Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser
No full textNORSK SAMMENDRAG:\ud
Statens helsetilsyn vil med denne rapporten formidle våre tilsynserfaringer om tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. I rapporten identifiseres utfordringer spesialisthelsetjenesten og kommunene står overfor, og områder der det etter vårt syn bør settes inn ressurser og kompetanse for å bedre tilbudet.\ud
\ud
I rapporten presenteres erfaringer og funn fra tilsyn i 2005 og 2006. Det redegjøres for erfaringer, vurderinger og synspunkter fra samtaler med fylkesmenn og Helsetilsynet i et utvalg fylker. Til slutt drøftes tilsynserfaringene i lys av nyere forsknings- og evalueringslitteratur.\ud
\ud
Mange kommuner og virksomheter strever med å rekruttere og beholde personell, og med å organisere et faglig forsvarlig tilbud til en svært ulikeartet gruppe. Konsekvensene er redusert tilgjengelighet til tjenester for enkelte grupper, og lite målrettet arbeid. Til tross for betydelig styrking over flere år, er tjenestene til mange av dem som trenger omfattende og sammensatte tilbud fortsatt utilstrekkelige, og i liten grad tilpasset behovene. Det bør derfor vurderes om virkemidlene er gode nok.\ud
\ud
Tilsynsmyndigheten er bekymret for at det mange steder er dårlig kompetanse om regelverket, og også liten forståelse for regelverkets betydning for å sikre forsvarlig behandling og ivaretakelse av grunnleggende rettssikkerhet. \ud
\ud
Statens helsetilsyn anbefaler at berørte departementer vurderer å styrke reguleringen av kommunenes plikt til å skaffe bostedsløse mennesker med psykiske lidelser bolig gjennom rettighetsfesting. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse bør det vurderes nye og sterkere virkemidler for å sikre nødvendig kompetanse i alle ledd. Tjenestene har et selvstendig ansvar for å bedre samvirket mellom ulike sektorer og nivåer, antakeligvis vil det også være nødvendig å følge opp inngåtte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005).SUMMARY IN ENGLISH:\ud
\ud
The aim of this report is to share our experiences gained from supervision of services for people with mental disorders. In the report, we identify challenges for specialist health services and the municipalities, and we describe areas that in our view require extra resources and more and better skilled personnel in order to improve the services.\ud
\ud
The report presents the results of supervision carried out in 2005 and 2006. We describe our experiences, assessments and opinions based on interviews with a selection of the Norwegian Board of Health Supervision in the Counties and the Offices of the County Governors. Finally, experience gained from supervision is discussed in the light of recent research results. \ud
\ud
Many municipalities and health institutions struggle to recruit and keep hold of personnel, and to organize services that are in line with sound professional standards to groups of people with greatly differing needs. The result can be reduced availability of services for certain groups, and services that are not entirely appropriate for the people they are aimed at. Despite significant improvements over the last few years, services for many people who need comprehensive and varied services are still inadequate and often not adapted to individual needs. It should therefore be considered whether the measures provided are good enough. \ud
\ud
The supervision authorities are concerned that in many places there is insufficient knowledge about the legislation and little understanding about the significance of the legislation for ensuring provision of treatment that is in line with sound professional standards and that meets people’s basic legal rights.\ud
\ud
The Norwegian Board of Health Supervision recommends that the relevant ministries should give homeless people with mental disorders the right established by law to permanent housing. In connection with the development plan for mental health, it should be considered using more effective means to ensure that necessary skills and competence are available at all levels. The services have responsibility for improving cooperation between different sectors and levels. It may also be necessary to follow up agreements for cooperation between the municipalities and the health trusts, in accordance with the Report to the Storting No.1 (2004 2005)
The effects of mandatory prescribing of thiazides for newly treated, uncomplicated hypertension: interrupted time-series analysis.
