Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Global, regional, and national burden of meningitis and its aetiologies, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019
Full text linkBackground
Although meningitis is largely preventable, it still causes hundreds of thousands of deaths globally each year. WHO set ambitious goals to reduce meningitis cases by 2030, and assessing trends in the global meningitis burden can help track progress and identify gaps in achieving these goals. Using data from the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD) 2019, we aimed to assess incident cases and deaths due to acute infectious meningitis by aetiology and age from 1990 to 2019, for 204 countries and territories.
Methods
We modelled meningitis mortality using vital registration, verbal autopsy, sample-based vital registration, and mortality surveillance data. Meningitis morbidity was modelled with a Bayesian compartmental model, using data from the published literature identified by a systematic review, as well as surveillance data, inpatient hospital admissions, health insurance claims, and cause-specific meningitis mortality estimates. For aetiology estimation, data from multiple causes of death, vital registration, hospital discharge, microbial laboratory, and literature studies were analysed by use of a network analysis model to estimate the proportion of meningitis deaths and cases attributable to the following aetiologies: Neisseria meningitidis, Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, group B Streptococcus, Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Listeria monocytogenes, Staphylococcus aureus, viruses, and a residual other pathogen category.
Findings
In 2019, there were an estimated 236 000 deaths (95% uncertainty interval [UI] 204 000–277 000) and 2·51 million (2·11–2·99) incident cases due to meningitis globally. The burden was greatest in children younger than 5 years, with 112 000 deaths (87 400–145 000) and 1·28 million incident cases (0·947–1·71) in 2019. Age-standardised mortality rates decreased from 7·5 (6·6–8·4) per 100 000 population in 1990 to 3·3 (2·8–3·9) per 100 000 population in 2019. The highest proportion of total all-age meningitis deaths in 2019 was attributable to S pneumoniae (18·1% [17·1–19·2]), followed by N meningitidis (13·6% [12·7–14·4]) and K pneumoniae (12·2% [10·2–14·3]). Between 1990 and 2019, H influenzae showed the largest reduction in the number of deaths among children younger than 5 years (76·5% [69·5–81·8]), followed by N meningitidis (72·3% [64·4–78·5]) and viruses (58·2% [47·1–67·3]).
Interpretation
Substantial progress has been made in reducing meningitis mortality over the past three decades. However, more meningitis-related deaths might be prevented by quickly scaling up immunisation and expanding access to health services. Further reduction in the global meningitis burden should be possible through low-cost multivalent vaccines, increased access to accurate and rapid diagnostic assays, enhanced surveillance, and early treatment.publishedVersio
The association between psychological distress and alcohol consumption and physical activity: a population-based cohort study
Full text linkIntroduction: The COVID-19 pandemic and infection control measures caused changes to daily life for most people. Heavy alcohol consumption and physical inactivity are two important behavioral risk factors for noncommunicable diseases worldwide. The COVID-19 pandemic, with its social distancing measures, home office policies, isolation, and quarantine requirements may have an impact on these factors. This three-wave longitudinal study aims to investigate if psychological distress and worries related to health and economy were associated with levels and changes in alcohol consumption and physical activity during the two first years of the COVID-19 pandemic in Norway.
Methods: We used data collected in April 2020, January 2021, and January 2022 from an online longitudinal population-based survey. Alcohol consumption and physical activity status were assessed at all three measuring points via the Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT-C) and the International Physical Activity Questionnaire (IPAQ-SF). COVID-19-related worries, home office/study, occupational situation, age, gender, children below 18 years living at home, and psychological distress (measured with the Symptom Checklist (SCL-10)) were included as independent variables in the model. A mixed model regression was used and presented with coefficients with 95% confidence intervals (CI).
Results: Analysis of data from 25,708 participants demonstrates that participants with substantial symptoms of psychological distress more often reported higher alcohol consumption (1.86 units/week, CI 1.48–2.24) and lower levels of physical activity [−1,043 Metabolic Equivalents of Task (METs) per week, CI −1,257;−828] at baseline. Working/studying from home (0.37 units/week, CI 0.24–0.50) and being male (1.57 units/week, CI 1.45–1.69) were associated with higher alcohol consumption. Working/studying from home (−536 METs/week, CI −609;−463), and being older than 70 years (−503 METs/week, CI −650;−355) were related to lower levels of physical activity. The differences in activity levels between those with the highest and lowest levels of psychological distress reduced over time (239 METs/week, CI 67;412), and similarly the differences in alcohol intake reduced over time among those having and not having children < 18 years (0.10 units/week, CI 0.01–0.19).
