Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education
Not a member yet
210 research outputs found
Sort by
Student perspective on plagiarism
No full textAutumn 2008, four employees at Østfold University College (HiØ), one with a Master\u27s Degree in Sosiology, one with a Master\u27s Degree in Nursing and two librarians, interviewed 33 Norwegian College students about the subjects cheating and plagiarism. This is the first such survey conducted in Norway. There are plenty of comparable reseach from countries such as the US, Great Britain, Canada and even Sweden, but the Norwegian focus on these issues has been missing until a few years ago. We started working with this subject about two years ago, about the same time as some incidents of cheating at a private College and a University Faculty got national interest, and HiØ started to review some of the effects of the reform Kvalitetsreformen. Our survey is part of this project named "Kvalitetsreformens vurderingsformer i høgskolen" (http://www.hiof.no/index.php?ID=14004=nor). Some of the topics treated in our survey are collaboration and collusion, consequenses of cheating, information given to students about plagiarism and the role of the libraries. We find that students, staff and teachers care about these subjects, but perhaps in slightly different ways and with different perspectives. Our aim is to let the students speak, and try to listen and understand, and hopefully find some ideas or starting points to start work with. Many colleges and universities are starting working with plans to deal with these issues, and we believe it is important to include the student perspective in this work. We are planning to release our research in a report in the HiØ\u27s Report Series spring 2010
Er søking i google nok?
Get PDFPhd-kurs ved NTNU-bibliotekene – en utviklingshistorieVi vil se nærmere på ide/opplegg, organisering, gjennomføring og erfaringer fra forskjellige kurs for phd-kandidater ved NTNU-biblioteket: Kurs for humanister og samfunnsvitere, kurs for medisinere og kurs for kandidater innen teknologi og naturvitenskap (mest sivilingeniører), avholdt på forskjellige campuser og av forskjellige undervisere. Å mestre avansert søking og databehandling blir bare mer og mer sentralt for forskning, selv om det varierer fra disiplin til disiplin. Vi vil gjennomgå egen erfaring, fagmiljøenes behov og hva forskning viser om behovet for informasjonskompetanse-undervisning av PhD-kandidater, med fokus på forskjellige vitenskapers informasjonskompetanse. Krav om at forskning skal være original, bygge på tidligere forskning og de muligheter som vi har fått til å behandle mye større mengder data enn før (e-science) innebærer at kursholderne må være svært oppdatert og ha spisskompetanse i de enkelte baser og verktøy. Dessuten er plagiering og kildevurdering viktige og aktuelle tema. Kursene krever høy kompetanse hos kursholderne og det beste er å utnytte de forskjellige kompetansene som finnes i biblioteket slik at kursene blir et resultat av team-arbeid. I tillegg trekkes andre fagfolk inn (forskningsetikk, akademisk skriving m.m). De organisatoriske utfordringene og markedsføring av kursene blir også viktige når vi arrangerer slike kurs. Undervisningstilbudet blir evaluert fortløpende, og vi ønsker å sette fokus på erfaringsutveksling og praktisk gjennomføring i tillegg til å se på innholdet i våre kurs
Which educational role can Libraries play in a University learning environment?