No full textBACKGROUND: The purpose of our study was to evaluate the effects of a new reimbursement rule for antihypertensive medication that made thiazides mandatory first-line drugs for newly treated, uncomplicated hypertension. The objective of the new regulation was to reduce drug expenditures. METHODS AND FINDINGS: We conducted an interrupted time-series analysis on prescribing data before and after the new reimbursement rule for antihypertensive medication was put into effect. All patients started on antihypertensive medication in 61 general practices in Norway were included in the analysis. The new rule was put forward by the Ministry of Health and was approved by parliament. Adherence to the rule was monitored only minimally, and there were no penalties for non-adherence. Our primary outcome was the proportion of thiazide prescriptions among all prescriptions made for persons started on antihypertensive medication. Secondary outcomes included the proportion of patients who, within 4 mo, reached recommended blood-pressure goals and the proportion of patients who, within 4 mo, were not started on a second antihypertensive drug. We also compared drug costs before and after the intervention. During the baseline period, 10% of patients started on antihypertensive medication were given a thiazide prescription. This proportion rose steadily during the transition period, after which it remained stable at 25%. For other outcomes, no statistically significant differences were demonstrated. Achievement of treatment goals was slightly higher (56.6% versus 58.4%) after the new rule was introduced, and the prescribing of a second drug was slightly lower (24.0% versus 21.8%). Drug costs were reduced by an estimated Norwegian kroner 4.8 million (0.58 million Euros, US0.16). CONCLUSIONS: Prescribing of thiazides in Norway for uncomplicated hypertension more than doubled after a reimbursement rule requiring the use of thiazides as the first-choice therapy was put into effect. However, the resulting savings on drug expenditures were modest. There were no significant changes in the achievement of treatment goals or in the prescribing of a second antihypertensive drug
Kalkulerende kjeltringer eller offer for omstendighetene. En kvalitativ studie av heroinomsetningens utvikling og aktører
No full textNORSK SAMMENDRAG: De ulike posisjonene i heroinomsetningen i Norge er for første gang belyst via fengselsintervjuer. Studien viser at selgerne står relativt fritt til å velge sine leverandører. Storselgerne er drevet av jakten på store penger mens småselgerne primært finansierer egen rusmiddelbruk. De øverste sjiktene i heroinimporten til Norge synes å være styrt av personer i utlandet via slektskapsbånd. De driver illegal virksomhet for å forsørge sine familier. Dette er blant hovedkonklusjonene i SIRUS-forsker Mette Irmgard Snertingdal nye rapport om heroinomsetningen i Norge. Hun avdekker følgende posisjoner i narkotikaomsetningen: kurérer, mottakere, oppbevarere, informasjonsharer, sjåfører og selgere av store og små kvanta. Hun har dybdeintervjuet 26 straffedømte – 13 nordmenn og 13 med annen etnisk bakgrunn – og 5 polititjenestemenn. De straffedømtes og politiets beskrivelse av arbeidsoppgavene og endringene i markedet danner grunnlaget for rapporten.\ud
I følge politiet og de straffedømte styres heroinimporten til Norge av personer i utlandet, eller av personer knyttet til frigjøringskamper og geriljakriger. Disse øverste sjiktene av omsetningen synes derfor å være styrt via slektskapsbånd. Blant selgerne er det derimot få som hevder at de blir styrt av sine leverandører. De kan velge hvem de vil kjøpe av så lenge de klarer å betale for varene.\ud
Selgerne av små kvanta er heroinmisbrukere selv, og salget finansierer eget forbruk. De fleste som omsetter større heroinpartier og driver med import forklarer derimot ikke sin illegale aktivitet i forlengelse av eget rusforbruk, selv om det kan være omfattende. Importleddet domineres av personer med utenlandsk opprinnelse som vektlegger forsørgeransvar for familie i hjemlandet og i Norge.\ud
Selgerne av store kvanta er drevet av ønsket om mye penger og forteller også at de kombinerer lovlig og ulovlig handel. Dette tyder på at de kan nyttegjøre seg kompetansen fra ulovlig handel i lovlig handel og omvendt.\ud
Felles for de ulike leddene i omsetningskjeden er at aktørene rekrutteres til heroinsalg fra andre typer narkotika, spesielt hasj og amfetamin. En del omsetter flere typer narkotika samtidig, og det er fleksibilitet mellom selgere av små og store kvanta innenfor et større narkotikamarked. Fleksibilitet i arbeidsoppgaver kjennetegner selgerne, men ikke i samme grad importleddet.\ud
De straffedømte beskriver et narkotikamiljø uten vennskap, lojalitet og tillit, noe som er i samsvar med andre studier av miljøet. Det finnes likevel grenser for hva som er akseptert å gjøre mot andre. Det fremste eksemplet er at det er et absolutt tabu for selger å sette det første heroinskuddet på en kjøper, i rapporten omtalt som jomfruskuddtabuet.\ud
