Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Exploration of biomarkers for total fish intake in pregnant Norwegian women.
No full textOBJECTIVE: Few biomarkers for dietary intake of various food groups have been established. The aim of the present study was to explore whether selenium (Se), iodine, mercury (Hg) or arsenic may serve as a biomarker for total fish and seafood intake in addition to the traditionally used n-3 fatty acids EPA and DHA. DESIGN: Intake of fish and seafood estimated by an FFQ was compared with intake assessed by a 4 d weighed food diary and with biomarkers in blood and urine. SETTING: Validation study in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). SUBJECTS: One hundred and nineteen women. RESULTS: Total fish/seafood intake (median 39 g/d) calculated with the MoBa FFQ was comparable to intake calculated by the food diary (median 30 g/d, rS = 0.37, P < 0.001). Erythrocyte DHA and blood Hg, Se and arsenic concentrations were positively correlated with intake of fish and seafood, but the association for DHA was weakened by the widespread use of supplements. The main finding was the consistent positive association between the intake of fish/seafood and blood arsenic concentration. In multivariate analyses, blood arsenic was associated with blood Hg and fish and seafood intake. In these models, arsenic turned out to be the best indicator of intake of fish and seafood, both totally and in subgroups of fish/seafood intake. CONCLUSIONS: While DHA reflected the intake of fatty fish and n-3 PUFA supplements, blood arsenic concentration also reflected the intake of lean fish and seafood. Blood arsenic appears to be a useful biomarker for total fish and seafood intake
Narkotikastraffens verdiregnskap
No full textNORSK SAMMENDRAG: Straff er påføring av lidelse og krever en moralsk begrunnelse. Skjælaaen drøfter i artikkelen om dagens strenge narkotikastraffer kan forsvares ut fra etiske teorier, og har et særlig fokus på teorier som legger vekt på handlingers konsekvenser.\ud
\ud
Skjælaaen konkluderer med at man ut fra et konsekvensetisk synspunkt må vurdere kritisk om nåværende straffepraksis innenfor narkotikafeltet er den beste. Lidelsene som straffebruken medfører, må ikke overskride lidelsene som avverges gjennom såkalte preventive effekter. Konsekvensetikken krever at en stadig gjør opp status for hva som totalt sett medfører de beste konsekvensene, og det kan stilles spørsmål ved om det er gjort i tilstrekkelig grad når det gjelder straff for narkotika. Når det ikke gjøres må de som er ansvarlige for praksisen, ut fra et konsekvensetisk synspunkt, stå til ansvar for at narkotikafeltet kunne vært et sted med mindre lidelse
Premeditated automaticity : the role of explicit cognition in the development of obsessive smoking
No full textNORSK SAMMENDRAG: Å være røykeavhengig er ikke en ren automatisk prosess. Bevisste overveiinger spiller også en viktig rolle hos den avhengige, viser denne studien.\ud
\ud
Studien tyder på at eksplisitte overveielser som "Jeg planlegger ofte når jeg skal røyke min neste sigarett" er den viktigste enkeltkomponenten i den avhengiges atferd. Selv om handlinger gjentas ofte betyr ikke det at de gjøres utenfor bevissthetens kontroll, slik psykologisk litteratur tradisjonelt har hevdet.\ud
\ud
\ud
Den sterkeste faktoren\ud
Studien viser at eksplisitte overveielser var den enkeltfaktoren som var sterkest i røykeavhengigheten, etterfulgt av styrken på røykevanene og antall sigaretter røykt per dag.\ud
Resultatene tyder på at bevisstheten, i tillegg til mer automatiske prosesser, spiller en viktig rolle ved utvikling av røykeavhengighet.\ud
\ud
Mulig røykeslutt\ud
Resultatene har betydning for mulighetene for å få til røykeslutt. For å oppnå en atferdsendring, er det nødvendig å rekonstruere måten røyken framstår i bevisstheten i situasjonene der fristelsen oppstår.\ud
\ud
Om studien\ud
Data i studien stammer fra en internettundersøkelse der man fulgte 939 dagligrøykere med en gjennomsnittsalder på 36 år over en 4 måneders periode i 2006-2007.ENGLISH SUMMARY: The purpose of the present study was to examine the role of explicit cognitions in relation to the development of obsessive smoking passion. Data derives from a longitudinal internet survey conducted among 939 daily smokers over a period of four months. Mental representations were the strongest predictor of obsessive smoking passion (ß=.47, p<.001) followed by habit strength (ß=.25, p<.001) and number of cigarettes smoked (ß=.09, p<.01). Altogether the variables accounted for 48% of the variance in obsessive smoking passion.\ud
\ud
The results indicated that mental representations, along with automatic processes, play an important role in the prediction of obsessive smoking passion. Theoretical and practical implications of the results are discussed
Multimodal treatment of osteogenic sarcoma of the jaw.