Conclusion: These findings highlight the substantial increases in risks related to inactivity and alcohol consumption among those with high levels of psychological distress symptoms, and particularly during the COVID-19 pandemic, and increase the understanding of factors associated with worries and health behavior.publishedVersio
Distributed Deep Neural-Network-Based Middleware for Cyber-Attacks Detection in Smart IoT Ecosystem: A Novel Framework and Performance Evaluation Approach
Full text linkCyberattacks always remain the major threats and challenging issues in the modern digital world. With the increase in the number of internet of things (IoT) devices, security challenges in these devices, such as lack of encryption, malware, ransomware, and IoT botnets, leave the devices vulnerable to attackers that can access and manipulate the important data, threaten the system, and demand ransom. The lessons from the earlier experiences of cyberattacks demand the development of the best-practices benchmark of cybersecurity, especially in modern Smart Environments. In this study, we propose an approach with a framework to discover malware attacks by using artificial intelligence (AI) methods to cover diverse and distributed scenarios. The new method facilitates proactively tracking network traffic data to detect malware and attacks in the IoT ecosystem. Moreover, the novel approach makes Smart Environments more secure and aware of possible future threats. The performance and concurrency testing of the deep neural network (DNN) model deployed in IoT devices are computed to validate the possibility of in-production implementation. By deploying the DNN model on two selected IoT gateways, we observed very promising results, with less than 30 kb/s increase in network bandwidth on average, and just a 2% increase in CPU consumption. Similarly, we noticed minimal physical memory and power consumption, with 0.42 GB and 0.2 GB memory usage for NVIDIA Jetson and Raspberry Pi devices, respectively, and an average 13.5% increase in power consumption per device with the deployed model. The ML models were able to demonstrate nearly 93% of detection accuracy and 92% f1-score on both utilized datasets. The result of the models shows that our framework detects malware and attacks in Smart Environments accurately and efficiently.publishedVersio
Samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen
Full text linkFormålet med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan samarbeidet mellom ledelsen i politiet og sikkerhetsbransjen kan forbedre ressursutnyttelsen og utfallet av alvorlige hendelser. Det er flere faktorer som påvirker samarbeidet, vi har valgt å fokusere på krise- og beredskapsledelse, samhandling, samarbeid og profesjonsteori. Utviklingen av politiets og sikkerhetsbransjens oppgaver har pågått de siste tiårene, men har blitt betydelig synlig de siste årene. Denne utviklingen har ført til at politiet blir mindre synlig i gatene og vektere i sikkerhetsbransjen får større ansvar og oppgaver som tidligere har tilhørt politiet. Utviklingen skjer samtidig som at alvorlighetsgraden på kriminalitet øker, og samfunnet er i større grad utsatt for terrorhendelser enn før.
Samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen har aldri vært mer aktuelt enn nå. Hensikten med denne forskningen er å belyse dette fagfeltet, og komme med ny kunnskap, fra et ledelsesperspektiv, på et område med lite tilgjengelig forskning. Vi har benyttet oss av casestudier hvor vi har intervjuet deltakere fra politiet og sikkerhetsbransjen, observert et informasjonsmøte mellom ledere fra politiet, sikkerhetsbransjen og andre aktuelle aktører samt hentet inn aktuelle lover, publikasjoner og meldinger fra stortinget i en dokumentinnsamling. På bakgrunn av datainnsamlingen og de nevnte faktorene som påvirker samarbeidet ønsker vi å bidra til å utvikle kunnskapen og forståelsen for samarbeidet, og på denne måten potensielt forbedre utfallet av alvorlige hendelser.