Heroinmarkedet i Norge har endret seg fra 1970-tallet fram til i dag. I beskrivelsen av disse endringene er politiet og de straffedømte overraskende samstemte. Det har i følge kildene kommet til flere aktører fra ulike etniske grupper. Der selgerne tidligere ofte smuglet inn heroinen selv, er det nå mer organiserte ligaer som importerer stoffet. Heroinen har blitt billigere og av dårligere kvalitet fra 1990-tallet og brukerdoseringene har gått opp.ENGLISH SUMMARY: The study’s main questions are: How do dealers and importers describe the heroin trade? How are the actors recruited to the various positions in the heroin trade and what is their motivation for being involved in illegal activity? The project’s main purpose is to describe the actors in the heroin trade and the tasks they perform.\ud
The study is based on twenty-six qualitative interviews with heroin dealers and importers. Of these, twenty-four were with offenders serving prison sentences for heroin-related offences, and two were with heroin dealers on “the outside”. There are five females and twenty-one males in the sample. Thirteen informants are Norwegian thirteen belong to other ethnic groups. In addition, five police officers who have followed developments in the heroin trade over time interviewed.\ud
Chapter 2 explains the study’s methodological approach. The main focus in the chapter is on possible knowledge generation as a corollary of the prison interviews. Factors that could have affected what they said are discussed and different interpretative alternatives are presented. The methodological challenges are discussed be addressing the following questions. Why would the prison inmates talk with a researcher? What is the framework of the interviews? How do researcher and interviewee position themselves in relation to each other? In addition, anonymisation and analytical strategies are presented. Finally in this chapter, police interviews are described and assessed as sources of knowledge.\ud
Chapter 3 gives a presentation of the main features in the development of heroin trade (smuggling, distribution, sales), as seen from the police informants’ and heroin importers’ and dealers’ perspective. One surprising finding in this study is that developments of the heroin market are described extremely similarly by the offenders and police. The findings can be summarised like this. There were small quantities of very expensive heroin in circulation in the 1970s. The first dealers were users who travelled to the Netherlands and Denmark themselves to obtain the drug. In addition to the Norwegian pioneers, weight it given to Pakistani and Turkish actors as central smugglers and distributors of heroin. Contact between these smugglers and users were facilitated in different districts and at centrally located restaurants in Oslo.\ud
There was still relatively little heroin through the 1980s. Norwegian dealers now fetched heroin from Thailand. In addition to the established Pakistani and Turkish importers and dealers stress, individual North Africans are emphasised. They smuggled heroin in the body’s cavities. As the 1980s progressed, more specialised smuggling equipment appeared as well. Heroin spreads to other places than Oslo in that, buyers who come from outside buy heroin in Oslo and sell it in other towns. It is considered less hazardous to buy in Oslo than abroad.\ud
In the 1990s, more actors assert themselves in the heroin market. Mentioned in particularly are actors from Algeria, Morocco and the former Yugoslavia (such as Kosovo Albanians). Several of the new actors are organised in hierarchical family structures where money from sales is channelled out of Norway. The price of heroin declines throughout the 1990s. A new system of division is introduced which leads to significantly larger users doses
Two novel connexin32 mutations cause early onset X-linked Charcot-Marie-Tooth disease.
No full textBACKGROUND: X-linked Charcot-Marie Tooth (CMT) is caused by mutations in the connexin32 gene that encodes a polypeptide which is arranged in hexameric array and form gap junctions. METHODS: We describe two novel mutations in the connexin32 gene in two Norwegian families. RESULTS: Family 1 had a c.225delG (R75fsX83) which causes a frameshift and premature stop codon at position 247. This probably results in a shorter non-functional protein structure. Affected individuals had an early age at onset usually in the first decade. The symptoms were more severe in men than women. All had severe muscle weakness in the legs. Several abortions were observed in this family. Family 2 had a c.536 G>A (C179Y) transition which causes a change of the highly conserved cysteine residue, i.e. disruption of at least one of three disulfide bridges. The mean age at onset was in the first decade. Muscle wasting was severe and correlated with muscle weakness in legs. The men and one woman also had symptom from their hands. The neuropathy is demyelinating and the nerve conduction velocities were in the intermediate range (25-49 m/s). Affected individuals had symmetrical clinical findings, while the neurophysiology revealed minor asymmetrical findings in nerve conduction velocity in 6 of 10 affected individuals. CONCLUSION: The two novel mutations in the connexin32 gene are more severe than the majority of previously described mutations possibly due to the severe structural change of the gap junction they encode
