Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Diagnostisk nøyaktighet av øre-, munnhule-, armhule- og pannetermometer sammenliknet med rektaltermometer for å identifisere feber hos voksne pasienter innlagt i sykehus eller sykehjem
No full textNORSK: Bruk av øretermometer er blitt en vanlig metode for å måle kroppstemperatur hos pasienter ved norske sykehus. Denne rapporten oppsummerer kunnskapen om diagnostisk nøyaktighet av øremåling sammenliknet med rektalmåling for å identifisere og utelukke feber hos voksne pasienter i sykehus eller sykehjem. I tillegg har vi søkt etter studier som sammenlikner munnhule-, armhule- og pannemåling med rektalmåling.\ud
\ud
Gjennomgangen viser at diagnostisk nøyaktighet av øretermometer sammenliknet med rektaltermometer i liten grad er undersøkt. Vi identifiserte elleve små relevante tverrsnittsstudier med i alt 1426 deltakere. De fleste studiene gjaldt øremåling, noen gjaldt munnhule- eller armhulemåling mens ingen vurderte pannemåling.\ud
\ud
Korrekt og observatøruavhengig bruk av øretermometer kan være utfordrende i en klinisk setting. Det kan også være problematisk å sammenlikne temperaturer målt ulike steder på kroppen fordi de er estimater for det vi ønsker å måle, nemlig kjernetemperaturen. Studiene viste at øremåling gjennomgående identifiserte feber hos en utilfredsstillende andel av pasienter som hadde feber målt rektalt (lav sensitivitet), men at øremåling gav få falske positive målinger (høy spesifisitet). Siden studiene var basert på få pasienter med feber og opererte med ulike grenseverdier for feber, er særlig verdiene for sensitivitet svært usikre.\ud
\ud
Siden det er utstrakt bruk av øretermometre i norske sykehus, er det behov for dokumentasjon av diagnostisk nøyaktighet og repeterbarhet (samsvar ved gjentatte målinger) hos nye modeller.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The use of infrared tympanic thermometry has become a common method of measuring body temperature in Norwegian hospitals. This report summarizes the documentation of diagnostic accuracy of infrared tympanic thermometry compared to rectal thermometry to identify fever among adult patients in hospital or in nursing homes. In addition we have searched for studies that compare oral-, axillary and temporal thermometry with rectal thermometry.\ud
\ud
The review shows that the diagnostic accuracy of tympanic thermometry compared to rectal thermometry is sparsely documented. We identified eleven small cross-sectional studies (N=1426). Most studies evaluated tympanic thermometry, some evaluated oral- or axillary thermometry. No studies evaluated temporal thermometry.\ud
\ud
Correct and observer-independent use of infrared tympanic thermometry can be challenging in a clinical setting. Comparing temperature measurements of different body sites might also be problematic, because the measurements at different sites are all estimates for what we wish to know, the core temperature. Although rectal measurements are considered as reference standard in this review, we acknowledge that this is imperfect in many ways. \ud
\ud
The studies showed that in general, infrared tympanic thermometry did not identify an acceptable part of patients with fever detected by rectal thermometry (low sensitivity). Infrared tympanic thermometry resulted in few false positive readings (high specificity). Since the studies included few patients with fever measured rectally and had different cut offs for fever, the sensitivity values are uncertain.\ud
\ud
Given the widespread use of infrared tympanic thermometer, further documentation of diagnostic accuracy and repeatability of newer models used in a clinical setting is needed
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
No full textNORSK: I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Fund sin internasjonale helsesystemundersøkelse. Målet med undersøkelsen er å danne grunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2009 i elleve land: USA, Italia, Canada, New Zealand, Australia, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Sverige og Norge. I 2009 er det allmennleger i de enkelte land som vurderte hvor godt nåværende helsesystem fungerer. Både egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten ble vurdert.\ud
\ud
I denne rapporten presenteres de norske resultatene og sammenliknes med andre land eller landgrupper. Norge har dårligere resultater på undersøkelsens hovedområder enn både de europeiske landene og alle landene samlet. Dette gjelder på områdene koordinering, kvalitetsmåling og kvalitetsvurdering, generering av lister, insentiver, tilgjengelighet og elektronisk funksjonalitet. Det området Norge relativt sett har dårligst resultater på, er rutiner for kvalitetsmålinger og kvalitetsvurderinger. For eksempel er det kun 5 % av fastlegene som oppgir å ha rutiner for å motta og gjennomgå data om pasienters erfaringer og tilfredshet med behandlingen, og på samme måte har bare hver fjerde fastlege rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. Tilsvarende tall for Europa er henholdsvis 50 % og 60 % og for Sverige 80 % og 72 %. Et annet område som Norge relativt sett får dårligst resultater på, gjelder legenes oppfatning av journalsystemenes mulighet til å generere ulike typer informasjon om pasientene, for eksempel lister over pasienter etter diagnose. Det var kun 4 % av fastlegene i Norge som mente det var lett å generere fire typer informasjon, mot 26 % for Europa og 24 % for alle landene samlet. \ud
