Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Legemiddelforbruket i Norge 2004-2008. En statistisk fremstilling av legemiddelforbruket i Norge for årene 2004-2008 basert på omsetning av legemidler fra legemiddelgrossister
Reduction of late stillbirth with the introduction of fetal movement information and guidelines - a clinical quality improvement.
BACKGROUND: Women experiencing decreased fetal movements (DFM) are at increased risk of adverse outcomes, including stillbirth. Fourteen delivery units in Norway registered all cases of DFM in a population-based quality assessment. We found that information to women and management of DFM varied significantly between hospitals. We intended to examine two cohorts of women with DFM before and during two consensus-based interventions aiming to improve care through: 1) written information to women about fetal activity and DFM, including an invitation to monitor fetal movements, 2) guidelines for management of DFM for health-care professionals. METHODS: All singleton third trimester pregnancies presenting with a perception of DFM were registered, and outcomes collected independently at all 14 hospitals. The quality assessment period included April 2005 through October 2005, and the two interventions were implemented from November 2005 through March 2007. The baseline versus intervention cohorts included: 19,407 versus 46,143 births and 1215 versus 3038 women with DFM, respectively. RESULTS: Reports of DFM did not increase during the intervention. The stillbirth rate among women with DFM fell during the intervention: 4.2% vs. 2.4%, (OR 0.51 95% CI 0.32-0.81), and 3.0/1000 versus 2.0/1000 in the overall study population (OR 0.67 95% CI 0.48-0.93). There was no increase in the rates of preterm births, fetal growth restriction, transfers to neonatal care or severe neonatal depression among women with DFM during the intervention. The use of ultrasound in management increased, while additional follow up visits and admissions for induction were reduced. CONCLUSION: Improved management of DFM and uniform information to women is associated with fewer stillbirths
High Prevalence of Orthostatic Hypotension in Mild Dementia.
Background/Aims: Orthostatic hypotension (OH) and QTc prolongation have potentially important prognostic and therapeutic consequences but have rarely been studied in patients with mild dementia. Methods: Patients with mild dementia were diagnosed according to consensus criteria after comprehensive standardized assessment. OH and QTc were assessed using standardized criteria. Results: OH was significantly more common in the dementia than in the control group, and systolic drop was higher in those with dementia with Lewy bodies. There were no significant differences in QTc values between dementia and control subjects. Conclusion: OH occurs even in patients with mild dementia, in particular in dementia with Lewy bodies. QTc was not prolonged in patients with mild dementia compared with normal controls
Kliniske studier av av yrkesbetinget løsemiddeleksponerte. Et systematisk litteratursøk
NORSK: Sammendrag\ud
\ud
I Norge er det enighet om de overordnede kriteriene for å gi diagnosen løsemiddelskade. Likevel er det ikke utviklet en enhetlig og detaljert modell for utredning av slik skade. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i samarbeid med de norske utredningsmiljøene for løsemiddelskade gjennomført et litteratursøk etter kliniske studier av personer med langvarig yrkesbetinget løsemiddeleksponering. Vi har sortert publikasjonene etter studiedesign, populasjon, type undersøkelse og stu-diespørsmål. Vi har ikke rapportert utfall eller vurdert kvaliteten av studiene.\ud
\ud
• Vi fant syv relevante systematiske oversikter publisert etter 2000, og 253 relevante primærstudier publisert i perioden 1980 til mai 2008. Vi fant at 67 % av studiene var små med færre enn 100 eksponerte studiedeltakere og at hovedvekten av studiene rapporterte resultater fra en ikke eksponert kontrollgruppe, men ingen var randomiserte kontrollerte studier (RCTer)\ud
\ud
• 198 av primærstudiene rapporterte utfall hos eksponerte arbeidere uten en på forhånd kjent skade, 22 rapporterte utfall hos pasienter med symptomer på mulig skade og 33 rapporterte utfall hos pasienter med en bekreftet diagnose tilsvarende kronisk toksisk encefalopati (CTE) og/eller toksisk polynevropati (TPN).\ud
\ud
• Vi fant at 150 av publikasjonene rapporterte utfall av nevropsykologiske tester alene eller i kombinasjon med nevrologiske, nevrofysiologiske eller patologiske utfall. 103 publikasjoner rapporterte bare utfall forskjellig fra nevropsykologiske.\ud
\ud
