Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Tannhelsetjenesten – med særlig blikk på offentlige tannhelsetjenester til prioriterte grupper
No full textNORSK SAMMENDRAG: Som en del av det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten har Statens helsetilsyn tidligere utredet området tannhelsetjenester. Vi har hatt et særlig fokus på omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten til de gruppene som tannhelsetjenesteloven stiller krav om at fylkeskommunen skal prioritere.\ud
\ud
Statens helsetilsyn har tidligere gitt ut tre rapporter om tannhelsetjenesten i Norge. Rapportene viste betydelige fylkesvise forskjeller i tannhelsetjenestetilbudet, som ga grunn til bekymring for at prioriterte grupper i flere fylker ikke fikk det tilbudet de har krav på.\ud
\ud
Denne rapporten presenterer bakgrunnsdata på følgende områder:\ud
- Områdeovervåkning – tannhelsestatistikk \ud
Oppsummering av tilsynserfaring – planlagte tilsyn \ud
- Oppsummering av tilsynserfaring – tilsynssaker og rettighetsklager \ud
- Gjennomgang av forvaltningsrapporter om tannhelsetjenesten.SUMMARY IN ENGLISH: As part of general supervision of health services, the Norwegian Board of Health Supervision has previously investigated dental services. In particular we have investigated dental services for groups in the population that are defined as priority groups in the Dental Health Services Act.\ud
\ud
Previously, the Norwegian Board of Health Supervision has published three reports on dental services in Norway. We identified large differences in supply of dental services in different\ud
\ud
counties. We were concerned that not all people in the priority groups are offered the dental services they are entitled to.\ud
\ud
This report presents background data in the following areas:\ud
\ud
- statistics about dental services \ud
- experience gained from supervision of dental services – planned supervision \ud
- experience gained from supervision of dental services – cases of complaint about dental personnel and rights for dental services \ud
- summary of reports evaluating public dental service
Cerebrospinal fluid pulse pressure amplitude during lumbar infusion in idiopathic normal pressure hydrocephalus can predict response to shunting.
No full textABSTRACT: BACKGROUND: We have previously seen that idiopathic normal pressure hydrocephalus (iNPH) patients having elevated intracranial pressure (ICP) pulse amplitude consistently respond to shunt surgery. In this study we explored how the cerebrospinal fluid pressure (CSFP) pulse amplitude determined during lumbar infusion testing, correlates with ICP pulse amplitude determined during over-night ICP monitoring and with response to shunt surgery. Our goal was to establish a more reliable screening procedure for selecting iNPH patients for shunt surgery using lumbar intrathecal infusion. METHODS: The study population consisted of all iNPH patients undergoing both diagnostic lumbar infusion testing and continuous over-night ICP monitoring during the period 2002-2007. The severity of iNPH was assessed using our NPH grading scale before surgery and 12 months after shunting. The CSFP pulse was characterized from the amplitude of single pressure waves. RESULTS: Totally 62 iNPH patients were included, 45 of them underwent shunt surgery, in whom 78% were shunt responders. Among the 45 shunted patients, resistance to CSF outflow (Rout) was elevated (>/= 12 mmHg/ml/min) in 44. The ICP pulse amplitude recorded over-night was elevated (i.e. mean ICP wave amplitude >/= 4 mmHg) in 68% of patients; 92% of these were shunt responders. In those with elevated overnight ICP pulse amplitude, we found also elevated CSFP pulse amplitude recorded during lumbar infusion testing, both during the opening phase following lumbar puncture and during a standardized period of lumbar infusion (15 ml Ringer over 10 min). The clinical response to shunting after 1 year strongly associated with the over-night ICP pulse amplitude, and also with the pulsatile CSFP during the period of lumbar infusion. Elevated CSFP pulse amplitude during lumbar infusion thus predicted shunt response with sensitivity of 88 and specificity of 60 (positive and negative predictive values of 89 and 60, respectively). CONCLUSIONS: In iNPH patients, shunt response can be anticipated in 9/10 patients with elevated overnight ICP pulse amplitude, while in only 1/10 with low ICP pulse amplitude. Additionally, the CSFP pulse amplitude during lumbar infusion testing was elevated in patients with elevated over-night ICP pulse amplitude. In particular, measurement of CSFP pulse amplitude during a standardized infusion of 15 ml Ringer over 10 min was useful in predicting response to shunt surgery and can be used as a screening procedure for selection of iNPH patients for shunting
Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner
No full textNORSK: Bakgrunn\ud
En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i 2011, er under forberedelse. For å støtte beslutningsprosessen rundt valg av innsatsområder og tiltak, har vi foretatt en hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget om effekt av tiltak for å forhindre kateterassosierte urinveisinfeksjoner i sykehus og sykehjem.\ud
\ud
Oppdrag\ud
Oppdraget ble gitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen 2011.\ud
\ud
Hovedkonklusjoner (gradert vitenskaplig kunnskapsgrunnlag)\ud
\ud
Kvalitetsforbedrende tiltak kan bidra til færre kateterassosierte urinveisinfeksjoner (kunnskapsgrunnlag av svært lav til lav kvalitet).\ud
Raskest mulig fjerning av urinveiskateter etter operasjon kan redusere antall kateterassosierte urinveisinfeksjoner (kunnskapsgrunnlag av lav kvalitet).\ud
Ved innsetting og skifte av urinveiskateter er det usikkert om bruk av steril teknikk sammenlignet med ren teknikk påvirker antall infeksjoner. Amerikanske retningslinjer anbefaler at helsepersonale i sykehus og i akuttsituasjoner benytter steril teknikk.\ud
Det er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å vurdere om bruk av blærescanning i sykehus kan påvirke antallet kateterassosierte urinveisinfeksjoner.\ud
Ved kortvarig kateterbehov kan intermitterende urinveiskateter og suprapubisk kateter gi færre urinveisinfeksjoner sammenlignet med innlagt urinveiskateter. Amerikanske retningslinjer anbefaler at intermitterende urinveiskateter kan vurderes for noen pasientgrupper. Suprapubisk kateter anbefales bare dersom kateter via urinrør ikke kan benyttes.\ud
Det er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å vurdere om bruk av intermitterende urinveiskateter gir færre infeksjoner sammenlignet med permanent innlagt urinveiskateter (kunnskapsgrunnlag av lav kvalitet). Ved permanent behov for kateter bør pasientens ønsker og behov være avgjørende ved valg av metode.\ud
\ud
Konklusjonene er basert på gjennomgang av oppsummert forskning i en ny amerikansk retningslinje, fem Cochrane-oversikter, en amerikansk HTA-rapport og en dansk HTA-rapport
Dagbehandling for ruspasienter i avhengighetsbehandling – litteratursøk med sortering
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Oslo universitetssykehus, klinikk psykisk helse og avhengighet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mulig relevante oversikter om effekt av dagbehandling for ruspasienter i avhengighetsbehandling. I bestillingen var det også bedt om å fokusere på unge pasienter (16-24 år) og omtale hvilken type avhengighet det gjaldt og hvilke behandlingsmetoder som ble brukt.\ud
\ud
Metode\ud
Vi konkretiserte først problemstillingen, presiserte inklusjonskriterer og deretter satte vi opp en søkestrategi for de viktigste elektroniske databasene. I mai 2010 utførte en forskningsbibliotekar et elektronisk søk i Medline, Embase, Cochrane Library og PsycINFO etter både oppsummert forskning og enkeltstudier. Den ansvarlige bibliotekaren slettet så mulige dubletter. Prosjektleder gikk deretter gjennom referansene og fjernet irrelevante treff. Deretter gikk to medarbeidere uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene.\ud
\ud
Resultater\ud
\ud
Vi identifiserte totalt 3747 referanser i det systematiske litteratursøket etter oppsummert forskning om effekt av behandlingstiltak for ruspasienter i dagbehandling. Vi identifiserte 7724 referanser til enkeltstudier. Disse ble ikke sortert eller vurdert videre.\ud
22 av de 3747 referansene til oppsummert forskning ble vurdert til å være mulig relevante og av disse var det 7 som omhandlet unge ruspasienter.\ud
