Helsebibliotekets Research Archive
Not a member yet
1049 research outputs found
Sort by
Narkotikaprogram med domstolkontroll - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene
No full textNORSK SAMMENDRAG: I 2006 ble prøveprosjektet Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) satt i gang i Oslo og\ud
Bergen. ND er en alternativ strafferettslig reaksjon for relativt tunge narkotikamisbrukere som\ud
var gjengangere i strafferettsapparatet. Den dømte slapp å sone i fengsel, men betingelsen var\ud
at den tiltalte ble i narkotikaprogrammet i prøvetiden. Tingretten i de to byene kunne som\ud
alternativt til ubetinget fengselsstraff gjøre straffen betinget med minst to års prøvetid.\ud
Droppet den dømte ut av ND pga. regelbrudd eller annet, risikerte vedkommende å måtte sone\ud
straffen i fengsel.\ud
Formålet med ND var å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering.\ud
Modellen til ND var hentet fra Drug Court i Irland, Skottland og USA. Kriminalomsorgens\ud
utdanningssenter (KRUS) fikk i oppgave å foreta prosessevaluering av ND (Johnsen &\ud
Svendsen, 2007), mens SIRUS fikk ansvar å foreta en resultatevaluering.\ud
Resultatevalueringen omfatter 115 av de første som ble dømt til ND. De 115 ble intervjuet\ud
etter inntak (tid én kalles T1) og med oppfølging av 106 (92 %) etter ett år (T2) og 96 (83 %)\ud
etter to år (T3). Intervjuene kartla: rusmiddelmisbruk, kriminalitet, fysiske- og psykiske\ud
vansker og sosiale forhold av betydning for integrering.\ud
ND framstod både som et eget tiltak og som en formidler av behandling. De dømte til ND\ud
hadde ulike opplegg: Alle hadde plan for skole, arbeid eller arbeidstrening og noen hadde\ud
begge deler som tiltak i ND. I tillegg hadde en fjerdedel institusjonsbehandling en del av tiden\ud
og en tredjedel poliklinisk behandling. Det var variasjoner i innholdet og planer for den\ud
enkelt, men alle skulle gjennom fire fastsatte faser før de hadde fullført.\ud
Domstolenes rolle er hovedsakelig vedtak om reaksjonen, endringer underveis i programmet,\ud
samt ved avslutning. Domstolen kan gi den tiltalte en betinget fengselsdom med minimum to\ud
års prøvetid i ND. Domstolen avgjør også om de som droppet ut må sone hele eller deler av\ud
den betingede straffen i fengsel. Dommerne har mindre aktiv rolle i selve gjennomføringen\ud
enn i de fleste andre land.\ud
Før oppstart i Bergen og Oslo var det forventet ca. 100 ND-dommer i året. Det ble imidlertid\ud
rekruttert langt færre, bare en fjerdedel. Forklaringer på hvorfor antall deltakere i ND ikke ble\ud
høyere, lå i hovedsak utenfor selve driften av ND. Det hadde blant annet sammenheng med\ud
begrensninger som var satt for hvem som kunne dømmes, samt om ND ble akseptert som et\ud
alternativ av den siktede. Antallet ND-dommer ble for lite til å få nevneverdig innvirkning på\ud
antall fengselsdømte for narkotikarelatert kriminalitet. Det lave antallet reduserte muligheten\ud
for å trekke statistisk generaliserbare konklusjoner i evalueringen. Et hovedresultat er at over en tredjedel (34 %) av de som ble dømt til ND fullførte. Det er\ud
verdt å merke seg at de som droppet ut hovedsakelig hadde et dårligere utgangspunkt med\ud
tyngre, sammensatt problematikk enn de som fullførte.\ud
Sammenlignet med resultater fra annen behandling av tunge rusmiddelmisbrukere må andel\ud
som fullførte ND sies å være tilfredsstillende. En vanlig gjennomføringsrate i\ud
behandlingsinstitusjoner for tunge rusmiddelmisbrukere er rundt 20–30 %. Sammenligning\ud
med tilsvarende tiltak i andre land (Drug Court) viser at ND i Norge stort sett kommer bedre\ud
ut med hensyn til andel som fullførte. I forhold til befolkningens størrelse var det også\ud
omtrent tilsvarende antall som ble dømt til henholdsvis ND og til Drug Court i andre land. Det\ud
tas forbehold om at det kan være problematisk å sammenligne med andre lands\ud
strafferettssystem.\ud
ND gir et alternativ til ubetinget fengsel. Fengselsstraff for gjengangere dømt for\ud
narkotikaforbrytelser har tilbakefall på nærmere 85 %. I seg selv gir dette et signal om\ud
betydningen av å prøve alternative reaksjoner. Oppfølgingsundersøkelsen med\ud
selvrapporteringen fra de ND-dømte over to år, viste en positiv utvikling:\ud
Over 80 % av de som fullførte var utenfor et kontrollert miljø (fengsel eller institusjon) etter\ud
to år, mens bare ca. 40 % av de som droppet ut var i en slik situasjon. 8 % (3 personer) av de\ud
som fullførte var i fengsel etter to år, mot halvparten av de som droppet ut.\ud
Alle områder som ble undersøkt med selvrapportering fra de ND-dømte over to år, viser en\ud
positiv utvikling (tid i kontrollert miljø, rusmiddelmisbruk, kriminalitet, psykisk- og somatisk\ud
helse, utdanning, arbeid og sosiale relasjoner). De som fullførte kom bedre ut enn de som falt\ud