\ud
Det var også flere positive resultater for Norge. Norske fastleger er i hovedsak mer fornøyd med helsevesenet og egen arbeidssituasjon enn primærleger i andre land. For eksempel rapporterte 57 % av fastlegene i Norge at helsevesenet fungerer ganske bra, mot 40 % i Europa og 34 % i alle landene samlet. Hele 90 % av fastlegene i Norge var svært fornøyd eller fornøyd med å arbeide som lege, tilsvarende tall var 75 % for Europa og 72 % for alle landene. Dette kan indikere at det norske helsesystemet har andre positive sider som ikke reflekteres innenfor de temaene undersøkelsen fokuserer på – i alle fall sett fra fastlegenes side.\ud
\ud
Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen, er primært utviklet i USA. Det vil alltid være en diskusjon om bruken av skjemaer fra andre land er relevant andre steder, og om de verdier som ligger til grunn for spørsmålene stemmer overens med andre lands verdier. Når vi i denne rapporten beskriver resultatene som ”dårligere” enn andre, betyr dette i forhold til de standardene og verdiene som ligger bak utformingen av skjemaet. Dette er et viktig aspekt som kan tas inn i tolkningen av resultatene fra undersøkelsen, i tillegg til vurderinger av organisatoriske og andre kulturelle forhold.\ud
\ud
Resultater fra undersøkelsen vil bli analysert nærmere for å gi et bedre grunnlag for å forstå forskjellene som kommer fram. Men de relativt entydige resultatene på noen av områdene indikerer at det er behov for å gjennomføre noen endringer i Norge. Vår vurdering er at det særlig gjelder systemer for å måle og gi tilbakemelding til fastlegene om deres kliniske praksis og pasientenes erfaringer. Det er dessuten behov for forbedringer knyttet til informasjonsflyt mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten og den elektroniske pasientjournalens faglige funksjonalitet og brukervennlighet. Dette er områder som samhandlingsreformen har som mål å forbedre.ENGLISH: 1-page key messages\ud
This report highlights the Norwegian results of the Commonwealth Fund’s International health systems survey 2009. General practitioners in 11 countries assessed the health services in their respective countries. Both their own practice and their cooperation with specialized health services were evaluated. The Norwegian results are compared to the results of other countries
Har opplæringstiltak i sykehjem betydning for pleie og omsorg i livets sluttfase?
No full text1-PAGE KEY MESSAGES.\ud
\ud
OBJECTIVE:\ud
The aim of this report is to summarize the evidence of the effects of staff educational programmes in end-of-life care in nursing homes. The report is part of a project, initiated by the Directorate of Health, and aimed at providing better evidence for end-of-life care in nursing homes.\ud
\ud
METHODS: \ud
In this systematic review we have searched for, critically appraised, and summarised research from studies on the effectiveness of different staff educational programmes aimed at improving end-of-life care in nursing homes.\ud
\ud
RESULTS: \ud
After extensive and systematic searching, and based on explicit criteria for trustworthiness, we included five studies (six articles), all from USA, carried out in the period 1983 to 2005. All included studies aimed at improving staff’s knowledge, attitudes and skills.\ud
\ud
The results were inconsistent. Three of the four studies that evaluated effects on staff’s knowledge found that those who were trained had more knowledge compared to those not trained. Two studies also looked at staff’s practice, and one of these tested effects of nursing home staff training in care for the dying on the quality of life of terminally ill patients. Both studies demonstrated a favourable impact on patients when staff in nursing homes are trained to work with dying patients. For example dying patients in trained homes had greater satisfaction with care and were less depressed than patients in control homes. Moreover, intervention nursing homes increased hospice enrolments, pain assessment and non-pharmacological treatments for patients in pain, compared to nursing homes where staff had not attended the educational programme. \ud
\ud
CONCLUSION:\ud
Considering the large number of patients dying in nursing homes, more research that is properly designed to evaluate the effects of educational programmes in end-of-life care, is needed
Can sustained arousal explain the Chronic Fatigue Syndrome?
