bygninger. Både for å sikre beskyttelse (foto 4) og stabile mikroklimatiske forhold, 
skjer derfor eggleggingen ned i sprekker (foto 5, 6). 
 
  
Foto 3. Husbukkhunnen kan under stabile 
laboratorieforhold legge eggene på treoverflater. 
Foto 4. Eggene er små og vanskelige å oppdage, selv på 
en overflate. 
  
Foto 5. Med hjelp av et eggleggingsrør kan 
husbukkhunnen legge eggene flere centimeter ned i 
sprekker, eller som her, mellom treverk og en glassplate. 
Foto 6. Hvis eggene ikke ligger beskyttet, er det stor fare 
for at de blir spist opp, som i dette tilfellet av en 
klannerlarve. 
 
Det som styrer utviklingstiden til larvene er i tillegg til næringsinnholdet i treverket, gunstige 
mikroklimatiske forhold. De mest sentrale forholdene er temperatur og fuktkvote og dette er 
inne i treverket (foto 7). Av den grunn skjer skadeutviklingen under overflaten og det kan 
utvikles omfattende nedbryting av treverket før skadene oppdages (foto 8).  
 
  
Foto 7. Husbukklarver har både stabile utviklingsforhold 
og god beskyttelse inne i treverket. 
Foto 8. Det kan oppstå omfattende svekkelse av de indre 
delene av treverket før skadene oppdages. 
 
Påvisning av husbukkangrep 
For å finne husbukkangrep, må man undersøke de materialene som kan tenkes å bli 
angrepet. Husbukken har evne til å kunne utvikles i varme og tørre trekonstruksjoner, slik 
som takkonstruksjoner og yttervegger. Fordi husbukklarver har en optimal utvikling i 
fuktbelastet treverk, er det imidlertid mer trolig at man finner mer omfattende husbukkskader i 
treverket som er mindre soleksponert og mer fuktutsatt, slik som nedre del av yttervegger. 
Husbukkskader oppdages enklest fra overflaten ved å se etter de karakteristiske, ovale, 5-7 
mm store utflygningshullene (foto 9). Husbukken kan livnære seg på både gran- og 
furumaterialer, men når det gjelder furu, klarer larvene ikke å fordøye kjerneveden (foto 10). 
 
  
Foto 9. Ofte oppdages husbukkangrepene ved at man 
finner utflygningshullene som viser hvor de voksne 
billene har forlatt treverket. 
Foto 10. I furumaterialer spiser husbukklarvene ytveden, 
men de klarer ikke å fordøye kjerneveden. 
 
I blant kan det være vanskelig å finne utflygingshullene fordi de er på den andre siden av 
materialet. Da kan man se om det er tegn til svekkelser rett under overflaten, enten ved å 
bruke skrålys på treoverflaten (foto 11) eller en kniv (foto 12). 
 
  
Foto 11. Angrep rett under overflaten kan oppdages ved 
at det tynne overflatesjiktet buler noe ut på grunn av det 
tettpakkede boremelet i larvegangene. 
Foto 12. Bruk av kniv kan forenkle påvisningen av 
husbukkskader. 
 
 
  
 
Det er lite trolig at man ser levende husbukkindivider. Eggene legges inn i sprekker og derfor 
kan vi ikke se dem. Når det klekker ut små larver fra eggene, spiser de seg inn i treverket. 
Larvene lever hele livet inne i treverket og der ser man de ikke. Eventuelt kan man høre de 
største larvene da de spiser treverket fordi det da oppstår en svak, kneppende lyd på varme 
sommerdager, men ellers er det vanskelig å oppdage larvene. 
Voksne husbukkindivider er også vanskelige å få øye på. Grunnen til dette er at de kun lever 
1-2 uker etter at de forlater treverket. Hvis de ikke flyr ut i naturen for å pare seg, oppholder 
de seg gjerne i forbindelse med det skadede treverket som de har nettopp har forlatt i søk 
etter en partner og dette er gjerne steder der vi ikke oppholder oss. 
For å finne husbukkangrep kan man starte med å se om det er noen tegn til insektskader i 
treoverflaten. Det enkleste er å finne de karakteristiske utflygningshullene i treoverflaten som 
er ovale og ca. 5-7 mm store. I tillegg kan man bruke en kniv for å kjenne etter om det er 
svekkelser innover i treverket. 
Det finnes også andre treskadeinsekter som kan forveksles med husbukk. Mest vanlig 
forvekslingsart er blåbukk, en bille som forekommer i hele landet. Blåbukk har sitt 
larvestadium i forbindelse med det avgrensede, men næringsrike sjiktet mellom bark og ved, 
mens husbukkens larver lever av selve treverket. Et viktig skille mellom de to artene er at 
blåbukkens boremel er tofarget (bark og ved), mens husbukken har et ensfarget boremel. 
I figur 2 er det vist til noen sentrale forhold som er viktige for å kunne skille på angrepene til 
de vanligst forekommende treskadeinsektene i bygninger. 
 
 
 
Ved spørsmål, ta kontakt med Johan Mattsson, johan@mycoteam.no  


Husbukkskader i treverk

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Buskerud. Høringsutkast.

Not a member yet