fra underveis i ND-programmet. De som droppet ut hadde også en positiv utvikling over de to\ud
årene, men svakere enn de som fullførte.\ud
Det var to uheldige forhold som begrenset mulighetene i resultatevalueringen av ND. Det ene\ud
var som nevnt, færre ND-deltakere enn forventet. Det andre var at forskningsdesignet var noe\ud
uheldig. Forskningsdesignet ble av etiske og praktiske grunner tidlig endret fra bruk av\ud
kontrollgruppe i fengsel til at de som droppet ut skulle være sammenligningsgruppe til de som\ud
fullførte; med oppfølging over to år. Spørreskjemaene ble ikke justert eller spesielt innrettet\ud
for ND som strafferettslig reaksjon.ENGLISH SUMMARY: In 2006, the pilot project Drug Program with Court Control (Narkotikaprogram med\ud
domstolskontroll = ND) started in Oslo and Bergen. The ND model was imported from Drug\ud
Court in Ireland, Scotland and the USA with modifications. ND is an alternative criminal\ud
sanction for drug users who are recidivists in the criminal justice system. The District Court in\ud
the two cities can decide to give a conditional sentence as an alternative to unconditional\ud
imprisonment. The condition is to attend the drug program for a minimum two-year\ud
probationary period. The individuals avoid serving a prison term, but dropouts from the\ud
program are normally required to serve their prison sentence.\ud
The purpose of the ND was to prevent new crimes and promote the convicted person's\ud
rehabilitation. KRUS (Correctional Service of Norway Staff Academy) was to carry out\ud
process evaluation (Johnson & Svendsen, 2007), while SIRUS (Norwegian Institute for Drug\ud
and Alcohol Research) was given responsibility to conduct a result evaluation.\ud
The result evaluation looked at 115 of the first participants. They were interviewed after entry\ud
to the program (time one, T1), again after one year (T2) (106, or 92 %) and finally after two\ud
years (T3) (96, or 83 %). The interviews mapped substance abuse, crime, physical and mental\ud
health problems and social issues of importance to integration.\ud
ND was both a separate program and a facilitator for treatment. The program could be varied\ud
to cater to individual plans. Those sentenced had different arrangements: everyone had plans\ud
for school, work and/or training. In addition, a quarter had institutional treatment part of the\ud
time and a third outpatient treatment.\ud
The courts' role was primarily to decide which sanction to impose, thereafter to determine\ud
changes in the program (everyone had to complete four phases before they were deemed to\ud
have completed the program); and finally at the end of the probation to decide whether the\ud
individual had completed the program satisfactorily or whether it had to be prolonged. The\ud
court also determined whether those who dropped out during the program had to serve all or\ud
part of the conditional sentence in prison. The judges have a less active role in the daily\ud
running of the program than in most other countries.\ud
Fewer participants than expected were recruited to ND. Before it started in Bergen and Oslo,\ud
about 100 were expected to pass through it every year, but the result was approximately 25.\ud
The explanations are mainly found outside of the actual operation of the ND. They were\ud
partly due to restrictions on who could be sentenced to take part in the program, and whether\ud
the person accepted the option. The number of ND participants was too small to have a\ud
substantial impact on the number of people sentenced to prison for drug-related offenses. The low number also reduced our ability to draw statistically generalizable conclusions. More than a third (34 %) of those required to undertake the ND program completed the\ud
course. The result is satisfactory and corresponds to results from other treatment programs for\ud
heavy drug users. The average completion rate in treatment centers for heavy drug users is\ud
around 20–30 %.\ud
Compared to similar measures in other countries (Drug Court) this shows that ND in Norway\ud
performs better in general in terms of percentage completed. Relative to the population size an\ud
approximately equal number was ordered to take part in the ND program and the Drug Court\ud
in other countries. Those who dropped out either in Norway or other countries tended have\ud
more serious and complex problems than those who completed.\ud
ND provides an alternative to imprisonment. The recidivism rate to prison for repeat\ud
offenders of drug crimes is approximately 85 %. This gives a signal about the importance of\ud
trying alternative reactions.\ud
The follow-up survey with self-reporting by the ND-participant over two years revealed:\ud
Over 80 % of those who completed were outside a controlled environment (prison or\ud