De viktigste funnene fra vår forskning handler om arbeidet som skjer før en alvorlig hendelse inntreffer og evalueringer som skjer i etterkant av en alvorlig hendelse. Vi har sett på faktorer som fremmer og/ eller hemmer samarbeidet mellom partene. Kommunikasjon og informasjonsflyt bærer tydelige preg av ineffektivitet. Det er et sterkt behov for en større arena hvor partene kan diskutere, drøfte og evaluere, på et høyere nivå. Mangel på felles planverk, øvelser og retningslinjer hemmer samarbeidet, og vil i lengden kunne ha farlige konsekvenser for utfall av fremtidige alvorlige hendelser. Videre peker funn mot juridiske rammeverk som en hemmende faktor i samarbeidet mellom partene. Lover og forskrifter om personvern gjør at informasjonsdelingen går tregt, og vekteres manglende vern fører til dårligere utførelser av oppgaver. Vi har ved slutten av vår oppgave kommet med flere tiltak rettet mot ledelsen i politiet og sikkerhetsbransjen, som vi håper kan inspirere ledelsene til å tilpasse seg og åpne seg for et forbedret forslag til samarbeid.
Vi har under prosessen hatt store vanskeligheter med å få tak i deltakere fra både sikkerhetsbransjen og spesielt fra politiet. Ved å ta i bruk flere metoder for datainnsamling håper vi å få dekket manglende informasjon. Likevel kan oppgavens gyldighet og validitet påvirkes av disse årsakene. Populasjonen i forskningen er begrenset til Oslo politidistrikt, som er det største distriktet i Norge. Funnene i forskningen kan derfor ikke være overførbart til de andre respektive aktørene på landsbasis. Derimot kan funnene kaste lys over utfordringer som kan oppstå ved slike samarbeid
Digitale kompetanseutviklingsprogram: En casestudie av bank- og forsikringsbransjen
Full text linkDigitaliseringen utfordrer eksisterende arbeidspraksis og følgelig skaper aktuelle behov for å danne nye måter å arbeide med kompetanseutvikling på. Flere bedrifter opererer med digital kompetanseutvikling, hvor teknologistøttet læring åpner opp for helt nye læringsmetoder. Imidlertid viser Finans Norge sin kompetansesjekk fra 2022 at 77% av finansnæringen har et udekket kompetansebehov. På lik linje viser forskningen til at det foreligger et behov for mer kunnskap på området digitale kompetanseutviklingsprogram sett i lys av kompetansegap. Hensikten med studien har vært å undersøke hvordan organisasjoner kan redusere kompetansegapet med hjelp av digitale kompetanseutviklingsprogram. På bakgrunn av dette ønsker vi å belyse problemstillingen; Hvordan kan medarbeidernes kompetanse utvikles gjennom digitale kompetanseutviklingsprogram for å redusere kompetansegapet og hvordan kan ledere bidra til dette? Studien er operasjonalisert med to forskningsspørsmål som skal belyse problemstillingen: (1) Hvordan kan digitale kompetanseutviklingsprogram redusere kompetansegapet? (2) Hvordan kan ledere bidra til at digitale kompetanseutviklingsprogram utvikler medarbeidernes kompetanse slik at kompetansegapet reduseres?