Arkitektur og design for livskvalitet og helse. En kartlegging av foreliggende forskning
No full textStudenter og rusmidler. Bruk av alkohol, tobakk, narkotika og pengespill blant studenter ved Universitetet i Oslo
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten bygger på en spørreundersøkelse med 1655 studenter ved Universitetet i Oslo om bruk av alkohol og andre rusmidler, røyking og pengespill. Resultatene fra 2006 er sammenlignet med tall fra en tilsvarende undersøkelse i 1997. Rapporten er utarbeidet av Ellen M. Tefre, Arvid Amundsen, Sturla Nordlund og Karl Erik Lund ved SIRUS på oppdrag av Studentsamskipnaden i Oslo.\ud
Kvinnelige studenter har økt sitt alkoholforbruk med 28 prosent fra 1997 til 2006. For mannlige studenter er økningen på 23 prosent. Økningen er størst blant kvinnelige studenter mellom 25 og 29 år. I denne gruppen økte alkoholforbruket med 42 prosent fra 1997 til 2006.\ud
Økningen i forbruket skyldes at studentene drikker mer hver gang de drikker, ikke at de drikker oftere. Fortsatt har mannlige studenter oftere et høyt alkoholinntak enn kvinner. Der mennene i gjennomsnitt drakk fire halvlitere øl eller mer 3,3 ganger i måneden, gjorde kvinnene det samme i underkant av to ganger i måneden.\ud
Studenters drikkemønster er mer uavhengig av alder enn befolkningen ellers. De mannlige studentene over 25 år drikker like mye som de yngste studentene og alkoholforbruket holder seg stabilt høyt også etter at de har fylt 30 år, i motsetning til resten av befolkningen.\ud
I følge internasjonal standard har 40 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, kan innebære en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Selv om de drikker mer rapporterte ikke studentene selv om flere negative konsekvenser av drikkingen nå enn i 1997. Høyere toleranse for fyll, endringer i studentmassen og større spredning av forbruket er mulige forklaringer på dette.\ud
I likhet med alkohol økte omfanget av illegal rusmiddelbruk fra 1997 til 2006. Fire av ti studenter har prøvd hasj, som er det mest utbredte illegale rusmidlet blant studenter. Åtte prosent har forsøkt kokain, men det var få som har testet andre illegale stoffer.\ud
Det er færre dagligrøykere, men flere av-og-til røykere blant studenter sammenlignet med jevnaldrende. Det er dobbelt så mange kvinnelige studenter som bruker snus, mens snusbruk blant menn ligger på landsgjennomsnittet for aldersgruppen.ENGLISH SUMMARY: This report presents the results of the project Students’ Use of Alcohol and Drugs. In 2006, 1655 students at the University of Oslo took part in a questionnaire survey on the use of alcohol and other intoxicants, smoking and gambling. The results were compared with the findings from a corresponding student survey in 1997.\ud
The vast majority of the students (some 95 per cent) had consumed alcohol in the past year. On average, the women had consumed five litres of pure alcohol in the past year, while the men had drunk nearly twice that amount, i.e. nine litres. One of seven women (14 per cent) and one of three men (34 per cent) had consumed more than 10 litres of pure alcohol in the past year. This corresponds to an intake of eight to nine half litres of beer or some two bottles of wine every single week for a year. Young adults are the demographic group that drinks most, and the students drink at least as much as others in the same age group.\ud
As observed among the general public, there has been a clear increase in alcohol consumption among students (20 per cent), and women have demonstrated the steepest increase (28 per cent). The increase is first and foremost related to a higher intake of alcohol in each drinking situation, while the number of times they drink has not changed significantly. When students drink, their intake of alcohol is often high; men drink six alcohol units (comparable to four half litres of beer or six glasses of wine) or more in nearly half the drinking incidents, while women drink that much more than every fourth time they drink. Single male students who live in their own dwelling or in a collective, drink the most. Married or cohabiting female students with children drink the least.\ud
High alcohol consumption is also reflected in the scope of alcohol-related injuries. More than one-third of the students exhibited a drinking pattern entailing a high or serious risk of injury. Many reported a variety of negative consequences from their alcohol consumption. During their time at university, half had cut class, one-third had had ’blackouts’, one-fourth had had unsafe sex, one-tenth had suffered injuries or accidents, one of three had been in an argument and approx. five per cent had been involved in a fight. As expected, the scope of alcohol-related injuries was distinctly higher among men than women. Despite the increase in alcohol consumption, none of the students’ self-reported adverse consequences showed any increase from 1997 to 2006. Possible explanations include changes in the sample of students and a generally higher tolerance for intoxication, as well as a larger spread in consumption among the students.\ud
