Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education
Not a member yet
210 research outputs found
Sort by
Fagreferentkonferansen 2012 i Kristiansand
Get PDFUniversitetet i Agder arrangerte Fagreferentkonferansen 2012 som hadde et innholdsrikt og interessant program. Ulike aspekter ved bibliotekets tjenester ble belyst, fra undervisning av studenter og styrking av informasjonskompetanse, til tjeneste for forskere og forskningsmiljøer og samlingsutvikling med brukerstyrte innkjøp av e-bøker
Google Scholar på godt og vondt
No full textGoogle scholar (GS) er Googles program for å skaffe oversikt over og adgang til primærmateriale - originalarbeidene for forskningsresultater. Søking i GS finner stadig oftere arbeider som er fagfellevurdert, høyt sitert, langt oppe på svarlisten og som ikke er i eller kommer ut på søking i andre databaser. To hovedgrunner til det: GS har materiale de andre ikke har, i tillegg til artiklene fra kommersielle forlag:Institusjonsarkiv og åpne arkiv hvor forskere har lagt ut artikler som er publisert i faglige tidsskrift.OA tidsskrifter. Her er det mange redigerte tidsskrifter som finnes gratis full tekst, men som ikke er vurdert som viktige nok for Scopus og ISI.Nasjonale kilder, også redigerte tidsskrifter fra den «tredje» verden. ISI og Scopus er begge mer vestlig orientert,GS dekker bøker og kapitler i bøker. Ikke alltid full tekst, men med siteringer til arbeidene og bøkene kommer ut med siteringstall.Andre grunn: GS søker full tekst i artiklene de dekker. Det er mye kraftigere søk enn tradisjonelle databaser hvor emnesøk bare er i tittel, sammendrag og emneord. Dette gjør det mulig å søke mye mer spesifikt. GS finner på den måten artikler som også er i de andre basene, men som ikke kommer ut i søket. I tillegg til dette: GS har ofte lenker til gratis utgaver av artikler som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter, og som kan være lagt ut på åpne arkiv. Brukere får dermed artikler gratis som andre baser gjemmer innenfor betalingsmur. Advarsel: De lenkene kan være dårlige. De dårlige sidene: GS har problemer med artikler som er svært like, de bibliografiske detaljene holdes ikke adskilt. Et av de store ankepunktene mot GS er metadataene og GS manglende bruk av disse, som er et hovedpunkt i Peter Jacsos artikkel fra 2010: Péter Jacsó, (2010) "Metadata mega mess in Google Scholar", Online Information Review, Vol. 34 Iss: 1, pp.175 - 191 Forfatterinformasjon var spesielt sårbart. Alt mulig av overskrifter endte som forfattere: Tables, results var meget populære navn. Disse «ghost authors» er et viktig punkt i artikkelen hans. Jacso hadde mange gode eksempler i 2010. Siden er mye blitt bedre, men det er fremdeles problemer. Jacso nevner nesten en million treff på forfatteren «f Password». Nå er det ingen. Det er heller ingen arbeider av «Please login», det var mange. Nå er det 893 arbeider av «background», det var 13 200. GS tar også mange felt som ser ut som årstall og putter inn i feltet for det. GS har pr. mai 2012 1580 arbeider publisert senere enn 2015(!). Konklusjon: GS er til tross for en del svakheter et meget godt, og i mange tilfelle unikt hjelpemiddel for å finne den beste informasjonen, og må brukes i tillegg til de mer tradisjonelle databasene
Embedding Information Literacy in University Curricula: Policies, Strategies and Reflective Educators
Get PDFThe reflective information literacy educator
Get PDFThe shift in perception, from librarians as providers of information to librarians as educators in the effective use of information, requires the profession to become aware of differing approaches to the development of teaching and of the professional consciousness of educators: also of the way certain forms of teaching and CPD are privileged over others within higher education institutions, and why. This paper reports on and synthesises a range of theoretical works in this area, to explain how becoming an effective information literacy educator requires not just an awareness of practice, but developing it, through a continous interaction between theory and practice. The librarian-as-educator must engage in professional development practices which, ultimately, require the continuous questioning of the very foundations of IL, and work actively towards raising awareness of these processes throughout their institutions
Prosjektbibliotekar