No full textOsteosarcomas (OSs) account for 40 to 60% of primary malignant bone tumors. About 10% occur in the head and neck region, frequently in the mandibula or maxilla. We treated a 30-year-old patient with 26-month history of right-sided facial pain and paresthesia. Investigation showed high-grade OS of the right mandibular coronoid process, affecting the mandibular nerve, middle cranial fossa, internal jugular vein, and internal carotid artery (ICA). True en bloc resection was performed after upfront adjuvant chemotherapy. The ICA was trap-ligated intradurally, whereafter the floor of the middle fossa, including the mandibular nerve and the glenoid fossa, was detached from the skull base in one piece. Subsequently, a hemimandibulectomy, total parotidectomy, ICA sacrifice, and removal of the pterygoid plates and muscles were performed, and the abovementioned structures were removed as a solitary specimen, including the facial nerve branches overlying the tumor. A sural nerve graft was interposed between five major facial nerve branches to reanimate the face. The patient had an uneventful recovery, is able to eat, and has a partial facial nerve palsy. He has no tumor recurrence 26 months after surgery. OS of the jaw should be treated with radical surgery as the primary modality
Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus i 2009. Institusjonsvise resultater
No full textNORSK SAMMENDRAG: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjennomført en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne kreftpasienter som hadde et tilbud på poliklinikker/dagavdelinger eller sengeposter ved somatiske sykehus i perioden 20. september – 10. desember 2009. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden januar - mai 2010. Alle sykehus deltok med unntak av Rikshospitalet som valgte å ikke delta i undersøkelsen.\ud
\ud
Hovedresultater fra undersøkelsen og metoderedegjørelse presenteres i en egen nasjonal rapport. Denne rapporten presenterer resultater fra spørsmål i spørreskjemaet for hvert enkelt sykehus og for alle sykehusene samlet.\ud
\ud
Innledningsvis gis en kort redegjørelse knyttet til innhold og fortolkning av resultatene, deretter presenteres resultatene for hvert sykehus i seks ulike tabeller:\ud
\ud
•Tabell 1: Resultater på spørsmål som omhandler kjønn og alder, sykdom og diagnose samt egenvurdert helse.\ud
•Tabell 2 og 3: Resultater på erfaringsspørsmål fra poliklinikker/dagavdelinger.\ud
•Tabell 4 og 5: Resultater på erfaringsspørsmål fra sengeposter.\ud
•Tabell 6: Resultater på andre erfaringsspørsmål, uavhengig av om det er poliklinikk/dagavdeling eller sengeposter.ENGLISH SUMMARY: The Norwegian Knowledge Centre for Health Services has carried out a national questionnaire survey among adult cancer patients who were patients at outpatient clinics or wards of general hospitals in the period 20 September − 10 December 2009. The survey was commissioned by the Health Directorate.\ud
\ud
Data collection was conducted in the period January − May 2010. All hospitals took part with the exception of Rikshospitalet which chose not to participate in the survey.\ud
\ud
The main results of the survey and method statement are presented in a national report. This report presents results from questions in the questionnaire for each hospital and all hospitals combined.\ud
\ud
The results for each hospital is presented in six different tables:\ud
\ud
•Table 1: Results on issues concerning gender and age, disease and diagnosis and self-assessed health. \ud
•Table 2 and 3: Results on empirical questions from the outpatient clinics / dagavdelinger. \ud
•Tables 4 and 5: Results on empirical questions from the wards.\ud
•Table 6: Results on other questions of experience, whether it's outpatient or wards.\ud
National results are presented in the same way as for the hospitals.\ud
The questionnaire used in the survey is attached
Etiske utfordringer med velferdsteknologi
No full textNORSK: I årene som kommer vil helsetjenesten stå overfor flere hjelpetrengende, færre hjelpende hender og begrensede ressurser. Velferdsteknologi er lansert som et viktig tiltak for å møte denne utviklingen. Velferdsteknologi omfatter en uensartet gruppe tiltak og det foreligger forholdsvis få studier som ser på utbytte av de ulike formene for velferdsteknologi. Mange former for velferdsteknologi bryter med tradisjonell organisering av helse- og omsorgstjenesten og introduserer teknologi på nye områder (for eksempel i hjemmet) og med nye funksjoner (for eksempel selskap og underholdning). Samtidig utvikles velferdsteknologi for grupper som tradisjonelt ikke har brukt avansert teknologi (eldre).\ud