Alle 22 referansene ble kategorisert etter hvilken rusbehandling de fikk og type rusmiddel som pasientene brukte, eller var avhengig av. Halvparten av referansene omhandlet medikamentell substitusjonsbehandling, mens resten stort sett handlet om ulike former for psykoterapi og rådgivning. Halvparten av referansene dreide seg om alkohol eller heroin/opioider
Alternativer til sykehusinnleggelse for eldre og pasienter med kronisk sykdom — Del 3 Erfaringer og evalueringer fra prosjekter i norske kommuner med tiltak som kan redusere liggedøgn i sykehus
No full textNORSK: Bakgrunn:\ud
\ud
Kunnskapssenteret har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet og samhandlingsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet å kartlegge og beskrive tiltak som kan redusere innleggelser og liggedøgn i sykehus for eldre og kronisk syke. For Kunnskapssenteret innebærer dette tre delprosjekter - både å lage en kunnskapsoversikt, kartlegge litteratur og samle gode eksempler fra Norge og utlandet dersom slike finnes. Dette notatet er resultatet av det siste delprosjektet. Målet har vært å beskrive eksempler på tiltak i kommunene der evalueringer og erfaring har vist effekt når det gjelder reduksjon i antall innleggelser og liggedøgn i sykehus for kronisk syke og eldre. Dette samtidig som kvaliteten i tilbudet ivaretas eller styrkes.\ud
\ud
Resultat:\ud
\ud
Vi presenterer tolv ulike tiltak i kommunehelsetjenesten der evalueringer og erfaring har vist effekt når det gjelder reduksjon i antall innleggelser og liggedøgn i sykehus for kronisk syke og eldre samtidig som kvaliteten på tjenestene ivaretas
Usefulness of a national parent experience survey in quality improvement: views of paediatric department employees
No full textObjectives\ud
\ud
This study presents results from an electronic survey among paediatric department employees, addressing employees' attitudes and use of results from a national parent experience survey carried out in 2005.\ud
\ud
Methods\ud
\ud
Electronic questionnaire survey of employees from each of the 20 paediatric departments included in the national survey, with a response rate of 87%.\ud
\ud
Results\ud
\ud
The employees had favourable opinions of user experience surveys, and the results from the national survey were well known among both managers and other personnel. User experience surveys were considered important, and 56% reported that they had implemented improvement actions addressing problems identified in the national survey. Managers reported more often than staff without managerial responsibility that the results had been informally discussed, and that the survey was useful for their own department. Department leaders were more positive to the usefulness of the survey than non-leaders. Significant differences in attitudes were found between physicians and other health personnel.\ud
\ud
Conclusion\ud
\ud
Employees in the paediatric departments were positive to user experience surveys, and the surveys have a potential to be actively used in quality improvement actions. Effects of the quality improvement initiatives should be assessed in future parent experience surveys
Pasienters og pårørendes erfaringer med Bodø legevakt. Resultater fra en brukererfaringsundersøkelse
No full textNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin gjennomførte våren 2010 en spørreundersøkelse blant pasienter og pårørende som hadde vært i kontakt med Bodø legevakt. Undersøkelsen hadde som fomål å prøve ut ulike måter å øke svarprosenten i en spørreundersøkelse på, i tillegg til å gi resultater på pasient- og pårørendeerfaringer til Bodø legevakt.\ud
\ud
Undersøkelsen omfattet pasienter som hadde vært i kontakt med Bodø legevakt i undersøkelsesperioden, enten de først hadde ringt legevakten og vært på legevaktlokalet, eller de hadde møtt opp direkte på legevakten. Også pasienter som eventuelt hadde sykebesøk hjemme ble inkludert i utvalget. Pasienter som kun hadde vært i telefonkontakt med legevakten ble ikke inkludert i denne undersøkelsen.\ud
\ud
Generelt ga pasienter og pårørende positive vurderinger av legevakten. Gjennomsnittskåren på de fire hovedområdene (telefonkontakt, legekontakt, sykepleierkontakt og organisering) vises på en skala fra 0 til 100, hvor 0 er dårligst og 100 er best. Resultatene viser at hovedområdet Organisering får noe lavere gjennomsnittsskåre enn de andre hovedområdene. Pasienter og pårørende ga generelt gode tilbakemeldinger også på enkeltspørsmål, både de som inngår i de fire hovedområdene og andre enkeltspørsmål