No full textABSTRACT: We present an integrative model of disease mechanisms in the Chronic Fatigue Syndrome (CFS), unifying empirical findings from different research traditions. Based upon the Cognitive activation theory of stress (CATS), we argue that new data on cardiovascular and thermoregulatory regulation indicate a state of permanent arousal responses - sustained arousal - in this condition. We suggest that sustained arousal can originate from different precipitating factors (infections, psychosocial challenges) interacting with predisposing factors (genetic traits, personality) and learned expectancies (classical and operant conditioning). Furthermore, sustained arousal may explain documented alterations by establishing vicious circles within immunology (Th2 (humoral) vs Th1 (cellular) predominance), endocrinology (attenuated HPA axis), skeletal muscle function (attenuated cortical activation, increased oxidative stress) and cognition (impaired memory and information processing). Finally, we propose a causal link between sustained arousal and the experience of fatigue. The model of sustained arousal embraces all main findings concerning CFS disease mechanisms within one theoretical framework
Erfaringsbasert kunnskap i norsk atomberedskap - medvirkning fra berørte parter. Rapport fra EURANOS-prosjektet.
No full textResymé:\ud
Rapporten identifiserer og oppsummerer de viktigste erfaringene fra rehabilitering av forurensede\ud
områder etter Tsjernobylulykken, slik disse er formulert av representanter for landbrukssektoren\ud
(inkludert reindrift), primærhelsetjenesten, akademia, ideelle organisasjoner, lokale og regionale\ud
myndigheter, og ulike sektormyndigheter. Den gir også anbefalinger i det videre arbeidet med å\ud
sikre kompetanse og brukermedvirkning i norsk atomberedskap.Abstract:\ud
The report identifies and summarises the most important experiences related to long term\ud
rehabilitation of contaminated areas after the Chernobyl accident, as phrased by representatives\ud
from the agricultural sector (including reindeer herding), primary health care, academia, NGOs,\ud
local and regional authorities, as well as national authorities with responsibilities for emergency\ud
preparedness within their sector. It also includes recommendations for future collaboration to\ud
ensure competence and stakeholder involvement in Norwegian nuclear and radiological\ud
emergency preparedness
Konsekvenser for Norge ved en tenkt ulykke ved Sellafield-anlegget : potensielt utslipp – transport og nedfall
No full textResymé:\ud
Rapporten redegjør for nedfall over Norge fra en tenkt ulykke med atmosfærisk utslipp fra\ud
lagertankene for høyaktivt flytende radioaktivt avfall ved Sellafield-anlegget. Det er valgt å ta\ud
utgangspunkt i en utslippsmengde som svarer til 0,1 til 10 % av den totale mengden flytende\ud
radioaktivt avfall i tankene. Kun transport og nedfall av 137Cs er beregnet i denne studien. Med\ud
utgangspunkt i gitte værforhold viste beregningene at nedfallet over Vestlandet vil være fra\ud
0,1–50 ganger nedfallet i det mest kontaminerte området i Norge etter Tsjernobyl-ulykken.Abstract:\ud
This report focuses on transport and fallout from “worst-case” scenarios based on a hypothetical\ud
accident at the B215 facility for storing Highly Active Liquors (HAL) at Sellafield. The scenarios\ud
involve an atmospheric release of between 0.1 – 10 % of the total HAL inventory; only transport\ud
and fallout of 137Cs is considered in this case study. Simulations resulted in between 0.1 – 50\ud
times the maximum 137Cs fallout experienced in the most contaminated areas in Norway after the\ud
Chernobyl accident
Evaluering av myndighetenes samlede innsats for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer i perioden 2003 til 2007
No full textNORSK SAMMENDRAG: SIRUS har i samarbeid med HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen evaluert den statlige innsatsen mot tobakksskadene fra 2003 til 2007, på oppdrag fra Helsedirektoratet. I denne perioden intensiverte myndighetene sitt arbeid mot tobakkskader. For det første satset man mer på massemediakampanjer med sterkere virkemidler enn tidligere. For det andre ble røykeloven med et totalforbud mot røyking på spisesteder og puber innført fra 1. juni 2004. For det tredje videreutviklet og forbedret man allerede pågående tiltak som Røyketelefonen og programmet for røykfrihet i ungdomsskolen (”FRI”-programmet). Et fjerde tiltak var utvidelsen av helseadvarselen på tobakksemballasjen.\ud