Among students as well, women have a somewhat more negative attitude to alcohol. Compared with 1997, there has been a slight increase in the percentage of students who favour more events that are non-alcoholic and who feel there is too much drinking among students.\ud
Hash is the most prevalent illegal intoxicant. Four of ten have tried it, and the majority have tried it once or a few times. Eight per cent responded that they had tried cocaine at some time. The percentage who had tried other illegal substances was very small. As with alcohol consumption, there has been an increase in the scope of use of illegal intoxicants from 1997 to 2006, and more men than women have experience with hash or other drugs.\ud
There appear to be fewer gambling problems among students than among their peers in the general population. Indications of gambling problems seem to occur almost exclusively among men. Collectively, this group accounted for 0.5 per cent of the sample.\ud
Among students, the percentage of regular smokers is less than half what it is among the same age group in the general population. The percentage of occasional smokers was, however, higher among students than among their peers in the general population. The percentage of snus users among female students was more than twice as high as the average for this demographic. The use of snus among male students was fairly close to the national average
Skal det være noe mer før vi stenger? Evaluering av Ansvarlig Vertskap i Trondheim
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten presenterer evalueringen av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Ansvarlig vertskap har som mål å redusere rusrelatert vold, overskjenking og skjenking til mindreårige. Målet skal nås gjennom kursing av ansatte i mer ansvarlig alkoholservering. Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget hadde ansvaret for gjennomføringen i Trondheim.\ud
\ud
Prosessevaluering\ud
Evalueringen er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. I utgangspunktet ba direktoratet om en effektevaluering, men vi valgte å utvide evalueringsoppdraget til også å gjelde selve gjennomføringen av prosjektet, altså en prosessevaluering. Prosessevalueringen har en todelt hensikt. For det første gir den et supplerende forklaringsgrunnlag for effektevalueringen. For det andre er prosessevalueringen viktig i seg selv fordi den får frem overførbar kunnskap om hva som hemmer og hva som fremmer gjennomføringen av slike prosjekter. I den sammenhengen har det også vært viktig for oss å kunne sammenlikne prosessen i Trondheim med gjennomføringen av Ansvarlig vertskap i andre kommuner.\ud
\ud
Datagrunnlag\ud
Andre spørsmål er knyttet til måloppnåelse og effekt. For å svare på dem er det gjennomført datainnsamlinger ved to tidspunkt. Slik kan vi måle i hvilken grad Ansvarlig vertskap kursene har hatt effekt på vold, overskjenking og servering til mindreårige.\ud
\ud
Mange datakilder er benyttet for å gi svar på ulike problemstillinger. Vi har bygget på et stort skriftlig materiale i form av prosjektskisser, fremdriftsplaner, møtereferater, interne rapporter og liknende. I tillegg har vi foretatt intervjuer som grunnlag for situasjonsbeskrivelser og prosessbeskrivelser. Spørreskjemaer til byens serveringssteder har vist bransjens erfaringer og synspunkter. Offentlig statistikk er benyttet for å studere omfanget av rusrelatert vold og lovbrudd avslørt ved kommunes skjenkekontroll. Til slutt har vi benyttet testkjøp for å avdekke omfanget av overskjenking og servering til mindreårige. Det siste innebærer at "overstadig berusede" skuespillere eller barnslig utseende ungdommer forsøker å bestille øl ved serveringsstedene.\ud
\ud
Problemer\ud
Prosessevalueringen har pekt på flere forhold som kan ha bidratt til å vanskeliggjøre iverksettingen av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Det kan se ut til at forholdet mellom det sentrale og det lokale nivået har vært opplevd som problematisk fra begge sider. I tillegg måtte iverksetterne forholde og tilpasse seg til en prosjektflora av ulike tiltak. Dessuten var det vanskelig å balansere sammensetningen av prosjektgruppa mellom deltakelse fra bransjen og andre aktører i feltet. Sammenliknet med andre kommuner som har gjennomført Ansvarlig vertskap, har prosjektet vært relativt dårlig forankret i politikk og forvaltning.\ud
\ud
Liten rekruttering til kurs\ud
Prosjektgruppa i Trondheim har diskutert mye og har hatt mange møter. Samhandlingen i gruppa kan ha hatt betydning for det videre samarbeidet mellom de viktigste aktørene på feltet, men den har ikke ført til noen omfattende kursing av ansatte ved utestedene. Rekruttering til kursene har vært et hovedproblem. Sammenliknet med iverksettingen av Ansvarlig vertskap i andre kommuner, har de ansvarlige i Trondheim vært tilbakeholdne med å bruke metoder som sms, e-post og personlig kontakt som metoder i rekrutteringsprosessen.\ud
\ud
Det kan også ha betydd noe at tiltaket måtte konkurrere med vel etablerte dørvaktkurs som hadde et overlappende innhold og til dels de samme foredragsholderne. Selv om kursene har vært subsidiert, kan en utgift på kr 500 pr deltaker ha blitt opplevd som for stor for skjenkesteder med stor gjennomtrekk av ansatte. Kommunens juridiske kontor har ikke ønsket å sette gjennomført kursing i Ansvarlig vertskap som en forutsetning for skjenkebevilling, slik man har gjort i enkelte andre kommuner. Samtidig opplevde prosjektgruppa det som vanskelig å markedsføre Ansvarlig vertskap som et kvalitetsstempel for bedriftene.\ud