• Vi fant 47 publikasjoner som oppga studiespørsmål knyttet til testegenskaper. Med unntak av én studie fant vi ingen publikasjoner som rapporterte diagnostisk nøyaktighet. Vi fant 40 publikasjoner som oppga studiespørsmål knyttet til prognose.\ud
\ud
Konklusjon\ud
\ud
Både studiedesign, populasjonsstørrelse og problemstilling gjør at studiene vil gi usikre svar på spørsmål relatert til valg av utredningsmetoder og testutfall. Utvalgte studier vil likevel kunne utgjøre en del av kunnskapsgrunnlaget når prosedyrer og utredningsmodell skal velges.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
In Norway there is agreement on the principal criteria for diagnosing occupational solvent exposure related diseas. However, diagnostic practise is not based on a common diagnostic model. In cooperation with Norwegian institutions diagnosing occupational disease, the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services has performed a search for clinical studies reporting effects on longterm occupational solvent exposure. We have sorted the identified studies according to study design, population, type of health examination, and study question. We did not summarize the results nor evaluate the quailty of the studies.\ud
\ud
We identified seven systematic reviews published after 2000, and 253 pri-mary studies published between 1980 and May 2008. We found that 67% of the studies were small with less than 100 exposed participants, the majority of these reported results from a non exposed control group, but there were no RCTs.\ud
We found that 198 studies reported on exposed workers with no a priori known diseases, 22 reported on patients with symptoms, and 33 reported on patients diagnosed with chronic toxic encephalopathy (CTE) and/or toxic poly neuropathy (TPN). \ud
We found that 150 of the publications reported on outcomes of neuro-psychological examinations alone, or in combination with neurological, neuro-physiological and/or neuro-pathological health examinations. 103 publications reported only on outcomes different from neuro-psychological.\ud
We found that 47 publications reported on diagnostic test performance, and 40 on prognosis.\ud
With exception of one study, we found no publications that reported on\ud
diagnostic accuracy of a particular test or procedure.\ud
\ud
The chosen study designs, population sizes, and/or study questions provide uncertain answers to questions related to choice and outcomes of diagnostic tests. Nevertheless, selected studies may constitute a part of the evidence for choice of diagnostic procedures
Metylnaltrekson ved forstoppelse i kreftbehandling
NORSK: Bakgrunn\ud
Forstoppelse er definert som en tilstand med langsom og ufullstendig tømming av tarmen og patologisk økning av passasjetiden gjennom fordøyelseskanalen. Forstoppelse har negativ innvirkning på kreftpasienters livskvalitet. Bruk av opioider er en hyppig årsak til ikke-obstruktiv forstoppelse. Kunnskapssenteret har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å vurdere effekt, sikkerhet, kostnadseffektivitet og etikk ved bruk av metylnaltrekson som adjuvant behandling mot forstoppelse hos kreftpasienter i livets sluttfase.\ud
\ud
Metode\ud
Arbeidet ble utført som en oppsummering av litteratur om klinisk effekt og sikkerhet, samt en enkel helseøkonomisk modell. I tillegg har vi skrevet om etiske problemstillinger til behandlingen. Vi søkte etter studier i flere databaser.\ud
\ud
Resultat\ud
\ud
Resultater fra to randomiserte kontrollerte studier viste at det var flere pasienter med avføring innen fire timer hos de som fikk metylnaltrekson sammenlignet med de som fikk placebo.\ud
I den dobbeltblinde perioden av studiene var magesmerter den vanligste bivirkningen hos pasienter behandlet med metylnaltrekson.\ud
Hovedresultatet i vår helseøkonomiske analyse var en kostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår på NOK 718 000. Resultatet er svært følsomt overfor antagelsene vi gjør om livskvaliteten og evidens på effektdata.\ud
Den etiske analysen viser at metylnaltrekson gir mulighet for å behandle en plagsom tilstand for pasienter som tilhører en svært sårbar gruppe. I tillegg kan behandlingen lette hverdagen for personalet. Lav kostnadseffektivitet gir prioriteringsetiske utfordringer.\ud
\ud
Konklusjon\ud
Vår oppsummering tyder på at metylnaltrekson er mer effektivt enn placebo på igangsetting av avføring. Fra et etisk perspektiv kan metylnaltrekson bidra til å gi pasienter i en svært vanskelig livssituasjon og klinisk personale en bedre hverdag. Resultatet av vår helseøkonomiske analyse antyder at metylnaltrekson ikke er spesielt kostnadseffektivt, men resultatet bygger på usikre data og må således tolkes med forsiktighet.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Background\ud