\ud
Dette har gjort at det reises en rekke moralske spørsmål om hvilke typer helseteknologi som er hensiktsmessige og hvordan de bør utvikles og brukes.\ud
\ud
Notatet gir en oppsummering av ulike moralske og etiske utfordringer med velferdsteknologi i forhold til dagens helse- og omsorgstjenester. Notatet er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet.\ud
\ud
Velferdsteknologi er en uensartet gruppe teknologier som sådan verken er moralsk bra eller dårlig. Alle former for velferdsteknologi som er gjennomgått har gode formål. Det foreligger lite litteratur om nytten og utilsiktede virkninger av velferdsteknologi.\ud
\ud
De moralske utfordringene må derfor vurderes for hver enkelt velferdsteknologi, men rapporten gir en oversikt over flere utfordringer som gjør seg gjeldene for flere velferdsteknologier:\ud
\ud
Autonomi, integritet, verdighet\ud
Konfidensialitet, rett til privatliv\ud
Tid til menneskelig kontakt og relasjoner\ud
Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi\ud
Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende\ud
Interessekonflikter: Tjener velferdsteknologi pasienter/brukere, helse- og omsorgspersonell, helsetjenesteytere eller industrien?\ud
Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp, og mestring
Alternativer til sykehusinnleggelse for eldre og personer med kronisk sykdom—Del 1 En oversikt over systematisk oppsummert forskning
No full textNORSK:Vi har oppsummert den systematisk oppsummerte dokumentasjonen for effekt av alternativer til sykehusinnleggelse sammenliknet med sykehusinnleggelse for eldre og personer med kronisk sykdom.\ud
\ud
Hjemmesykehus eller hjemmebehandling og krisehjem er de to alternativene til sykehusinnleggelse som vi fant vurdert i systematiske oversikter. Oversiktene inkluderte følgende pasientpopulasjoner: slagpasienter, personer med akutt forverring av KOLS, personer med alvorlig psykiske lidelser, barn med diabetes type 1, personer med bronkiektasier, personer med cystisk fibrose, barn med kroniske sykdommer og én oversikt om personer med forskjellige kroniske sykdommer.\ud
\ud
Generelt er det lav eller svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget for de fleste sammenlikningene, og ofte mangler det dokumentasjon.\ud
\ud
Unntakene er for personer med akutt forverring av KOLS og pasienter som ellers ville blitt innlagt:\ud
\ud
For personer med akutt forverring av KOLS vil trolig hjemmesykehus føre til liten eller ingen forskjell i antall sykehusinnleggelser eller dødelighet ved tre måneder. Det er trolig at pasienter og pårørende foretrekker hjemmesykehus og er like fornøyd med behandlingen sammenliknet med sykehusinnleggelse.\ud
For personer som ellers ville blitt innlagt på sykehus, men med forskjellige sykdommer, vil trolig hjemmesykehus føre til liten eller ingen forskjell i dødelighet under behandlingen ved tre måneder eller antall innleggelser. Det er trolig lavere dødelighet ved seks måneder.\ud
Det mangler dokumentasjon for å avgjøre effekten av alternativer til innleggelse i sykehus for eldre personer
Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang
No full textNORSK SAMMENDRAG: Denne rapporten problematiserer begreper og betegnelser knyttet til bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og pengespill. Som bakteppe for problematiseringen må man se for seg at brukere er en heterogen gruppe, både med hensyn til hvilket rusmiddel eller spill som brukes, hvor hyppig det brukes, mengde og omfang av bruk, og at konsekvensene vil være svært forskjellige. Risikoen for negative\ud
konsekvenser vil avhenge av personen som inntar stoffet, den sosiale sammenheng\ud
det tas inn i og type stoff og type inntaksmåte. Ingeborg Lund og Anne Line Bretteville-Jensen påpeker at misbruksbegrepet er noe flytende og at det ikke finnes noen klar definisjon som gjelder alle typer rusmidler. De faktorer som spiller inn på grenseoppgangen mellom bruk og\ud
misbruk, er knyttet til juridiske og kulturelle forhold så vel som til negative\ud
konsekvenser av bruken, først og fremst for brukeren selv. Typer av negative konsekvenser som regnes inn er akutte ruseffekter og skader, tilsidesettelse av\ud
andre behov og ansvar som personen har, samt økonomiske forhold. Kroniske effekter på personens helse regnes derimot ikke inn, noe som delvis kan forklare hvorfor tobakksrøyking ikke regnes som misbruk. Innenfor substansområdene som SIRUS forsker på, kan man likevel, kort oppsummert, si at den mest utbredte forståelsen er at alkohol, hasj og andre svake narkotiske stoffer, samt pengespill,både kan brukes og misbrukes. Sterke narkotiske stoffer og illegal bruk av\ud