No full textObjective – This study assesses the skills of students in information literacy through course work, embedded in the curriculum. Methods – Data has been collected trough five different modes: From questionnaires, journals by students and teachers of the research strategies used during the course Classroom instruction and observation of skills and technology application proficiencies Face to face conversation with the students and the faculty members involved in the program. Web-organised library survey. Project coordinator: Alexandra Angeletaki, University library of Trondheim Email: [email protected] Description: The traditional way of assessing library service quality is to measure the numbers of users and resource materials purchased each year by the library users (Quantitative). But can this type of information help the Library to establish itself as an important educational component, meeting its role in the digital information world with a high academic standard that can influence the research outcome of the faculty it serves. What will the future Library environment be, if one takes in consideration the technological change of the library in place to the library in “Space”? The aim should be to maximise not only the services in numbers as they are easy numeric figures to measure, but in quality that meets the academic requirements of a research Library with educational programs exerting influence on the learning experience of its users. It is consequent then that such a measurement will have to be empowered in order to increase academic literacy and research competence.The University Library of Trondheim has been working the last 2 years in collecting data about the learning process of archaeology students trained in Information literacy workshops in collaboration with the Institute of Archaeology from the University of Trondheim.In 2010 our department introduced the use of reading devices for first year students of two different curriculums Archaeology and Chemistry. Three reading devices were filled up with the texts of the subjects taught and the students that were chosen to participate in the program will be giving at the end of the Spring semester 2010 an account of the use of the reading devices. The overall aim of the project is to collect data about the use of e-books and digitised documents for a specific purpose as important as the final exam
Modulbaserte kurs for PhD-studentar ved Matematisk-naturvitskapleg fakultet, UiB
No full textUniversitetsbiblioteket i Bergen har utarbeidd eit modulbasert kurs for PhD-studentar ved Matematisk-naturvitskapleg fakultet. Biblioteket har samarbeidd med fakultetet om innhald, tidspunkt og annonsering, for i størst mogeleg grad å nå studentane og tilpasse til deira behov. Kurset er ikkje obligatorisk, men anbefalast sterkt av fakultetet, som vektlegg overførbare ferdigheiter hjå doktorandane. Evalueringane så langt er svært gode, og kurset vidareførast derfor i noverande form.Generell teori er skilt ut, og presentert i tre plenumssesjonar over til saman 5 timar: 1) Strukturelle trekk ved vitskapleg litteratur, generell søketeknikk, reiskapar for søk og gjenfinning, oppdateringstenester og evaluering av skriftleg materiale 2) Siteringsstatistikk 3) Publisering, inklusive opphavsrettslege problemstillingar, Open Access, sjølvarkivering og institusjonelle arkiv.Stoff som knyttast til praktiske ferdigheiter vert presentert i workshop-form for mindre grupper i kursrom med PC-tilgang. Vi tilbyr såleis valfrie, separate, 1-2 t workshops i databasesøking, inndelt etter plattform (i.e. alle Thomson-Reutersbasane samla, alle CSA-basane samla osb.). Vidare tilbyr vi 2 t workshops i referansehandtering (EndNote). For nye brukarar vektleggast innlegging av referansar, val av stil, generering av referanselister og bruk av EndNote med Word, for erfarne brukarar vektleggast fulltekstnedlasting, oppretting av bibliografi frå fleire dokument, samarbeid om EN-bibliotek og oppretting av nye stilar.Med modulbasert kurs står studentane fritt til å stå over kjent stoff, kombinere databasekurs eller EndNote-nivå, eller kome tilbake for modular som er meir relevante seinare i løpet.I denne presentasjonen leggast vekta på plenumssesjon 1 og workshop-modulane
Fagreferenten – arbeidsoppgaver og forventninger
No full textHensikten med dette paperet er å se nærmere på fagreferentens oppgaver, både når det gjelder arbeidsoppgaver i biblioteket, og hvilke oppfatninger man har av fagreferentens oppgaver i fagmiljøene og blant studenter. Er det samsvar med det behovet vi mener at universitetet har for oss, og det behovet som faktisk eksisterer? Har det skjedd ting i den senere tid som gjør at vi kanskje må vurdere å endre vårt fokus og vår måte å jobbe på? Arbeidsoppgavene til fagreferenter varierer mye. Blant de viktigste regner man tradisjonelt ansvar for innkjøp av faglitteratur, biblioteksopplæring, og det å være et bindeledd mellom institutt og bibliotek. Selv om arbeidsoppgavene varierer noe, er variasjonene enda større med hensyn på i hvilken grad man prioriterer de ulike oppgavene. Jeg opplever også store sprik i forventningene til hva vi som fagreferenter