institution) after two years, as against only about 40 % of those who dropped out. Eight\ud
percent (3) of those who completed were in prison after two years, compared to half of those\ud
who dropped out.\ud
All variables self-reported by the ND participant showed a positive trend (time in controlled\ud
environment, drug abuse, crime, psychiatric and somatic health, education, work and social\ud
relationships). Those who completed had better results compared to those who dropped out.\ud
Those who dropped out had a positive trend too, but weaker than those who completed the\ud
program.\ud
Two unfortunate conditions limited the evaluation’s scope. As mentioned, ND had fewer\ud
participants than expected. Second, the research design was not optimal. For ethical and\ud
practical reasons it was decided not to include a control group of prisoners in the research\ud
design. The questionnaires were not adjusted or specially adapted to ND as criminal sanction
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ-T)
No full textStrengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) er et sett spørreskjema for utfylling av foreldre, lærere og barn. SDQ ble opprinnelig utgitt på engelsk av Robert Goodman i 1997. I 1999 kom de norske versjonene, basert på en oversettelse og tilbakeoversettelse ved Einar Heiervang og kolleger. Robert Goodman eier rettighetene til testen. Lærerversjonen (SDQ-T) har 25 ledd fordelt på fem delskalaer. Det er et skjema som skal fylles ut av lærere for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år. Det tar under 30 minutter å fylle ut. klinikere og pedagoger kan administrere og tolke SDQ-T.\ud
\ud
Litteratursøk. Våre systematiske søk etter dokumentasjon for måleegenskapene ved den norske versjonen av SDQ-T førte til 252 treff, hvorav 22 publikasjoner fra ni studier ble inkludert. I alt 18 av publikasjonene rapporterte fra store befolkningsstudier i Bergen, Trondheim, Bodø, Østfold og Oslo-området.\ud
\ud
De store befolkningsstudiene bidro med regionale normdata for aldersgruppene 4 år og 7-9 år. I to av studiene undersøkte forskerne faktorstrukturen til SDQ-T, og tre studier rapporterte verdier for diagnostisk nøyaktighet. Gruppesammenlikninger mellom subgrupper og kontrollgrupper belyste også validiteten ved instrumentet, spesielt resultater for ulike diagnostiske grupper. Vi fant mål på indre konsistens (Cronbachs alfa) fra sju studier.\ud
\ud
SDQ-T har regionale normdata, men bare for barn under 9 år, og nasjonale data mangler. Forventede gruppeforskjeller og konfirmatoriske faktoranalyser støtter opp under instrumentets begrepsvaliditet. Skalaene har gjennomgående tilfredsstillende til god indre konsistens. Evnen til å fange opp barn med en psykiatrisk diagnose synes å være ganske god. Likevel er ikke den diagnostiske nøyaktighet så god at SDQ-T kan anbefales som universelt screening-instrument. Den norske versjonen av SDQ-T kan være egnet til å screene for psykiatriske diagnoser i selekterte utvalg med risiko for psykiske helseproblemer
Contrasting smokers' and snus users' perceptions of their personal tobacco behavior in Norway
No full textIn Norway, snus use and cigarette smoking are at different developmental stages as described by the diffusion of innovation model. Concomitant with declining smoking rates, the use of snus is increasing. In light of these differences in use trends, we assumed that snus users and cigarette smokers would have different perceptions of their personal tobacco use.\ud
\ud
A total of 4 852 smokers and snus users were recruited from a large sample of online panellists (n=62 000) and a postal database (n=15 000). The responses to 16 evaluative statements assessing perceptions about tobacco use were compared between exclusive snus users and exclusive smokers, and within dual users. The statements concerned self-evaluative emotions, moral judgements, social disapproval, and benefits of quitting.\ud
\ud
The perceptions of personal tobacco use differed greatly between exclusive smokers and exclusive snus users, even after controlling for age and sex. Smoker’s perceptions were more negative compared with snus users’ perception. The differences between smoking and snus use were particularly large for indices of social disapproval (Cohen’s d=1.56) and benefits from quitting use of the product (Cohen’s d=1.47) between exclusive users. Dual users exhibited a similar pattern.\ud
\ud
Smokers have more negative perception of own use compared to snus users. Dual users also devaluates smoking in comparison to their snus use. This finding may have important values for prevention strategies targeting smokers, snus users, and dual users
Self-reports of consumption of amphetamines, cocaine and heroin in a survey among marginalized drug users.