\ud
I overkant av 10 % av serveringsstedene i Midtbyen (15 steder) har deltatt på kurs. Selv om de få kursene som ble holdt var vellykket og resulterte i svært positive kursevalueringer fra deltakerne, forventet vi ikke å finne effekter av kursene. Til det var det for få serveringssteder som hadde deltatt. Tiltaket var med andre ord ikke tilstrekkelig implementert.\ud
\ud
Ingen effekt\ud
Måling av kursenes effekter ga heller ingen resultater. Politiets statistikk over antall anmeldte voldstilfeller ved/på serveringsstedene viste ingen endringer etter gjennomføring av kursene. Statistikk fra skjenkekontrollen viste svært få avsløringer av overskjenking og servering til mindreårige - både før og etter Ansvarlig vertskap kursene. Spørreskjemaene til serveringsstedene viste ingen endring i de ansattes kunnskaper, holdninger eller virkelighetsoppfatninger. Testkjøpene med skuespillere og ungdom viste at det var minst like mange som ble servert alkohol etter at kursene var gjennomført.\ud
\ud
Bedre oppfølging\ud
Med så vidt entydige resultater, skulle det være liten tvil om evalueringens konklusjon. Når målene ikke er nådd, er det lett å konkludere at Ansvarlig vertskap var bortkastet tid og bortkastede penger. Likevel gjør den ufullstendige iverksettingen at vi ikke har grunnlag for å forkaste Ansvarlig vertskap som forebyggingstiltak. Faktisk kan konklusjonen like gjerne være den stikk motsatte. Resultatene fra testkjøpene viser at svært "berusede" gjester får servering i nærmere åtti prosent av tilfellene. Relativt barnslig utseende 18-åringer blir ikke spurt om legitimasjon, men får tvert i mot kjøpt øl i omtrent halvparten av tilfellene.\ud
\ud
Dette er en situasjon som ikke samsvarer verken med virkelighetsoppfatningen blant de ansatte på skjenkestedene, eller med hva som avdekkes av skjenkekontrollen. På denne bakgrunnen er det naturlig å trekke en konklusjon som kan virke paradoksal i forhold til den manglende måloppnåelsen: Det er bruk for tiltak som Ansvarlig vertskap. Kursing og bevisstgjøring av de ansatte må imidlertid følges opp med en bedre og mer effektiv kontroll, både eksternt og internt.ENGLISH SUMMARY: The report publishes the results of an evaluation of the ‘Responsible Hosts’ programme (Ansvarlig vertskap), which was conducted in Trondheim. Responsible Hosts is designed to reduce alcohol-related violence, over-serving and serving of alcohol to minors. These objectives are to be achieved by letting staff attend courses which promote a responsible attitude to the serving of alcohol. The Resource Center for Drug and Alcohol Issues (MNK-rus) in Central Norway was in charge of the courses in Trondheim.\ud
\ud
The evaluation was conducted at the behest of the Norwegian Directorate for Health and Social Affairs. The Directorate wanted an effect evaluation, but we decided to widen the remit by looking at the project’s implementation process, i.e., the evaluation included performance as well as outcome. The process evaluation serves two different purposes. First, it expands the explanatory basis for the effect evaluation; second, a process evaluation is useful per se, insofar as it generates transferable information on factors that inhibit/facilitate the implementation of this type of project. In that connection, it was also important for us to have an opportunity to compare programme performance in Trondheim and other municipalities.\ud
\ud
Other questions relating to goal achievement and effect made it necessary to collect data at two separate points in time. This allowed us to gauge the effect of the training courses on prevalence of violence, over-serving and serving of minors.\ud
We utilized many different sources of data to obtain answers to the various questions. We had a significant body of material in print, including project drafts, schedules, meeting records, internal reports, etc. We conducted interviews as well, to facilitate descriptions of situations and processes. Questionnaires completed by managers of the city’s licensed premises reveal the experience and opinions of the hospitality trade. We used publicly accessible statistics to study the prevalence of alcohol-related violence and breaches of the licensing laws as detected by the city’s inspections. Finally, we used simulated purchases to gauge the prevalence of over-serving and serving of minors. In this latter method, actors pretend to be intoxicated and youths with a markedly juvenile appearance attempt to purchase beer in the licensed premises.\ud
\ud
The process evaluation discovered several factors which may have frustrated the implementation of the Responsible Hosts programme in Trondheim. It seems that relations between central and local levels were felt to be difficult on both sides; in addition, those in charge of the practical running of the programme had to deal with and to adapt to a variety of other project initiatives. It was also difficult to balance membership of the project group between the hospitality business and other concerned parties. Compared with programme implementation in other municipalities, the project was relatively poorly embedded both politically and administratively.\ud