reseptbelagte legemidler kalles misbruk, mens tobakk bare kan brukes. Er det viktig hvordan man ordlegger seg innen rusmiddelfeltet? Astrid Skretting påpeker at det har utviklet seg en begreps- og språkbruk som er lite presis og som i mange tilfeller også må sies å være dårlig norsk. Det mest iøynefallende er anvendelsen av ordet «rus» i alle tenkelig og utenkelige sammenhenger. Generelt vil de fleste mene at gode og riktige språklige betegnelser er viktig og at dette også bør gjelde for rusmiddelfeltet. I en oversikt er det samlet en del av «rus-ordene» som benyttes i dag og også gitt alternativer som gir mer hensiktsmessig språk- og begrepsbruk. En annen problemstilling er hvilken betegnelse en skal bruke på personer som har\ud
behov for hjelpetiltak og/eller behandling på grunn av problemer knyttet til bruk\ud
eller misbruk av rusmidler. I denne sammenheng har man tradisjonelt snakket om\ud
rusmiddelmisbrukere, men i de senere år har man stort sett gått over til å bruke\ud
betegnelsen rusmiddelavhengige (for ikke å si «rusavhengige»). Det gjelder så vel\ud
sentrale statlige myndigheter som andre offentlige og private aktører på feltet. Er\ud
det formålstjenlig å si at alle som er i behov av hjelpetiltak eller behandling for\ud
rusmiddelproblemer, er rusmiddelavhengige? Avhengighet er et komplisert begrep\ud
som ikke nødvendigvis er begrenset til en medisinsk diagnose, og som kan sees fra\ud
ulike perspektiver. Jostein Rise refererer og diskuterer ulike teorier om avhengighet. I den klassiske sykdomsmodellen er den avhengige underlagt en indre tvang og er ute av stand til å handle på andre måter enn den han/hun faktisk gjør, og handlingen kan også skje mot personens egen frie vilje. Andre påpeker at mennesket er utstyrt med en egen\ud
fri vilje og at vi er i stand til å foreta rasjonelle valg. Det vil si at vi kan vurdere ulike handlingsalternativer og velge det som tjener oss best på kort og lang sikt. Dessuten gir den frie vilje oss muligheten for selvregulering, noe som betyr at vi kan undertrykke impulser. En avhengig person vil slites mellom på den ene siden å ha en stor appetitt på stoffet (kortsiktige motiv) og på den andre siden å ha gode\ud
grunner for å avstå fra stoffet (langsiktig motiv). Nevrobiologien påviser de\ud
funksjonelle og strukturelle endringer av personers karakter som skjer i hjernen\ud
etter gjentatt og langvarig bruk av rusmidler. Problemet med rusmidler er at de\ud
forstyrrer den normale læreprosessen mellom stimuli og atferd. Evnen til å oppleve seg selv som en selvstendig, selvstyrt og uavhengig kilde til å tenke og handle svekkes betraktelig, og det samme gjelder evnen til å undertrykke trangen etter stoff og til impulsstyring. Men selv om den avhengige får et visst tap i sin frihet til å handle, innebærer det imidlertid ikke at den avhengige skal fratas det moralske ansvar for sine handlinger. Rise avslutter med en vurdering av om avhengige personer skal betraktes som syke. Han påpeker at sykdomsbegrepet tilhører det sosialpolitiske område. Å si at en avhengig person er syk, innebærer at personen gis rettigheter til behandling og omsorg. Sykdomsbegrepet kan knyttes til suget (appetitten) etter rusmidler, mer enn til inntaket (atferden). Personen har ikke valgt appetitten med overlegg. Å være avhengig innebærer også et visst frihetstap i form av svekket autonomi og selvkontroll. Dessuten setter gjentatt og langvarig bruk av rusmidler sine nevrale\ud
spor som det tar lang tid å viske ut. Slike forhold gjør avhengighet sykdomslignende og problematisk. Men en rekke empiriske undersøkelser viser at avhengige også\ud
påvirkes av omgivelsene og at de faktisk er i stand til å velge. Befolkningens oppfatning av hva som er alkoholmisbruk har tydelig endret seg i løpet av de siste 50 årene. Basert på spørreundersøkelser i 1964, 1989 og i 2006 viser Sturla Nordlund at folk har endret syn i en mer liberal retning. Ved bruk av et standardisert instrument påvises at stadig færre synes gitte handlinger utgjør et misbruk. I 1964 var det for eksempel 92 prosent som sa at det var alkoholmisbruk «å drikke et par ganger i uken sammen med venner og bli nokså beruset», mens tilsvarende tall i 2006 var 61 prosent. Ut fra 18 slike beskrivelser, var det i 1964 gjennomsnittlig 14 av disse som ble beskrevet som misbruk, 9 i 1989 og 8 i 2006. Kvinner karakteriserer flere utsagn som misbruk enn menn. Personer som selv\ud