No full textScientific literature offers few measurements of the quantities consumed by individual drug users. Such measurements are used for calculating the total drug consumption by the quantity-frequency method, and are extremely important for the comparison with waste water derived consumption estimates. The aim of this study was to measure quantities of amphetamines, cocaine and heroin consumed by marginalized drug users, using a multi-city questionnaire survey design. Variation by gender, age, frequency of use, main drug used and city was explored.The self-reported quantity used on the last day of use was for amphetamines on average 800mg, for cocaine 1014mg and for heroin 682mg. The self-reported usual dose was on average 297mg, 487mg and 297mg respectively, while the median value was 250mg for all three drugs. Overall, gender and age group were less important than frequency of use and the main drug used for establishing differences regarding the outcome variables. There were some differences regarding cities. No measure of purity was carried out at the interview sites, so the calculation of pure quantities was based on aggregate results from analyses of seizures by police and customs.The self-reported quantities of drugs consumed in three cities in Norway was equal to or somewhat higher among marginalized users than earlier assumed, where assumptions were based on limited literature and anecdotal information
Elektroniske sigaretter - bruksmønster, brukergrupper og brukerkultur
No full textNORSK SAMMENDRAG: Elektroniske sigaretter (e-sigaretter) har blitt lansert som et alternativt produkt til\ud
tobakkssigaretter. E-sigarettene inneholder et batteridrevet varmeelement som aktiveres\ud
manuelt eller automatisk ved innsug. Elementet varmer en væske (e-juice) som hovedsakelig\ud
består av propylenglykol og glyserol, vanligvis med nikotin og smakstilsetninger. Dampen\ud
som oppstår, inhaleres og avgir varierende mengder nikotin avhengig av væskens terskelverdi\ud
og type e-sigarett. Utåndet damp fremstår som tåke og kan utseendemessig minne om røyken\ud
fra tobakksigaretter.\ud
Toksikologiske data og studier av akutte fysiologiske virkninger ligger til grunn for dagens\ud
vurderinger av helserisiko ved bruk av e-sigaretter. Studier av giftigheten i dampen viser at\ud
propylenglykol kan forårsake irritasjon, og at noen giftstoffer er til stede i lave, men målbare\ud
mengder. Det er påvist stoffer som kan være skadelige å inhalere i noen væsker med søtsmak.\ud
For røykere kan e-sigarettene være et skadereduserende alternativ til tobakkssigaretter fordi\ud
nikotinen avleveres uten å utsette brukeren for tjære og mange av de skadelige gassene som\ud
utløses under forbrenning av tobakk.\ud
Det er knyttet bekymring til aspekter ved bruk av produktet, som; (I) dobbebruk blant\ud
røykere, at e-sigarettene inngår i et bruksmønster sammen med tobakksigaretter, (II) at esigaretter\ud
med sin brukslikhet kan renormalisere røyking (III), at e-sigaretter kan bli\ud
innfallsport til røyking og (IV) at e-sigarettene kan brukes til inhalering av illegale rusmidler.\ud
I Norge er det forbudt å importere nikotinholdig e-juice for kommersielt videresalg.\ud
Privatimport for tre måneders eget bruk er foreløpig tillatt, denne muligheten kan falle bort fra\ud
2015. Internettet er den primære handelskanalen. Det finnes pr dato få fysiske utsalgsteder\ud
som selger fordampere og nikotinfri væske her til lands. Tobakksproduktdirektivet vedtatt av\ud
EU i mars 2014 åpner for ordinært detaljsalg av e-sigaretter og væske med nikotinstyrke opp\ud
til 20 mg/ml. Det er ventet at Norge som medlem av EØS, vil erstatte dagens forbud med\ud
reguleringer som gir markedsadgang for e-sigaretter i løpet av 2016.\ud
Bruken av e-sigaretter er økende, men det er foreløpig lite norsk forskning på tema. Formålet\ud
med denne studien er å belyse bruk av e-sigaretter i Norge og beskrive bruksmønster,\ud
brukergrupper og brukerkultur. Rapportens hovedmateriale består av 16 personlige intervjuer\ud
med dampere rekruttert fra ulike kanaler for å unngå seleksjon. I tillegg inngår\ud
observasjonsnotater fra deltagelse på «dampetreff», observasjon av brukerstyrte sider på\ud
internett og mailkorrespondanse med dampere.\ud
Majoriteten av informantene har blitt introdusert til e-sigaretter via venner, kjæreste eller\ud
familie. Brukere som har dampet lengst, forteller om stor utvikling siden deres oppstart. De\ud
begynte på egenhånd å orientere seg i et uoversiktlig marked, men i dag foreligger det rikelig med brukerveiledninger å navigere etter. Internett er den primære arenaen for\ud
informasjonsinnhenting og handel.\ud
Når informantene skal beskrive bruken av e-sigaretter fokuseres det på forskjellene til\ud
tobakkssigaretter. Det er en annen inhaleringsteknikk, røyken er tyngre, dampen mildere og\ud
bedre for kroppen, røyklukten er «vond» mens dampen er «velduftende» eller «diskré» og at\ud
røyken i motsetning til dampen skader omgivelsene. Samtidig handler overgangen om likhet.\ud
E-sigarettene imiterer langt på vei konvensjonelle sigaretter i bruk ved å opprettholde mye av\ud
det rituelle ved å røyke og – for majoriteten av de intervjuede – avhengigheten til nikotin.\ud