Utvikling av nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten – forebyggende helsetjenester
No full textForebyggende helsetjenester omfatter primærforebyggende arbeid, som i Norge er helsestasjonstjenester, skolehelsetjenester og svangerskapsomsorg, og sekundærforebyggende tjenester blant annet hos primærlege og ved frisklivssentraler. Det forebyggende arbeidet er organisert ganske forskjellig i forskjellige land, og det kan derfor være vanskelig å benytte erfaringer fra utlandet.\ud
\ud
Det var lite å finne ved litteratursøk om kvalitetssystemer for forebyggende arbeid. Det bekrefter inntrykket av at det ikke bare er i Norge vi mangler kvalitetssystem for forebyggende arbeid.\ud
\ud
Vi vet ikke nok om effektive forebyggende tiltak. Det må derfor satses mer på å bygge opp kunnskap gjennom kunnskapsoppsummeringer, primærforskning og evaluering av pågående tiltak.\ud
\ud
Gruppen som har vært rådført i arbeidet med dette notatet anbefaler følgende elementer utviklet og implementert i prioritert rekkefølge:\ud
\ud
*\ud
IKT verktøy og IKT systemer\ud
*\ud
Lovverk som konkretiserer forebyggende helsetjenester\ud
*\ud
Statistikk og data for aktivitet i primærhelsetjenesten, inklusive de forebyggende tjenestene (”et NPR for primærhelsetjenesten”)\ud
*\ud
Kvalitetsindikatorer\ud
*\ud
Kunnskapsbaserte faglige retningslinjer\ud
*\ud
Tilsyn og lokalt kvalitetsarbeid\ud
*\ud
Kompetanse, fagutvikling og forskning\ud
*\ud
Utvikling av nye og utvidet bruk av de eksisterende takster for allmennlegers forebyggende arbeid\ud
*\ud
Kommunal ledelse med fokus på kvalitet i folkehelsearbeid\ud
*\ud
Brukerperspektiv – kvalitetsråd med brukere\ud
\ud
I Stortingsmelding 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen, er det poengtert at det å ha kunnskap om helsetilstanden i kommunen står sentralt for å planlegge og iverksette forebyggende tiltak. Det kan være en utfordring i det forebyggende arbeidet at kommunestørrelsen varierer, små kommuner kan kanskje ikke alene greie å iverksette effektive forebyggende tiltak. Å måle og offentliggjøre kvalitetsindikatorer for forebyggende arbeid og helsetilstanden i befolkningen, kan også være en utfordring dersom kommunestørrelsen er liten. Gruppen anser det likevel som viktig å få utviklet og implementert dette
Støtte til gjennomføring av lokale brukerundersøkelser ved dagkirurgiske sentre
No full textBakgrunn og formål\ud
Det gjøres mange lokale brukerundersøkelser i det norske helsevesenet. De varierer i metodisk tilnærming og i kvalitet og kan i liten grad brukes til sammenlikninger mellom ulike enheter. Kunnskapssenteret fikk høsten 2006 en bestilling fra daværende Helse Øst RHF om støtte til instrumentutvikling for lokale brukerundersøkelser. Kunnskapssenteret konkretiserte denne bestillingen til å utvikle et opplegg for å måle pasienters erfaringer med dagkirurgiske sentre. Dette innebar at vi skulle utvikle spørreskjema og prosedyrer for innsamling, registrering og analyser av data. Det var også et mål å kartlegge problemstillinger som dukket opp underveis, og bruke denne informasjonen til å utvikle hjelpemidler for andre som ønsker å gjennomføre liknende undersøkelser.\ud
\ud
Metode\ud
Kunnskapssenteret samarbeidet med dagkirurgiske sentre ved Akershus universitetssykehus, Ullevål universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus om utvikling av spørreskjema og dataregistreringsverktøy. Sykehusene sto selv for innsamling og analyse av egne data. Undersøkelsen ble gjennomført postalt ca fem uker etter at pasientene hadde vært ved det dagkirurgiske senteret. Kunnskapssenteret fikk data fra alle tre sentrene og gjorde analyser på det samlede materialet.\ud
\ud
Resultat\ud
I alt svarte 56 prosent av deltakerne på spørreskjemaet. Vi analyserte erfaringsspørsmålene og fant to faktorer med klart innhold og god reliabilitet: faglig dyktighet og informasjon. Erfaringene underveis ga nyttig informasjon til å sette opp en sjekkliste for lokale undersøkelser. Analyseverktøyet vi utviklet, var for rigid til å kunne gjøre lokale tilpasninger. Det kunne derfor ikke benyttes som et generelt verktøy for denne typen undersøkelser. Vi viser imidlertid til et gratisprogram som kan lastes ned fra nettet, og som muligens kan være til større hjelp ved lokale undersøkelser.\ud