drikker lite karakteriserer flere handlinger som misbruk enn de som drikker mye. I samme periode har alkoholkonsumet pr voksen innbygger nesten doblet seg. Nordlund påpeker til slutt at Norge har hatt en streng alkoholpolitikk, lavt forbruk og samtidig har beruselse vært vanlig. Andre land, spesielt i Sør-Europa, har hatt mye høyere forbruk og samtidig en mindre restriktiv politikk og lavere omfang av\ud
beruselse. Statens institutt for rusmiddelforskning har ikke tall for hvor mange alkoholikere og narkomane det finnes i Norge. Men i siste kapittel presenterer Ellen J. Amundsen ulike måter å måle alkohol- og narkotikabruk på. Hun viser først tall for antall stordrikkere. Fire ulike metoder gir anslag som spriker mye, fra 66 500 som er nedre grense i en metode, til 377 000 som er et anslag fra en annen metode. Hver metode er basert på antakelser som er mer eller mindre godt underbygd, det er usikkerhet knyttet til anslagene, og beregningsmåte og definisjon av stordrikker er forskjellig. Antall som har brukt minst en type illegalt narkotisk stoff i løpet av et år, ble anslått til å være mellom 78 000 og 120 000 menn og mellom 42 000 og 73 000 kvinner i aldersgruppa 15–59 år, basert på tall fra 2005. Antall som brukte sprøyter for å innta et narkotisk stoff i 2008, anslås til å ligge mellom 8800 og 12 500. Antall som hadde brukt heroin i 2006 ble samlet anslått til å være i intervallet 10 000 – 18 700, men av disse var det mellom 3400 og 6400 som brukte det sporadisk eller bare noen få ganger som et eksperiment. De brede intervallene illustrerer at det er stor usikkerhet knyttet til anslagene.ENGLISH SUMMARY: This report questions concepts and designations associated with the use and misuse of substances, tobacco and gambling. As a backdrop to the questions it is necessary to see users as a heterogeneous group with regard to type of intoxicant or game, frequency of use and amount; consequences will also vary widely. The risk of negative consequences will depend on the person consuming the substance, the social context in which consumption takes place, the type of substance and mode of administration. The concept of abuse is rather fluid, according to Ingeborg Lund and Anne Line Bretteville-Jensen; there is no clear definition applicable for all types of substance. The factors affecting where use becomes misuse are as dependent on cultural and legal circumstances as negative consequences deriving from consumption, primarily to the users themselves. Negative consequences include acute intoxication and injury, disregard of other needs and commitments borne by the person, and economic problems. Chronic health problems are not included, however, which might go some way to explaining why smoking tobacco is not considered abuse. Within the substance areas into which SIRUS conducts research, the conventional understanding is basically that alcohol, hashish and other weakly narcotic substances, along with gambling, can be used and abused. Stronger narcotic substances and illegal use of prescription drugs is called abuse, while tobacco can only be used. Does the choice of words matter in the field of drug and alcohol research? Astrid Skretting points to the emergence of a way of speaking and use of concepts which are imprecise and, in many cases, also bad Norwegian. The most conspicuous culprit is the use of the word "intoxication" [rus] in every imaginable and unimaginable context. In general, most commentators would agree that adequate, correct linguistic designations are important, and should apply to the field of drugs and alcohol as well. Some of the compounds used today containing "rus" are listed in a separate section, along with more precise and serviceable alternatives linguistically and conceptually. Another issue concerns the designation of persons in need of assistance or treatment for problems associated with the use or abuse of intoxicants. In this connection, one has tended to speak of drug abusers, though in recent years there has been a growing preference for intoxicant dependent. This applies as much to central government officials as other government and private actors in the field. Is it productive to call everyone in need of assistance or treatment for substance abuse intoxicant dependent? Dependency and addiction are complicated concepts and not necessarily limited to a medical diagnosis. Jostein Rise refers to and discusses different addiction theories. In the classic disease model, the addict is subject to inner compulsion and is incapable of acting in any other way