Bruksmønsteret for e-sigarettene farges av informantenes tidligere røykerstatus og likeledes\ud
deres ønske og motivasjon for røykeslutt. Rapporten indikerer at bruk av e-sigaretter har fått fotfeste i ulike grupper av røykere. Bruken synes å ha et annet symbolsk innhold for\ud
dagligrøykerne enn for rekreasjonsrøykere. For dagligrøykerne inngår damping som en viktig\ud
og integrert del av dagen. De damper i situasjoner hvor de tidligere har røykt. Mens av-og-tilrøykerne\ud
oftere forteller om dobbelbruk og situasjonsavhengig bruk, hvor e-sigarettene\ud
anvendes «for gøy», som opposisjon eller er motivert av praktiske årsaker.\ud
Den dominerende fortellingen om overgangen fra røyk til damp handler om røykfrihet fra\ud
første dampedrag. Men under intervjuene kommer erfaringer med dobbelbruk fram blant\ud
noen. Dobbelbruken kan deles inn i tre bruksmønster: (I) de rekreerende brukerne som har en\ud
romantisk forestilling om tobakkssigaretter i noen situasjoner, (II) de som er i en\ud
utfasingsperiode i overgangen fra vanlig røyk til damp og (III) de som har opplevd eller\ud
opplever tilbakefall til røyking i spesielle eller vanskelige situasjoner.\ud
Bruksmotivene for e-sigaretter er nært knyttet sammen med informantenes røykekarriere og\ud
avhengighet. Røykeslutt framstår som hovedmotivasjonen for bruk av e-sigaretter. Esigarettene\ud
synes å være helt avgjørende for mange av informantenes røykfrihet i dag. (I) Helseaspektet rapporteres om som den primære årsaken til ønsket om røykeslutt. I\ud
fortellingene om skifte fra røyk til damp, spiller erfaringer med egen helse eller alvorlige\ud
sykdomshendelser en avgjørende rolle. Etter overgang til damp forteller informantene om\ud
bedret allmenntilstand. (II) Opplevelsen av stigma er et annet viktig røykesluttmotiv og\ud
dermed et viktig bruksmotiv for e-sigaretter. Flere av informantene har følt seg stigmatisert\ud
som røykere og rapporterer om negative erfaringer fra å være røyker i et røykefiendtlig\ud
samfunn. (III) Nyhetsverdien til e-sigarettene, det at de kan oppfattes som noe\ud
oppsiktsvekkende, nytt og kult – særlig i utelivssammenhenger – nevnes som et supplerende\ud
bruksmotiv. (IV) Prisaspektet er annet motiv for overgang. Det at informantene sparer penger\ud
på å erstatte røyk med e-sigaretter framstår ikke som et avgjørende, men som et motiverende\ud
bruksmotiv. (V) Anvendelighet er et annet supplerende bruksmotiv. E-sigarettene er unntatt\ud
røykeloven, de har lavt skadepotensial på tredjeperson, men kan avlevere nikotin raskt og\ud
effektivt. «Anvendeligheten» ser også ut til å påvirke bruksmønster ved at det kan dampes på flere og «nye» steder, som inne på utested, arbeidsplassen, serveringsteder, lesesal, foran TV.\ud
Dette ser ut til å øke bruksfrekvensen i forhold til konvensjonelle sigaretter.\ud
E-sigarettene som et vellykket røykesubstitutt forklares med at produktet både adresserer den\ud
fysiske avhengigheten til nikotin og den psykologiske avhengigheten til handlingen og\ud
røykeritualet. Damping blir en måte å beholde «røykevanen» på uten røyken. E-sigarettene\ud
synes å være produktet for dem som «ønsker å slutte å røyke uten å slutte å røyke».\ud
Informantene forteller at overgangen fra røyk til e-sigaretter skiller seg fra tidligere\ud
sluttforsøk ved hjelp av nikotinerstatningsprodukter fra legemiddelindustrien. Produktet\ud
fungerer som et røykesubstitutt mer enn et middel i en utfasingsperiode. Det er få som\ud
rapporterer om planer om å slutte med e-sigaretter. Mange oppgir derimot at de har mål om å\ud
dampe nikotinfritt og at de aktivt trapper ned på nikotinstyrken med mål om total\ud
nikotinfrihet.\ud
Røykerne er den primære målgruppen for e-sigarettene ifølge informantene i denne studien,\ud
noe som underbygges ved at samtlige selv har en røykekarriere. Informantene kan deles inn i tre brukergrupper: (I) De som bruker e-sigaretter til røykeslutt og for å opprettholde\ud
røykfrihet. Dette er brukergruppen som ser ut til å inkludere majoriteten av damperne i dag.\ud
(II) Aktivister og engasjerte «entusiaster». Damperne som kan knyttes til denne gruppen\ud
kjennetegnes av entusiasmen for e-sigarettene som kommer frem gjennom deltagelse i fora\ud
som Norsk Dampselskap, ønsker om å rekruttere røykere over til damp og for noen, arbeid\ud
opp mot myndighetene for å påvirke regulering. Gruppen rommer også «de særlig\ud
interesserte» hvor dampingen har et hobbyaspekt. (III) «Trendsetterne» og de rekreerende\ud
brukerne av e-sigaretter er den tredje brukergruppen. E-sigarettene framstår her i større grad\ud
som et valgt tilbehør enn som et røykesubstitutt. Nyhetsverdien og «framtidselementet» til esigarettene\ud
vektlegges. Brukerne av e-sigaretter som kan knyttes til denne brukergruppen\ud
blant informantene synes i hovedsak som ressurssterke unge voksne. Noen er aktive i utelivet.\ud
I rapporten kommer det fram at vi kan snakke om en brukerkultur på e-sigaretter. Beskrivelser\ud
av samhold, fellesskapsfølelse og idealisme, samt det at e-sigaretter fortoner seg som en\ud
hobby og kampsak for noen, gjør at vi kan bruke et slikt begrep. Brukerkulturen er\ud
internasjonal. Den er nært knyttet til deltagelse på sosiale arenaer på internett som omhandler\ud