Constipation is a condition with slow and incomplete bowel evacuation and a pathological increase in the digestive tract transit time. Constipation has a negative influence on the quality of life of cancer patients. The use of opioids is a frequent cause of non-obstructive constipation. The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was asked by The Norwegian Directorate of Health to evaluate efficacy, safety, cost effectiveness and ethical aspects regarding use of methylnaltrexone as adjuvant treatment in patients with cancer in palliative care.\ud
\ud
Methods\ud
We searched for studies in several databases. Included studies were critically reviewed. The evidence base was evaluated using GRADE. A simple health economic model was developed using TreeAge software.\ud
\ud
Results\ud
\ud
We identified two relevant randomised controlled trials which compared methylnaltrexone to placebo, with a total of 287 patients. Methylnaltrexone was significantly more effective in terms of response within 4 hours, both following the initial dose as well as repeated doses. In the double blind period abdominal pain was the most common adverse effect.\ud
We found a cost per quality adjusted life year of NOK 718 000. The sensitivity analyses showed that the results were particularly sensitive to the assumptions on quality of life, and the clinical evidence.\ud
Ethically methylnaltrexone makes it possible to treat vulnerable patients. The treatment can also ease the care for these patients. Low efficiency calls for prioritization.\ud
\ud
Conclusions\ud
Our review suggests that methylnaltrexone was more effective than placebo in terms of time to laxation. From an ethical point of view methylnaltrexone may contribute to help a vulnerable patient group and professionals in everyday care. Our health economic model nevertheless does not provide us with the grounds to conclude that the drug is cost-effective
Effekt av tiltak for å avslutte legemiddelavhengighet
NORSK: Det er kjent at pasienter har utviklet legemiddelavhengighet etter lovlig bruk av vanedannende legemidler (anxiolytika, analgetika, og hypnotika). Dette kalles av noen for ”lavdose-avhengighet”. Begrepet er ikke entydig definert, og er gjenstand for uenighet i fagmiljøene.\ud
\ud
Med bakgrunn i Legemiddelmeldingen skal Helsedirektoratet kvantifisere problemområdet, bidra til økt oppmerksomhet rundt feilaktig – men også riktig bruk av denne type legemidler og sikre et felles begrepsapparat/definisjoner på legemiddelavhengighet.\ud
\ud
Helsedirektoratet ønsker derfor en oversikt over litteratur som kan være til hjelp i arbeidet. I samarbeid med Kunnskapssenteret ble det laget to problemstillinger som lot seg løse ved hjelp av vår metodologi.\ud
\ud
1) Hvilke tiltak er mest effektive i behandling av legemiddelavhengige pasienter med den hensikt å få dem til å avslutte avhengigheten?\ud
\ud
2) Effekt av tiltak for å hindre at pasienter blir legemiddelavhengige (for eksempel effekt av ulike forskrivningsmønster).\ud
\ud
Denne rapporten er et søk med etterfølgende sortering av identifisert litteratur for problemstilling nummer 1
Pasienterfaringer med allmennleger – en kartlegging av relevante måleinstrumenter
Pasienters erfaringer og tilfredshet er en viktig del av kvaliteten på helsetjenesten. Formålet med denne litteraturgjennomgangen har vært å finne relevante og validerte måleinstrument som måler pasient- og /eller pårørendeerfaringer med allmennleger. Søkestrategien ble satt sammen av søkeord relatert til pasienterfaringer, allmennlegetjenesten, spørreskjema, måleinstrument, validitet og reliabilitet. Vi søkte i databasene CINAHL, EMBASE, MEDLINE(R) og PsycINFO.\ud
\ud
Vi identifiserte 15 validerte måleinstrumenter, men seks av disse ble ekskludert fordi de ikke var relevante for vårt formål. To av de ni gjenværende måleinstrumentene, The patient experience questionnaire (PEQ) og EUROPEP, var validert og brukt i Norge og var av særskilt interesse. Vi identifiserte også en systematisk litteraturgjennomgang av relevante måleinstrumenter. Litteraturgjennomgangen viste at de fleste instrumenter har et forbedringspotensial, og at det er behov for tydeligere vektlegging av formålet med å måle og formidle pasienters vurderinger av allmennleger.\ud
\ud
Vår kartlegging viser at det er et godt grunnlag for å utvikle eller videreutvikle en metode for å måle pasienters erfaringer med allmennleger i Norge. Det ene instrumentet som er validert i Norge, EUROPEP, er et naturlig startpunkt fordi det er oversatt og validert i en rekke land
Formaliserte konsensusprosesser, veiledning ved vanskelige valg?
ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
Indicators are one of many sources to knowledge about patient safety. Which indicators we choose to use, determine the picture we are painting. How these choices are made and documented, are important sources of information when the results of the indicators shall be interpreted and comprehended.\ud
\ud
Many nations and international organizations use one or another form for formalized consensus processes in the development and choice of quality indicators for the health services. In this report we examine the principle behind the formalized consensus processes and describes one American method and two European tools which have been used for this purpose.\ud
\ud
In Norway, there are little or no tradition for conducting formalized consensus processes when choosing indicators within the health services. By building on the knowledge from other land and organizations within this field, we can implant this method by relative simple means. Developing medical quality registries and national indicators can profit from implementing formal consensus processes. There will be an extra cost by introducing this technique, but in the long term, the knowledge base will be sounder and less time used on developing and validating the indicators.\ud
\ud
Documentation of consensus processes provide extensive information about each single indicator and how it is considered within the medical environment. Strength and weaknesses for the indicators are documented, and are important background information for interpreting the results when the indicators are used. High cost for data collection may lead to exclusion of indicators, this is important knowledge to get the whole picture of information about sets of indicators. Transparency about indicator selection and the consequences of them are important factors in improving the understanding and use of quality indicators for the health services
Fremstilling av kvalitetsindikatorer på Fritt sykehusvalg
Formålet med å gjøre kvalitetsindikatorer tilgjengelige for brukerne av helsetjenester er å bidra til at de tar informerte beslutninger når det gjelder valg av tjenester, eksempelvis valg av sykehus. Fremstillingsformen må utformes med henblikk på dette formålet og vil ikke nødvendigvis egne seg til internt kvalitetsarbeid eller styringsformål.\ud
\ud
Med utgangspunkt i teorier for hvordan brukerne utnytter informasjon i uvante beslutningssituasjoner, er det her laget et forslag til utforming av presentasjon på Fritt sykehusvalg. Forslaget går ut på å gi informasjon om hvorvidt sykehuset er statistisk signifikant bedre eller dårligere enn gjennomsnittssykehuset, eller om vi ikke har nok data til å skille sykehuset fra gjennomsnittet. Tilsvarende utforminger er testet ut i USA med godt resultat.\ud
\ud
Vi vil anbefale at den foreslåtte løsningen testes ut og implementeres i Fritt sykehusvalg. Etter vårt syn er utformingen ganske godt underbygget i den vitenskapelige litteraturen. For å oppnå målsetningen er det ganske stringente rammer for utformingen. Forslaget er derfor ikke å betrakte som utgangspunkt for videre arbeid, snarere som et endelig løsningsforslag der bare visse detaljer kan modifiseres.\ud
\ud
Alle web-løsninger bør brukertestes, i særdeleshet når vanskelig stoff skal formidles. Vi vil anbefale en utvidet brukertest på et større, ikke-selektert utvalg av brukere, med fokus på om informasjonen blir forstått og brukt slik intensjonen er.\ud
\ud
På noe sikt må det utvikles alternativer for oppsummering av mange indikatorer før indikatorsettet blir for omfattende. Det gjenstår også utvikling av statistiske modeller for enkelte indikatorer.\ud
\ud
Den foreslåtte løsningen vil kunne føre til økt fokus på videreutvikling av det nasjonale kvalitetsindikatorsettet
Effekt av tiltak for å fremme et sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet, spesielt i grupper med lav sosioøkonomisk status
EXECUTIVE SUMMARY.\ud
Background.\ud
Previously, some Norwegian cause-effect studies of social inequality documenting a\ud
social gradient in healthy diet and physical activity and knowledge about interventions\ud
offered by the health services have been reported. Among lower socio-economic groups,\ud
fewer eat healthy foods than among higher socio-economic groups. There are few effect\ud
studies about interventions for helping lower socio-economic groups to eat healthy foods\ud
and to be physically active.\ud
OBJECTIVE\ud
The objectives were to assess the effects of the following interventions: 1) to improve\ud
dietary habits among different socio-economic groups, 2) to improve dietary habits in\ud
lower socio-economic groups, 3) to increase physical activity among different socioeconomic\ud
groups, and 4) to increase physical activity in lower socio-economic groups.\ud
METHODS\ud
We conducted a systematic literature search in the following electronic databases:\ud
Medline, Embase, Cochrane Library, PsychInfo, Cinahl, Social Services Abstracts,\ud
Sociological Abstracts, Eric, International Bibliography of the Social Sciences, Social\ud
Sciences Citation Index, Social Care Online, C2-SPECTR, SveMed, BiblioMap, Bibsys and\ud
Google Scholar until April 2007. Relevance and study quality is appraised according to\ud
the Knowledge Centre’s methodological handbook\ud
(http://www.kunnskapssenteret.no/filer/K-Handbok-2006.pdf).\ud
We included effect studies dealing with improving diet and/or increasing physical\ud
activity in groups with low socio-economic status, or a reduction in differences in dietary\ud
quality and/or level of physical activity between groups with different socio-economic\ud
status.\ud
RESULTS\ud
A total of five reviews and 14 primary studies are included in this report. We found\ud
several studies that reported socio-economic data at the start of the intervention\ud
(baseline), but they did not use background variables like income and education to\ud
analyze differences between socio-economic groups. We chose to categorize the included\ud
studies according to target group for intervention.\ud
Target group 1: children\ud
Target group 2: visitors in supermarkets\ud
Target group 3: immigrants, minority groups\ud
Target group 4: population in deprived areas\ud
Target group 5: patients and high-risk groups\ud
Target group 6: employees, unemployed\ud
The documentation does not allow us to conclude about an effect/no effect in any of the\ud
target group