skal gjøre, både fra kollegaer og vitenskapelige ansatte. Så godt som alle vitenskapelige ansatte i de fagmiljøene jeg er fagreferent for, mener at den viktigste oppgaven til en fagreferent er å skaffe biblioteket den litteraturen som er nødvendig for at de skal kunne følge med i den forskningen som foregår innen deres fagfelt. I mine fag er det da først og fremst snakk om tidsskifter. En kan spørre seg hvor mye ekstra en fagreferent kan tilføre et bibliotek på dette området, når biblioteket kjøper det meste av faglitteraturen i elektroniske standardpakker fra de store forlagene? I dette paperert spør jeg meg også hvilke syn ulike grupper har på fagreferenten. Ser de vitenskapelige ansatte på fagreferenter som kollegaer og samarbeidspartnere de kan spille på i utdannings - og forskningsprosessen, eller blir fagreferentene mer å betrakte som en underordnet gruppe som er der for å tjene det vitenskapelige miljøet? Når det gjelder studenter er min erfaring er at disse generelt sett ser på hele bibliotekpersonalert unner ett. Kanskje er det også riktig. På flere biblioteket har bibliotekarutdannede og fagreferenter mye av de samme oppgavene. På bakgrunn av det kan en kanskje spørre seg hvor viktig det egentlig er med bibliotekansatte som har universitetsfaglig bakgrunn
Challenges posed by diversity: looking at language and assessment
No full textIt is common in many institutions of higher education to have a diverse student population with respect to language and culture in addition to diversity in ability and talent. For many students the language of instruction is not their first language, a situation which offers numerous challenges for the students as well as for the hosting universities. Students have different reasons to undertake an education in a foreign language, a fact which requires higher education institutions to be flexible in addressing the needs of these students. Thus assessment becomes a major challenge. This presentation discusses gains and losses related to studying in an additional language with a special focus on assessment issues. A small study carried out in Israel among Arab and Jewish students of English as a foreign language is presented to illustrate issues discussed. The presentation concludes with a few recommendations
Distributed artificial intelligence, diversity and information literacy
No full textMy proposal is based on my doctoral dissertation On the Shoulders of AI-technology : Sociology of Knowledge and Strong Artificial Intelligence which I succesfully defended on May 29th 2009. E-published http://www.lu.se/o.o.i.s?id=12588&postid=1389611 The dissertation is concerned with Sociology’s stance in the debate on Strong Artificial Intelligence,.i.e. AI-systems that is able to shape knowledge on their own. There is a need for sociologists to realize the difference between two approaches to constructing AI systems: Symbolic AI (or Classic AI) and Connectionistic AI in a distributed model – DAI. Sociological literature shows a largely critical attitude towards Symbolic AI, an attitude that is justified. The main theme of the dissertation is that DAI is not only compatible with Sociology’s approach to what is social, but also constitutes an apt model of how a social system functions. This is consolidated with help from german sociologist Niklas Luhmann’s social systems theory. A lot of sociologists criticize AI because they think that diversity is important and can only be comprehended in informal circumstances that only humans interacting together can handle. They mean that social intelligence is needed to make something out of diversity and informalism. Luhmann´s systems theory gives the opposite perspective. It tells us that it is social systems that communicate and produce new knowledge structures out of contincency. Psychological systems, i.e. humans, can only think within the circumstances the social system offer. In that way human thoughts are bound by formalism. Diversity is constructed when the social systems interact with complexity in their environments. They reduce the complexity and try to present it as meaningful diversity. Today when most of academic literature is electronically stored and is accessible through the Internet from al over the world, DAI can help social systems to observe and reduce complexity in this global dimension. It is pointed out that human consciousness is limited in handling this global dimension. Therefore is it reasonable to argue that DAI in at least this dimension has a stronger intelligence than humans have. I will argue that Luhmann´s social theory and DAI give a god model to analyze the conditions for diversity in the Internet society. Further, the discussion about strong AI gives a lot of opportunities to discuss what sort of information literacy is needed and it also gives some perspective to discuss the concept of IL I have observed that the concept has evolved from something that coined some formal capacities, to something that has to do with a capacity to observe informal relations. That discussion can easily be compared to a parallel discussion within the debate about strong AI