e-sigaretter. Interaktiviteten på forum og sosiale medier gjør det til en unik arena for både\ud
informasjonsdeling og informasjonsinnhenting. De virtuelle plattformene framstår som\ud
rekrutterende og samlende for damperne. Også informanter som ikke selv er aktive på esigarettfora\ud
forteller om sporadisk bruk av slike sider til informasjonsinnhenting.\ud
Brukerkulturen, slik den er beskrevet over, favner i hovedsak de engasjerte damperne. Et\ud
element ved brukerkulturen er framveksten av «nye» ord og uttrykk, sammen med en bevisst\ud
språkbruk for å beskrive bruken av e-sigaretter. Språket som brukes kan både forstås som\ud
distinksjon og kompetanse. Distinksjon, fordi ordene er med på å bevisstgjøre omgivelsene på forskjellen mellom konvensjonelle sigaretter og e-sigarettene. Kompetanse, fordi flere av\ud
uttrykkene, som brukes for å beskrive ulike bestanddeler og bruk av e-sigaretter, har en ny\ud
eller annen betydning. Et annet element ved brukerkulturen er «misjoneringsaspektet». Flere\ud
av informantene forteller at de selv har rekruttert flere røykere over på e-sigaretter. Noen\ud
forteller også at de bruker mye tid på nett for å veilede fremmede til velegnede produkter for å\ud
bistå i overgang fra røyk til damp. Blant disse er flere medlemmer i Norsk Dampselskap.\ud
Brukerforeningen av og for norske dampere; Norsk Dampselskap, har som målsetting å\ud
fremme damping. Norsk Dampselskap (NDS) finnes både som hjemmeside, forum og\ud
Facebook-gruppe, og har samlet sett over 6000 medlemmer. Sidene er preget av entusiasme\ud
for produktet, brukerveiledninger, produktevalueringer og overvåking av markedsstatus og\ud
regelverk. De av informantene som har tilknytning til NDS betrakter foreningen som viktig.\ud
Blant informantene uten tilknytning, er det flere som kjenner til og anerkjenner\ud
informasjonsarbeidet til gruppen. Et par av informantene uttrykker også en ironisk distanse til\ud
foreningen. På dampetreff – åpne arrangement initiert av aktive medlemmer i Norsk\ud
Dampselskap – kan likesinnede og interesserte treffes for å dampe, sosialisere og utveksle\ud
erfaringer rundt e-sigaretter. Dette er en arena for en liten andel spesielt engasjerte dampere.\ud
De engasjerte informantene i utvalget rapporterer om en opplevelse av tilhørighet og samhold\ud
mellom dampere. Fortellingene om samhold kan forstås i lys av (I) negativ respons på\ud
damping fra omgivelsene, (II) deres tidligere status som røykere, (III) og kampen for å\ud
oppheve forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter.\ud
Synet på dagens regelverk og myndighetenes håndtering av e-sigaretter er preget av misnøye.\ud
Informantene synes å være særlig oppgitte over dagens markedssituasjon og forbudet mot salg av nikotinholdig e-juice fra norske forhandlere, som flere sier rammer de svakeste og mest\ud
avhengige røykerne. Netthandel mener flere kan ekskludere eldre. Planleggingen av\ud
bestillinger i forhold til forsendelse og toll, kan vanskeligjøre røykeslutt og overgang til damp\ud
for noen. Informantene etterlyser i stedet regulering og standarder for økt produktsikkerhet.\ud
Samtidig uttrykker, særlig de engasjerte informantene, frykt for overregulering som kan\ud
medføre innsnevret produktvariasjon, høyere pris og standardiserte produkter med liten appell\ud
blant røykere. Det er også skepsis til beslutningene fremsatt i EUs tobakksproduktdirektiv, om\ud
forbud mot terskelverdier over 20 mg/ml nikotin.\ud
Det er delte meninger om hvor e-sigaretter bør distribueres. Forslagene spenner fra apotek og\ud
vinmonopol til utesteder, kiosker og dagligvareforhandlere. Det er enighet blant informantene\ud
om at det bør være 18-års aldersgrense for kjøp av både e-sigaretter og e-juice.\ud
Når det gjelder e-sigaretter som innfallsport til påfølgende oppstart av røyking, er flere kritiske til problemstillingen og omtaler den som lite relevant. Dette må sees i lys av at\ud
informantene er voksne mennesker der utgangspunktet for bruk av e-sigaretter har vært en\ud
allerede etablert røykevane. Noen er av den oppfatning at e-sigarettene kan tenkes å appellere til nysgjerrige unge. Det begrunnes med at utvalget av smaker, nyhetsverdien og\ud
sunnhetsfokuset i samfunnet kan favorisere e-sigaretter over tobakkssigaretter. Når det gjelder\ud
misbrukerpotensiale til e-sigarettene, som opptaksmetode for illegale substanser, er\ud
problemstilling ukjent for noen, mens flere hørt at dette er mulig. Ingen forteller om\ud
personlige erfaringer med dette.\ud
Produktmangfoldet på e-sigaretter er i dag stort og tilpasset ulike kundegrupper. Informantene\ud
er i ulik grad opptatt av det estetiske og det fremgår at valg at type e-sigarett blir en form for\ud
symbolsk markør. Den symbolske kraften til e-sigarettene vil i variere ut i fra hvordan\ud
produktet brukes, hvem som bruker det og statusen bruken av e-sigaretter fårENGLISH SUMMARY: Electronic cigarettes (e-cigarettes) were launched as an alternative to normal cigarettes. Ecigarettes\ud
have a battery-powered heating element that is activated manually or automatically\ud
by suction. The element heats a liquid (e-juice) consisting mainly of propylene glycol and\ud