\ud
Evalueringen av myndighetenes tiltak viser at nedgangen i røyking har blitt kraftigere etter at arbeidet mot tobakkskader ble intensivert. Samlet sett har tiltakene hatt en klar effekt på nordmenns røykevaner.\ud
\ud
Nedgang i røyking\ud
I denne perioden har både røyke- og snusvaner endret seg markant. Nedgangen i røyking i den voksne befolkningen – som hadde begynt før 2002 – har fortsatt, og andelen dagligrøykere var i 2007 nede i 24 prosent blant kvinner og 22 prosent blant menn. Blant elever i ungdomsskolen ble røykingen halvert i løpet av årene 2000-2005 (fra 10 til 5 prosent dagligrøyking alle klassetrinn sett under ett).\ud
\ud
Økning i snusbruk\ud
Samtidig har andelen som bruker snus økt kraftig, særlig blant unge menn. Men man ser også en tendens til at det eksperimenteres mer med snus blant unge kvinner. Ut fra undersøkelsene kan man ikke si sikkert om økningen i bruk av snus har bidratt til nedgangen i røyking, men dette er sannsynlig.\ud
\ud
Massemediakampanjer\ud
Evalueringer av to av massemediakampanjene som ble gjennomført i perioden viser at de ble positivt mottatt. Dette er spesielt interessant med tanke på at kampanjen i 2003 tok i bruk sterkere visuelle effekter enn det som har vært vanlig tidligere her i landet. Grensene for hva som er akseptable virkemidler endrer seg sannsynligvis i takt med at stadig færre røyker og i takt med at grensene for hva som kan presenteres i media generelt er utvidet i forhold til tidligere.\ud
\ud
Røykeloven\ud
Det ble også gjennomført egne undersøkelser for å vurdere innføringen av totalforbud mot røyking på spisesteder og puber. De ansattes holdninger til forbudet endret seg i positiv retning etter at det ble innført. De ansatte opplever at luften er blitt renere, helseplagene er redusert, og de fleste opplever større trivsel på arbeidsplassen. Blant publikum fortsatte tilslutningen til røykfrie serveringssteder å øke etter innføringen – også blant røykere.\ud
\ud
Hva nå?\ud
Spørsmålet nå er hvordan man skal få ned røykingen blant de som fortsatt røyker. De som røyker skiller seg fra ikke-røykerne på ved at de har kortere utdanning og er mer negative til tiltakene mot røyking. Et mulig tiltak kan være skadereduksjon, altså en overgang til langt mindre farlige nikotinprodukter (f.eks. snus) for røykere som ikke kan eller vil slutte med nikotin. Dette er et kontroversielt spørsmål som diskuteres i Karl Erik Lunds rapport Tobakksfritt samfunn eller skadereduksjon? Hvilken målsetting tjener de gjenstående røykerne (SIRUS-rapport 2/2009).ENGLISH SUMMARY: This report was written by researchers from The Norwegian institute for Alcohol and Drug research (SIRUS) and The Research Centre for Health Promotion (HEMIL-senteret), University of Bergen, for the Norwegian Directorate of Health. The main aim was to evaluate the government’s tobacco control program for the period 2003 – 2007. This report summarizes research findings from studies and publications.\ud
\ud
Part 1 of this report3 starts with an overview of different factors and mechanisms that influence tobacco behavior (smoking and use of snus). Tobacco behavior is modified by a range of factors and processes beyond the control of any tobacco control program. The links between a specific intervention and changes in behavior seen at the population level are often indirect and complex. However, it is still interesting to examine changes which take place in the population as a whole as well as in specific segments and subgroups. These changes can, at least to some extent, shed light on the effects of the combined tobacco control measures.\ud
\ud
The changes that were observed in the period 2003–2007 can best be understood if we are familiar with previous tobacco control policies in Norway and statistics that shows changes in tobacco behavior in the period before 2003. For this reason the report presents a brief overview of tobacco control measures in the following three periods: 1970 to mid 1990, 1996–2002 and 2003–2007. Towards the end of the first period the government’s tobacco control policies were given less priority. In a 14- year period, from 1980 to 1995, there were no mass media campaigns, and during the same period the decline in smoking prevalence was brought to a standstill. In the 1990s the tobacco control