No full textEt forsøk med prosjektbibliotekar har pågått ved HiVe siden 2009. I begrepet prosjektbibliotekar legger vi en bibliotekarrolle som er nærmere forskerne enn den vanlige bibliotektjenesten, ved at en bibliotekar er med som deltaker i et forskningsprosjekt. Denne typen bibliotekartjeneste har vi særlig prøvd ut gjennom deltakelse prosjektet "Barnehagens rom - materialitet, læring og meningsskaping". En bibliotekar har deltatt i prosjektet sammen med 8 forskere, der bibliotekarens rolle er både å prøve ut nye måter å tilby bibliotekets tjenester på, og å vurdere nye tjenester fra biblioteket overfor forskergruppen. Utprøving av prosjektbibliotekarrollen er et selvstendig forskningsprosjekt i "Barnehagens rom". Empirien består hovedsakelig av bibliotekarens notater og intervjuer med deltakerne. Arbeidet med å analysere empiri fra prosjektet er allerede i gang, og mye av det vil bli ferdig i løpet av våren. Jeg vil gjerne presentere noen av funnene. Aktuelle overskrifter er: Effekten for forskernes prosjekter - i særlig grad deres bruk av bibliotekets ressurser Påvirkning av kommunikasjon og informasjon i og fra forskningsprosjektet - også i forhold til et nasjonalt forskningsnettverk Erfaring fra arbeid med og publisering av reviewartikkel i et samarbeid mellom bibliotekar og forskningsleder Effekter for biblioteket - både internt og for biblioteket i institusjonen I tillegg til funnene vil jeg gjerne presentere hvordan forsøket med prosjektbibliotekar har vært organisert og gjennomført rent praktisk. Prosjektet har gitt positive resultater, og allerede ført til at vi har satt i gang et tilsvarende forsøk i et nytt forskningsprosjekt, denne gangen innen lærebokhistorie. Dette har igjen bidratt til å bevisstgjøre oss på at prosjektbibliotekarrollen vil fungere svært forskjellig i ulike prosjekter og fagmiljøer. Prosjektet ved HiVe er en del av mitt arbeid for å kvalifisere meg til førstekompetanse. I dette arbeidet er professorene Hans Siggaard Jensen (DPU) og Thomas Moser (HiVe) veiledere. Aktuelle lenker: Barnehagens rom: materialitet, læring og meningsskaping: http://www.hive.no/forskningsprosjekter/prosjektet-barnehagens-rom-materialitet-laering-og-meningsskaping-article12613-1811.html Blogg med utgangspunkt i prosjektet: http://barnehagerom.wordpress.com
Erfaringer med Patron Driven Acquisition ved NTNU Universitetsbiblioteket
No full textI tider med store prisstigninger, lave budsjetter og nye prosesser for produksjon, anskaffelse og tilgang til faglitteratur må bibliotekene spørre seg om deres samlingspolitikk og akkvisisjonsmetoder er tilpasset de endrede rammebetingelsene i dag og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for utvalg og akkvisisjon av informasjonsressursene. Statistiske undersøkelser ved NTNU Universitetsbiblioteket ( NTNU UB) viser at ca 60-80 % av bibliotekets innkjøpte bøker blir lånt ut. Spørsmålet er om dette er godt nok. Uansett må bibliotekets mål være at litteraturen som kjøpes inn blir brukt. NTNU UB initierte derfor et prosjekt som ble kalt «Just in time» og som blant annet innebærer å prøve ut én av de nye akkvisisjonsmetodene, nemlig Patron Driven Acquisition (PDA). Prosjektet startet i februar 2012 og skal avsluttes i desember 2012. Budsjettet for dette prosjektet er på 200.000 kr. og prosjektgruppen består både av fagansvarlige/fagreferenter og bibliotekarer for å dekke den nødvendige kompetansen. PDA kalles også brukerstyrt utvelgelse. UH-nett Vest (2011) definerer PDA på følgende måte: «Biblioteket abonnerer på en samling, og betaling utløses først når en bruker etterspør en tittel i samlingen og denne lastes ned. Dermed betaler biblioteket kun for det som brukes.» Prosjektgruppen ved NTNU UB bestemte seg for å teste Ebrary\u27s PDA-modell først. Det ble valgt to fagområder, Medisin og Samfunnsfag, med til sammen ca 33.000 e-bøker som etter hvert ble gjort tilgjengelige i Bibsys. Siden samlingene ble brukt mye så snart testen startet, ble det bestemt at en bok først blir lånt to eller tre ganger før det blir generert et kjøp. En av grunnene er at et lån (på én eller syv dager) bare koster 10-20% av kjøpsprisen. Resultatene hittil viser at det i gjennomsnitt er kjøpt 9 bøker og lånt 12 bøker per uke. Prosjektgruppen mener det er mye positivt med PDA, men det er samtidig noen utfordringer. Håndtering av dubletter har ennå ikke blitt løst på en tilfredsstillende måte. Budsjettplanlegging er en stor utfordring når man selv ikke bestemmer hva som blir lånt eller kjøpt. Det samme gjelder import av e-bøkene i Bibsys når innholdet i samlingene endres stadig vekk. I tillegg må det undersøkes nøye hva PDA betyr for akkvisisjonsrutinene. Konklusjonen er at PDA er et godt supplement til andre metoder for utvelgelse og innkjøp av informasjonsressurser. Men før det tas en beslutning på om PDA skal brukes som én akkvisisjonsmetode ved NTNU UB skal det prøves ut flere aggregatorer/utgivere som tilbyr PDA. UH-nett Vest: E-bøker i norske universiteter og høgskoler : status og utfordringer. UH-nett Vest. April 201
Foretrekker studentene trykte eller elektroniske ressurser?