glycerol, usually with nicotine and flavourings mixed in. The resulting vapour is inhaled and\ud
emits varying amounts of nicotine depending on the strength of the e-liquid and type of ecigarette.\ud
Exhaled vapour looks like fog and is reminiscent of smoke from tobacco cigarettes.\ud
Toxicological data and studies of acute physiological effects underlie current assessments of\ud
the risk to health posed by the use of e-cigarettes. Studies of vapour toxicity indicate that\ud
propylene glycol can cause irritation and that certain toxins are present in low but measurable\ud
amounts. Substances have been shown to be present in certain sweet-tasting e-liquids that\ud
could be harmful to inhale. For smokers, e-cigarettes can offer a less harmful alternative to\ud
tobacco cigarettes because nicotine is delivered without exposing the user to tar and many of\ud
the harmful gases released during the combustion of tobacco.\ud
There is concern about certain aspects of the use of the product. They include (I) double use among smokers, i.e. that users alternate between e-cigarettes tobacco cigarettes as part of a\ud
behavioural pattern; (II) insofar as e-cigarettes are similar in use to tobacco cigarettes, they\ud
may facilitate the renormalization of smoking; (III) e-cigarettes can be a gateway to smoking;\ud
and (IV) e-cigarettes can be used inhale illicit drugs.\ud
In Norway it is illegal to import nicotine-containing e-juice for commercial resale. Individual\ud
users may import enough for three months’ use, though that opportunity may be revoked from\ud
2015. In most cases, people use the internet to make their purchases. There are few physical\ud
retailers in Norway supplying evaporators and nicotine-free liquid to the public. The EU\ud
Tobacco Products Directive, adopted in March 2014, allows retailers to sell ordinary ecigarettes\ud
and liquid nicotine with a strength of no more than 20 mg/ml. Norway, as a member\ud
of the EEA, is expected to issue regulations in 2016 and revoke the current ban. This will\ud
allow e-cigarettes to be bought and sold on the market.\ud
E-cigarettes are becoming increasingly popular, but there is currently little Norwegian\ud
research on the subject. The purpose of this study is to shed light on the use of e-cigarettes in\ud
Norway, describe patterns of use, user groups and user culture. The data on which the report\ud
is based consists mainly of sixteen personal interviews with e-cigarette users recruited from\ud
various channels to avoid selection bias. In addition, the report makes use of observation\ud
notes taken while participating at “vapebashes”, observation of user-run websites and mail correspondence with vapers. The majority of our interviewees were introduced to e-cigarettes by friends, boyfriend or\ud
girlfriend or family. People with the longest vaping careers tell us how much they have\ud
changed since starting with e-cigarettes. They began as novices to familiarize themselves with\ud
a complex market. Today there are plenty of guides for newcomers. The web is the main\ud
source of information and retail.\ud
When informants describe the use of e-cigarettes, they compare the differences between ecigarettes\ud
and tobacco cigarettes. The inhalation technique is different; cigarette smoke is\ud
heavier, s-cigarette vapour milder and more healthy physically; cigarette smoke has a “bad”\ud
smell while vapour is “fragrant” or “subtle”. Smoke, unlike vapour, harms the environment.\ud
At the same time, the switch to e-cigarettes is also about equality. E-cigarette use imitates\ud
conventional cigarette smoking by carrying on many of the rituals of smoking and – for the\ud
majority of the interviewees – the addiction to nicotine.\ud
The patterns of e-cigarette use are coloured by the informants’ former smoking status and\ud
their desire and motivation to quit smoking. The report indicates that the use of e-cigarettes is\ud
gaining in popularity among diverse groups of smokers. The use of e-cigarettes seems to have\ud
a different symbolic meaning to daily smokers on the one hand and recreational smokers on\ud
the other. In the opinion of daily smokers, vaping is an important and integral part of the day.\ud
They vape in situations where they smoked in the past. Occasional smokers speak more often\ud
of dual use and situation-dependent use, where e-cigarettes are used ”for fun”, to demonstrate\ud
opposition or because it is convenient and practical at that moment in time.\ud
The dominant narrative about shifting from smoking to vaping is about quitting smoking from\ud
the first vape. But during the interviews, some mentioned dual use. Dual users can be divided\ud
into three categories: (I) recreational users with a romantic notion of smoking tobacco\ud
cigarettes in some situations; (II) smokers that are phasing out normal cigarettes in favour of\ud
e-cigarettes; and (III) past smokers who have relapsed and started smoking again in unusual\ud
or difficult circumstances.\ud
The reasons informants give for using e-cigarettes are closely linked to their smoking career and addiction status. Desire to quit smoking emerges as the primary reason for changing over\ud