policies were intensified and a new reduction in smoking was observed. In the period 2003–2007 a series of control measures were instigated. Firstly, new mass media campaigns were launched and more dramatic 3 In part 2 of this report we present summaries of the articles and reports which were published as part of the evaluation project. visual measures were adopted. Secondly, from the June 1st 2004, a total ban on smoking in bars and restaurants entered into force. Thirdly, already ongoing tobacco control activities, such as the smoking quit line and the program aimed at creating smoke free schools (the «Free»-program), were improved. Fourthly, health warning labels on cigarette packs were enlarged. In addition, a new control measure, a ban of visual displays of tobacco products in shops, was suggested.\ud
\ud
Smoking behavior has changed significantly in the evaluation period, both with regards to smoking and snus. The reduction in smoking among adults, which was noticeable already in 2002, continued, and in 2007 the prevalence of daily smoking had fallen to 24 percent among women and 22 percent among men4. Among students in secondary school the prevalence of smoking was halved in the period 2000–2005 (from 10 to 5 percent daily smoking all grades combined). Meanwhile, the prevalence of snus-use has increased considerably, especially among young men. However, an increase is also found among young women. On the basis of the research summarized in this report we cannot conclude firmly that the increase in snus is linked to the reduction in smoking, but we see this as a reasonable assumption. Both adults and adolescents seem to overestimate the dangers associated with snus, compared to smoking.\ud
\ud
The Norwegian tobacco advertising ban has reduced tobacco advertising to a minimum. However, it has been shown that among adolescents who are exposed to the limited amount of advertising that still exist a higher proportion intend to start smoking. Results summarized in this report also show that branding and specific packet designs contribute to increasing sales.\ud
\ud
Evaluation of two of the mass media campaigns that were conducted in the evaluation period showed that the campaigns were well received by the public. This is interesting as the campaign from 2003 adopted strong visual measures that had not previously been used in Norway. One reason for this could be an increasing acceptance of strong tobacco control measures as fewer people smoke, but increasing tolerance for strong visual means could also stem from a development where media generally are using more dramatic pictures, language and other strong measures.\ud
Tailored surveys were conducted to evaluate the total ban on smoking in bars and restaurants, including a prospective panel study with three data collection occasions (shortly before the ban entered into force as well as 3–4 months and one year later). Results show that the prevalence of daily smokers and the number of cigarettes smoked daily (among continuing smokers) decreased slightly. The rather small decrease in prevalence of smokers and the attrition from the first to the second survey made it difficult to conclude that the ban had any effect on smoking prevalence among employees in bars and restaurants. However, it was quite clear that attitudes among employees towards the ban changed towards being more positive after the ban was introduced. Furthermore, enforcement of a total ban on smoking proved to be much easier than enforcement of a partial ban (with zones for smokers and other zones for non-smokers). Employees also reported an improvement of air quality, and the frequency of respiratory problems and health problems more generally decreased. Both smokers and non-smokers that were positive to the introduction of the ban reported an increase in job satisfaction. Smokers that were negative to the ban reported a decrease in job satisfaction.\ud
\ud
Among customers, support for the smoking ban increased after the ban was introduced, even among smoking customers. The expected decrease in well-being among smoking customers proved to be marginal. Customers reported better air quality and few problems with enforcement. Self reported patronage (proportion who reported that they had visited restaurants) was the same before and after the ban.\ud
\ud