\ud
There have been many discussions in the Trondheim project group, and many meetings. Group interaction may have affected ensuing collaboration between the main implicated parties, but training of bar and restaurant staff was not extensive, the main problem being course recruitment. Compared with performance in other municipalities, the group in charge in Trondheim were reluctant to use sms, e-mail and personal contact as a way of recruiting staff. Another inhibiting factor may have been the fact that popular courses for bouncers were held at the same time, the curriculum of which was similar to the Responsible Host courses; even some of the lecturers were the same. Although the courses were subsidized, businesses with frequent changes of staff may have found the NOK 500 course fee extravagant. The city’s legal department was unwilling to add completion of a Responsible Management course as a licensing condition, as local authorities in other municipalities have done. At the same time, the project team found it difficult to ‘sell’ Responsible Hosts as a mark of quality to the businesses.\ud
About 12 per cent of licensed premisses in the Midtbyen district of Trondheim completed a course. Although the few courses that were held were successful, and, according to participants, highly commendable as well, we did not expect to see a specific course impact because the number of participating businesses was simply too low. The intervention, in other words, was not exploited to its full potential.\ud
\ud
Studies aimed at gauging the impact of the courses found none at all. There were no changes in the statistics compiled by the police over reported incidents of violence at or adjacent to licensed premises. The city inspection department revealed few incidents of over-serving and service to minors, both before and after of the Responsible Host courses. Nor did our survey indicate changes in the knowledge, attitudes or perceptions\ud
of staff. The simulated purchases by actors and youths revealed that at least as many attempts were successful after the courses as before.\ud
\ud
Given the collective strength of these findings, there seems to be no need to prevaricate regarding the evaluation’s ultimate conclusion. Since the aims and objectives were not achieved, it would be easy to characterize Responsible Host as a waste of time and money. However, insofar as the programme was not fully implemented, it cannot be dismissed entirely as a preventive measure. In fact, we could just as easily reach the opposite conclusion. The results of the simulated purchases show that alcohol is sold to highly intoxicated customers 80 per cent of the time. Relatively juvenile-looking eighteen-year-olds were not asked for proof of age; on the contrary, they were sold alcohol at a rate of nearly 50 per cent. This situation does not match perceptions of the staff, nor what is revealed by the inspections. Against this background, it would be natural to draw a conclusion which, in relation to the sparse effect, might seem something of a paradox. But we say nevertheless that there is a need for programmes like Responsible Hosts. Courses for staff and efforts to raise awareness need, however, to be followed up by closer, and more effective, control, both internally and externally
Brukererfaringer med døgnenheter i psykisk helsevern - Resultater og vurderinger etter en nasjonal undersøkelse i 2005
No full textNORSK SAMMENDRAG: Høsten 2005 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en spørreundersøkelse blant utskrevne brukere fra alle døgnenheter for voksne innen psykisk helsevern i Norge. Totalt har 2676 brukere besvart ulike spørsmål om sine erfaringer fra oppholdet.\ud
\ud
Undersøkelsen har en svarprosent på 35, og materialet gir ikke grunnlag for å oppgi resultat på institusjonsnivå. I denne rapporten presenteres resultat på nasjonalt, regionalt og helseforetaksnivå, men den lave svarprosenten gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet.\ud
\ud
Et hovedresultat fra undersøkelsen er at det er et forbedringspotensial på tjenesten brukerne har vurdert, noe man blant annet kan lese ut av resultatet på det vi har kalt hoveddimensjonen. Hoveddimensjonen er en gruppering av kjernespørsmål som er relevante for nesten alle brukerne. Disse kjernespørsmålene omhandler informasjon, behandlerrelasjon og behandling, og hoveddimensjonen gir en oppsummert skåre på hvor fornøyde brukerne er med disse viktige sidene av oppholdet. Det nasjonale gjennomsnittsresultatet på hoveddimensjonen er 51, på en skala fra 0 til 100 der 100 er beste resultat.\ud
\ud
Dette er et lavt resultat sammenlignet med andre pasienterfaringsundersøkelser. I en nasjonal undersøkelse hvor fastleger vurderte kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentre var derimot resultatene stort sett på samme nivå eller dårligere enn i den foreliggende undersøkelsen.\ud
\ud
Blant emnene som inngår i hoveddimensjonen, kommer noen bedre ut enn andre. Brukerne er mest fornøyde med hvorvidt de får fortalt behandler det som er viktig om deres tilstand og om behandler forstår deres situasjon. De emnene som brukerne var minst fornøyde med, var de som omhandlet forberedelse til tiden etter utskrivelse og innflytelse på valg av behandlingsopplegg.\ud