to e-cigarettes. E-cigarettes seem to be crucial for the ability of many informants to steer clear\ud
of tobacco cigarettes. (I) Health concerns are reported as the primary reason for wanting to\ud
quit. In the stories about switching from smoking to vaping, health problems or serious illness\ud
played a decisive role. After switching to vaping, the informants say their general health has\ud
improved. (II) The feeling of stigmatization is another important motivation to quit smoking\ud
and consequently an important reason to take up e-cigarettes. Several informants felt\ud
stigmatized as smokers and report unpleasant episodes in a society that is largely hostile to\ud
smokers. (III) The novelty value of e-cigarettes, being seen as exciting, novel and cool –\ud
especially when out clubbing – are all mentioned as additional reasons. (IV) Cost is another reason to make the change. Informants save money by replacing ordinary cigarettes with ecigarettes.\ud
But it is an additional rather than a decisive reason. (V) Convenience is another\ud
supplementary reason. E-cigarettes are not banned like ordinary cigarettes; they are less\ud
harmful to third parties; and they can deliver a shot of nicotine quickly and effectively.\ud
”Convenience” also seems to affect how e-cigarettes are used since they can be vaped in\ud
more, sometimes “new” places, such as night clubs, workplace, canteens, while reading or\ud
watching the TV. This seems to increase usage frequency compared to conventional\ud
cigarettes.\ud
The fact that e-cigarettes are considered a successful substitute for ordinary cigarettes is\ud
explained by the product’s capacity to satisfy the physical addiction to nicotine and\ud
psychological addiction to the act and ritual of smoking. Vaping is a way of holding onto the\ud
“habit of smoking” without actually smoking. The e-cigarette seems to be the product for\ud
people who want to “quit smoking without quitting smoking”. Informants told us how the\ud
switch from ordinary cigarettes to e-cigarettes differed from earlier attempts to stop smoking\ud
with the help of nicotine replacement products from the pharmaceutical industry. The product\ud
is more of a substitute for tobacco cigarettes than it is a means of getting through a phasingout\ud
period. Not many informants said they were planning to give up the use of e-cigarettes.\ud
Many, however, said they intended to use zero-nicotine liquids and are reducing nicotine\ud
content step by step with a view to freeing themselves from nicotine altogether.\ud
E-cigarettes are made primarily for
Cannabis use and violence: Is there a link?
No full textWhile several studies suggest that cannabis users are at increased risk of interpersonal violence, it is not clear to what extent the association is causal. Our paper aims to assess the association between cannabis use and violence by using a method that diminishes the risk of confounding. Methods: We analysed data on cannabis use and violent behaviour from the second (1994) and third (1999) waves of the Young in Norway Longitudinal Study (cumulative response rate: 68.1%, n = 2681). We applied fixed-effects modelling to estimate the association between these behaviours, implying that changes in the frequency of violence were regressed on changes in the frequency of cannabis use. The effects of time-invariant confounders were hence eliminated. In addition, we included two time-varying covariates. Results: The elasticity estimate implies that a 10% increase in cannabis use frequency is associated with a 0.4% increase in frequency of violence (p=.024). Conclusions: Analyses of panel data on Norwegian youths reveals a statistically significant association between cannabis use and violence
The collectivity of changes in alcohol consumption revisited.
No full textWithin-country temporal changes in alcohol consumption in the United States, Finland and Norway were examined to assess (i) whether a change in mean alcohol consumption is accompanied by a change in the prevalence of heavy drinkers, (ii) whether this mean change reflects a collective displacement in the whole distribution of consumption and (iii) whether collective displacement is found for both an upward and a downward shift in mean consumption.We applied repeated cross-sectional survey data on distribution measures for estimated annual alcohol consumption from national population sample surveys covering 30-40-year periods in two countries with increasing trends in mean consumption (Finland and Norway) and one country with decreasing trends (the United States).There was a strong positive association (P < 0.001) between changes in mean consumption and changes in the prevalence of heavy drinkers in all three countries. Moreover, a change in mean consumption was accompanied by a consumption change in the same direction in all consumer categories in all three countries, i.e. a collective displacement. The regression coefficients were approximately 1.Drinkers at all levels of consumption appear to move in concert, both up and down the consumption scale, in Finland, Norway and the United States, as predicted by Skog's theory of the collectivity of drinking cultures