“Tools for master’s thesis”: making the most of a diverse learning environment
No full textThe paper presents a practical approach to use a diverse learning environment to train students in the final stage of their studies. The students are extremely motivated when they are preparing their master’s thesis and their information literacy skills are really tested. The aim has been to achieve master’s theses of good quality. Therefore a course for handling the master’s thesis process was required. The planning of the course started from knowing that professors and supervisors should not use their valuable time for teaching such basic skills as writing, citing and information searching to their students. There was a demand for a course to work on a master’s thesis because there have not been any master’s thesis seminars so far. The students writing their master’s thesis do not have so many opportunities to meet with others in the same phase. The students are often quite alone with their final project. The course “Tools for master’s thesis” has been in the study programme since spring 2008. The course has been planned in co-operation with the Teaching and Learning Development Unit which has created an excellent chance to share pedagogical ideas. The methods that have been used at the course in addition to the lectures given by respective experts are group work, reflection, learning diary, fellow support, concept mapping and individual guiding in information searching. The course is organised every half semester, four times a year because there are students all year long and there have been more students coming than could have been taken into the course. This course is a continuation to the bachelor’s seminars and it is developed continuously according to the needs of the students and the supervisors. The course will be widened into a master’s thesis seminar during spring 2010. In the discussion new ideas to develop the information literacy part of the course “Tools for master’s thesis” would be greatly appreciated. The authors describe the work conducted at Helsinki University of Technology during 2008-2009. On 1st January the university was merged into the new Aalto University
Development Of Information-Related Competencies In European ODL Institutions
No full textThis paper reports the findings of the research project that was carried out within open and distance learning universities in Europe. The research problem for this study focused on the need to know how information-related competencies were developed in European higher open and distance learning institutions. The general research strategy in this study was a mixed method research strategy, using both qualitative and quantitative methodologies, built into a two-stage research design. A survey provided a broad picture of a phenomenon, and case studies covered a more limited area of the same ground but in more depth. Thus, the first stage was a small-scale questionnaire survey, with a structured questionnaire using a purposive sample, which was analysed using statistical techniques. The objectives of the questionnaire were to determine the extent and the ways to which information-related competencies were developed within European higher open and distance learning institutions, to investigate the role of libraries within the development of information-related competencies and to identify examples of ‘good practice’ in the field of information-related competencies in European higher open and distance learning institutions. The second stage of the study involved a multiple case study in 6 European open and distance learning institutions, where in-depth, semi-structured, tape-recorded interviews with 72 people were conducted which were supported by an unstructured non-participant observation and fieldwork and document analysis. In this part of the study the researcher was trying to discover what people actually did in practice to develop information-related competencies, how they experienced those processes and made sense of it. The research results will contribute to the development of open and distance learning courses with library and information literacy support, that would improve students’ information-related competencies, and also to the Bologna aims of competence development and professional development in a context of lifelong learning
Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010
No full textÆrede deltagere, kjære alle sammen. Velkommen til Stavanger og til Fagreferentkonferansen 2010. Bibliotekverdenen, i alt sitt vesen og omfang, er gjenstand for endringer og utvikling av en fundamental karakter som vi vel knapt har opplevd maken til. I alle fall vi som sitter her. Overgangen til moderne trykkekunst var fundamental, men den var jo litt før vår tid. Utviklingen av internett, digitale medier og etter hvert også ulike sosiale og kommunikasjons- arenaer har allerede påvirket vår hverdag. Og vi er ennå bare i begynnelsen av denne utviklingen, der vi forsøker å finne både form og innhold. Jeg antar jeg ikke er alene om å ofte stille meg spørsmålene hvor er vi og hvor går vi... Hvor vi kommer fra har jeg en viss følelse av. Jeg synes selv at jeg