than what they actually do. Their behaviour may also run counter to their own free will. But others would say that people are created with a will of their own, and should be capable of making rational choices. That is, to assess different options and choose the one which benefits them most in the shorter and longer term. And free will moreover enables us to control ourselves, and consequently to suppress urges. An addicted person will struggle between, on the one side, a strong urge/appetite for the substance (short term motive) and, on the other, have good reasons to avoid the substance (longer term motive). Neurobiology has shown the functional and structural modifications to a person's character which occur in the brain following continual and long-lasting use of intoxicants. The problem with intoxicants is that they disturb the normal learning process between stimulus and behaviour. The capacity to see oneself as an independent, self-governing, self-controlled being, able to think and act, is undermined quite severely, and the same applies to the ability to suppress the urge for drugs and control impulses. But even if addicts lose some of their freedom to act, it is not the same as removing the addict's moral responsibility for their behaviour. Rise ends his work with an assessment of whether addicted persons should be considered ill. The concept of disease or illness belongs to the field of social policy, he suggests. To say an addict is sick is to confer on the person a right to treatment and care. The concept of illness can be associated with the urge (appetite) for intoxicants, more than to their consumption or ingestion (behaviour). The person has not consciously chosen his appetite. Having an addiction also entails a certain loss of freedom in terms of weaker autonomy and self-control. And repeated, long-term use of intoxicants has a neurological impact that can take a long time to eradicate. These factors pathologise addiction or dependency, making it problematic. But several empirical studies also find how addicts are affected by their surroundings and are, in fact, capable of making decisions. Public opinion on what constitutes alcohol abuse has changed considerably over the past fifty years. Based on surveys conducted in 1964, 1989 and 2006, Sturla Nordlund has shown how liberal attitudes to drink have risen over the period. By using a standardised instrument, it is possible to show that a decreasing number of actions are associated with abuse. In 1964, for instance, 92 per cent considered it abuse to "drink a couple of times a week with friends and become relatively inebriated". The percentage had dropped to 61 by 2006. Of 18 situation depictions, 14 were chosen in 1964 as descriptive of abuse, 9 in 1989, and 8 in 2006. Women find more depictions consonant with abuse than men. People who themselves drink only moderately are more likely to characterise behaviour as abuse than people who drink more profusely. In the same period, adults' consumption of alcohol has nearly doubled. Despite Norway's pursuit of a stringent, low consumption policy on alcohol, Nordlund concludes, intoxication is a regular occurrence. Consumption in other countries, not least in southern Europe, is much higher, policy more relaxed, but intoxication rates are much lower. The Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research has no statistics on the possible number of alcoholics and drug addicts in Norway. But in the final chapter, Ellen J. Amundsen presents different ways of measuring alcohol and drug consumption. She reviews figures on the number of heavy drinkers. Four different methods give estimates that differ substantially, from 66 500 as the lower limit in one method to 377 000 as an estimate by another method. Every method is based on more or less well based assumptions. There are also statistical uncertainty present and the calculations and definitions vary. The number of people consuming at least one type of illegal narcotic substance within the space of a year is estimated at somewhere between 78 000 and 120 000 for men, and between 42 000 and 73 000 for women aged 15-59 in 2005. The total number of persons injecting a narcotic drug was estimated to be in the interval 8800 to 12 500 in 2008. Finally, the number of people using heroin in 2006 was estimated to lie in the interval from 10 000 to 18700, though of these, between 3 400 and 6 400 used the substance sporadically or only a few times as an experiment. The wide intervals suggest the uncertainty attached to these estimates