The total ban on smoking in bars and restaurants was accompanied by a small and short lived reduction in turnover for bars. The restaurant sector, the larger of the two, was unaffected by the smoking ban. Reported sales from breweries to bars declined. This was not accompanied by an increase in retail sales, which indicates that the consumption of beer did not move from public to private settings. The number of employees in the bar and restaurant industry varies considerably for a number of reasons. We can therefore not conclude that the small and temporary decrease in employees observed after the smoking ban entered into force actually was linked to the smoking ban.\ud
\ud
There is an overrepresentation of people with short education among the 23 percent daily smokers in Norway. For many of these smokers, stopping smoking may be perceived as really hard. Stopping smoking may have been easier for the average smoker in the 1970s and the 1980s than among today’s population of smokers. The social gradient in smoking observed today has been evident during the last 20 years in countries where the tobacco epidemic is in its advanced stages, like Norway. Throughout this period there has been a search for effective measures for smokers with short education. With the exception of tax increases, researchers have not been able to identify measures which would effectively contribute to reducing the social inequality gap in smoking.\ud
\ud
Smokers are different from non-smokers in many respects. In addition to generally having shorter education, they are more negative to policies aimed at reducing smoking. One main challenge in the years to come is to do research which will increase our knowledge of what are the most effective policies to reduce smoking among those who continue to smoke. One possibility is to adopt harm reduction strategies, in other words to make it easier for smokers to stop smoking by encouraging them to switch to less harmful nicotine products (for example snus). This is a controversial issue as it involves giving up the ideal of a tobacco free society.\ud
\ud
Since fewer and fewer start to smoke in secondary school (covering the age groups 13–16), it is increasingly important to monitor and prevent smoking in high school (age groups 16–19)
Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008
No full textNORSK SAMMENDRAG: Rapporten gir en oversikt over bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15 til 20 år basert på to parallelle tverrsnittsundersøkelser utført av SIFA/SIRUS. Den ene undersøkelsen omfatter ungdom registrert bosatt i Oslo og er gjennomført årlig fra 1968 til og med 2008. Den andre omfatter hele landet, inkludert Oslo, og ble første gang foretatt i 1986. Fra og med 1990 er også denne gjennomført som en årlig undersøkelse\ud
\ud
Alkohol\ud
Det store flertall (omkring 80 prosent) av 15-20-åringer svarte at de hadde drukket alkohol noen gang. I de senere år har det vært en større andel jenter enn gutter som oppgir at de noen gang har drukket alkohol. For årene 2006-2008 sett under ett, var den gjennomsnittlige debutalder i aldersgruppa 15-20 år i underkant av 15 år for øl, omkring 15 år for ”rusbrus”, og omkring 15,5 år for vin og brennevin. Den gjennomsnittlige debutalder har gått noe opp i de senere år.\ud
\ud
Ser vi på de siste årene, oppga omkring 60 prosent av 15-20-åringene å ha drukket alkohol i løpet av de siste fire ukene. Øl var den drikkesorten flest oppga å ha drukket. Dette gjaldt både guttene og jentene. Beregnet årlig alkoholforbruk i aldersgruppen 15-20 år økte i siste halvdel av 1990-tallet, men har stort sett stabilisert seg etter årtusenskiftet. Ser vi på årene 2006-2008, var det beregnete årlige alkoholforbruket 4,9 liter ren alkohol for ungdom på landsbasis (4,1 liter for jenter og 5,6 liter for gutter), mens det var 5,4 liter i Oslo-utvalget (4,5 liter for jenter og 6,2 liter for gutter).\ud
\ud
I de senere år har omkring to av tre oppgitt at de har kjent seg tydelig beruset. For årene 2006-2008 sett under ett, oppga noe under 20 prosent i Oslo og noe over 20 prosent på landsbasis at de hadde kjent seg tydelig beruset mer enn 50 ganger i livet. Denne andelen økte i siste halvdel av 1990-tallet, mens det var en jevn nedgang etter årtusenskiftet. Forskjellen mellom gutter og jenter har imidlertid vært langt mindre i de senere år, enn hva tilfellet var på begynnelsen av 1990-tallet. Omkring 10 prosent oppga å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de siste seks månedene.\ud