\ud
For ulike emner som ikke inngår i hoveddimensjonen er det relativt stor misnøye. Over 25% mente de hadde lite eller ikke noe utbytte av behandlingen, mente de ble behandlet nedlatende eller krenkende eller mente at utskrivningstidspunktet passet i liten grad eller ikke i det hele tatt. I alt 34% mente aktivitetstilbudet ved institusjonen var ganske eller svært dårlig. På to spørsmål som omhandlet informasjon om rettigheter svarte over 55% at de ikke hadde mottatt slik informasjon.\ud
\ud
Det er små forskjeller mellom regionenes gjennomsnittskåre på hoveddimensjonen, og ingen er signifikant forskjellige fra landssnittet. Gjennomsnittskåren ligger rundt 50 for alle regionene. Det er noe større variasjon i resultat mellom de ulike helseforetakene, og noen foretak er signifikant forskjellige fra landssnittet. For helseforetakene er beste gjennomsnittsresultat for hoveddimensjonen 65, mens det dårligste er 43.\ud
\ud
Ulike bakgrunnsvariabler kan påvirke hvordan brukerne svarer. I den foreliggende undersøkelsen er blant annet gifte mer fornøyde enn enslige og samboende, og de som er innlagt mot sin vilje, er mindre fornøyde enn andre. Det er også store forskjeller i fornøydhet mellom ulike diagnosegrupper; blant annet er personer med rusrelaterte lidelser mindre fornøyde enn andre.\ud
\ud
På bakgrunn av tilbakemeldingene fra disse 2676 brukerne er det avdekket flere forbedringsområder innen døgnbehandling i psykisk helsevern i Norge
Fastlegenes vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006. Metodedokumentasjon
No full textMeldesentralen – årsrapport 2004
No full textNORSK SAMMENDRAG: For 2004 er det registrert 2056 hendingar som utløyste meldeplikta til Helsetilsynet i fylket etter § 3–3 i spesialisthelsetenestelova (registrert per 1. desember 2005).\ud
\ud
Talet på meldingar har auka med 51 prosent i perioden frå 2001 til 2004.\ud
\ud
Om lag ein tredjedel av meldingane gjeld betydeleg personskade, mens over halvparten av meldingane gjeld forhold som kunne ha ført til betydeleg personskade.\ud
\ud
Det er registrert 176 meldingar om unaturleg dødsfall. I 40 prosent av desse meldingane er det registrert at dødsfall skjedde når det blei gitt helsehjelp, og i 41 prosent er dødsfallet registrert som følgje av sjølvpåførte skadar.\ud
\ud
Ein fjerdedel av alle meldingane gjeld hendingar der årsaksforholdet er feil ved bruk av legemiddel.\ud
\ud
I 43 prosent av meldingane er det registrert at pasienten blei informert om skaden, og i 10 prosent er det registrert at pasienten blei informert om Norsk Pasientskadeerstatning.\ud
\ud
Statens helsetilsyn ser det som positivt at talet på meldingar har auka. Likevel er det framleis slik at mange meldepliktige hendingar ikkje blir melde. Ein føresetnad for godt tryggleiksarbeid er å vere open om uønskte hendingar, skadar og nesten-uhell og drive systematisk arbeid med informasjon om desse. Dette krev at meldekulturen er god, og at leiinga fokuserer på og etterspør det systematiske arbeidet.\ud
\ud
Data frå Meldesentralen må tolkast varsamt på grunn av feilkjeldene. Trass i avgrensingane meiner vi likevel at meldingane gir nyttig informasjon som kan brukast i arbeidet med kvalitetsforbetring i og tilsyn med spesialisthelsetenesta.SUMMARY IN ENGLISH: For 2004, 2 056 adverse events were registered (registered per 1 December 2005). Such events involve a duty to report to the Norwegian Board of Health in the counties, in accordance with the Specialized Health Services Act, section 3-3. The number of reports of injuries to patients has increased by 51 per cent during the period 2001 to 2004.\ud
\ud
About one third of the reports were reports of serious injury to patients, and over half were reports of events that could have led to serious injury.\ud
\ud
176 reports of unnatural death were registered. In 40 per cent of these reports, the death occurred when providing health care, and in 41 per cent, the death occurred as a result of self-inflicted injury.\ud
\ud
One-quarter of reports of events were related to incorrect use of medicinal products.\ud
\ud
It is registered in 43 per cent of reports that the patient was informed about the event. It is registered in only ten per cent of reports that the patient was informed about the Norwegian System for Compensation for Injuries to Patients. \ud
\ud
The Norwegian Board of Health regards the increase in the number of reports as a positive development. However, many events that should be reported, are still not reported. Openness about adverse events, injuries and near misses, and systematic use of information about such events, form the basis for satisfactory work with improving safety. This presupposes a positive attitude to reporting. It is also important for leadership to focus on systematic safety-improvement work.\ud
\ud
Data from MedEvent must be interpreted with caution, because of sources of error. However, despite the limitations of the data, we believe that the reports provide useful information that can be used in safety-improvement work and in supervision of specialized health services