ikke har vært i UH-sektoren så fryktelig lenge, men det kan jo også være ren minneforskyvning. Jeg kan uansett huske da biblioteket vårt begynte med de første kursene i internett, søking og visning av de første basene våre. Det var et tilbud vi ønsket å gi til dem som måtte ha lyst på det. Og i dag er vi i en hverdag der behovet for undervisning i ulike digitale ressurser synes uendelig og der mange av oss jobber med å gjøre også vår undervisning obligatorisk. Det er tydeligere enn noensinne at vi er nødvendige og viktige. Samtidig opplever vi at våre brukere, og kanskje også våre eiere, ikke synes, ikke tror, at vi er så viktige, at de finner det de trenger på nettet, noe som kanskje kan gjøre oss usikre på framtiden og vår rolle i den.Kommer vi til å bli brukt? Hva skjer nå "alle" bøker er digitale, piratkopierte og fritt tilgjengelige på nettet? Eller når Google har digitalisert alle bøker i verden, slik deres uttrykte ambisjon er, og begynner å ta betalt for det? Hvor er biblioteket som fristed i en slik framtid? Og har vi egentlig det våre brukere ønsker? Under EMTACL i Trondheim fikk vi blant annet høre at studenter, i alle fall noen studenter, ikke ønsker å bli opplært i søking i vanskelige baser som de allikevel har glemt til de måtte trenge dem - de vil bare ha adgang til våre ressurser direkte, enkelt og smidig. De vil ikke vite hvordan en søker, men hva som er de gode artiklene. Dette er i tråd med ting vi fikk høre også under bibliotekmøtet på Hamar, der Klaus Ceynowa fra Bayerische Staatsbibliothek oppsummerte med å si at fremtidens bibliotek ville være et værested og en innholds- og tjenesteleverandør tilpasset mobile plattformer. Og våre eiere - hva vil de med oss? Vi savner ofte en erkjennelse av vår betydning, samtidig som vi ikke opplever at noen vil bli kvitt oss heller. Tvert imot - en del opplever at omgivelsene er så fornøyd med oss at vi blir usynlige. Så hvordan når vi våre brukere, våre eiere - hvordan få dem til å forstå hva vi har å tilby? Og få dem til å være med å ta ansvar for områder vi føler vi står nokså alene med. Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene - kanskje er noen av dem mørke dommedagstanker som aldri vil bli virkelighet, kanskje er det litt sant men ikke fullt så ille som først fryktet. Jeg tror uansett at bibliotekene vil spille en rolle. Vi har i generasjoner vært en kilde til åpen og fri informasjon, en kilde for den frie tanke, formidlere av fryd, glede, informasjon, ettertanker, nytelse og latter. Vi har vært viktige forsvarere av det frie ord (i alle fall burde være) og alt dette, og mer til, skal vi være også i framtiden. Men skal vi fortsatt ha en sentral plass i utdanning og blant folk flest, må vi bli ennå mer synlige, må vi vise at vi er nødvendige, at vår eksistens er berettiget. Og skal vi få til det, tror jeg vi må ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor brukerne bør bruke oss, mer enn å fortelle om hva vi gjør/leverer eller hvordan vi gjør det. Vi må, som årets program har forsøkt å fange opp, formidle hvorfor det er bra for våre brukere å bruke oss. Vi må formidle hensikten, meningen og troen på det som er oss, vår virksomhet og det vi leverer. Hvorfor vi jobber i bibliotek, hvorfor vi står opp om morgenen. Er det fordi vi liker å forvalte boksamlinger, eller er det fordi vi tror vi utgjør en forskjell, fordi vi tror vi kan gi våre brukere noe ikke andre kan (eller bedre enn andre). Ofte sier vi - du må bruke Ebsco og komme på kurs hos oss for å få en god eksamen. Hva om heller sa - er du en student som er kvalitetsbevisst, som vil skrive en oppgave som er bedre enn de andres og som liker å finne informasjon de andre ikke har oppdaget - gjett om vi har verktøyene og kildene for deg. Vi må appellere også til følelsene - til magefølelsen og det som gjør at våre brukere syns det er kult å bruke oss, er lojale og få dem også til å tro på det vi gjør. At det kan være galt å klippe og lime, å plagiere, kan studentene ofte forstå rent saklig - hvordan får vi dem til virkelig å kjenne at det er ukult å ta snarveier? Klarer vi dette i større grad, vil vi nå ikke bare våre brukere, men også våre eiere i større grad en mange opplever i dag. Og har vi større fokus på hvorfor, vil det og være lettere å velge de ulike sosiale tjenestene som finnes, slik at vi unngår å være der bare for å være der. Det er dette, og mye mer, vi har forsøkt å fange og å synliggjøre i årets konferanse. I alle fall håper vi det. Vi ønsker å dele erfaringer og tanker omkring undervisning, informasjonskompetanse og hva vi på ulike plan gjør med ulike problemstillinger som nok vil være gjenkjennelige for de fleste av oss. I løpet av konferansen håper vi at vi alle vil ha fått gode innspill, tanker og ideer i forhold til så vel hvorfor vi gjør det vi gjør og til hvordan vi gjør det på en ennå bedre måte. Kanskje ender vi opp med å finne ut at vi må gjøre ting på en helt annen måte enn vi gjør idag. Uansett håper jeg dere vil dra herfra med gode minner og nyttige tanker. Og da har jeg ikke engang begynt på kapittelet om ebøker, sosiale nettsteder og alt det andre! Med dette er Fagreferentkonferansen 2010 igang og jeg ønsker dere fine dager.