\ud
For årene 2006-2008 sett under ett, oppga noe over ¼ av alle ungdommer at de hadde opplevd krangel, noe over 10 prosent at de hadde opplevd slagsmål og noe over 10 prosent at de hadde vært utsatt for ulykke i forbindelse med alkoholkonsum.\ud
\ud
Cannabis\ud
I siste halvdel av 1990-tallet var det en økning i andelen som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang. Ved årtusenskiftet oppga i underkant av 20 prosent på landsbasis og i underkant av 30 prosent i Oslo at de noen gang hadde brukt hasj eller marihuana. I den senere tid har det imidlertid vært en klar nedgang og i årene 2006-2008 svarte i overkant av 10 prosent på landsbasis og i underkant av 20 prosent i Oslo at de hadde brukt cannabis.\ud
\ud
Andelen som oppga bruk av cannabis i løpet av de siste seks månedene har vist en tilsvarende utvikling. Mens det ved årtusenskiftet var i underkant av 10 prosent på landsbasis og omkring 17 prosent i Oslo som oppga å ha brukt cannabis i løpet av de siste seks månedene, var denne andelen sunket til omkring seks prosent på landsbasis og 10 prosent i Oslo for årene 2006-2008 samlet. Det er lite eller ingen forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder bruk av cannabis.\ud
\ud
I de senere år har omkring én av tre i landet som helhet oppgitt at de har blitt tilbudt cannabis og litt over halvparten at de tror de ville kunne klare å skaffe seg cannabis i løpet av to-tre dager. De tilsvarende resultatene hvis vi bare ser på Oslo, var at oppimot halvparten oppga at de hadde blitt tilbudt hasj eller marihuana og omkring to av tre trodde de ville kunne klare å skaffe stoffet.\ud
\ud
Det overveiende flertallet var av den oppfatning at cannabis ikke burde kunne selges fritt her i landet. Det var også bare et mindretall som sa at de kunne tenke seg å prøve cannabis hvis det ikke var fare for å bli arrestert.\ud
\ud
Tobakk\ud
Andelen 15-20-åringer som røyker sigaretter har gått jevnt ned i de senere år. For årene 2006-2008 samlet, oppga omkring 10 prosent at de røykte daglig, og omkring 10 prosent at de røykte av og til. I det samme tidsrommet oppga omkring 15 prosent av guttene og fem prosent av jentene at de brukte snus daglig, mens 25 prosent sa at de brukte snus av og til.\ud
\ud
Andre narkotiske stoffer\ud
Ved siden av cannabis var amfetamin det stoffet flest unge rapporterte å ha brukt. Andelen i aldersgruppen 15-20 år i landet som helhet som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin, økte til omkring fire prosent fram mot årtusenskiftet, for deretter å falle til rundt to prosent. Hvis vi bare ser på Oslo, var det ved årtusenskiftet omkring syv prosent som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin. Deretter var det en nedgang fram mot 2008, hvor omkring tre prosent oppga å ha brukt amfetamin. Hva angår andre narkotiske stoffer lå andelen som oppga å ha brukt disse stort sett på en halv til tre prosent i undersøkelsesperioden.\ud
\ud
Sniffing av løsemidler og bruk av psykofarmaka\ud
Ved de siste målingene var det i underkant av seks prosent som oppga at de noen gang hadde sniffet løsemidler og omkring to prosent som oppga at de hadde gjort dette i løpet av de siste seks månedene i begge utvalgene. Omkring fire prosent oppga at de noen gang hadde brukt psykofarmaka uten at det var foreskrevet av lege.\ud
\ud
Sammenheng mellom cannabis, alkohol og andre rusmidler\ud
Det var en tydelig sammenheng mellom bruk av cannabis og andre rusmidler i begge utvalgene. Andelen som hadde prøvd amfetamin, heroin eller sniffing av lim var klart mye høyere blant de som også hadde brukt cannabis enn blant dem som aldri hadde brukt dette stoffet. Vi ser en tilsvarende sammenheng når vi undersøker bruk av rusmidler etter hvor ofte respondentene hadde drukket seg beruset i løpet av de siste seks månedene.ENGLISH SUMMARY: This report presents an overview over the use of drugs among youth in the ages 15 to 20 years in Norway, based on data from two parallel cross sectional surveys conducted by SIFA/SIRUS. One survey was conducted among youth in Oslo from 1968 to 2008, another among youth nationwide in 1986 and from 1990 to 2008.\ud
\ud
Alcohol\ud
The majority of youth aged 15 to 20 years had used alcohol at some time. In the last few years (2006-2008) the percentage of ever use of alcohol has been greater among girls than among boys. The average age of onset for drinking was 15 years for beer and “alcopops” and around 15,5 years for wine and liquor. The onset age has increased slightly in the last few years.\ud