\ud
Konklusjon\ud
Kunnskapssenteret har utviklet et spørreskjema for å måle pasienters erfaringer med dagkirurgisk senter. Dette skjemaet har gode psykometriske egenskaper. Vi har også utviklet en veileder til bruk ved lokale undersøkelser og foreslår et dataregistreringsverktøy som kan benyttes til lokale undersøkelser.ENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services cooperated with three day surgery centres in Norway to develop a method for conducting patient experience surveys. We also supported the centres in implementing the method. \ud
\ud
We developed a questionnaire and procedures for collecting, recording and analyzing data. We also sought to identify problems occurring in carrying out the survey. This information was used to create check lists for others who plan to conduct such a survey.\ud
\ud
The day surgery centres analyzed their own data, and The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services analyzed the pooled material from all three centres. The questionnaire had good psychometric properties. We also developed a guide for conducting local surveys, and propose a tool for registration and analyses of data in local surveys
Vurdering av elementer som kan inngå i et nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten
No full textNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet å vurdere og anbefale elementer som kunne inngå i et nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten. Følgende er hovedanbefalinger fra rapporten:\ud
\ud
Målet med et nasjonalt kvalitetssystem bør være dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet, læring og kvalitetsforbedring på en koordinert måte, i de fire definerte nivåer i kommunehelsetjenesten: Bruker/utøver-nivået, enhetsnivået, det kommunale/fylkeskommunale nivået og det nasjonale nivået.\ud
For at et nasjonalt kvalitetssystem i størst mulig grad skal kunne bidra til kvalitetsforbedring, bør en velge partnerskapsmodellen, med involvering av brukere og sentrale aktører, som grunnprinsippet for utvikling og implementering. \ud
Pasientene må få tilgjengelig og forståelig informasjon om kvalitet, de må i større grad enn i dag gis mulighet til å etterspørre kvalitet og sikkerhet og bidra til kvalitetsutvikling av tjenestene.\ud
Kvalitet på tjenestene må måles og synliggjøres på en måte som er nyttig for brukerne og for utøvernes egen kvalitetsforbedring.\ud
Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer i alle delene av primærhelsetjenesten synes som et sentralt element i et nasjonalt kvalitetssystem\ud
Manglende IKT tilgjengelighet, koordinering og manglende IKT funksjonalitet i forhold til å innhente data er en hovedhindring for å dokumentere kvalitet.\ud
For at sammenlikning av måltall for kvalitet (benchmarking) skal bidra til kvalitetsforbedring, må det settes i gang målrettede prosesser i den enkelte tjeneste. Dette arbeidet kan tilpasses særlige utfordringer lokalt, men kan også gjennomføres som regionale eller nasjonale satsninger.\ud
Ansvarlige ledere på nasjonalt og kommunalt nivå, og lederne av de enkelte tjenestene, må etterspørre og kunne dokumentere kvalitet i større grad enn i dag.\ud
En årlig kvalitetsrapport fra deltjenester og kommuner, kan være et virkemiddel for å få større lederfokus på kvalitet, samt få kunnskap om kvaliteten.\ud
Kompetanse står sentralt i å sikre og utvikle kvalitet i primærhelsetjenesten. Både fagkompetanse og kvalitetsforbedringskompetanse trengs. Forbedringskompetanse bør i større grad enn i dag legges inn i grunn-, videre- og etterutdanninger for helsepersonell.\ud
Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om kvalitetsforbedring i primærhelsetjenesten. Prosjekter som inngangsettes, inklusive et nasjonalt kvalitetssystem, må systematisk evalueres.\ud
For å gi kraft og retning i arbeidet, foreslås det å etablere en egen enhet med ansvar for utvikling og implementering av systemet. Enheten må koordinere de mange og til dels fragmenterte ordningene som finnes i dag, og etablere teknisk støtte og prosesstøtte til det lokale forbedringsarbeidet. Arbeidet bør i stor grad bygge på initiativer som allerede er igangsatt, og hovedfokuset bør være læring og kvalitetsforbedring.\ud