No full textA project at the University of Agder has studied the use of e-readers as a tool for academic study. E-readers (Kindle DX and iPad) were loaded with texts from required reading lists in five courses with 94 participating students. Initially 87 students responded to the invitation to participate in a survey, but eventually 13 of these submissions had to be removed, as the degree of completion was not sufficient. The final response rate achieved was 79%. Students were in general positive to the use of e-readers but still show a preference for print on paper as the best medium for serious academic study. When reading books 54% preferred print, 28% a combination of print and e-reader and lastly only 11% were satisfied solely using an e-reader. The iPad scored significantly better than the Kindle DX on tasks that required active interaction with the texts such as highlighting and note-taking.Pre-print in AURA. 
Prosjektpresentasjon – “Information Management for Knowledge Creation”
No full textGjennom prosjektet "Information Management for Knowledge Creation" utvikler vi nettbaserte veiledninger rettet mot ph.d.-kandidater. Men hvilke temaer bør vi prioritere? Og hva skal til for å gjøre dem relevante for kandidatenes forskning? En ph.d.-avhandling forventes å være resultat av et selvstendig forskningsarbeid. Kandidatene opplever at forvaltning av tidsbruk er en viktig side ved det å ta selvstendig ansvar for eget prosjekt. Gjennom en studie av ph.d-kandidaters informasjonsatferd har vi blant annet identifisert områder kandidatene opplever som unødvendige hindringer for god tidsbruk. Vi har valgt tre slike områder som utgangspunkt for veiledningene vi utvikler: Søking for oversikt over kilder og litteratur innenfor et forskningsfelt Effektiv referansehåndtering gjennom forskningsforløpet Publiseringsstrategier for ph.d.-kandidatenes egen forskning Studien vi har gjennomført tar et utgangspunkt i Case (2007) sin definisjon av informasjonsatferd. Da forstår vi informasjonsatferd både som aktiv bevisst informasjonssøking (som når en planmessig forfølger et søk ved hjelp av gitte søkekriterier, eller aktivt og bevisst unngår informasjon), og som passiv og ubevisst atferd (som når en tar valg der en tilfeldig støter på informasjon). I vår studie ser vi at kandidatenes informasjonsatferd henger sammen med kunnskap, forståelse og vaner innenfor forskningstradisjonene deres. Dersom veiledningene vi utvikler skal gi relevant støtte til kandidatenes forvaltning av tid, må de løsningene vi presenterer være gjenkjennelige og anvendelig for kandidatene i deres forskning. I vår presentasjon vil vi gi eksempler på innhold vi utvikler for de nettbaserte veiledningene, og problematisere innholdet i lys av funn fra studien vår. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo og Aalborg, Norges Handelshøyskoles bibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Bergen. Prosjektet mottar utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket
Changing anatomies of Information Literacy at the postgraduate level: refinements of models and shifts in assessment
Get PDFIn this paper fundamental principles that might inform an approach to Information Literacy (IL) on the postgraduate level will be identified. Those are based on following premises:the aims of postgraduate/doctoral studies are different in comparison to earlier educational levels and face specific challenges due to the heterogeneity of student populationsIL frameworks have to acknowledge and address this challenge by adjusting to specific needs of postgraduate students who operate in new information realmsnew modes of assessment are needed as a result of revolutionary changes in information landscapes and patterns of generation and use of scientific informationTeaching students in the scientific method and culture has long been recognized as the major focus of postgraduate education, an important precondition for research practices is the adequate performance in the realm of information handling and information management, i.e., information literacy. IL on postgraduate levels has a strong focus on the universe of scientific information, which itself went through tremendous changes in the last decade, particularly as a result of the appearance of the Web 2.0 (e.g. Science 2.0, Research 2.0). Such profound changes suggest renewed conceptions and focal points of IL at the postgraduate level which will take into account the fluid nature of current information environments. After discussing changes in information landscapes brought about the Web 2.0 and examining transformed premises of scientific work within such environments, the authors will plea for re-conceptualizations of IL on the postgraduate level and propose new principles of IL frameworks and modes of assessment that will recognize this transformation
ER SØKING I GOOGLE NOK? PH.D.-KURS VED NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKET – EN UTVIKLINGSHISTORIE
No full textThis paper presents an overview of how the university library at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) participates in the education and support of Ph.D. candidates. NTNU has a broad academic scope, the range of subjects are from engineering and technology to humanities, psychology, medicine and fine arts. The courses given by the NTNU university library reflects the different cultures, traditions, contents and developments. This paper also discusses various aspects in connection with the need for information literacy at doctoral level, integration of the courses as well as the need for further development in this field which is both connected to technological developments (such as Google) as well as implementation of the Norwegian Qualification Framework