Studien er sentrert rundt teori om digitale kompetanseutviklingsprogram, med teoretiske innslag fra læringsteorier, kompetanseutvikling, lederrollen, kultur, digital modenhet og bakgrunnen for kompetansegap. Vi ser særlig teorien til Lai (2021) om strategisk kompetanseledelse som sentral for å forstå leders rolle i oppfølgingen av kompetanseutviklingen til medarbeiderne. I tillegg ses Samspillsmodellen som betydningsfull for å forstå hvordan organisasjonen (strategien), mennesket (kompetansebasen til medarbeiderne) og teknologien (DIKUP) må sees i en sammenheng. Vi har valgt å anvende case som forskningsdesign, hvor vi ønsker å tydeliggjøre hvordan bransjen; bank- og forsikring i norsk privatmarked, forholder seg til digitale kompetanseutviklingsprogram for å redusere kompetansegap. Bransjen er preget av hyppige omstillinger, konkurranse og store teknologiske utviklinger, noe som krever stadig nye behov for kompetanseutvikling. For å kunne si noe om bransjen vil vi undersøke to organisasjoner innen banktjenester og en innen forsikringstjenester. Forklarende-blandet metode vil benyttes for å sikre data både fra et medarbeiderperspektiv og fra ledelses-/kompetanseansvarlig perspektiv. Vi har innsamlet data gjennom 8 individuelle dybdeintervjuer og en felles spørreundersøkelse fra organisasjonene
Hvordan fører seksuell trakassering til turnover på arbeidsplassen
Full text linkSeksuell trakassering i arbeidslivet er et tema som fikk økt oppmerksomhet etter #Metoo kampanjen som startet i 2017. En nyere undersøkelse har rapportert at én av fem medarbeidere blir utsatt for seksuell trakassering i organisasjoner i Norge. For hver og én av disse medarbeiderne som opplever direkte seksuell trakassering, eksisterer også medarbeiderne som opplever indirekte seksuell trakassering. Opplevd indirekte seksuell trakassering på arbeidsplassen er et tema som er mindre forsket på, men som også er ekstremt viktig da medarbeiderne som opplever indirekte seksuell trakassering kan oppleve negative psykiske og jobbrelaterte utfall, akkurat som medarbeiderne som opplevde direkte seksuell trakassering. Denne oppgaven har som formål å undersøke hvordan medarbeidere som opplever indirekte seksuell trakassering i en organisasjon blir påvirket, samt om en organisasjons turnover blir påvirket av opplevd indirekte seksuell trakassering.
For å kunne svare på mine forskningsspørsmål og min problemstilling brukte jeg kvalitativ metode for å innhente relevant data. Jeg har gjennomført syv dybdeintervju i tre ulike bransjer, hvor flertallet kommer fra ulike organisasjoner. Resultatene jeg fikk fra dybdeintervjuene er videre diskutert opp mot relevant teori samt forskningsspørsmålene. Funnene viser at medarbeidere som har opplevd indirekte seksuell trakassering i en organisasjon i hovedsak opplever negative jobbrelaterte samt psykologiske utfall. Hovedfaktorene som var med på å påvirke medarbeiderne som opplevde indirekte seksuell trakassering negativt, var mangel på trygghet på arbeidsplassen samt hvordan organisasjonen håndterte den opplevde seksuelle trakasseringen som var forekommet. Derimot viser også resultatene at økt intensjonell turnover for medarbeidere som opplevde indirekte seksuell trakassering kan synke dersom organisasjonen håndterer situasjonen med opplevd seksuell trakassering på en støttende måte for medarbeiderne.
Min studie er med på å støtte opp tidligere forskning som mener indirekte seksuell trakassering ofte påvirker medarbeidere som har opplevd den seksuelle trakasseringen indirekte i negativ favør, samt at intensjonell og faktisk turnover ofte øker for medarbeiderne som opplever indirekte seksuell trakassering i en organisasjon.
Det er minimal forskning som berører temaet indirekte seksuell trakassering i organisasjoner og det kan derfor være meget interessant å se nærmere på
Global investments in pandemic preparedness and COVID-19: development assistance and domestic spending on health between 1990 and 2026
Full text linkBackground
The COVID-19 pandemic highlighted gaps in health surveillance systems, disease prevention, and treatment globally. Among the many factors that might have led to these gaps is the issue of the financing of national health systems, especially in low-income and middle-income countries (LMICs), as well as a robust global system for pandemic preparedness. We aimed to provide a comparative assessment of global health spending at the onset of the pandemic; characterise the amount of development assistance for pandemic preparedness and response disbursed in the first 2 years of the COVID-19 pandemic; and examine expectations for future health spending and put into context the expected need for investment in pandemic preparedness.
Methods
In this analysis of global health spending between 1990 and 2021, and prediction from 2021 to 2026, we estimated four sources of health spending: development assistance for health (DAH), government spending, out-of-pocket spending, and prepaid private spending across 204 countries and territories. We used the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD)'s Creditor Reporting System (CRS) and the WHO Global Health Expenditure Database (GHED) to estimate spending. We estimated development assistance for general health, COVID-19 response, and pandemic preparedness and response using a keyword search. Health spending estimates were combined with estimates of resources needed for pandemic prevention and preparedness to analyse future health spending patterns, relative to need.