Lovfesting av kvalitetsforbedringsarbeid for de kommunale helse- og omsorgstjenester kan være et godt hjelpemiddel for å få til en økt og koordinert satsning på kvalitetENGLISH: 1-page key messages\ud
\ud
The Norwegian Knowledge Center for the Health Services was commissioned by The Department of Health and the Directorate of Health, to survey and recommend elements to be included in a national quality system for the primary health services. These are the main recommendations from the present report:\ud
\ud
The goals for a national quality system for the primary health care should be documentation and visibility of quality, learning and quality improvement in a coordinated way, in all four levels of services; the health care worker /patient level, the health organizational level, the municipality level and the national level.\ud
In order to efficiently contribute to quality improvement, a partnership model for development and implementation should be adopted, with involvement of patients and users, and all stakeholders in the process.\ud
Patients and users need available and understandable information about quality of the services, and should to a larger extent than today be given the opportunity to query information on quality and safety, and contribute in the development of quality of the services.\ud
The quality of the services should be measured and visualized in a way that is useful for patients and health workers own quality improvement work.\ud
The development of quality indicators for all services in primary health care is an essential element of a national quality system. These should be developed according to the principles outlined in the report: Conceptual Framework for a National Healthcare Quality Indicator System in Norway - Recommendations (8).\ud
The lack of IKT programmes, equipment, coordination and functions in relation to possible retrieval, processing, and analysing data is a major obstacle for documentation of the quality of the services.\ud
In order to compare measures for quality through benchmarking, structured and goal oriented processes need to be in place in each of the services. This can be done in relation to local challenges, or by regional or national processes.\ud
Leaders on the national and municipality levels, and the leaders of the individual services, should to a larger extent than today query about quality of the services and make sure documentation of quality is in place. Annual quality reports from the individual services and the municipalities. In addition there is a need for more focus on patient safety, and a system for registering unwanted incidents may be established, as it is in the specialized health care services. The focus for such a registry should be on understanding the mechanisms and learning.\ud
To have the right competence in place is important to ensure and develop quality in the primary health care services. Both professional knowledge and quality improvement knowledge is important to ensure and develop quality of the services. Knowledge and skills in both evidence based practice and quality improvement is should to a larger extent than today be included in the basic education of health care workers, as well as in their postgraduate further education.\ud
More research is needed about quality improvement in the primary care sector. Improvement projects should be followed by evaluation, as should the implementation of a national quality system in the primary care services.\ud
To give push, pull and direction in the quality documentation, visualization and improvement work, we propose establishing a unit with particular responsibility to develop and implement at national quality system for the primary health services. Such a unit needs to coordinate and further develop the work already in place today, and establish technical and process support for the locally based quality improvement work. The main focus of the work should be learning and quality improvement, and user involvement is understood. \ud
Anchoring the work in the health laws would be a tremendous help in getting increased focus and resources for an increased and coordinated effort towards better quality