\ud
In the period 2006-2008, 60 percent of youth aged 15 to 20 years had drunk alcohol during the last four weeks. Beer was the beverage most respondents had drunk, both among girls and boys. The estimated annual consumption of pure alcohol increased during the 1990s and has been stable since 2000. During the period 2006-2008 the estimated annual consumption of alcohol was 4,9 liter for youth in Norway as a whole (4,1 for girls and 5,6 for boys) and 5,4 liters in Oslo (4,5 liters for girls and 6,2 for boys).\ud
\ud
During the last few years around two out of three responded that they had been drunk once or more during their lifetime. During the period 2006-2008, around 20 percent of youth aged 15 to 20 years in both Oslo and Norway as a whole said that they had been drunk more than 50 times during their lifetime. The percentage increased during the 1990s but fell somewhat after 2000. The difference between girls and boys were less pronounced during the last few years than in the beginning of the 1990s. Around 10 percent of boys and seven percent of girls in both groups reported that they had been drunk more than 25 times during the last six months.\ud
\ud
During the period 2006-2008, more than 25 percent in both groups reported having experienced quarrels and more than 10 percent reported that they had experienced fighting or accidents as a result of alcohol consumption\ud
\ud
Cannabis\ud
In the second half of the 1990s there was an increase in the percentage that reported having used cannabis at some time. In 2000, 20 percent of youth in Norway and around 30 percent of youth in Oslo had used marihuana or hashish at some time. In the last few years this percentage decreased to above 10 percent in Norway as a whole and fewer than 20 percent in Oslo.\ud
\ud
In the last few years about one in three aged 15 to 20 years in Norway as a whole reported that they had been offered to buy cannabis and over 50 percent said that they thought they would be able to acquire cannabis in two to three days. In Oslo, one out of two said they had been offered cannabis and two out if three said that they would be able to acquire cannabis in two to three days.\ud
\ud
The majority of youth, over 90 percent, reported that they thought that cannabis should not be legalized. Only a small percentage, fewer than 20 percent in both groups, said that they would try cannabis if they knew that they would not be arrested.\ud
\ud
Tobacco\ud
The percentage of youth aged 15 to 20 years that smoke tobacco has decreased during the last four decades. In the period 2006-2008, 10 percent reported smoking daily and 10 percent said they smoked from time to time. In the same period, 15 percent among boys and five percent among girls said they used snus on a daily basis while 25 percent among both sexes said they used snus from time to time.\ud
\ud
Other narcotic substances\ud
Besides cannabis, amphetamine was the narcotic substance that most young people reported having used. In Norway, about four percent of youth aged 15 to 20 years reported having used amphetamine in the year 2000. In the following years this percentage decreased to around two percent. In Oslo the corresponding percentages in Oslo was seven and three. The use of other narcotic substances was limited to around a half to three percent in both groups over time.\ud
\ud
Solvent abuse and the use of tranquilizers/sedatives/prescription drugs\ud
In the last few years, less than six percent reported having used solvents and around two percent said that they had done this during the last six months. Around four percent reported having used tranquilizers/sedatives/prescription drugs that had not been prescribed by a doctor.\ud
\ud
The association between cannabis, alcohol and other drugs\ud
There was a clear association between the use of cannabis and other drugs in both Oslo and Norway. The percentage that had used amphetamine, heroin or solvents was many times higher among youth that had used cannabis many times than among youth that had not or rarely used cannabis. There was a similar, but less pronounced trend when we examined the association between having used hard drugs and the number of times the respondents had been drunk during the last six month