Findings
In 2019, at the onset of the COVID-19 pandemic, US7·3 trillion (95% UI 7·2–7·4) in 2019; 293·7 times the 43·1 billion in development assistance was provided to maintain or improve health. The pandemic led to an unprecedented increase in development assistance targeted towards health; in 2020 and 2021, 37·8 billion was provided for the health-related COVID-19 response. Although the support for pandemic preparedness is 12·2% of the recommended target by the High-Level Independent Panel (HLIP), the support provided for the health-related COVID-19 response is 252·2% of the recommended target. Additionally, projected spending estimates suggest that between 2022 and 2026, governments in 17 (95% UI 11–21) of the 137 LMICs will observe an increase in national government health spending equivalent to an addition of 1% of GDP, as recommended by the HLIP.
Interpretation
There was an unprecedented scale-up in DAH in 2020 and 2021. We have a unique opportunity at this time to sustain funding for crucial global health functions, including pandemic preparedness. However, historical patterns of underfunding of pandemic preparedness suggest that deliberate effort must be made to ensure funding is maintained.publishedVersio
Pelvic Floor Disorders and Pelvic Floor Muscle Exercise: A Survey on Knowledge, Attitude, and Practice among Pregnant Women in Northwest Ethiopia
Full text linkThe purpose of the study was to investigate 1: overall knowledge of pelvic organ prolapse (POP) and urinary incontinence (UI) as well as knowledge, attitudes, and practice of pelvic floor muscle exercise (PFME); and 2: the association of these factors with parity in pregnant women in Gondar, Ethiopia. A facility-based cross-sectional study was performed in the Central Gondar zone, northwest Ethiopia between February and April 2021. The associations between parity and knowledge of POP and UI, and knowledge, attitude, and practice towards PFME were estimated using logistics regression models and presented as crude and adjusted odds ratios with 95% confidence intervals. Nulliparous women were used as the reference. Adjustments were made for maternal age, antenatal care visits, and level of education. The study sample comprised 502 pregnant women: 133 nulliparous, and 369 multiparous. We found no association between parity and knowledge of POP, UI, or knowledge, attitude, and practice toward PFME. The sum score indicated poor knowledge about both POP, UI, and PFME in the study population, and poor attitude and practice of PFME. Despite a high attendance in antenatal care services, knowledge, attitude, and practice were poor, indicating a need for quality improvement of the services.publishedVersio
JavaScript SBST Heuristics to Enable Effective Fuzzing of NodeJS Web APIs
Full text linkJavaScript is one of the most popular programming languages. However, its dynamic nature poses several challenges to automated testing techniques. In this paper, we propose an approach and open-source tool support to enable white-box testing of JavaScript applications using Search-Based Software Testing (SBST) techniques. We provide an automated approach to collect search-based heuristics like the common Branch Distance and to enable Testability Transformations. To empirically evaluate our results, we integrated our technique into the EvoMaster test generation tool, and carried out analyses on the automated system testing of RESTful and GraphQL APIs. Experiments on eight Web APIs running on NodeJS show that our technique leads to significantly better results than existing black-box and grey-box testing tools, in terms of code coverage and fault detection.publishedVersio
Introduksjon: Komparative perspektiver på entreprenørskap og sosial endring
No full textDette er introduksjonen til et spesialnummer om entreprenørskap. Det forteller hvordan entreprenørskapsbegrepet kom inn i antropologien på 1960-tallet og dets betydning for antropologiens kjernevirksomhet – å frembringe kunnskap om hvordan mennesker skaper mennesker og samfunn. Deretter følger en kritisk vurdering av fremveksten av en global entreprenørskapsdiskurs, fra proto-økonomenes spede forsøk på å modellere de økonomiske prosessene i landbruket til et verdensomspennende neoliberalt regime for økonomisk vekst. Deretter situerer vi entreprenørskap i både den norske og den internasjonale antropologien, gjennom drøfting av teori og empiri i tre verker fra ulike tidsepoker: Fredrik Barth (1963), Eldar Bråten (2013) og Richard Pfeilstetter (2022). Den siste delen introduserer de åtte artiklene som følger, og avsluttes med to innsikter om hva antropologiske studier av entreprenørskap bidrar med.publishedVersio